Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siste uken har Damir vært fullstendig idiot i oppførselen, hovedsakelig på meg. Han pistrer og piper på meg, bykser mens han bjeffer på meg i frustrasjon, og er helt oppslukt i meg. Han spretter opp med en gang jeg rører meg og hvis jeg sitter på en stol kan han komme bort og dytte i meg, lukte og sniffe på meg og pipe, sutre og pese. Han har peset flere timer daglig (på meg) , normalt gjør han det aldri.. Han har to ganger forsøkt å jokke på meg.

Alt dette er oppførsel hverken jeg eller samboeren noen gang har vært borti.

Fant ut at pomeranian som leier hos oss har løpetid. Og det forklarer vel noe av oppførselen, men hvorfor i allverden er han slik på meg? Jeg har jo ikke løpetid! Og Hu har hatt løpetid før uten en slik reaksjon.

Jeg blir jo gal og orker ikke være sammen med han, så han er mye aleine selv om jeg er hjemme hele dagen. Blir helt på gråten av frustrasjon over han og det gjør ikke saken noe bedre. Jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere eller håndtere det.

Han er straks to år gammel.

Skrevet

Kan han det å ligge rolig på plassen sin? I så fall ville jeg ført han tilbake dit hver. eneste. gang. han maser. Jeg har forøvrig kjent til flere hannhunder som blir noen skikkelig griser mot dama i huset når det er løpetid på gang i nærområdet. Ganske fascinerende...

  • Like 1
Skrevet

Jeg ble nærmest overfalt av en ung hannhund i startende pubertet her om dagen. Nå var nok det fordi jeg har 3 løpske tisper i hus som han luktet da. Men helt klart at den lukta påvirket unghannen.

Mine egne oppfører seg (dessverre?) så har ingen gode råd å komme med for å få bukt med oppførselen. Dvs de er påvirket og lager litt lyd og slikt. Men de går ikke på meg på noen som helst måte.

Skrevet

Nulltoleranse og å ligge på plassen sin, sikkert et helvete i starten og jeg misunner deg ikke situasjonen. Gruer meg til noe av det samme hvis jeg må bo hos mamma og Fant med Mirai i 10 mnd..

Det med å hoppe, dytte, lage lyder og være generelt ekkelt har jeg jo erfaring fra Marvel med. Verste hundeatferden jeg har levd med, følte at jeg var fange i mitt eget hus og grudde meg til å i det hele tatt stå opp om morgenen og "begynne" dagen med han. Vi begynte å innføre hjernevasking av sittkommando (rakk ikke å komme så langt før jeg flyttet, men så en slags fremgang), første gangen måtte jeg stå og holde han (rolig) i halsbåndet i nesten fem minutter før han motvillig satt seg.

  • Like 2
Skrevet

Kanskje få hverdagslydigheten inn bedre? Få ha til å tilby dekk for eksempel før han får noe som helst mat, gå ut, få leke etc.

Da vil kommandoen sitte bedre og det er enklere å kommandere han i dekk på plassen sin når han blir gal.

Skrevet

Han kan ikke noe kommando for å ligge på plassen sin nei, har ikke hatt behov for det :P Han vet å gå på senga, men ikke å bli der. Han får godis der så "senga" vil si at han skal på senga. Får prøve å terpe på at han skal bli dee, selv om jeg ville tro at hormonene hans vil ignorere det sånn helt ærlig. Han er fullstendig døv. :P

Dekk før mat og lek ogsånt er ikke aktuelt, der har vi allerede en kommando og vil skille mat og lek kontra senga.

Men hvorfor må det gå ut over meg at nabotispa har løpetid? Fordi jeg er hunkjønn og mannen ikke lukter så interessant? Skjønner ikke greia, han er jo helt på trynet og har aldri hørt om det før

Skrevet

Det kan jo dessverre hende det ikke kun er den tispa som er problemet, men at den bidrar til å utløse atferden. Snart to år gammel er jo typisk møkkaalder og det der høres veldig kjent ut. Ville også fått med samboer på prosjekt hjernevask, selv om du selvfølgelig er mer alene sammen med han og må nok ta hovedansvaret.

Skrevet

Om han ikke kan noe bli kommando så kan du f.eks binde ham fast hver gang han blir innpåsliten :)

  • Like 2
Skrevet

Hvis han ignorerer det så må du bare ikke gi deg og være enda mer sta enn han. ? Hvis han lukker ørene i slike situasjoner så er det veldig lett for han å lukke ørene i mer utfordrende situasjoner også, så jeg ville lært han at du mener alvor først som sist, særlig mtp hva slags type hund det er ?

Skrevet

Hvis du ikke kan binde han fast noe sted inne kan du kanskje pælme han på et eget rom eller i gangen? Jeg hadde klikka, IKKE greit med pubertetslus som skal teste deg.

Skrevet

Er ikke sikkert det har noe å gjøre med at du er kvinne, kan like greit være (og mest sannsynlig? ) at han har et annet forhold til deg kontra din samboer og dermed tester dine grenser. Mens hos din samboer så ser han kanskje ingen grunn til å teste grenser, feks fordi han vet at det ikke blir akseptert.

Jeg hadde bedt han legge seg, eller gå på plassen sin om man vil ha en fast plass. Og du må nok bare belage deg på å være tålmodig. Har dere noe egnet sted så kan du jo heller binde han enn å stenge han vekk, om du trenger en pause.

Tipper det garantert har med løpetispa å gjøre i kombinasjon med pubertetslus. At han ikke har reagert før er nok pga alder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er nok mer streng med hundene jeg har fra de er valper enn det folk flest er, og dette er grunnen til det :D Det er ikke gøy å "diskutere" med hunder på over 50 kg. som er sta og synes det er gøy å teste grenser. :ahappy:

  • Like 4
Skrevet

Jeg har ingen steder å binde han, han river med seg hva enn det er hvis han vil (inkludert gelenderet til trappa). Har hivd han i buret et par ganger men er ikke helt for å bruke det som straff heller..

I går kveld var han helt grei. Frem til vi gikk ut og han fikk sleika i seg tispas deilige tiss.. når vi kom inn igjen var han helt dust, skulle oppi skrittet mitt, pistra og styra, var som å slå på en bryter.

Prøvde litt idag. Var ute for å trene litt med han for å få han litt sliten. Inne blir jeg bare sur, og ute kan jeg stå akkurat utenfor rekkevidde for kjettingen så hvis han plutselig blir idiot så får han ikke hoppet på meg.

Han var flink frem til han ikke var det lenger, så det endte med fire blåmerker og et kloremerke på beinet og meg helt på gråten av frustrasjon. Så nå har jeg gjemt meg i 2 etasje og han ligger nede å piper på meg.

Jeg sliter med tålmodighet og jeg blir lett frustrert og forbanna av sånn oppførsel. Og nå så missliker jeg han så utrolig mye, og jeg får jo utrolig dårlig samvittighet for å tenke sånn, han er jo bare en hund. Men en ting er at han er idiot, noe annet er at han er en svær idiot. Han gjør meg jo vond.

Jeg får gå ned og prøve å få terpe på å ligge i senga etterpå, når jeg (og han) får roa meg ned litt. Jeg er jo sykemeldt i tre uker til så har jo tid til dette her.

Skrevet

Det er ikke nødvendigvis feil å bli forbanna, altså. Innimellom kan en dust (enten den går på to eller fire bein :P ) trenge litt klar tekst for å skjønne at drittoppførsel ikke er greit...

  • Like 8
Skrevet

Men hvis du ikke har noe sted å binde han og han ikke kan å ligge på plassen sin så det blir bare mas, så hadde jeg kasta han i buret! Lætt! Ja, han er en ung hannhund og det er hormoner, men sånn oppførsel synes jeg bare er helt uaktuelt!

Skrevet

Han har fått beskjed i ganske så klar tekst her om dagen, hjalp null og niks. Han skjønte alvoret det er helt klart, men ti sekunder etterpå var det samme greia.

Skrevet

Han kommer mest sannsynlig ikke til å høre i starten og heller prøve å unngå å høre på deg så han kan fortsette å være ekkel. Klarer du i det hele tatt å holde han i halsbåndet med armen eller blir det bare krøll?

Så må jeg jo også si at jeg hadde ikke gledet meg til å bo med to stk hvis én er vanskelig. Husker jo som sagt hvordan det er å ha en sånn snikehund som plutselig bykser, jakter og hopper, det er lite festelig og går fort utover forholdet til hunden når man må gjemme seg i eget hus - det går jo gjerne litt mer enn en dag for å klare å få inn en effektiv kommando.

Er samboeren din noe hjelp når han er hjemme?

  • Like 1
Skrevet

Keiron var en skikkelig dritt når det sto på som værst og det er ikke noe morsomt, men den eneste løsningen var å kaste han inn i buret og vente til han roet seg. Han veier bare 20kg men likevel. Kan ikke forestille meg en 50kg + hund som holder på slik :s

Det er ikke snakk om å straffe, men å vise at han får bare være sammen med deg om han er rolig. Om han duster rundt så kast han i buret, det viser at han får ikke lov å drive på sånn, han er jo såpass stor at noe må du jo gjøre for å forhindre at han skader deg eller noe. Det er bedre at han sitter i buret og roer seg (og du får også roet deg) enn at du skal være frustrert og vegre deg mot å være sammen med han. Det går treigt i begynnelsen, men så blir det bedre når han skjønner at han ikke får lov å være en idiot.

Skrevet

Han er jo normalt helt ålreit, er bare nå siste uka han er dust. Har som sagt aldri opplevd det her før, derfor jeg er så rådvill. Å holde i halsbåndet hjelper ingenting, jeg har hverken fysisk styrke til å kunne holde han eller balanse til det etter operasjonen jeg nylig hadde.

Forsøkte å stå på kjettingen når han tulla i sta, som resulterte i blåmerker og klorerte. Han fikk jo ikke hoppet da, men han klorte på leggene i stedet.

Samboeren hjelper til når han er hjemme, men er mye overtid om dagen så jeg er mye aleine med Damir. Men han får jo ikke trylla heller, bikkja er helt normal mot han.

Må jo bare være sta, men jeg blir så ufattelig frustrert og lei meg. Og jeg hater sånn masing og piping, spesielt når det er på meg..

Er litt teit, men han er ikke noe hyggelig med meg og da blir jeg litt trist og lei meg da..

Skrevet

Har dere vurdert å kastrere ham? Det skal være hyggelig å ha hund, også når det er løpetid rundt omkring.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...