Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det de samme som har funnet ut at de som er vokst opp med kjæledyr har bedre immunsystem?

Ja, litt My slikker på haka og nesa når hun skal være søt og Emma slikker hvor som helst hun finner hud når hun vil ha kos... Om andre spør om å få drikke av vannflaska mi derimot, så merker jeg at

Lar og lar. It's a kelpie.... Tungen går konstant,spesielt på den ene.

Skrevet

Jeg har latt alle slags kjæledyr slikke meg i ansiktet siden jeg var et lite barn, og om det er gode gener eller bare et godt oppbygget immunforsvar vet jeg ikke, men jeg er aldri syk. Ikke engang når mine venninner er dødsforskjøla og vi deler vannflaske osv.

EDIT: Okei, jeg lar ikke Nemi rundsleike meg i hele ansiktet akkurat, men hun får definitivt lov til å gi meg et "suss" på kinnet og jeg er veldig glad i å kysse henne i ansiktet. :icon_redface:

Skrevet

Nei, det får ikke Teo lov til. Med tanke på hvor den snuten/tungen er i løpet av en dag, så synes jeg det ikke er noe særlig å bli slikket i ansiktet.

Skrevet

Ja her får kyr hester sauer hunder slikke meg i fjeset hvis de vil :heart: Men ikke katten med den rue tunga si! Forskjellsbehandling :heart:

Neida altså jeg er ikke sånn veldig fan av slikking men jeg tror nå ikke man dør av det heller :rofl:

Skrevet

Ja, litt :icon_redface: My slikker på haka og nesa når hun skal være søt og Emma slikker hvor som helst hun finner hud når hun vil ha kos... Om andre spør om å få drikke av vannflaska mi derimot, så merker jeg at jeg ikke har så lyst å drikke av den selv etterpå :lol:

Meeeen så er jeg litt sånn her da;

252227_406519279422120_1664918386_n.jpg

  • Like 7
Skrevet

Tja, de får ikke nislikke noen av oss i ansiktet, men en slikk på nesa er lov. Blir ikke engang hysterisk om ungen får en liten "suss" på nesa :P De deler leker (eller ungen rapper lekene til bikkjene) så bikkjebassilusker får vi uansett. Bare sunt, mener jeg.

Skrevet

Bare valper. Ja, og Talli. :lol: Mine er ikke så fæle til å ville slikke, men jeg tror jeg hadde fått litt dilla om jeg hadde hatt en hund som hadde det for vane.
Edit: Og det er altså fordi jeg synes det er irriterende, ikke fordi det nødvendigvis er så ekkelt.

Skrevet

Ja. Men har ingen ekstreme slikkere da. Blir mer et suss ved hilsing :)

Jeg har nedsatt/dårlig immunforsvar, hatt det siden kyssesyken som 13-14 åring. Før det var jeg så og si aldri syk har mine foreldre sakt.

Er ikke noe mer syk nå som jeg har hund. Er mye syk, men altså ingen økning.

Skrevet

Aldri vært sjuk, og født og oppvokst med hund, og har delt mere enn jeg vil huske når jeg var liten. Blir fremdeles noen nuss i ansiktet fra tid til annen. Aldri vært nøie på håndvask når jeg drev med hest og akvarie heller så. Frisk som en fisk, aldri hatt noe særlig med sjukdom opp igjennom :)

Skrevet

Nja, det kan være vanskelig å unngå. Jeg liker å susse Linus i ansiktet og i blant slikker han meg tilbake, men sjeldent mer enn en gang eller to. Bilbo der i mot, han er ustoppelig - hud, samme hvor det er, er til for å slikkes på. Selv om han aldri får lov (gjør det så intenst, ikke som Linus sine ''suss'') går det altså ikke inn, han er meget bestemt. :P

Skrevet

Ja, litt så. Oppfordrer ikke til det, men er ikke superstreng på at det aldri skal skje.

Jeg gidder ikke å gå rundt og være superstressa for basselusker, siden jeg ikke har nedsatt immunforsvar eller omgås noen med det for tiden.

Dessuten, studien er gjort i Canada, og samler sammen forskning derfra (og USA?), ett område som har en ganske annerledes forekomst av diverse smittsomme saker enn vi har her i Norge.

Skrevet

Jepp, innenfor visse rammer, han får ikke gå helt bananas liksom, men en suss nå og da er bare koselig :wub: De fleste hundene som er innom på jobben slikker meg i ansiktet når jeg setter meg ned for å hilse på de, litt lavere toleranse der enn med min egen hund, men de får nå legge igjen et par slikk de også :P

Skrevet

Nei, men det er fordi jeg ikke liker det. Vi kan kose med hodene inntil hverandre uten slikking :wub:

Jeg reagerer også på at studien er gjort i Canada, hva ville utfallet blitt av en lignende studie i Norge? Jeg kommer aldri til å vaske hendene etter å ha kost med kjæledyrene mine.

Skrevet

Nei, men som hos de fleste andre er det fordi jeg ikke liker det selv, det er jo litt ekkelt... Men ingen av mine har vært spesielt interessert i å gjøre det heller. Mopsen kan finne på å ville slikke i ansiktet når hun er glad og kosete, men det er ikke så vanskelig å nekte henne det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...