Gå til innhold
Hundesonen.no

Idiotisk oppførsel mot meg, nabotispa løper


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Siste uken har Damir vært fullstendig idiot i oppførselen, hovedsakelig på meg. Han pistrer og piper på meg, bykser mens han bjeffer på meg i frustrasjon, og er helt oppslukt i meg. Han spretter opp med en gang jeg rører meg og hvis jeg sitter på en stol kan han komme bort og dytte i meg, lukte og sniffe på meg og pipe, sutre og pese. Han har peset flere timer daglig (på meg) , normalt gjør han det aldri.. Han har to ganger forsøkt å jokke på meg.

Alt dette er oppførsel hverken jeg eller samboeren noen gang har vært borti.

Fant ut at pomeranian som leier hos oss har løpetid. Og det forklarer vel noe av oppførselen, men hvorfor i allverden er han slik på meg? Jeg har jo ikke løpetid! Og Hu har hatt løpetid før uten en slik reaksjon.

Jeg blir jo gal og orker ikke være sammen med han, så han er mye aleine selv om jeg er hjemme hele dagen. Blir helt på gråten av frustrasjon over han og det gjør ikke saken noe bedre. Jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere eller håndtere det.

Han er straks to år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan han det å ligge rolig på plassen sin? I så fall ville jeg ført han tilbake dit hver. eneste. gang. han maser. Jeg har forøvrig kjent til flere hannhunder som blir noen skikkelig griser mot dama i huset når det er løpetid på gang i nærområdet. Ganske fascinerende...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble nærmest overfalt av en ung hannhund i startende pubertet her om dagen. Nå var nok det fordi jeg har 3 løpske tisper i hus som han luktet da. Men helt klart at den lukta påvirket unghannen.

Mine egne oppfører seg (dessverre?) så har ingen gode råd å komme med for å få bukt med oppførselen. Dvs de er påvirket og lager litt lyd og slikt. Men de går ikke på meg på noen som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nulltoleranse og å ligge på plassen sin, sikkert et helvete i starten og jeg misunner deg ikke situasjonen. Gruer meg til noe av det samme hvis jeg må bo hos mamma og Fant med Mirai i 10 mnd..

Det med å hoppe, dytte, lage lyder og være generelt ekkelt har jeg jo erfaring fra Marvel med. Verste hundeatferden jeg har levd med, følte at jeg var fange i mitt eget hus og grudde meg til å i det hele tatt stå opp om morgenen og "begynne" dagen med han. Vi begynte å innføre hjernevasking av sittkommando (rakk ikke å komme så langt før jeg flyttet, men så en slags fremgang), første gangen måtte jeg stå og holde han (rolig) i halsbåndet i nesten fem minutter før han motvillig satt seg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje få hverdagslydigheten inn bedre? Få ha til å tilby dekk for eksempel før han får noe som helst mat, gå ut, få leke etc.

Da vil kommandoen sitte bedre og det er enklere å kommandere han i dekk på plassen sin når han blir gal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kan ikke noe kommando for å ligge på plassen sin nei, har ikke hatt behov for det :P Han vet å gå på senga, men ikke å bli der. Han får godis der så "senga" vil si at han skal på senga. Får prøve å terpe på at han skal bli dee, selv om jeg ville tro at hormonene hans vil ignorere det sånn helt ærlig. Han er fullstendig døv. :P

Dekk før mat og lek ogsånt er ikke aktuelt, der har vi allerede en kommando og vil skille mat og lek kontra senga.

Men hvorfor må det gå ut over meg at nabotispa har løpetid? Fordi jeg er hunkjønn og mannen ikke lukter så interessant? Skjønner ikke greia, han er jo helt på trynet og har aldri hørt om det før

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo dessverre hende det ikke kun er den tispa som er problemet, men at den bidrar til å utløse atferden. Snart to år gammel er jo typisk møkkaalder og det der høres veldig kjent ut. Ville også fått med samboer på prosjekt hjernevask, selv om du selvfølgelig er mer alene sammen med han og må nok ta hovedansvaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han ignorerer det så må du bare ikke gi deg og være enda mer sta enn han. ? Hvis han lukker ørene i slike situasjoner så er det veldig lett for han å lukke ørene i mer utfordrende situasjoner også, så jeg ville lært han at du mener alvor først som sist, særlig mtp hva slags type hund det er ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikkert det har noe å gjøre med at du er kvinne, kan like greit være (og mest sannsynlig? ) at han har et annet forhold til deg kontra din samboer og dermed tester dine grenser. Mens hos din samboer så ser han kanskje ingen grunn til å teste grenser, feks fordi han vet at det ikke blir akseptert.

Jeg hadde bedt han legge seg, eller gå på plassen sin om man vil ha en fast plass. Og du må nok bare belage deg på å være tålmodig. Har dere noe egnet sted så kan du jo heller binde han enn å stenge han vekk, om du trenger en pause.

Tipper det garantert har med løpetispa å gjøre i kombinasjon med pubertetslus. At han ikke har reagert før er nok pga alder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok mer streng med hundene jeg har fra de er valper enn det folk flest er, og dette er grunnen til det :D Det er ikke gøy å "diskutere" med hunder på over 50 kg. som er sta og synes det er gøy å teste grenser. :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen steder å binde han, han river med seg hva enn det er hvis han vil (inkludert gelenderet til trappa). Har hivd han i buret et par ganger men er ikke helt for å bruke det som straff heller..

I går kveld var han helt grei. Frem til vi gikk ut og han fikk sleika i seg tispas deilige tiss.. når vi kom inn igjen var han helt dust, skulle oppi skrittet mitt, pistra og styra, var som å slå på en bryter.

Prøvde litt idag. Var ute for å trene litt med han for å få han litt sliten. Inne blir jeg bare sur, og ute kan jeg stå akkurat utenfor rekkevidde for kjettingen så hvis han plutselig blir idiot så får han ikke hoppet på meg.

Han var flink frem til han ikke var det lenger, så det endte med fire blåmerker og et kloremerke på beinet og meg helt på gråten av frustrasjon. Så nå har jeg gjemt meg i 2 etasje og han ligger nede å piper på meg.

Jeg sliter med tålmodighet og jeg blir lett frustrert og forbanna av sånn oppførsel. Og nå så missliker jeg han så utrolig mye, og jeg får jo utrolig dårlig samvittighet for å tenke sånn, han er jo bare en hund. Men en ting er at han er idiot, noe annet er at han er en svær idiot. Han gjør meg jo vond.

Jeg får gå ned og prøve å få terpe på å ligge i senga etterpå, når jeg (og han) får roa meg ned litt. Jeg er jo sykemeldt i tre uker til så har jo tid til dette her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis du ikke har noe sted å binde han og han ikke kan å ligge på plassen sin så det blir bare mas, så hadde jeg kasta han i buret! Lætt! Ja, han er en ung hannhund og det er hormoner, men sånn oppførsel synes jeg bare er helt uaktuelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kommer mest sannsynlig ikke til å høre i starten og heller prøve å unngå å høre på deg så han kan fortsette å være ekkel. Klarer du i det hele tatt å holde han i halsbåndet med armen eller blir det bare krøll?

Så må jeg jo også si at jeg hadde ikke gledet meg til å bo med to stk hvis én er vanskelig. Husker jo som sagt hvordan det er å ha en sånn snikehund som plutselig bykser, jakter og hopper, det er lite festelig og går fort utover forholdet til hunden når man må gjemme seg i eget hus - det går jo gjerne litt mer enn en dag for å klare å få inn en effektiv kommando.

Er samboeren din noe hjelp når han er hjemme?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keiron var en skikkelig dritt når det sto på som værst og det er ikke noe morsomt, men den eneste løsningen var å kaste han inn i buret og vente til han roet seg. Han veier bare 20kg men likevel. Kan ikke forestille meg en 50kg + hund som holder på slik :s

Det er ikke snakk om å straffe, men å vise at han får bare være sammen med deg om han er rolig. Om han duster rundt så kast han i buret, det viser at han får ikke lov å drive på sånn, han er jo såpass stor at noe må du jo gjøre for å forhindre at han skader deg eller noe. Det er bedre at han sitter i buret og roer seg (og du får også roet deg) enn at du skal være frustrert og vegre deg mot å være sammen med han. Det går treigt i begynnelsen, men så blir det bedre når han skjønner at han ikke får lov å være en idiot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo normalt helt ålreit, er bare nå siste uka han er dust. Har som sagt aldri opplevd det her før, derfor jeg er så rådvill. Å holde i halsbåndet hjelper ingenting, jeg har hverken fysisk styrke til å kunne holde han eller balanse til det etter operasjonen jeg nylig hadde.

Forsøkte å stå på kjettingen når han tulla i sta, som resulterte i blåmerker og klorerte. Han fikk jo ikke hoppet da, men han klorte på leggene i stedet.

Samboeren hjelper til når han er hjemme, men er mye overtid om dagen så jeg er mye aleine med Damir. Men han får jo ikke trylla heller, bikkja er helt normal mot han.

Må jo bare være sta, men jeg blir så ufattelig frustrert og lei meg. Og jeg hater sånn masing og piping, spesielt når det er på meg..

Er litt teit, men han er ikke noe hyggelig med meg og da blir jeg litt trist og lei meg da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...