Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siste uken har Damir vært fullstendig idiot i oppførselen, hovedsakelig på meg. Han pistrer og piper på meg, bykser mens han bjeffer på meg i frustrasjon, og er helt oppslukt i meg. Han spretter opp med en gang jeg rører meg og hvis jeg sitter på en stol kan han komme bort og dytte i meg, lukte og sniffe på meg og pipe, sutre og pese. Han har peset flere timer daglig (på meg) , normalt gjør han det aldri.. Han har to ganger forsøkt å jokke på meg.

Alt dette er oppførsel hverken jeg eller samboeren noen gang har vært borti.

Fant ut at pomeranian som leier hos oss har løpetid. Og det forklarer vel noe av oppførselen, men hvorfor i allverden er han slik på meg? Jeg har jo ikke løpetid! Og Hu har hatt løpetid før uten en slik reaksjon.

Jeg blir jo gal og orker ikke være sammen med han, så han er mye aleine selv om jeg er hjemme hele dagen. Blir helt på gråten av frustrasjon over han og det gjør ikke saken noe bedre. Jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere eller håndtere det.

Han er straks to år gammel.

Skrevet

Kan han det å ligge rolig på plassen sin? I så fall ville jeg ført han tilbake dit hver. eneste. gang. han maser. Jeg har forøvrig kjent til flere hannhunder som blir noen skikkelig griser mot dama i huset når det er løpetid på gang i nærområdet. Ganske fascinerende...

  • Like 1
Skrevet

Jeg ble nærmest overfalt av en ung hannhund i startende pubertet her om dagen. Nå var nok det fordi jeg har 3 løpske tisper i hus som han luktet da. Men helt klart at den lukta påvirket unghannen.

Mine egne oppfører seg (dessverre?) så har ingen gode råd å komme med for å få bukt med oppførselen. Dvs de er påvirket og lager litt lyd og slikt. Men de går ikke på meg på noen som helst måte.

Skrevet

Nulltoleranse og å ligge på plassen sin, sikkert et helvete i starten og jeg misunner deg ikke situasjonen. Gruer meg til noe av det samme hvis jeg må bo hos mamma og Fant med Mirai i 10 mnd..

Det med å hoppe, dytte, lage lyder og være generelt ekkelt har jeg jo erfaring fra Marvel med. Verste hundeatferden jeg har levd med, følte at jeg var fange i mitt eget hus og grudde meg til å i det hele tatt stå opp om morgenen og "begynne" dagen med han. Vi begynte å innføre hjernevasking av sittkommando (rakk ikke å komme så langt før jeg flyttet, men så en slags fremgang), første gangen måtte jeg stå og holde han (rolig) i halsbåndet i nesten fem minutter før han motvillig satt seg.

  • Like 2
Skrevet

Kanskje få hverdagslydigheten inn bedre? Få ha til å tilby dekk for eksempel før han får noe som helst mat, gå ut, få leke etc.

Da vil kommandoen sitte bedre og det er enklere å kommandere han i dekk på plassen sin når han blir gal.

Skrevet

Han kan ikke noe kommando for å ligge på plassen sin nei, har ikke hatt behov for det :P Han vet å gå på senga, men ikke å bli der. Han får godis der så "senga" vil si at han skal på senga. Får prøve å terpe på at han skal bli dee, selv om jeg ville tro at hormonene hans vil ignorere det sånn helt ærlig. Han er fullstendig døv. :P

Dekk før mat og lek ogsånt er ikke aktuelt, der har vi allerede en kommando og vil skille mat og lek kontra senga.

Men hvorfor må det gå ut over meg at nabotispa har løpetid? Fordi jeg er hunkjønn og mannen ikke lukter så interessant? Skjønner ikke greia, han er jo helt på trynet og har aldri hørt om det før

Skrevet

Det kan jo dessverre hende det ikke kun er den tispa som er problemet, men at den bidrar til å utløse atferden. Snart to år gammel er jo typisk møkkaalder og det der høres veldig kjent ut. Ville også fått med samboer på prosjekt hjernevask, selv om du selvfølgelig er mer alene sammen med han og må nok ta hovedansvaret.

Skrevet

Om han ikke kan noe bli kommando så kan du f.eks binde ham fast hver gang han blir innpåsliten :)

  • Like 2
Skrevet

Hvis han ignorerer det så må du bare ikke gi deg og være enda mer sta enn han. ? Hvis han lukker ørene i slike situasjoner så er det veldig lett for han å lukke ørene i mer utfordrende situasjoner også, så jeg ville lært han at du mener alvor først som sist, særlig mtp hva slags type hund det er ?

Skrevet

Hvis du ikke kan binde han fast noe sted inne kan du kanskje pælme han på et eget rom eller i gangen? Jeg hadde klikka, IKKE greit med pubertetslus som skal teste deg.

Skrevet

Er ikke sikkert det har noe å gjøre med at du er kvinne, kan like greit være (og mest sannsynlig? ) at han har et annet forhold til deg kontra din samboer og dermed tester dine grenser. Mens hos din samboer så ser han kanskje ingen grunn til å teste grenser, feks fordi han vet at det ikke blir akseptert.

Jeg hadde bedt han legge seg, eller gå på plassen sin om man vil ha en fast plass. Og du må nok bare belage deg på å være tålmodig. Har dere noe egnet sted så kan du jo heller binde han enn å stenge han vekk, om du trenger en pause.

Tipper det garantert har med løpetispa å gjøre i kombinasjon med pubertetslus. At han ikke har reagert før er nok pga alder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er nok mer streng med hundene jeg har fra de er valper enn det folk flest er, og dette er grunnen til det :D Det er ikke gøy å "diskutere" med hunder på over 50 kg. som er sta og synes det er gøy å teste grenser. :ahappy:

  • Like 4
Skrevet

Jeg har ingen steder å binde han, han river med seg hva enn det er hvis han vil (inkludert gelenderet til trappa). Har hivd han i buret et par ganger men er ikke helt for å bruke det som straff heller..

I går kveld var han helt grei. Frem til vi gikk ut og han fikk sleika i seg tispas deilige tiss.. når vi kom inn igjen var han helt dust, skulle oppi skrittet mitt, pistra og styra, var som å slå på en bryter.

Prøvde litt idag. Var ute for å trene litt med han for å få han litt sliten. Inne blir jeg bare sur, og ute kan jeg stå akkurat utenfor rekkevidde for kjettingen så hvis han plutselig blir idiot så får han ikke hoppet på meg.

Han var flink frem til han ikke var det lenger, så det endte med fire blåmerker og et kloremerke på beinet og meg helt på gråten av frustrasjon. Så nå har jeg gjemt meg i 2 etasje og han ligger nede å piper på meg.

Jeg sliter med tålmodighet og jeg blir lett frustrert og forbanna av sånn oppførsel. Og nå så missliker jeg han så utrolig mye, og jeg får jo utrolig dårlig samvittighet for å tenke sånn, han er jo bare en hund. Men en ting er at han er idiot, noe annet er at han er en svær idiot. Han gjør meg jo vond.

Jeg får gå ned og prøve å få terpe på å ligge i senga etterpå, når jeg (og han) får roa meg ned litt. Jeg er jo sykemeldt i tre uker til så har jo tid til dette her.

Skrevet

Det er ikke nødvendigvis feil å bli forbanna, altså. Innimellom kan en dust (enten den går på to eller fire bein :P ) trenge litt klar tekst for å skjønne at drittoppførsel ikke er greit...

  • Like 8
Skrevet

Men hvis du ikke har noe sted å binde han og han ikke kan å ligge på plassen sin så det blir bare mas, så hadde jeg kasta han i buret! Lætt! Ja, han er en ung hannhund og det er hormoner, men sånn oppførsel synes jeg bare er helt uaktuelt!

Skrevet

Han har fått beskjed i ganske så klar tekst her om dagen, hjalp null og niks. Han skjønte alvoret det er helt klart, men ti sekunder etterpå var det samme greia.

Skrevet

Han kommer mest sannsynlig ikke til å høre i starten og heller prøve å unngå å høre på deg så han kan fortsette å være ekkel. Klarer du i det hele tatt å holde han i halsbåndet med armen eller blir det bare krøll?

Så må jeg jo også si at jeg hadde ikke gledet meg til å bo med to stk hvis én er vanskelig. Husker jo som sagt hvordan det er å ha en sånn snikehund som plutselig bykser, jakter og hopper, det er lite festelig og går fort utover forholdet til hunden når man må gjemme seg i eget hus - det går jo gjerne litt mer enn en dag for å klare å få inn en effektiv kommando.

Er samboeren din noe hjelp når han er hjemme?

  • Like 1
Skrevet

Keiron var en skikkelig dritt når det sto på som værst og det er ikke noe morsomt, men den eneste løsningen var å kaste han inn i buret og vente til han roet seg. Han veier bare 20kg men likevel. Kan ikke forestille meg en 50kg + hund som holder på slik :s

Det er ikke snakk om å straffe, men å vise at han får bare være sammen med deg om han er rolig. Om han duster rundt så kast han i buret, det viser at han får ikke lov å drive på sånn, han er jo såpass stor at noe må du jo gjøre for å forhindre at han skader deg eller noe. Det er bedre at han sitter i buret og roer seg (og du får også roet deg) enn at du skal være frustrert og vegre deg mot å være sammen med han. Det går treigt i begynnelsen, men så blir det bedre når han skjønner at han ikke får lov å være en idiot.

Skrevet

Han er jo normalt helt ålreit, er bare nå siste uka han er dust. Har som sagt aldri opplevd det her før, derfor jeg er så rådvill. Å holde i halsbåndet hjelper ingenting, jeg har hverken fysisk styrke til å kunne holde han eller balanse til det etter operasjonen jeg nylig hadde.

Forsøkte å stå på kjettingen når han tulla i sta, som resulterte i blåmerker og klorerte. Han fikk jo ikke hoppet da, men han klorte på leggene i stedet.

Samboeren hjelper til når han er hjemme, men er mye overtid om dagen så jeg er mye aleine med Damir. Men han får jo ikke trylla heller, bikkja er helt normal mot han.

Må jo bare være sta, men jeg blir så ufattelig frustrert og lei meg. Og jeg hater sånn masing og piping, spesielt når det er på meg..

Er litt teit, men han er ikke noe hyggelig med meg og da blir jeg litt trist og lei meg da..

Skrevet

Har dere vurdert å kastrere ham? Det skal være hyggelig å ha hund, også når det er løpetid rundt omkring.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...