Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Er du sikker på at dere må dusje babyen? Hos oss må man ikke dusje de aller minste, de er for det meste veldig rene uansett og det er som regel mange inntrykk ellers. Spør de om dere må dusje babyen :) Ellers er det supert å trene i dusjen hjemme. Både på lydene og å skru temperaturen litt ned om dere ikke allerede har gjort det (antar dere bader i 32-34 grader et sted) :)

Om to uker begynner babysvømmingen igjen her og jeg gleder meg. Spesielt til en helt ny gruppe med nyfødte babyer, det er så morsomt å få sånne foreldre på time. Spesielt pappaene. Sist var det en som utbrøt "Jeg tenkte dette ble stas, men ikke SÅ stas!", engasjerte pappaer er så koselig :ahappy:

Jeg skal spørre neste gang. Fikk nemlig beskjed om ar baby også måtte dusje før badet. Har lest og hørt flere steder at det ikke trengs.

Og så får vi trene litt hjemme på å dusje.

Vet ikke helt hva jeg hadde forventet men det var moro. Ekstra gøy å se at hun likte det også. Hun synes ikke det er så stas med bad hjemme. Men dette var jo annet og moro at mamma og pappa var med henne. Gleder meg til fortsettelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Jeg ser overhodet ikke ned på dem som går gjennom keisersnitt. De har jo gode grunner når de får det godkjent. Jeg snakket om dem som tror det er mer lettvindt enn å.føde normalt.

(Og jeg vet at det ikke er over i det sekundet babyen er ute altså! :)

Fødsel er skremmende og jeg gruer meg veldig, men tanken på keisersnitt skremmer meg enda mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser overhodet ikke ned på dem som går gjennom keisersnitt. De har jo gode grunner når de får det godkjent. Jeg snakket om dem som tror det er mer lettvindt enn å.føde normalt.

(Og jeg vet at det ikke er over i det sekundet babyen er ute altså! :)

Fødsel er skremmende og jeg gruer meg veldig, men tanken på keisersnitt skremmer meg enda mer.

Jeg gleder meg veldig til fødselen. Veldig mange som er opptatt av å fortelle om de skumle historiene/"en jeg kjenner opplevde at ......" Etc, men glemmer å fortelle om de fødslene som gikk helt fint. Selv om E var syk, så har jeg gledet meg til neste fødsel fra dagen hun var ute. Aldri gruet meg. Tenker at det er så mye viktigere å få frem gode opplevelser av fødselen, enn å skremme alle som skal føde. Klart, det gjør jo vondt, men ikke på langt nær så vondt som jeg hadde forberedt meg på. "Alle" prøvde jo å skremme meg i forkant.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er fint jeg, at de få som virkelig ønsker får mulighet til det. De fleste mennesker som ønsker dette har en god grunn, og man må gjennom samtaler for å få det godkjent. Syns heller det er en skremmende holdning å se ned på dem som har tatt den avgjørelsen om sin egen kropp. Det er veldig mye vi mennesker gjør i dag som er unaturlig - inkludert fødsel på sykehuset med smertelindring.

Det sies at risikoen er større for mor og barn ved keisersnitt, men disse tallene tar jo utgangspunkt i alle keisersnitt - også hastesnittene og snittene som gjøres pga sykt barn eller andre spesielle forhold. Det er risikoer knyttet til både vaginal fødsel og keisersnitt, og jeg mener mor - sammen med fagpersonell - må finne ut hva som er best for henne og barnet, enten det er varginal fødsel eller planlagt keisersnitt.

http://www.theguardian.com/politics/reality-check-with-polly-curtis/2011/nov/23/health#block-6

Det er selvfølgelig ikke slik at jeg ser ned på de som virkelig ønsker det, evt. trenger det av medisinske årsaker, det jeg syntes er skremmende er dersom holdningen endres slik at det blir normalisert å planlegge keisersnitt fordi man tror det er enklere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig ikke slik at jeg ser ned på de som virkelig ønsker det, evt. trenger det av medisinske årsaker, det jeg syntes er skremmende er dersom holdningen endres slik at det blir normalisert å planlegge keisersnitt fordi man tror det er enklere.

Enig. Men jeg tror det er mindre vanlig og vanskeligere å få keisersnitt enn det kanskje kan virke på enkelte. Jeg spurte halvseriøst om keisersnitt med nr. 2 av ulike årsaker, og det skulle veldig mye til for å få det. Men mest av alt så tror jeg nok jordmødrene på sykehuset er såpass drevne at de ikke sier blankt "nei, det kan du bare glemme", men forsøker å komme frem til en fornuftig løsning sammen med den gravide. Og den fornuftige løsningen er jo som regel å føde naturlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste fødsler går jo helt greit, ikke glem det da folkens. Tenk om vi skulle grue oss til tannlegebesøk fordi vi fikk høre historien om fetteren til en på jobben som bedøvelsen ikke virket på, og så besvimte han av smerter. Sånne historier er det mange av når det gjelder fødsler, det er sjelden vi får dem servert når det gjelder andre lignende situasjoner.

Rett etter at jeg hadde født sønnen min så tenkte jeg "Jøss er han ute alt, var det ikke verre?". Jeg lå og ventet på at det skulle bli kjempetøft, og så kom han bare ploppende ut i stedet. Den andre gangen var bittelitt vondere, Sara var så nysgjerrig at hun kom tittende fram med hele ansiktet først, men det var ikke noen big deal det heller, det gikk fort og greit.

(På grunn av ansiktsfødselen hadde hun veldig stor og hoven overleppe. Det kom til å gå bort veldig raskt, sa jordmoren. Jeg tenkte mitt, svgerfaren min hadde nemlig sånn overleppe. :lol: ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt så mye på at jeg skal gjennom en fødsel, det har vært så surrealistisk og langt frem i tid, helt til nå :P

Har gjort meg opp litt meninger rundt hvilke smertelindring jeg vil ha. Og det er det jeg har tenkt på til nå rundt selve fødselen.

Men jeg er skikkelig "redd" for om jeg kommer til å skjønne det når fødselen er i gang og når vi må ringe/dra på sykehuset :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi diskuterte litt frem og tilbake om snitt, men ble enige om å gå for vaginal forløsning. Jeg gledet meg egentlig til det, spennende å "prøve noe nytt", tenkte jeg :teehe:

Nå ble det jo akuttsnitt istedenfor, men det var en fin opplevelse det også.
Ikke ble jeg særlig hemmet heller, var oppe og gikk samme kveld, og dagen etter ruslet jeg rundt på halve sykehuset.
Fem dager etter fødsel var jeg ute og gikk tur med hundene som vanlig :) Litt ømt og stivt å reise seg den første uka, men ikke noe problem :) (verste var å rape junior de første ukene, var ikke så godt når han satte beina i såret eller sparket meg :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt så mye på at jeg skal gjennom en fødsel, det har vært så surrealistisk og langt frem i tid, helt til nå :P

Har gjort meg opp litt meninger rundt hvilke smertelindring jeg vil ha. Og det er det jeg har tenkt på til nå rundt selve fødselen.

Men jeg er skikkelig "redd" for om jeg kommer til å skjønne det når fødselen er i gang og når vi må ringe/dra på sykehuset :P

Jeg tipper du kommer til å skjønne det :)

Med nummer to brukte jeg et par timer på å forstå det :lol: Jeg var så skråsikker på at jeg skulle gå langt over tiden (igjen) og det var jo ikke så veldig vondt med rier, så det falt meg ikke inn at fødselen kunne være igang :icon_clapping: Med en times reisevei til sykehuset så burde jeg nok ha reagert litt før, for det ble litt travelt.

Men ang. smertelindring så ville jeg har ringt og spurt på sykehuset der du skal føde hva de tilbyr. Det er etterhvert færre sykehus som tilbyr lystgass - guds gave til fødekvinner - og det kan være en fordel å vite om på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper du kommer til å skjønne det :)

Med nummer to brukte jeg et par timer på å forstå det :lol: Jeg var så skråsikker på at jeg skulle gå langt over tiden (igjen) og det var jo ikke så veldig vondt med rier, så det falt meg ikke inn at fødselen kunne være igang :icon_clapping: Med en times reisevei til sykehuset så burde jeg nok ha reagert litt før, for det ble litt travelt.

Men ang. smertelindring så ville jeg har ringt og spurt på sykehuset der du skal føde hva de tilbyr. Det er etterhvert færre sykehus som tilbyr lystgass - guds gave til fødekvinner - og det kan være en fordel å vite om på forhånd.

Det sier de alle, at jeg kommer til å merke det, men jeg er skeptisk, vet jo ikke hvordan det kjennes ut :lol:

Var på omvisning i går, så fikk vite hva de tilbyr. Så satser på at det holder med lystgassen og badekar. Trenger jeg sterkere midler har de det der også. Men jeg er litt redd for slike ting :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker fra min fødsel var at jeg ble så overrasket over at man ikke fikk vondt i magen. Jeg hadde forestilt med rier som et slags mageknip. Men jeg fikk jo bare ****** vondt i ryggen, som ekstreme mensensmerter...

Nettop, er noe sånn jeg også ser for meg. At hodet ubevist har dannet seg et bilde av hvordan det skal kjennes, også kjennes det ikke sånn ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på kontroll i dag, hos indremedisiner. Møtte gynekologen som fulgte meg opp sist også i korridoren, og siden jeg ikke hadde time til ultralyd i dag så spurte han om hvordan det går. Jeg fortalte at jeg begynte på blodfortynnende for to uker siden pga notching på begge sider (økt motstand i blodkarene til livmoren), og han ble nesten sjokkert. Virket ikke som om det var spesielt vanlig å ha det på begge sider... Han sa han skulle følge nøye med på det de gangene jeg kommer til han, slik at vi kan sette i gang tiltak dersom vi ser tegn til at det ikke går så veldig bra.

Det er mange damer innom på svangerskapspoliklinikken, og han følger opp veldig mange av de. Likevel husker han navnet mitt og historien min hver gang, tar seg tid til å prate selv om jeg ikke har time hos han og det er travelt. Sånt setter jeg veldig pris på :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker fra min fødsel var at jeg ble så overrasket over at man ikke fikk vondt i magen. Jeg hadde forestilt med rier som et slags mageknip. Men jeg fikk jo bare ****** vondt i ryggen, som ekstreme mensensmerter...

Jeg fikk de nesten bare i lårene! Og litt i ryggen. Så tror det er veldig individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt så mye på at jeg skal gjennom en fødsel, det har vært så surrealistisk og langt frem i tid, helt til nå :P

Har gjort meg opp litt meninger rundt hvilke smertelindring jeg vil ha. Og det er det jeg har tenkt på til nå rundt selve fødselen.

Men jeg er skikkelig "redd" for om jeg kommer til å skjønne det når fødselen er i gang og når vi må ringe/dra på sykehuset :P

:lol: det var jeg redd for og. Heldigvis gikk det fint. Men fikk beskjed om at nestegang så ringer jeg før. :lol:

Vi snakket ikke om fødselen på forhånd omtrent, jeg ville ikke, visste det var vondt og omtrent hvordan en fødsel foregår, det holdt synes jeg. Og rakk ikke den jmtimen som var satt av til snakk om det. Kom gjennom fødselen med akupunktur og i badekar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg får føde vaginalt. Kom akkurat på at det ikke er sikkert. Jeg har en sånn antistoffgreie som noen ganger gjør at de tar keisersnitt fordi tilstanden gir økt blødningsfare hos babyen. Noe trombocyttgreier, husker ikke hva det heter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er jeg knapt gravid jeg, at jeg skal føde et barn er så fjernt at jeg er rent overrasket.

Jeg føler meg liksom et skritt nærmere for hver ting om kommer i orden, men tanken om fødsel føles allikevel like fjern. Selv når det sparker i magen sliter jeg liksom litt med å virkelig tro på at jeg er gravid.

Men jeg regner med at det kommer til å gå mer og mer opp for meg, særlig etter omvisning på sykehuset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: det var jeg redd for og. Heldigvis gikk det fint. Men fikk beskjed om at nestegang så ringer jeg før. :lol:

Vi snakket ikke om fødselen på forhånd omtrent, jeg ville ikke, visste det var vondt og omtrent hvordan en fødsel foregår, det holdt synes jeg. Og rakk ikke den jmtimen som var satt av til snakk om det. Kom gjennom fødselen med akupunktur og i badekar.

Kjenner meg godt igjen i det. Er litt den "taktikken" jeg har rundt dette også. Men skal til jordmor på tirsdag, og da er det vel litt fødselprat og sånn med henne.

Også litt badekar spørsmål, tenkte ikke på å spørre om det i går, men hva hadde du på deg i karet? Vil ikke sitte splitter naken men inbiller meg at man liksom må det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg godt igjen i det. Er litt den "taktikken" jeg har rundt dette også. Men skal til jordmor på tirsdag, og da er det vel litt fødselprat og sånn med henne.

Også litt badekar spørsmål, tenkte ikke på å spørre om det i går, men hva hadde du på deg i karet? Vil ikke sitte splitter naken men inbiller meg at man liksom må det :P

Var naken jeg, aner ikke hva som er standard. Jeg hadde ikke tenkt å føde i karet, men det ble nå slik da. Spør jm om det nestegang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var naken jeg, aner ikke hva som er standard. Jeg hadde ikke tenkt å føde i karet, men det ble nå slik da. Spør jm om det nestegang?

Ja, får høre med henne :) ser jo for meg at jeg ikke kommer til å tenke spesielt mye på akkurat det når det står på da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruet meg ikke til fødselen.

Og selv om jeg fikk en litt kjip fødsel så hadde jeg ikke kastet bort mye tid på å grue meg om jeg skulle hatt en til heller.

Det er fort over liksom. Jeg mistet i hvertfall totalt begrep om tid og sted og skjønte ikke at fødselen tok så mange timer. Jeg trodde A var født morgenen 25, han ble født rett inn i 26 :lol:

Jeg tror det er verre for de som er med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen jobber overtid så jeg skal hente i barnehagen. Må skynde meg sakte og være ute i god tid ellers blir jeg hengede over do :P Jeg har gått ned 4 kg men allikevel får jeg ikke på buksa mi :o Jeg orker ikke gå i boden for å finne gravidklær nå. er det innafor å hente i joggebukse, eller skal jeg gå i jeans med knappen oppe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot som fødselen aldri kom jeg, og da den kom var jeg hellig overbevist at jeg skulle dø sv smerten..

Da vannet endelig gikk, så var jeg faktisk fornuftig nok til å ikke kjøre sjøl. Men det vsr kun pga det var rush. Og jeg fikk litt bedøvelse, men det var fordi de kom så tett, ikke fordi jeg holdt på å dø av smerte :P

Men det var veldig surrealistisk alt sammen.. Jeg hadde nemlig så god tid da vannet gikk st jeg luftet hundene skikkelig og sminka meg :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...