Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden slikke deg i ansiktet?


MiO
 Share

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det de samme som har funnet ut at de som er vokst opp med kjæledyr har bedre immunsystem?

Ja, litt My slikker på haka og nesa når hun skal være søt og Emma slikker hvor som helst hun finner hud når hun vil ha kos... Om andre spør om å få drikke av vannflaska mi derimot, så merker jeg at

Lar og lar. It's a kelpie.... Tungen går konstant,spesielt på den ene.

Jeg har latt alle slags kjæledyr slikke meg i ansiktet siden jeg var et lite barn, og om det er gode gener eller bare et godt oppbygget immunforsvar vet jeg ikke, men jeg er aldri syk. Ikke engang når mine venninner er dødsforskjøla og vi deler vannflaske osv.

EDIT: Okei, jeg lar ikke Nemi rundsleike meg i hele ansiktet akkurat, men hun får definitivt lov til å gi meg et "suss" på kinnet og jeg er veldig glad i å kysse henne i ansiktet. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, litt :icon_redface: My slikker på haka og nesa når hun skal være søt og Emma slikker hvor som helst hun finner hud når hun vil ha kos... Om andre spør om å få drikke av vannflaska mi derimot, så merker jeg at jeg ikke har så lyst å drikke av den selv etterpå :lol:

Meeeen så er jeg litt sånn her da;

252227_406519279422120_1664918386_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de får ikke nislikke noen av oss i ansiktet, men en slikk på nesa er lov. Blir ikke engang hysterisk om ungen får en liten "suss" på nesa :P De deler leker (eller ungen rapper lekene til bikkjene) så bikkjebassilusker får vi uansett. Bare sunt, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Men har ingen ekstreme slikkere da. Blir mer et suss ved hilsing :)

Jeg har nedsatt/dårlig immunforsvar, hatt det siden kyssesyken som 13-14 åring. Før det var jeg så og si aldri syk har mine foreldre sakt.

Er ikke noe mer syk nå som jeg har hund. Er mye syk, men altså ingen økning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri vært sjuk, og født og oppvokst med hund, og har delt mere enn jeg vil huske når jeg var liten. Blir fremdeles noen nuss i ansiktet fra tid til annen. Aldri vært nøie på håndvask når jeg drev med hest og akvarie heller så. Frisk som en fisk, aldri hatt noe særlig med sjukdom opp igjennom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det kan være vanskelig å unngå. Jeg liker å susse Linus i ansiktet og i blant slikker han meg tilbake, men sjeldent mer enn en gang eller to. Bilbo der i mot, han er ustoppelig - hud, samme hvor det er, er til for å slikkes på. Selv om han aldri får lov (gjør det så intenst, ikke som Linus sine ''suss'') går det altså ikke inn, han er meget bestemt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, litt så. Oppfordrer ikke til det, men er ikke superstreng på at det aldri skal skje.

Jeg gidder ikke å gå rundt og være superstressa for basselusker, siden jeg ikke har nedsatt immunforsvar eller omgås noen med det for tiden.

Dessuten, studien er gjort i Canada, og samler sammen forskning derfra (og USA?), ett område som har en ganske annerledes forekomst av diverse smittsomme saker enn vi har her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, innenfor visse rammer, han får ikke gå helt bananas liksom, men en suss nå og da er bare koselig :wub: De fleste hundene som er innom på jobben slikker meg i ansiktet når jeg setter meg ned for å hilse på de, litt lavere toleranse der enn med min egen hund, men de får nå legge igjen et par slikk de også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det er fordi jeg ikke liker det. Vi kan kose med hodene inntil hverandre uten slikking :wub:

Jeg reagerer også på at studien er gjort i Canada, hva ville utfallet blitt av en lignende studie i Norge? Jeg kommer aldri til å vaske hendene etter å ha kost med kjæledyrene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men som hos de fleste andre er det fordi jeg ikke liker det selv, det er jo litt ekkelt... Men ingen av mine har vært spesielt interessert i å gjøre det heller. Mopsen kan finne på å ville slikke i ansiktet når hun er glad og kosete, men det er ikke så vanskelig å nekte henne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...