Den store baby og barnetråden - 2015

[Mud]

Jeg er bare 20 altså (snart 21), men 3-5 år er en evighet, spesielt om vi skal ha mer enn et barn (eller tvillinger) Vile helst vært gravid sånn typ igår jeg altså.. Også jobber jeg i barnehage med mange gravide mammaer, mange sjarmerende barn og alt som følger

Hvor gammel er han?

Sorry, men 20 er UNGT. Du er kanskje klar, men er han under 30 skjønner jeg godt at han vil vente

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke hadde barn i de tidlige 20 årene, faktisk var jeg samboende med pappaen til A da også ( ) og når jeg tenker på alt som har skjedd i mellomtiden og utviklingen jeg har hatt som person er jeg veldig glad jeg ventet.

For noen passer det sikkert å bli foreldre tidlig, men jeg synes ikke du skal forvente det av typen din. Dere har GOD tid..

Og livet blir helt annerledes med barn.

Mer enn man kan forestille seg.

[SiriEveline]

Hvor gammel er han?

Sorry, men 20 er UNGT. Du er kanskje klar, men er han under 30 skjønner jeg godt at han vil vente

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke hadde barn i de tidlige 20 årene, faktisk var jeg samboende med pappaen til A da også ( ) og når jeg tenker på alt som har skjedd i mellomtiden og utviklingen jeg har hatt som person er jeg veldig glad jeg ventet.

For noen passer det sikkert å bli foreldre tidlig, men jeg synes ikke du skal forvente det av typen din. Dere har GOD tid..

Og livet blir helt annerledes med barn.

Mer enn man kan forestille seg.

Min er under 30 (akkurat fylt 27), men guri så glad han er for at han skal bli pappa, selvom han ikke følte seg helt klar når jeg kuttet ut pillen.

Nei man skal ikke forvente at han vil ha barn i morgen, men man burde kunne forvente å ha en dialog sammen der begges ønsker kommer frem og taes hensyn til. Det er spesielt å være 20 og allerede vite at det vil kunne ta lang tid å lage barn, og med årene så kan sjansen forsvinne helt. Da har man ikke nødvendigvis GOD tid... og føler nok tvertimot at man har dårlig tid (noe jeg forstår veldig godt).

[Krilo]

Jeg var klar fra jeg fylte 18 men samboer var tydelig på at vi skulle vente, vente til det året jeg fylte 25 med å prøve. Det var mange lange år! Og gjorde det jo ikke bedre av SA heller. (Og at de ene etter de andre fikk barn, og noen helt tilfeldig etter ons og uplanlagte...)

MEN når vi begynte prøvingen ordentlig er jeg innmari glad for at vi faktisk ventet. For jeg har utviklet meg og vokst mye disse årene. Jeg trodde jo at jeg var ferdig voksen når jeg var 18-19-20, men årene fra 24 til 26 utviklet jeg meg masse. Og tidspunktet vi fikk frøkna på nå var perfekt i forhold til det meste egentlig.

Vet vi alle er ulike altså. Men jeg var der du var @AbsoluteEntertainer , med lang "ventetid" og veldig klar. Men når der faktisk var tiden og det skulle skje skjønte jeg at det faktisk var da jeg virkelig var klar, og ikke mnbst vi var klare som er par.

Men snakk ordentlig om det en gang til, og legg frem alt dette rundt pcos. Sånn at han skjønner hva det er og hva det kan gjøre mot dette med å få barn.

Har du snakket med lege/gu om pcos og det å få barn?

[Mud]

Min er under 30 (akkurat fylt 27), men guri så glad han er for at han skal bli pappa, selvom han ikke følte seg helt klar når jeg kuttet ut pillen.

Nei man skal ikke forvente at han vil ha barn i morgen, men man burde kunne forvente å ha en dialog sammen der begges ønsker kommer frem og taes hensyn til. Det er spesielt å være 20 og allerede vite at det vil kunne ta lang tid å lage barn, og med årene så kan sjansen forsvinne helt. Da har man ikke nødvendigvis GOD tid... og føler nok tvertimot at man har dårlig tid (noe jeg forstår veldig godt).

Mam skal uansett være forberedt på at man kan sitte med en baby 9 mnd etter prevensjons-kutt og jeg forstår helt ærlig fryktelig godt at en ung mann gjerne vil vente noen år. Veldig godt..

Jeg forstår @Absolute Entertainer også forsåvidt, men jeg tror det vil gjøre vondt verre å presse på. Jeg har kjent flere menn i den alderen som hadde fått totalt panikk enn de som hadde gitt etter..

Forståelig nok i mine øyne.

[MorBilly]

Når man har pcos er det ingen grunn til å vente. Sånn er det bare. Å vente til man er tretti kan være litt risky faktisk.

Jeg er 35 og har prøvd i noen år. Det blir IKKE lettere. Så selv om tjue er ungt så er det ikke SÅ ungt!

[Rocket]

Jeg er 21 med PCOS og høyst sannsynlig bakoverliggende livmor (Aka, kan være vanskelig å få barn), men jeg stresser absolutt ikke. PCOS er ikke en sykdom, men en tilstand ifølge min gyn og man kan bli kvitt det. (EDIT: såvidt jeg forsto det i hvert fall) (Hun var MEGET klar på å presiserer dette med tilstand vs sykdom)
Jeg var også der når jeg var 18 at jeg var SÅ klar for å få barn, ville helst ha hatt det igår faktisk. Jeg er fremdeles verpesyk, men på langt nær i så stor grad. Men så er jeg jo veldig, veldig klar på at det ikke passer inn i vårt liv akkurat nå. Leiligheten vi bor i er langt fra optimal, psyken min må bli bedre og økonomien min må stabiliseres før det er aktuelt. I tillegg har jeg en mann som liker friheten sin og vil ha den i flere år. (Og det vil jeg også forsåvidt)

[Fillerya]

Jeg er bare 20 altså (snart 21), men 3-5 år er en evighet, spesielt om vi skal ha mer enn et barn (eller tvillinger) Vile helst vært gravid sånn typ igår jeg altså.. Også jobber jeg i barnehage med mange gravide mammaer, mange sjarmerende barn og alt som følger

Har du hatt samtaler med gynekolog angående dette? Fertiliteten med PCOS varierer jo hele tiden iforhold til hormoner osv. Synes du burde ta en ordentlig samtale med gynekologen og få kartlagt dette godt. Jeg skjønner deg utrolig godt, for jeg var i nøyaktig samme situasjon som deg da jeg var 20. Ta gjerne med kjæresten din sånn at han får høre det du hører. Man har en tendens til å bli selektiv i informasjonen man husker i etterkant når man har litt panikk og tenker værst mulig scenario hele tiden.

[SiriEveline]

Mam skal uansett være forberedt på at man kan sitte med en baby 9 mnd etter prevensjons-kutt og jeg forstår helt ærlig fryktelig godt at en ung mann gjerne vil vente noen år. Veldig godt..

Jeg forstår @Absolute Entertainer også forsåvidt, men jeg tror det vil gjøre vondt verre å presse på. Jeg har kjent flere menn i den alderen som hadde fått totalt panikk enn de som hadde gitt etter..

Forståelig nok i mine øyne.

Det er jeg helt enig i, og som jeg skriver så er det ingen som skal tvinges til å få barn. Men jeg syntes da virkelig hun skal få lov til å snakke med ham og fremme sine følelser og bli hørt (det er jo forskjell på at han hører hennes synspunkter, og det å bli presset til å få barn).

Jeg skrev om mitt tilfelle der jeg ga "ansvaret" for prevensjon til ham, ettersom det var det lille pushet som skulle til. Bare for å vise at selvom en mann sier han ikke er klar, så er det mulig at man er mer klar enn som så. Men jeg hadde forstått det om han da hadde valgt å benytte seg av prevensjon, og ønsket å vente noen år. Det var derfor jeg ikke presset ham til noe, men la valget i hans hender.

[Gjest]

@Mud Han er 24, og jeg skjønner godt at han vil vente (selv om det var han som først sa at han ville ha barn, for å senere ombestemme seg). Som @MorBilly presiserer så er det godt mulig jeg ikke har så god tid som man skulle tro, og sist jeg var hos gyn sa hun at jeg bør vurdere barn før fylte 30. Jeg har få egg, med mange cyster rundt begge eggestokkene og ingen eggløsning - ergo dårlig kombinasjon. Og ja, jeg vet at et liv med barn blir helt annerledes enn hva jeg hadde forestilt, og at det er hans rett å ville vente. Jeg lufter bare min frustrasjon over hvorvidt kroppen min vil klare det den dagen han faktisk er klar eller om det er for sent. Det er vel hovedbeskymringen min oppi det hele. At jeg vil ha barn, og "har vært klar" i flere år er ikke grunnen til at det er vanskelig. Det faktum at jeg er usikker på om vi får det til, og hvor lang tid det tar er verre. Jeg vil ikke sitte der i 30-årene uten barn, sint på meg selv.

@SiriEveline Vi snakket om det nå - etter å ha skrevet her inne, så knakk jeg litt sammen. Føler på en måte at vi fikk luftet ut litt, men samtidig at han ikke 100 prosent forstår meg og mine tanker rundt dette. Han er litt "ikke beskymre deg" og "ta det som det kommer" fyr. OG SÅNN ER IKKE JEG Jeg blir lett stresset når jeg mister kontrollen, og her har jeg 0 kontroll over situasjonen. Mine ønsker ang barn skal ikke trumfe hans, men det er viktig for meg at vi forstår hverandre. Han presses ikke til noe, men det skaper selvfølgelig frustrasjon utover hva han mener er nødvendig.

@Fillerya @Krilo Jeg har snakket litt med lege og gynokolog, men skal tilbake til legen nå i april for veiledning og for å snakke om veien videre. I tillegg prøver jeg å legge om kostholdet for å holde PCOS i sjakk på best måte, og gjør dette nærmest utelukkende for å bedre sjansen til å få barn naturlig (og det er mannen veldig klar over).

@Rocket Nei, det er ingen sykdom, men en tilstand som gjør det vanskelig å leve med når det f.eks. kommer til graviditet og normal hormonfunksjon. Jeg har sjeldent eller aldri eggløsning samt mange cyster - dette uavhengig av kosthold og hva jeg selv gjør for å unngå dette. Det er ikke en livsstilssykdom. Og ja, jeg forstår både deg og mannen din. Og min egen, forsåvidt. Det er ikke det det går på.

------

Jeg er litt usikker på hva jeg skal si når jeg er hos legen. For min del hadde det vært lettere om jeg fikk hentet ut egg og lagt på frys nå, for da stresser jeg mindre (vil jeg tro) og har alltid liggende om det skulle bli tomt. Allerede 12 år gammel (første GU) hadde jeg kjempe lavt med egg, og det er jo også en stressfaktor. Tenkte sette inn p-stav om dette er greit for legen. Bruker nå nuvaring, men fungerer dårlig. Skal snakke litt med mannen om at vi kan ta praten ordentlig når p-staven da igjen skal taes ut. Da har jeg jobbet fulltid 2 år etter studier, og ting er kanskje litt mer klart. Håper jo så klart han kanskje er klar da, men om han ikke er det har vi ihvertfall en "frist" hvor vi må snakke om dette på nytt og ta nye valg om tidspunkt.

[SiriEveline]

Hørtes ut som det er godt dere prater om det, kanskje ta han med på neste legetime? Så kan han ihvertfall få høre informasjonen fra en lege.

Og om det går an å legge egg på frys, så ville jeg kanskje gått for det, om så bare for at du skal kunne slappe av Ikke godt med stress/uro i kroppen på noen måte

Og så vil jeg bare gi deg en god klem!

[Rocket]

Håper du får mulighet til å ta ut egg Er absolutt noe jeg selv vil gjøre om tilstanden forverrer seg hos meg etterhvert, og jeg får mulighet til det. Aner ikke hvilke regler som er rundt slikt, men man får vel fryst egg/sperm når man får kreft som rammer reproduksjonsorganene f.eks? Og PCOS kan jo være like ødeleggende for fertiliteten hos noen, så man burde jo virkelig få den muligheten om man ønsker den synes jeg. Koster vel kanskje noe å oppbevare? Men det er vel mer enn verdt det for de det er aktuelt for uansett.

[Gjest]

Hørtes ut som det er godt dere prater om det, kanskje ta han med på neste legetime? Så kan han ihvertfall få høre informasjonen fra en lege.

Og om det går an å legge egg på frys, så ville jeg kanskje gått for det, om så bare for at du skal kunne slappe av Ikke godt med stress/uro i kroppen på noen måte

Og så vil jeg bare gi deg en god klem!

Ja, tenker ta han med. Kanskje han får et annet syn på det Ja, skal spørre om det går an, for tror det hadde hjulpet mye på psyken min!

Takk, og takk igjen for mange gode innspill Og masse lykke til de neste ukene! 26. april er forøvrig en greit dato å komme på, just sayin'

[Gjest]

Håper du får mulighet til å ta ut egg Er absolutt noe jeg selv vil gjøre om tilstanden forverrer seg hos meg etterhvert, og jeg får mulighet til det. Aner ikke hvilke regler som er rundt slikt, men man får vel fryst egg/sperm når man får kreft som rammer reproduksjonsorganene f.eks? Og PCOS kan jo være like ødeleggende for fertiliteten hos noen, så man burde jo virkelig få den muligheten om man ønsker den synes jeg. Koster vel kanskje noe å oppbevare? Men det er vel mer enn verdt det for de det er aktuelt for uansett.

Jeg er ikke helt sikker, ikke lest meg opp så mye rundt det ennå. Men håper at legen vil forstå mitt ønske og prøve ihvertfall å få det til

[Ganzie]

@Absolute Entertainer jeg forstår veldig godt dine tanker og at du er stresset.

For å bli veldig personlig på et åpent forum, jeg fikk sjokk da jeg i en alder av 28 år fikk beskjed om at jeg var nesten tom for egg og var i ferd med å komme i overgangsalderen.
Vi hadde prøvd i over ett år på egenhånd uten å lykkes, og siden vi hadde hatt to "ups" før selv med prevensjon begynte jeg å ane ugler i mosen. (forøvrig endte det med en sen SA på den første og dødfødsel på den andre) Barneønsket var veldig sterkt, så jeg kontaktet lege som henviste oss til fertilitetsklinikk. Det viste prøvene at jeg som sagt var nesten tom for egg. Fikk beskjed om at dersom vi ville bli foreldre så måtte vi sette i gang med homonbehandlig og egguttak NÅ, og selv da kunne de ikke garantere at de fikk ut egg.

Heldigvis for oss så klaffet det på første innsett, og gullet er straks åtte måneder og gjør mamma'n sin svett med sine påfunn

Men det jeg skulle frem til er at det kan kanskje være en god ide å snakke med legen din, og eventuelt få henvisning til fertilitetsklinikk hvor dere kan legge en litt mer langsiktig plan, om feks fryse ned egg i påvente av at dere skal bli klare

[Fillerya]

Etter påske har ungen grått ved avlevering i bhg. Hun har aldri gjort det før. Det river litt i mammahjertet.

Noen som vet hvor de selger luer i nøytrale farger (vårdressen og skoene er nå rosa) i størrelse 50-52? Jeg finner bare 48/50 eller 52/54. Jeg hater midt i mellom størrelser Og jeg hater at produsenter av barneting er så opphengt i at alt må være rosa eller blått!

Jeg synes mamalicious har pleid å hakjempemye fint (ikke at jeg har sjekket i det siste). Ellos hadde mye fine ammeklær sist jeg var gravid, men nå så jeg at utvalget ikke var noe særlig. Boobs har jo ammeklær, men de er dyre. Toppene er geniale, men har ikke sett noen fine kjoler. Asos har kjempefine kjoler, men de er litt dyre.

[Gjest]

@Absolute Entertainer jeg forstår veldig godt dine tanker og at du er stresset.

For å bli veldig personlig på et åpent forum, jeg fikk sjokk da jeg i en alder av 28 år fikk beskjed om at jeg var nesten tom for egg og var i ferd med å komme i overgangsalderen.

Vi hadde prøvd i over ett år på egenhånd uten å lykkes, og siden vi hadde hatt to "ups" før selv med prevensjon begynte jeg å ane ugler i mosen. (forøvrig endte det med en sen SA på den første og dødfødsel på den andre) Barneønsket var veldig sterkt, så jeg kontaktet lege som henviste oss til fertilitetsklinikk. Det viste prøvene at jeg som sagt var nesten tom for egg. Fikk beskjed om at dersom vi ville bli foreldre så måtte vi sette i gang med homonbehandlig og egguttak NÅ, og selv da kunne de ikke garantere at de fikk ut egg.

Heldigvis for oss så klaffet det på første innsett, og gullet er straks åtte måneder og gjør mamma'n sin svett med sine påfunn

Men det jeg skulle frem til er at det kan kanskje være en god ide å snakke med legen din, og eventuelt få henvisning til fertilitetsklinikk hvor dere kan legge en litt mer langsiktig plan, om feks fryse ned egg i påvente av at dere skal bli klare

@Ganzie Ja, dette er igrunn min største frykt. Jeg har en merkelig kropp, rent hormonelt, og det hadde ikke overrasket meg om jeg fikk samme beskjed. Derfor skal jeg ihvertfall be om ultralyd til å sjekke antall egg og diskutere egguttak med legen. Om jeg får samme beskjed som deg, allerede nå, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. Egoistisk sett håper jeg på å trumfe gjennom prøvestart, men er jo ikke rettferdig det heller.

Godt at du fikk din lille Skjønner jo at i ditt tilfelle kunne utfallet vært mye verre enn IVF, og det tar jeg med meg videre til legen Det du opplevde er jo igrunn rene skrekken, men glad for at lille tulla de klaffet og at det ble oppdaget raskt

--------

Da kan jeg jo spørre dere andre - hadde dere vært "klare" tidligere enn planlagt om dere fikk den beskjeden at det var nå eller aldri?

[Gjest]

Noen som vet hvor de selger luer i nøytrale farger (vårdressen og skoene er nå rosa) i størrelse 50-52? Jeg finner bare 48/50 eller 52/54. Jeg hater midt i mellom størrelser Og jeg hater at produsenter av barneting er så opphengt i at alt må være rosa eller blått!.

Nøstebarn har denne typen i 50/62 http://nostebarn.no/barn/flettelue-ull-alpakka.html men kanskje ikke helt hva du tenkte på?

Ellers følger denne luen 74/80, 86/92 prinsippet? De har blant annet hvit http://nostebarn.no/barn/finlandshette-ull-silke.html

[MonicaT]

Jeg hadde nok vært klar før (var det) men i mitt tilfelle måtte jeg møte mannen først

Alltid hatt lyst på barn før jeg ble 30 år, men sånn gikk det ikke. Jeg er likevel veldig glad for at jeg har fått gleden av å få et barn, selv om jeg og sambo er voksne.

Helt enig med Fillerya, det er slitsomt med sånne midt i mellom størrelser.

Vi trenger nye pysjamasjer, og alle kjedene har 62/68 og 74/80

Nå er vi mellom 68/74 og da blir 74/80 veldig stort. Så leter etter noen i str 74.

Og så blir man lei rosa/blått fargene.

[Fillerya]

Nøstebarn har denne typen i 50/62 http://nostebarn.no/barn/flettelue-ull-alpakka.html men kanskje ikke helt hva du tenkte på?

Ellers følger denne luen 74/80, 86/92 prinsippet? De har blant annet hvit http://nostebarn.no/barn/finlandshette-ull-silke.html

Takk, ja den første ville passet, men den blir for varm nå. Er ute etter en vårlue jeg fant fram den hun hadde tidlig i høst, den var 48 og litt snau, men den går inntil jeg finner noe annet. Luene i ull blir hun svett av nå (hurra det er vår! ) Jeg må nok bare ta med meg ungen på shopping så vi får prøvd luene på.

[MarieR]

Ut på tur i blåsten Tror vi dropper runden ved sjøen i dag da, lenge siden det har vært såpass høye bølger i bukta her...

[Raksha]

Akkurat nå er jeg misunnelig på dere som har ordentig vår. Her er det fremdeles minusgrader og snø. Og definitivt ullklærvær enda. Måtte sende dressen i retur siden den revnet i glidelåsen, og irriterende nok så får jeg bare pengene tilbake, ikke ny dress - jeg som var så glad i den dressen. Men jeg hadde ikke fått til å fikse den selv, så var ikke så mye annet å gjøre. Hun har en gammel dress hun bruker nå da, håper den holder resten av sesongen, så får jeg kjøpe skalldress for de pengene og så ny vinterdress til vintern igjen. Eneste som har blitt for varmt er faktisk en lue. Og jeg finner ikke tynn lue jeg liker med knytting, så nå går hun med altforstor skrikende kvikklunsjlue. Den henger på i det minste.

[Lillekrapyl]

Sjekket de amh da du var 12? For en kan ikke se antall egg, en må sjekke med blodprøver. @Absolute Entertainer

[Fillerya]

Her er det 14 grader og lett skydekke! Hurra for våren! Jeg ser at barnashus tilbakekaller vårdressen vi har kjøpt. Jeg er usikker på om jeg skal levere den tilbake. Den er lett og tynn og jeg liker den. Den blir tilbaketrukket fordi den ikke har den vannsøylen de har lovet. Men om det regner, så vil jeg jo uansett tatt på henne regntøy.

Nå sitter jeg og surfer etter vårpose til vognen. Jeg regner med at vinterposen begynner å bli varm å sove i.

[Tinkie]

Jeg kan jo bare si at om jeg fikk beskjeden "nå eller aldri" i dag, så hadde jeg ønsket å begynne å prøve, selv om jeg egentlig ønsker å være i full jobb og gift før jeg får barn.

[MonicaT]

Nå sitter jeg og surfer etter vårpose til vognen. Jeg regner med at vinterposen begynner å bli varm å sove i.

Vi valgte denne vi

http://www.babybanden.no/products/easygrow-lite-greymelange-vognpose

Rask levering. Ikke fått prøvd den enda. Har dunpose i samme merke som vi er veldig fornøyd med.

Ganske tynn og myk.