Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Storsjarmøren kom til verden tilslutt etter litt lureri, men en sugekopp gjorde susen og 12.34 idag var han endelig i armene våre!

52cm og 3930gram og selvfølgelig utrolig skjønn!

Gratulerer! Så moro!

  • Like 1
Skrevet

Og ikke for å mase altså, men sånn generelt er jo vi soniser glade i bilder. :whistle:

Ædda bædda, så bilde på fb og han er supersøt! :P

  • Like 3
Skrevet

Storsjarmøren kom til verden tilslutt etter litt lureri, men en sugekopp gjorde susen og 12.34 idag var han endelig i armene våre!

52cm og 3930gram og selvfølgelig utrolig skjønn!

Gratulerer så mye med den perfekte guttebabyen :heart: Tinka himler med øynene og sier gratulerer med en liten snært, men hun mener det nok inni seg :P

smiley-bounce016.gifbaby-graphics-crying-002093.gifsmiley-bounce016.gif

Skrevet

Jeg synes det er så surrealistisk, jeg. Tenk at Siri har LAGET et lite menneske, liksom. Og på alle dere andre som også har gjort det. :blink:

Den biten var fryktelig enkel :lol:

Jeg savner kidden noe helt forferdelig. Der har man straffen for å få barn med noen man ikke kan bo med.

Dette 50/50 greiene er grusomt for et mammahjerte , men jeg ser at A har godt av å ikke farte så mye frem og tilbake.

Nå gleder seg til å dra til pappaen i stedenfor å gråte og trygle om å slippe.

Men herregud som jeg savner godgutten min :(

20150418_143941.jpg

  • Like 4
Skrevet

Den biten var fryktelig enkel :lol:

Jeg mener ikke selve opprinnelsen, altså, jeg mener hele ... produksjonen? :lol: :lol: Nei, dyrking blir kanskje rett ord! ... men det høres kanskje litt feil ut, "tenk at du har dyrket en baby"...? :huh::ermm::lol:

Skrevet

Storsjarmøren kom til verden tilslutt etter litt lureri, men en sugekopp gjorde susen og 12.34 idag var han endelig i armene våre!

52cm og 3930gram og selvfølgelig utrolig skjønn!

Gratulerer så masse :D
Skrevet

Jeg mener ikke selve opprinnelsen, altså, jeg mener hele ... produksjonen? :lol: :lol: Nei, dyrking blir kanskje rett ord! ... men det høres kanskje litt feil ut, "tenk at du har dyrket en baby"...? :huh::ermm::lol:

Jeg blir sjokkert enda jeg.

At jeg har lagd et så perfekt lite menneske er helt absurd :|

  • Like 2
Skrevet

At det gror fram hel helt lite menneske ut av (nesten) ingenting inni magen min er det mest absurde jeg har vært borti. "Plutselig" er jeg ikke alene i min egen kropp liksom. Det er helt fantastisk men samtidig litt... creepy :P Og så skal han ut og være et helt eget individ. Det er veldig merkelig egentlig :lol:

  • Like 6
Skrevet

Og ikke for å mase altså, men sånn generelt er jo vi soniser glade i bilder.  :whistle:

Helt enig, tapatalk er ikke enig.

Men jeg hadde blitt evig takknemlig om noen på PC kan legge ut bilde fra FB ;)

Så får alle se!

  • Like 1
Skrevet

Min ble laget på et laboratorium, og har ligget på frys i 3 mnd før han ble satt inn i magen min. Det et surrealistisk det :P

Hjelpe meg. Ja. :lol: :lol: Jeg synes innimellom det er surrealistisk nok å ha DYR levende sammen med meg, og en samboer, med helt egne tanker og impulser og sjeleliv og i det hele tatt, men det å ha noe man har DYRKET FREM inni sin egen kropp? :blink: :blink:

Og enda mer surrealistisk blir det, særlig når jeg tenker på biologien og kjemien bak det, når dette frøet man dyrker frem, kan ligge PÅ FRYS og vente?! :lol:

  • Like 1
Skrevet

 

Hjelpe meg. Ja. :lol: :lol: Jeg synes innimellom det er surrealistisk nok å ha DYR levende sammen med meg, og en samboer, med helt egne tanker og impulser og sjeleliv og i det hele tatt, men det å ha noe man har DYRKET FREM inni sin egen kropp? :blink: :blink: 

 

Og enda mer surrealistisk blir det, særlig når jeg tenker på biologien og kjemien bak det, når dette frøet man dyrker frem, kan ligge PÅ FRYS og vente?! :lol: 

Haha, helt merkelig! Har jo ingen barn selv enda, men det må være fryktelig merkelig å kjenne ett menneske inne i magen sin.

Men helt enig at det er veldig rart når man tenker litt ekstra på det :)

Skrevet

@SiriEveline Gratulerer med babyen :)

Det er like rart hver gang man får barn - at man har greidd å lage noe så fantastisk. Det blir ikke mindre rart med barn nr 2, 3 , 4 eller 5 heller :):D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...