Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Vi venter av naturlige årsaker, er sammen med ei jente og da er det riksen som skal hjelpe oss, og der er det laang ventetid :)

Men dersom vi får klarering for å starte å prøve så skjer det egentlig på verst tenkelig tidspunkt :P

Jeg begynner på deltidsstudier til uken som varer i to år ved siden av full jobb, vi skal gifte oss om noen mnd og er midt i husbygging!

Men med tanke på at vi allerede har ventet i over ett år så blir ting som det blir, også blir vi nok veldig fornøyde med det! :)

  • Like 5
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Vi er tilbake fra en kanontur på Mallorca og det ble akkurat som jeg tenkte; en drøm å se Tuva kose seg fra ende til annen og det er bare så fint! :D

Hun fikk også voldsomt mye oppmerksomhet rundt bassenget og det var veldig mange som lurte på hvor gammel hun var. Hun er jo bare to og et halvt men svømmer ganske mange meter selv, snurrer rundt (triksing som hun sier :P ) og flyter. Morro :D

Et lite knippe bilder, det første fra når vi leide cabriolet :lol:

10985463_10153510511847225_789677526733611222722_10153518992417225_756659633663811951530_10153518996477225_153648578669911953491_10153518999017225_530460600559511953389_10153523242332225_3697158313769

  • Like 13
Skrevet

Så fine bilder Soelvd. Høres ut som en herlig tur.

Jeg var 34 da jeg ble mamma. Fast jobb og vært sammen med sambo i to år. Han er litt eldre enn meg. Så vi er godt voksne begge to.

Ønsket meg barn tidligere men måtte møte sambo først :wub:

Vi har reist på hytta. Stopp på Eleverum og de har et kjempe fint lekerom på Amfi. Frøkna på 1 år synes det var kjempe spennende og moro der.

Skrevet

Hvor tidlig kan egentlig 2års-trassen starte?

Hilsen mor til en vrangpeistz...

Sent from my iPhone using Tapatalk

B har hatt noen seriøse runder i sommer. Roet seg nå, men huhei - det er meninger i den lille kroppen altså :frantics:

Skrevet

Jeg var 25 da jeg ble gravid med C som nå er 4 mnd. Jeg hadde fast jobb men ingen utdannelse, men planer om å jobbe noen år etter permisjon og enten få en nummer to eller begynne på studier (om det ikke evt dukket opp noen høyere stilling etterhvert på jobben da)

Dessverre ble avdelingen vår lagt ned, og vi ble oppsagt (uka før jeg gikk ut i permisjon), dermed står jeg uten jobb. Men det gjør ikke noe, da går jeg bare hjemme til august neste år og starter på studier så da ordner det seg finfint.

Så tenker at man i og for seg kan planlegge så mye man vil, men ting kan jo endre seg plutselig. Men er jo kjekt å sikre seg foreldrepenger på en eller annen måte da ;)

  • Like 1
Skrevet

B har hatt noen seriøse runder i sommer. Roet seg nå, men huhei - det er meninger i den lille kroppen altså  :frantics:

Jo takk du.. I dag hadde vi en runde om hvorvidt vi skulle ha på oss sko eller ikke.. Ute.. Etter hun tok av seg støvlene i plena..

Så jeg satte henne på fanget, holdt henne der til hun gikk med å ha på seg sko.. Men det var litt meningsutveksling ja :lol: og så hadde hun på seg sko og lekte videre som ingenting hadde hendt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jo takk du.. I dag hadde vi en runde om hvorvidt vi skulle ha på oss sko eller ikke.. Ute.. Etter hun tok av seg støvlene i plena..

Så jeg satte henne på fanget, holdt henne der til hun gikk med å ha på seg sko.. Men det var litt meningsutveksling ja :lol: og så hadde hun på seg sko og lekte videre som ingenting hadde hendt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Toårstrassen kan fint komme før de er to år ja :lol: Her er det ganske greit for tida. Jeg lar de ofte styre på egentlig. Men ser at det kanskje er litt dumt når ungen får for seg at man ikke skal ha på seg sko ute :lol: Da hadde jeg også diskutert :P

Skrevet

Toårstrassen kan fint komme før de er to år ja :lol: Her er det ganske greit for tida. Jeg lar de ofte styre på egentlig. Men ser at det kanskje er litt dumt når ungen får for seg at man ikke skal ha på seg sko ute :lol: Da hadde jeg også diskutert :P

Jeg pleier også å bare la henne styre, men når det har høljregna i hele dag og hun plutselig skulle gå i sokkene, var det en kamp vi måtte ta :P

Festlig :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg var 21 og 25 da jeg fikk barna mine. Jeg syntes det var greit å ha en ganske fleksibel hverdag som student mens jeg hadde småbarn. Den gangen var det lite som var obligatorisk for studenter i de fleste fagene. Jeg hadde dårlig råd da, misunte vel kanskje de som hadde både bil og hus før de fikk barn, men ærlig talt tror jeg ikke jeg tenkte så mye på det. Alle jeg kjente hadde veldig dårlig råd, vi hadde det fint likevel! :P

Skrevet

Jeg var 22 når Tuva ble født. Da var jeg midt i en bachelorgrad. I utgangspunktet var planen å fullføre også begynne med fulltidsjobb, men et eller annet sted oppi det kjente vi på at vi heller ville ha en litt dårligere økonomi men gi henne kortere dager i barnehagen en stund til og kanskje det samme med barn nr 2 etterhvert. Så derfor tar jeg bachelorgraden på deltid, som regel 30-50% i halvåret. Så jobber jeg litt og driver litt eget firma ved siden av. Å studere har gitt oss en fantastisk fleksibilitet i hverdagen med lite barn, men jeg vet ikke om det hadde gått i tøffere studier, da. :)

Skrevet

Jeg var 29, og litt "mellom" ting jobb/utdanningsmessig. Eneste "kjipe" var at jeg ikke hadde mulighet til å være hjemme med henne lengre enn til hun var 1 år. Skulle gjerne vært hjemme et halvt år til kjente jeg. Aldersmessig og sånt så syns jeg det var helt supert.

Skrevet

Jeg var 34 og hadde trygg jobb og ordnet økonomi.

Så ble jeg alenemor :P

Da var det deilig å ha en såpass sikker jobb.

Jeg gikk ned til 80% stilling frem til kidden fylte 3 år for at han skulle slippe for lange dager.

Men helt ærlig tror jeg ikke at tidspunktet har all verdens å si, selv om det er viktig for meg personlig å kunne forsørge barnet mitt selv...

Unger er kostbare, men han hadde ikke trengt å koste så mye som han gjør. Han har feks en dyr hobby og jeg bruker sannsynligvis mer penger enn jeg hadde trengt på at han skal ha godt utstyr.

Han hadde sikkert klart seg med en stang til et par hundre kroner liksom...

Han er litt bortskjemt *host*

Skrevet

Enig med Mud der.

Og jeg tror nok ikke det perfekte tidspunktet finnes. Da vi startet å prøve, var jeg uten fast jobb og han innleid på vikarkontrakt. Tok to år før jeg ble gravid, og da var vi begge i faste, trygge jobber, hadde vår egen enebolig og bil.

Nå er vi studenter begge to, og prøver på nr 2. Har troa på at det meste ordner seg på et eller annet vis. :)

Edit: må legge til at vi begge jobber i tillegg til studier, så om jeg blir gravid har jeg krav på foreldrepenger også.

Skrevet

Jeg føler meg enda ikke klar for unge jeg, for jeg har jo ikke slått meg til ro :lol:

Men vi får det jo til på et vis.. Muligens ikke etter boka da :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg var 33 da jeg fikk barn. Det er plusser og minuser med alt tenker jeg. Som regel blir det man velger rett for en selv. :)

Jeg skal reise fra guttungen i tre uker. Herregud. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Fy f.

Skrevet

Jeg har den uoriginale måten å tenke på, også heller jeg hele tiden mot å ikke få barn i det hele tatt. Meg og samboer er så lykkelig sammen og vi har det perfekt med å bare være to. Ingen av oss har lyst til å miste den spontaniteten og friheten vi har i dag, men vi er også bevisste på at det sikkert kommer en tid der vi bare jobber og snakker om hva vi skal ha til middag så kanskje da vil det være en passelig tid.

Jo flere av mine veninner og slektninger som får barn, jo mindre har jeg lyst på, jeg vet ikke hvorfor, men livet deres er så lite attraktivt for meg.

Jeg har tenkt tanken på "skal jeg bare bli ferdig med det?" da jeg var midt i studiet fordi samfunnet visstnok forventer at jeg reproduserer meg, men jeg la det på hyllen. Snart 28 år og ferdig med studiene. Jeg skal nyte karrierejaget og den kommende lille valpen min. Jeg vet ikke hva jeg vil tenke om noen år, men jeg er rimelig sikker på at både meg og samboer kommer til å bli godt opp i 30årene før vi besøker temaet igjen.

MEN jeg har vurdert å bli fostermor, det er et tema som står meg nært og jeg kjenner nesten et lite "kall" for det. Så derfor leser jeg meg mye opp rundt temaet allerede. Det er også derfor jeg leser mye i tråden her, jeg er en kunnskapssvamp (suger ting til meg) og prøver å lære mest mulig om temaet.

edit; jeg tror jeg mangler noe innstinkt også, for jeg har ikke den derre "alle babyer er søte"-tankegangen, jeg er kresen :icon_redface:

Haha, nesten som å lese om meg selv :lol: . Bortsett fra det med fostermor!

Er så i tvil på om det vil tilføye livet mitt mest positive sider, eller om det kan "ta bort" noen ting og at jeg kommer til å savne sånn jeg hadde det. Det er jo ikke noe fasitsvar på det, dessverre :P .

Skrevet

Jeg tror de aller fleste vil kunne savne deler av "det tidligere livet" i noen år etter ungen(e) har kommet. Men så, sakte men sikkert så kommer det gamle livet tilbake, og man sitter igjen med pose og sekk.

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 20 år gammel jeg, bodde fortsatt på jenterommet og hadde ikke fast jobb og burde strengt tatt et påbygningsår så jeg fikk studiekompetanse. Det eneste jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes, er at jeg faktisk tok studiekompetanse, det hadde vært kjekt å ha i dag. Bortsett fra det så føler jeg ikke at jeg har mista noe eller gått glipp av noe.. Jeg er litt som ei bikkje der, jeg tilpasser meg, og tenker ikke så mye på hvordan kunne ha vært dersomattehvisomatte :P

Var på en fotballstadion i går, veit ikke helt hvor gamle ungene var jeg, 8-10-12-ish? Og alle mammaene og pappaene var på min alder :lol: Det er jeg glad for i dag, at jeg ikke har små unger, jeg kjenner jeg er skikkelig ferdig med sånt, og jeg håper at det er lenge til jeg får barnebarn :P

Skrevet

Haha, nesten som å lese om meg selv :lol: . Bortsett fra det med fostermor! 

Er så i tvil på om det vil tilføye livet mitt mest positive sider, eller om det kan "ta bort" noen ting og at jeg kommer til å savne sånn jeg hadde det. Det er jo ikke noe fasitsvar på det, dessverre :P . 

Det vil garantert gjøre begge deler!

Jeg var veldig i tvil da jeg ble gravid fordi det var veldig dårlig timing, men jeg kjente at alternativet feks abort, var absolutt ikke et alternativ..

Man kjenner det som regel på seg hva som er riktigst, tror jeg.. På samme måte at du vet at kjæresten din er den du vil ha :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Man kjenner det som regel på seg hva som er riktigst, tror jeg.. På samme måte at du vet at kjæresten din er den du vil ha :)

Det tror jeg og, både om man vil ha barn og tidspunktet for det, det finnes ingen fasit, vi er jo såpass forskjellige :)

____

For å svare på det utløsende spørsmålet, vi er begge i slutten av tjueåra, og er helt i startfasten på prøving. På en måte kunne vi ha gjort det tidligere, men jeg var såpass forsinka med avhandlinga mi at jeg ikke ville risikere å utsette den ytterligere. Timinga nå er ikke perfekt, da samboeren nettopp har blitt fulltidsstudent (så hadde ikke jeg vært så treig hadde nok 1-2 år siden når vi begge var i full jobb vært bedre :teehe: ), men perfekte tidspunkt finnes aldri, vi er veldig fornøyde med tilværelsen nå, og blir det så blir det, uten at vi stresser noe mere med det :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at ingen tid er perfekt til å få varn på, men det er hva man gjør ut av situasjonen som er viktigst :)

Hadde jeg vært eventyrlysten, glad-student og utadvendt hvert ledige minutt jeg hadde, så hadde nok situasjonen vært en helt annen ;) Men jeg er en kjedelig 21-åring som ikke har det store behovet for å reise eller oppleve ting, jeg studerer for å bli ferdig (få en utdanning) og jeg trives best hjemme i rolige omgivelser.. Kjedelig? Ja, ganske! Men jeg trives sånn :)

Skrevet

Jeg tenker at ingen tid er perfekt til å få varn på, men det er hva man gjør ut av situasjonen som er viktigst :)

Hadde jeg vært eventyrlysten, glad-student og utadvendt hvert ledige minutt jeg hadde, så hadde nok situasjonen vært en helt annen ;) Men jeg er en kjedelig 21-åring som ikke har det store behovet for å reise eller oppleve ting, jeg studerer for å bli ferdig (få en utdanning) og jeg trives best hjemme i rolige omgivelser.. Kjedelig? Ja, ganske! Men jeg trives sånn :)

Den beskrivelsen kjenner jeg meg veldig igjen i!

Hyttetur er supert (på familiehytter altså :P) men reise utenlands, vel det blir kanskje noen shopping/utstilling eller lignende turer til Sverige et par ganger i året :P

Eller må jeg blåse ut litt frustrasjon, jeg syntes det er helt forferdelig når C gråter uten at jeg har sjans i havet til å skjønne hva, og prøver en ting, det er det ihvertfall ikke, og prøver noe annet, da var det litt bedre, men jeg har fremdeles ikke skjønt det helt, og vips prøver jeg det første, og så var det jo det allikevel, han bare slet litt med å vite selv eller noe... Får så vondt i mammahjertet når jeg bare ikke får det til, man vil jo at de skal ha det kjempebra hele tiden! Men syntes egentlig det er lettere å forstå og trøste når jeg vet hva det faktisk er, f.eks. om han har vondt i magen så vet jeg ihvertfall hva det er, selvom jeg egentlig ikke får gjort stort med det annet en å kose/trøste. Jaja, det er vel bare en fase dette også, og det går nok over, nå sover han ihvertfall søtt og har det kjempefint :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...