Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kan jo fremdeles håpe at det er en valpegreie; men... :P Ikke villig til å ta den sjansen helt ut.

Har du hatt en bæsjespiser? Fikk du det bort, og i tilfelle hvordan? Hvor lang tid tok det?

Vi er bare dødens strenge hver gang hun snuser på bæsj eller snuser seg mot en bæsj. Her om dagen bæsjet hun på verandaen (hadde verandadøren åpen) uten at vi merket det. Så da gaflet hun i seg varm nydelig bæsj mens jeg var intetanende på badet og pusset tenner..

Jeg elsker den hunden, men akkurat drittspisingen er helt motbydelig!

Skrevet

Damir heiv i seg all hestebæsj han så. Ettersom at naboen har stall og rideskole vil det si MYE bæsj. Han tok sats og stupte ned i hver eneste bæsj han så og det var så ekstremt ille at jeg en dag fikk nok, gav han en real tupp idet han spiste gourmetmåltidet sitt og brølte så grov stemmen min kan bli. Han fikk seg en støkk og etter det rørte han det ikke mer.

Kanskje ikke helt riktig løsning for alle, men det var det eneste som fungerte her.

(ikke det at jeg anbefaler å tuppe til en whippetbaby, men det skjønte du vel :P)

Skrevet

Ja, vi bruker den mørke strengestemmen og sint kroppsspråk, og hun spiser ikke bæsj så lenge hun går i bånd. Men hvis vi f. eks er hos mamma (på gård) hvor det kan hende det ligger en bæsj etter Fant og hun løper avgårde... ikke sjans. Gaflegaflegafle. Hun legger seg på minnet hvor hun kanskje husket at hun så en bæsj og sprinter dit ved første anledning.

Det plager meg ikke at hun spiser hestebæsj forsåvidt, men bæsj fra kjøttetere er så gjennomført ekkelt og stinkende. Burde vel sikkert vært konsekvent på all type bæsj, for å gjøre det mindre forvirrende for henne.

Skrevet

Min var helt forferdelig på å spise ting han fant generelt, da han var mindre. Det meste har roet seg eller forsvunnet. Men bæsjespisingen holder han på med enda. Riktignok rører han aldri hundebæsj, eller sin egen. Men kattebæsj er helt fantastisk. Samme med saue- og hestebæsj. Aner ikke hvordan det går an å stanse det. Men han er bedre nå enn han var da han var yngre.

Skrevet

Yoshi var glad i å ete bæsj. Helt til han møtte hageslangen, da slutta han samme dag. (jeg gjemte meg bak en busk i hagen, og spyla den stakkars intetandende kortisen ned med kaldt vann).

  • Like 2
Skrevet

Vår eldste whippet var bæsjespiser. Det er omtrent den eneste tingen jeg har brukt fysisk straff for å korrigere. Bæsjespising er så ekkelt at det vil jeg ha vekk kjapt og brutalt, så her er det ingen kjære mor. Ikke helt etter boken, men...

Hun er typisk mynde som gjør hva hun vil, så det å si nei til henne har ikke annet enn kortvarig effekt. Hun vet hva nei betyr, men det koster henne ingenting å prøve igjen senere. Dette ser vi igjen på det meste egentlig, så vi er veldig glad for at hun er så snill som hun er, vi hadde fått et problem om hun faktisk måtte oppdras :lol::P

Nå spiste vår bæsj i bånd, så det var lettere å stoppe. Det startet ganske smått, men veldig raskt merket vi at hun var på leting etter bæsj ute. I perioden vi trente på dette fikk hun ikke gå løs, og samtidig oppsøkte vi "drittstiene" i nabolaget her (den ruten folk som ikke plukker opp etter hundene sine går) flere ganger om dagen. Hver gang hun prøvde å spise tok vi henne i nakken og sa nei. Tok ikke mange gangene før hun sluttet. Etterhvert fikk hun lov til å snuse på dritt, da belønnet vi om hun ikke spiste og sto klare for å stoppe henne om hun ville spise. Nå snuser hun på dritt, men spiser ikke.

Den andre whippeten har ikke prøvd seg på dritt enda, men første gang hun eventuelt gjør det kommer jeg til å straffe henne på samme måte. Slik adferd syns jeg det er bedre å straffe såpass at hunden skjønner det raskt (uavhengig av hva slags straff det måtte være, for noen holder jo et nei eller kremt) enn at man skal gå å si nei i flere måneder uten særlig resultat.

Dette vil selvsagt ikke fungere på alle, det kommer helt an på hundens motivasjon (ref @Lunatic :P). Samme whippeten hos meg som spiste bæsj har ogs ekstremt matmotivasjon og er ram på å stjele mat så snart hun får sjans. Stjeling av mat inne er ikke noe vi kommer til å få kontroll på med henne (uten at jeg går langt utenfor min komfortsone når det gjelder behandling av hund), så her gjør vi rett og slett slik at hun bare ikke har muligheter til å stjele. :)

Skrevet

Min var helt ekstrem på det, og tok jeg frem "strengestemmen" ble det bare dobbelt så morsomt, syntes hun. Så jeg gikk heller over til ignorering, og da var det ikke like gøy lengre tydeligvis.

Skrevet

Med valpen, som også hadde bæsjespisetendenser, må jeg medgi at jeg fulgte med som en hauk og brølte NEIIII!!!! når hun prøvde seg, og så superbelønning når hun valgte vekk bæsjen.

Skrevet

Whippetting.. Og muligens det jeg korrigerer hardest her i huset..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det stod ikke i rasestandarden.. :cry:

:lol:

  • Like 8
Skrevet

Damir heiv i seg all hestebæsj han så. Ettersom at naboen har stall og rideskole vil det si MYE bæsj. Han tok sats og stupte ned i hver eneste bæsj han så og det var så ekstremt ille at jeg en dag fikk nok, gav han en real tupp idet han spiste gourmetmåltidet sitt og brølte så grov stemmen min kan bli. Han fikk seg en støkk og etter det rørte han det ikke mer.

Kanskje ikke helt riktig løsning for alle, men det var det eneste som fungerte her.

(ikke det at jeg anbefaler å tuppe til en whippetbaby, men det skjønte du vel :P)

Yoshi var glad i å ete bæsj. Helt til han møtte hageslangen, da slutta han samme dag. (jeg gjemte meg bak en busk i hagen, og spyla den stakkars intetandende kortisen ned med kaldt vann).

Min var helt ekstrem på det, og tok jeg frem "strengestemmen" ble det bare dobbelt så morsomt, syntes hun. Så jeg gikk heller over til ignorering, og da var det ikke like gøy lengre tydeligvis.

At en korthåra collie og cavalier er hakket mer myk enn en Labrador, skjønner jeg, men at en Dogo Canario skal få seg en støkker av slikt... Når IKKE labradoren min hører på slikt. Wow :P Jeg blir mer og mer imponert over psyken til Labradorer, de er virkelig oksen ferdinand iblandet en enorm stahet :lol:

Jeg har klikket, lokket, byttet, kjeftet, tuppa, spyla og sagt i fra hardt. Men 7 år senere må jeg bare innse; bæsjespisinga går ikke vekk. Eneste som fungerer er langline, flexibånd og full kontroll hele tiden. Jeg kunne antakeligvis strømma hunden min på bæsj og det hadde ikke hatt noe effekt.

Jeg håper for @Mirai sin del at whippeten er mykere og hvis ingen ting fungerer så kan man ta fram sintstemmen, kjefte og tuppe litt - og forhåpentligvis få en hund som unngår bæsj :P

Skrevet

Marko åt bæsj da han var liten. Hundebæsj brukte vi supermørkestemmen på, så nå rynker han på nesa og tar et skritt tilbake når han finner en hundebæsj. Kattebæsj var mer utfordrende, for han gikk på aktiv leting etter det ute på fellesområdene. Samme metode der, men ikke helt 100% ferdig med det ennå. 90% ferdig, kanskje. Hestebæsj er en skikkelig utfordring, for får han sjansen så gafler han det i seg. Jo ferskere, jo bedre. Her har vi sagt strengt nei og BRAAA og gitt mer verdifull godis når han ikke tar det.

Bæsjespising er EKKELT. Ekleste som fins er når det kommer glad og fornøyd valpis som hopper opp og prøver å gi deg nuss, og så stinker snuten katteskit. :x

Skrevet

At en korthåra collie og cavalier er hakket mer myk enn en Labrador, skjønner jeg, men at en Dogo Canario skal få seg en støkker av slikt... Når IKKE labradoren min hører på slikt. Wow :P Jeg blir mer og mer imponert over psyken til Labradorer, de er virkelig oksen ferdinand iblandet en enorm stahet :lol:

Jeg har klikket, lokket, byttet, kjeftet, tuppa, spyla og sagt i fra hardt. Men 7 år senere må jeg bare innse; bæsjespisinga går ikke vekk. Eneste som fungerer er langline, flexibånd og full kontroll hele tiden. Jeg kunne antakeligvis strømma hunden min på bæsj og det hadde ikke hatt noe effekt.

Jeg håper for @Mirai sin del at whippeten er mykere og hvis ingen ting fungerer så kan man ta fram sintstemmen, kjefte og tuppe litt - og forhåpentligvis få en hund som unngår bæsj :P

Noen whippeter er stabeiser ut av en annen verden og jeg sender en takk til den som ikke delte ut bæsjespising til stankelbeinet mitt :P Enkelte tisper og stjeling av mat derimot, der har jeg ingenting jeg skulle ha sagt...

Jeg vet dog at han spiste fersk bæsj da han var yngre (før jeg fikk han 1 år gammel), så jeg tror nok dette er noe de kan vokse av seg. Prøv å hindre henne mest mulig så atferden ikke setter seg så godt.

Skrevet

Har en tidligere bæsjespiser. Som valp var hun helt ekstrem på sin egen bæsj, så dersom hun hadde uhell på natten så var det bare små spor igjen om morgenen. Ute var jeg kjempe nøye med å være klar med bæsjeposen i sekundet hun var ferdig. Jeg kastet meg over bæsjen så snart hun lettet på stumpen. Hvis hun snuste på andre sin bæsj så sa jeg "ææææsj!" og dro henne videre.

Dette pågikk vel til hun fikk første løpetid, 11 mnd gammel. Nå er hunden 2 år gammel, og i løpet av det siste året har hun spist 1 bæsj. Vi kan til og med gå i hundeparken uten at hun rører sånne ting. Så det er hå for små bæsjespisere...sometimes.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet om noen som ga hunden en bit ananas hver dag - godt å spise første gangen, men ikke andre gangen som bæsj. Denne hunden spiste både egen og andres bæsj, men erfarte tilstrekkelig ofte at ananasbæsj smaker vondt, og sluttet dermed å spise all bæsj.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ser forskjell på Luna de gangene jeg ga henne mye stimuli, og de gangene hun fikk "vanlig" mengde. Da hun var trøtt og sliten av tur eller trening så spiste hun mindre.

I voksen alder spiser hun heldigvis ikke sin egen, men da hun var liten var hun helt ram på det. Hun snudde seg MENS hun bæsjet, så jeg måtte til slutt bare dytte henne vekk. Det funket gull. Instinktet for å spise alle andres derimot har vi slitt mye med, som mange vet. Jeg har vært ordentlig ekkelt med henne, uten hell, og jeg har trent med godbiter og kinderegg-metoden, igjen uten hell. Her funket det bedre å bruke grime, men jeg synes det var så grusomt å ikke la henne ha friheten en hund bør ha, så hun går i uten grime, men i bånd.

Nyx derimot er så myk at jeg kunne ta fram strengestemmen to(!) ganger (uten å ta på henne), og hun stoppet momentant :P (Hun spiste både kattebæsj og hestebæsj)

Skrevet

Jane kjeftet og trampet mot Snorre når han spiste bæsj, med det resultat at Fibi og Scilos begynte å gå i en bue rundt bæsjen, mens Snorre spiste like gladelig ;) Tinka spiser bare menneskebæsj, noe vi heldigvis ikke møter på så veldig ofte. Jeg blir utrolig pedagogisk hystrisk og hun har lært at det er om å gjøre å få jafset i seg så mye som mulig før jeg når bort :sleep:

  • Like 1
Skrevet

Det stod ikke i rasestandarden.. :cry:

:lol:

Gled deg! Det er mye som ikke står i den standarden :lol:

 

 

 

 

 

At en korthåra collie og cavalier er hakket mer myk enn en Labrador, skjønner jeg, men at en Dogo Canario skal få seg en støkker av slikt... Når IKKE labradoren min hører på slikt. Wow :P Jeg blir mer og mer imponert over psyken til Labradorer, de er virkelig oksen ferdinand iblandet en enorm stahet :lol:

Jeg har klikket, lokket, byttet, kjeftet, tuppa, spyla og sagt i fra hardt. Men 7 år senere må jeg bare innse; bæsjespisinga går ikke vekk. Eneste som fungerer er langline, flexibånd og full kontroll hele tiden. Jeg kunne antakeligvis strømma hunden min på bæsj og det hadde ikke hatt noe effekt.

 

Jeg håper for @Mirai sin del at whippeten er mykere og hvis ingen ting fungerer så kan man ta fram sintstemmen, kjefte og tuppe litt - og forhåpentligvis få en hund som unngår bæsj :P

Jeg vet om en whippet som trengte rottis-korrigeringer for å forstå en ting eller to her i verden :aww: spise bæsj var en av de tingene :P enda så spiser hun hvis hun tror jeg ikke ser, men nå er det nok med et kremt da :lol:

*titte stygt på den ene her i huset*

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Har hatt en, men hun delvis vokste det fra seg av segselv. Fikk litt hjelp vet at vi sa "æææsj!" og tok henne vekk. Men ingen hard korrigering på et ellers svært så sta individ :P

Forøvrig kan flere av mine finne på å spise hestebæsj, hjortebæsj osv. Det bryr jeg meg ikke om.

Skrevet

Khela var ekstrem på bæsj før. Men fordi hun er ganske myk og skvetten av seg funka det å være konsekvent med strenge nei og et nykk i båndet (alltid sele) i det vi så at hun i det hele tatt vurderte å hive i seg litt dritt. Hadde et par tilbakefall noen mnd senere, men etter det har hun ikke rørt noe annet enn harebæsj. DET har jeg farken ikke sjans om å få bort *følge litt med her*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...