Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pøh, for noe tøv. Bikkje har ingenting med "bitch" å gjøre.

Jeg er født i slutten av sekstitallet, er vokst opp med ordet "bikkje". Det har vært brukt om både hunn- og hannhunder hele veien.

Det var helt vanlig i bruk om hunder generelt. F.eks. "Ta inn bikkja" eller "få den bikkja til å holde munn" eller "Jeg har med meg bikkja". Litt sånn slang. Dette var før engelsken for alvor gjorde inntog i det norske språket, leeenge før datamaskiner hjemme ble vanlig. Jeg var tenåring når man for første gang kunne se britiske MTV og Sky channel på tv, og Pat Sharp fikk alle jentene til å dåne med den britiske aksenten sin, og alle musikkvideoene han presenterte der han satt med hockeysveisen sin.

Ordet bikkje fantes i det norske språket lenge før det.

Tøv er det vel ikke. Bitch og bikkje er nok beslektete ord. Språkene har påvirket hverandre og lånt ord fra hverandre i noen hundre år. :)

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord. Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode. Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

Skrevet

Bare sånn for å vise at det ikke bare er jeg som tenker på bikkje som negativt: (Og der står det jo også dette med det norrøne ordet for tispe.)

Fra bokmålsordboken:

bikkje m1, f1 (norr. bikkja, egentlig 'tispe') til dels nedsettende: hund

gneldreb- / min hund og andres b-r / den elendige bikkja / lufte bikkja

:aww:

Men jeg ser jo helt klart her på sonen at mange andre bruker det annerledes enn meg. :)

Edit:

Fra store norske leksikon:

ETYMOLOGI norrønt bikkja

Bikkje, egentlig tispe, nå hund uansett dyrets kjønn.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

"Bitch" vil i så fall være "tispe" for meg. "Bikkje" er (hvert fall for min sambis) et mer nedsettende ord for hund, dog ikke like nedsettende som "kjøter". Går mye i "bikkje" her i gården, men så blir jeg også påvirket av pappa og slekta på den siden :P

Skrevet

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet :P

  • Like 4
Skrevet

Har ikke lest alle svarene. Bikkje er et hokjønnsord. Ei bikkje. Mulig man kan si en bikkje, men det høres litt rart ut i mine øyne.
Jeg syns også det gir negative konnotasjoner. Det gjør jeg med bitch også, selv om det brukes i England som tispe (og ikke særskilt i negativ betydning).

Skrevet

En bikkje, bikkjen, bikkjer, bikkjene.

Jeg sier også:

En jente, jenten, jenter, jentene.

Men så kommer du opprinnelig fra Bæææærgen, da. Der sier de jo så mye rart, atte. :aww:

Mvh hun som sier "ei okse". :teehe:

  • Like 1
Skrevet

På min dialekt er bikkje den naturlige tingen å si (hund er prippent og bymål), det er kjønnsnøytralt selv om vi sier "ei bikkje". Ikke noe "bikkjen" her i gården hvertfall, vi bruker a-ending.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

I min dialekt er bikkja synonymt med hund, ikke negativt ladet, og gjelder både hunn og hann :) Jeg sier så og si alltid bikkje/ bikkja og ikke hund/hunden.

Skrevet

For meg er det et nøytralt ord som brukes istedenfor hund. Kjønnsnøytralt er det også. Bruker å snakke om "bikkjedyra" mine, og det er bare kjærlig ment. :)

Skrevet

Bare sånn for å vise at det ikke bare er jeg som tenker på bikkje som negativt: (Og der står det jo også dette med det norrøne ordet for tispe.)

Fra bokmålsordboken:

bikkje m1, f1 (norr. bikkja, egentlig 'tispe') til dels nedsettende: hund

gneldreb- / min hund og andres b-r / den elendige bikkja / lufte bikkja

:aww:

Men jeg ser jo helt klart her på sonen at mange andre bruker det annerledes enn meg. :)

Edit:

Fra store norske leksikon:

ETYMOLOGI norrønt bikkja

Bikkje, egentlig tispe, nå hund uansett dyrets kjønn.

Ja, jeg er vestlending, der er bikkje negativt ladet. "min hund, andres bikkje" var helt vanlig utrykk hos oss. Mens når jeg flytta så ble det lettere å si "bikkjene" enn "honnane" for å bli forstått :lol: Så min oppfatning av ordet har endret seg - men jeg sier merkelig nok aldri bikkja (bikkjå) i entall, er alltid når jeg omtaler hundene i flertall. :lol:

Okei da ;) Da sier vi ulikt. Jeg vil bøye det som hunkjønn.

Så og si alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord. Så det er grammatisk korrekt med bikkjen og jenten også :lol: Bare sånn for å gjøre forvirringen komplett.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg er vestlending, der er bikkje negativt ladet. "min hund, andres bikkje" var helt vanlig utrykk hos oss. Mens når jeg flytta så ble det lettere å si "bikkjene" enn "honnane" for å bli forstått :lol: Så min oppfatning av ordet har endret seg - men jeg sier merkelig nok aldri bikkja (bikkjå) i entall, er alltid når jeg omtaler hundene i flertall. :lol:

Jeg har faktisk hatt er par episoder der østlendinger har trodd jeg har høner, når jeg snakker om hundene :lol: I klassen min nå var det en som hadde trodd det ganske lenge og ikke turd å spørre før vi ble bedre kjent. Og da var det som regel "tur med hundene" og lignende jeg hadde snakket om :P

Så og si alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord. Så det er grammatisk korrekt med bikkjen og jenten også :lol: Bare sånn for å gjøre forvirringen komplett.

Gjelder det ikke alle hunnkjønnsord? Ble nysgjerrig nå på om det faktisk er noen unntak.

Sånn på siden, så er det også lov til å skrive: En jente, jenta, jenter, jentene. Enta et lite bidrag til forvirringen :P

Skrevet

Jeg har faktisk hatt er par episoder der østlendinger har trodd jeg har høner, når jeg snakker om hundene :lol: I klassen min nå var det en som hadde trodd det ganske lenge og ikke turd å spørre før vi ble bedre kjent. Og da var det som regel "tur med hundene" og lignende jeg hadde snakket om :P

Gjelder det ikke alle hunnkjønnsord? Ble nysgjerrig nå på om det faktisk er noen unntak.

Sånn på siden, så er det også lov til å skrive: En jente, jenta, jenter, jentene. Enta et lite bidrag til forvirringen :P

:lol: Dialektforvirring er festlig.

Jeg kommer ikke på noen unntak på stående fot, så mulig det gjelder alle. Men skal ikke si bastant at det ikke finnes noen som ikke kan bøyes som hankjønn.

Skrevet

Som østlending bosatt på vestlandet får jeg mange rare blikk og kommentarer da jeg konsekvent kaller de for bikkjene mine. De fleste synes ikke det er noe hyggelig :P

Guest Michellus
Skrevet

Bikkje - bikkja - bikkjer - bikkjene eller bikkj (om jeg føler meg i et morsomt humør)

Hadde jeg fortsatt bodd i Tønsberg (hvor jeg er født), så hadde jeg vel kanskje sagt bikkjen og ikke bikkja. Fikk relativt mange generelle korrekser på språket mitt da jeg flyttet til Sarpsborg og var på besøk i Tønsberg :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...