Gå til innhold
Hundesonen.no

Årstid og valp


Amanda
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Tidlig vår, Da kan den være med til høsten. Men san ellers lettere å få en valp når det er lett å gå ut uten å kle på seg en hel del klær og valpen ikke syntes det er så kaldt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper ikke valp etter årstid, men sånn i teorien om jeg kunne bestemt akkurat når jeg skulle få hund så hadde jeg foretrukket våren. Da er det fint å være mye ute, noe som er kjekt både mtp husrenhetstrening osv og mtp sosialisering, miljøtrening og slikt. Dessuten er de da gamle nok til å bli med på skitur når vinteren kommer igjen, morro og praktisk for meg som går en del på ski om det er føre for det så slipper jeg å sette igjen valpen i bilen og gå egen tur med den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger ikke etter årstid, men om jeg har mulighet ift valpen jeg vil ha, så foretrekker jeg å få valpen på våren/tidlig sommer. Da kan vi være ute mye av tiden - jeg får lettere fri (sommerferie) enn på vinteren, og renslighetstreningen er mye enklere - og ikke så "freezing cold".... . Nå har jeg hatt høst/vintervalper to ganger på rad, så neste gang, når enn det blir, SKAL jeg har vår/sommer-valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Keo to uker før sommerferien var ferdig, sånn cirka. Det var i grunnen en perfekt tid! Vi fikk satt oss litt inn i hverdagen, skoledagene var ikke nødvendigvis så lange, han fikk gjort seg kjent med faget mitt, været var fint til å kunne være ute i skog og mark osv. Hadde jeg fått valgt selv neste gang, så hadde jeg sagt midten av juli, typ bursdagen min den 14.!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker vår/sommer. Kan være masse ute. Jeg har valpene mine løse uansett :P Men kjøper ikke valp etter årstid, så tar det heller som en bonus om det klaffer med vår/sommeren :) Har hatt to sommervalper, en høstvalp og to vintervalper. Alt sammen var ok. Husrene har valpene blitt når de har vært klare for det - årstiden har ikke hatt noen innvirkning på det. Så lenge man tar valpen ut med jevne mellomrom så blir den husren når den er moden for det, og det er ikke så mye man kan gjøre for å speede opp prosessen. Noen er trege, og andre er raske, sånn er det bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun hatt vintervalper, funker fint det :) Kunne ikke tenkt meg å hatt sommervalp, da kan de jo ikke være med på noe gøy :P (nei, jeg gidder ikke putte de i en sekk :P ) men jeg velger ikke årstid, kommer drømmevalpen i Juli så får den bare komme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Veldig liten betydning, men liker bedt høst/vinter valp: da er de ett år pluss når første sesongen kommer og samme når andre sesongen begynner. Utenom det: egentlig helt ubetydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hatt valper på våren/sommeren (hentet i april, juni og august) så har ikke så mye å sammenlikne med. Det var enkelt med tanke på årstid hver gang. Fint vær, var bare ute og sulla og veldig greit i forhold til studier og ferie. Men i forhold til tursesongen er høsten best tror jeg. Nuka måtte være hos mamma et par uker i juli pga turlederjobb i fjellet der jeg bare kunne ha med den voksne hunden. Men tid på året er ikke avgjørende for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vår/sommervalp, fordi da er det mulig å bruke ferien. Selv om våre hunder bor hovedsaklig ute, pleier vi å ha valper inne den første tiden og så fase dem ut til hundegårdsliv. Det tar 3-5 uker... :) uavhengig av om hunden er vokst opp hos oppdretter ute eller inne.

..og . en liten valp har ikke god nok pels til å bo ute vinterstid. Mattilsynets retningslinjer for hold av hund utendørs sier også at valper under seks mnd ikke egner seg for å oppstalle utendørs. Altså er vår/sommervalper det eneste praktisk mulige her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommerhalvåret, slik at verandadøren kan stå åpen ut i hagen. Mye enklere å få stueregn, også når man kan løpe ut med hunden barbent og slipper å styre med å kle på seg (eller fryse halvt ihjel mens man venter på valpen).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Same same for meg egentlig. Har hatt valp i alle årstider, mtp renslighetstrening så er det nesten (for meg) viktigere hvordan èn bor. Nå som jeg ikke lengre bor i Oslo, 3. etasje uten heis, men har hus og hage så er alt så meget bedre;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker vår-sommervalp med tanke på renslighetstrening. Sist ble det valp i oktober, det var helt greit det også, men da hadde jeg valp med litt pels som ikke syntes det gjorde noe å gå på do ute når det var litt kaldt. Nå skal jeg ha korthåret valp, og er veldig glad for at den kommer i sommer. Når vi i tillegg bor i blokk, ser jeg på det som ekstra positivt å få den på sommeren. I tillegg når jeg er student er jo sommeren absolutt den beste tiden ift. at jeg har fri. Nå som jeg er student, så planla jeg faktisk sommervalp, og var heldig å fant en oppdretter som skulle ha kull akkurat når det passet best for meg, vinn vinn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har man ikke så mye valg når man får valpen. Det styres av løpetiden. Jeg har hatt 2 vintervalper og 1 høst valp. Det var helt klart enklest med høst valpen, for da hadde jeg litt tid før vinteren kom, og det var lettere å være utendørs. På vinteren er det mye værre, valpene er ikke så gira på å være ute over lengere tid. Så hadde jeg kunne valgt tidspunkt ville jeg valgt våren, så har man hele sommeren på å være ute og farte omrking med valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppdretter og foretrekker å ha valpekull som fødes i perioden mars - august. Da kan valpene være mye ute og det er veldig mye lettere å tilfredsstille behovet for sosialisering enn det det er i den mørke og kalde årstiden. Jeg får også god tilbakemelding på at valper fra meg er nesten reinslige når de leveres og det hadde de neppe vært om de ikke hadde fått flere runder ute i hagen hver dag fra de er ca 5 uker gamle.

Det er kanskje noe vanlige valpekjøpere også bør tenke igjennom: Hva har oppdretteren gjort av sosialisering når vær og føreforhold tilsier at det ikke er lett å ha små valper ute?

Når jeg selv skal kjøpe valp, foretrekker jeg også den lyse årstiden. For 2,5 år siden fikk jeg en tynnpelset liten 11 uker gammel valp i hus et godt stykke ut i november og den høsten/vinteren var det veldig kaldt. Det var ikke enkelt hverken med reinslighetstrening eller miljøtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...