Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Er du sikker på at dere må dusje babyen? Hos oss må man ikke dusje de aller minste, de er for det meste veldig rene uansett og det er som regel mange inntrykk ellers. Spør de om dere må dusje babyen :) Ellers er det supert å trene i dusjen hjemme. Både på lydene og å skru temperaturen litt ned om dere ikke allerede har gjort det (antar dere bader i 32-34 grader et sted) :)

Om to uker begynner babysvømmingen igjen her og jeg gleder meg. Spesielt til en helt ny gruppe med nyfødte babyer, det er så morsomt å få sånne foreldre på time. Spesielt pappaene. Sist var det en som utbrøt "Jeg tenkte dette ble stas, men ikke SÅ stas!", engasjerte pappaer er så koselig :ahappy:

Jeg skal spørre neste gang. Fikk nemlig beskjed om ar baby også måtte dusje før badet. Har lest og hørt flere steder at det ikke trengs.

Og så får vi trene litt hjemme på å dusje.

Vet ikke helt hva jeg hadde forventet men det var moro. Ekstra gøy å se at hun likte det også. Hun synes ikke det er så stas med bad hjemme. Men dette var jo annet og moro at mamma og pappa var med henne. Gleder meg til fortsettelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Jeg ser overhodet ikke ned på dem som går gjennom keisersnitt. De har jo gode grunner når de får det godkjent. Jeg snakket om dem som tror det er mer lettvindt enn å.føde normalt.

(Og jeg vet at det ikke er over i det sekundet babyen er ute altså! :)

Fødsel er skremmende og jeg gruer meg veldig, men tanken på keisersnitt skremmer meg enda mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser overhodet ikke ned på dem som går gjennom keisersnitt. De har jo gode grunner når de får det godkjent. Jeg snakket om dem som tror det er mer lettvindt enn å.føde normalt.

(Og jeg vet at det ikke er over i det sekundet babyen er ute altså! :)

Fødsel er skremmende og jeg gruer meg veldig, men tanken på keisersnitt skremmer meg enda mer.

Jeg gleder meg veldig til fødselen. Veldig mange som er opptatt av å fortelle om de skumle historiene/"en jeg kjenner opplevde at ......" Etc, men glemmer å fortelle om de fødslene som gikk helt fint. Selv om E var syk, så har jeg gledet meg til neste fødsel fra dagen hun var ute. Aldri gruet meg. Tenker at det er så mye viktigere å få frem gode opplevelser av fødselen, enn å skremme alle som skal føde. Klart, det gjør jo vondt, men ikke på langt nær så vondt som jeg hadde forberedt meg på. "Alle" prøvde jo å skremme meg i forkant.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er fint jeg, at de få som virkelig ønsker får mulighet til det. De fleste mennesker som ønsker dette har en god grunn, og man må gjennom samtaler for å få det godkjent. Syns heller det er en skremmende holdning å se ned på dem som har tatt den avgjørelsen om sin egen kropp. Det er veldig mye vi mennesker gjør i dag som er unaturlig - inkludert fødsel på sykehuset med smertelindring.

Det sies at risikoen er større for mor og barn ved keisersnitt, men disse tallene tar jo utgangspunkt i alle keisersnitt - også hastesnittene og snittene som gjøres pga sykt barn eller andre spesielle forhold. Det er risikoer knyttet til både vaginal fødsel og keisersnitt, og jeg mener mor - sammen med fagpersonell - må finne ut hva som er best for henne og barnet, enten det er varginal fødsel eller planlagt keisersnitt.

http://www.theguardian.com/politics/reality-check-with-polly-curtis/2011/nov/23/health#block-6

Det er selvfølgelig ikke slik at jeg ser ned på de som virkelig ønsker det, evt. trenger det av medisinske årsaker, det jeg syntes er skremmende er dersom holdningen endres slik at det blir normalisert å planlegge keisersnitt fordi man tror det er enklere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig ikke slik at jeg ser ned på de som virkelig ønsker det, evt. trenger det av medisinske årsaker, det jeg syntes er skremmende er dersom holdningen endres slik at det blir normalisert å planlegge keisersnitt fordi man tror det er enklere.

Enig. Men jeg tror det er mindre vanlig og vanskeligere å få keisersnitt enn det kanskje kan virke på enkelte. Jeg spurte halvseriøst om keisersnitt med nr. 2 av ulike årsaker, og det skulle veldig mye til for å få det. Men mest av alt så tror jeg nok jordmødrene på sykehuset er såpass drevne at de ikke sier blankt "nei, det kan du bare glemme", men forsøker å komme frem til en fornuftig løsning sammen med den gravide. Og den fornuftige løsningen er jo som regel å føde naturlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste fødsler går jo helt greit, ikke glem det da folkens. Tenk om vi skulle grue oss til tannlegebesøk fordi vi fikk høre historien om fetteren til en på jobben som bedøvelsen ikke virket på, og så besvimte han av smerter. Sånne historier er det mange av når det gjelder fødsler, det er sjelden vi får dem servert når det gjelder andre lignende situasjoner.

Rett etter at jeg hadde født sønnen min så tenkte jeg "Jøss er han ute alt, var det ikke verre?". Jeg lå og ventet på at det skulle bli kjempetøft, og så kom han bare ploppende ut i stedet. Den andre gangen var bittelitt vondere, Sara var så nysgjerrig at hun kom tittende fram med hele ansiktet først, men det var ikke noen big deal det heller, det gikk fort og greit.

(På grunn av ansiktsfødselen hadde hun veldig stor og hoven overleppe. Det kom til å gå bort veldig raskt, sa jordmoren. Jeg tenkte mitt, svgerfaren min hadde nemlig sånn overleppe. :lol: ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt så mye på at jeg skal gjennom en fødsel, det har vært så surrealistisk og langt frem i tid, helt til nå :P

Har gjort meg opp litt meninger rundt hvilke smertelindring jeg vil ha. Og det er det jeg har tenkt på til nå rundt selve fødselen.

Men jeg er skikkelig "redd" for om jeg kommer til å skjønne det når fødselen er i gang og når vi må ringe/dra på sykehuset :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi diskuterte litt frem og tilbake om snitt, men ble enige om å gå for vaginal forløsning. Jeg gledet meg egentlig til det, spennende å "prøve noe nytt", tenkte jeg :teehe:

Nå ble det jo akuttsnitt istedenfor, men det var en fin opplevelse det også.
Ikke ble jeg særlig hemmet heller, var oppe og gikk samme kveld, og dagen etter ruslet jeg rundt på halve sykehuset.
Fem dager etter fødsel var jeg ute og gikk tur med hundene som vanlig :) Litt ømt og stivt å reise seg den første uka, men ikke noe problem :) (verste var å rape junior de første ukene, var ikke så godt når han satte beina i såret eller sparket meg :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt så mye på at jeg skal gjennom en fødsel, det har vært så surrealistisk og langt frem i tid, helt til nå :P

Har gjort meg opp litt meninger rundt hvilke smertelindring jeg vil ha. Og det er det jeg har tenkt på til nå rundt selve fødselen.

Men jeg er skikkelig "redd" for om jeg kommer til å skjønne det når fødselen er i gang og når vi må ringe/dra på sykehuset :P

Jeg tipper du kommer til å skjønne det :)

Med nummer to brukte jeg et par timer på å forstå det :lol: Jeg var så skråsikker på at jeg skulle gå langt over tiden (igjen) og det var jo ikke så veldig vondt med rier, så det falt meg ikke inn at fødselen kunne være igang :icon_clapping: Med en times reisevei til sykehuset så burde jeg nok ha reagert litt før, for det ble litt travelt.

Men ang. smertelindring så ville jeg har ringt og spurt på sykehuset der du skal føde hva de tilbyr. Det er etterhvert færre sykehus som tilbyr lystgass - guds gave til fødekvinner - og det kan være en fordel å vite om på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper du kommer til å skjønne det :)

Med nummer to brukte jeg et par timer på å forstå det :lol: Jeg var så skråsikker på at jeg skulle gå langt over tiden (igjen) og det var jo ikke så veldig vondt med rier, så det falt meg ikke inn at fødselen kunne være igang :icon_clapping: Med en times reisevei til sykehuset så burde jeg nok ha reagert litt før, for det ble litt travelt.

Men ang. smertelindring så ville jeg har ringt og spurt på sykehuset der du skal føde hva de tilbyr. Det er etterhvert færre sykehus som tilbyr lystgass - guds gave til fødekvinner - og det kan være en fordel å vite om på forhånd.

Det sier de alle, at jeg kommer til å merke det, men jeg er skeptisk, vet jo ikke hvordan det kjennes ut :lol:

Var på omvisning i går, så fikk vite hva de tilbyr. Så satser på at det holder med lystgassen og badekar. Trenger jeg sterkere midler har de det der også. Men jeg er litt redd for slike ting :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker fra min fødsel var at jeg ble så overrasket over at man ikke fikk vondt i magen. Jeg hadde forestilt med rier som et slags mageknip. Men jeg fikk jo bare ****** vondt i ryggen, som ekstreme mensensmerter...

Nettop, er noe sånn jeg også ser for meg. At hodet ubevist har dannet seg et bilde av hvordan det skal kjennes, også kjennes det ikke sånn ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på kontroll i dag, hos indremedisiner. Møtte gynekologen som fulgte meg opp sist også i korridoren, og siden jeg ikke hadde time til ultralyd i dag så spurte han om hvordan det går. Jeg fortalte at jeg begynte på blodfortynnende for to uker siden pga notching på begge sider (økt motstand i blodkarene til livmoren), og han ble nesten sjokkert. Virket ikke som om det var spesielt vanlig å ha det på begge sider... Han sa han skulle følge nøye med på det de gangene jeg kommer til han, slik at vi kan sette i gang tiltak dersom vi ser tegn til at det ikke går så veldig bra.

Det er mange damer innom på svangerskapspoliklinikken, og han følger opp veldig mange av de. Likevel husker han navnet mitt og historien min hver gang, tar seg tid til å prate selv om jeg ikke har time hos han og det er travelt. Sånt setter jeg veldig pris på :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker fra min fødsel var at jeg ble så overrasket over at man ikke fikk vondt i magen. Jeg hadde forestilt med rier som et slags mageknip. Men jeg fikk jo bare ****** vondt i ryggen, som ekstreme mensensmerter...

Jeg fikk de nesten bare i lårene! Og litt i ryggen. Så tror det er veldig individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt så mye på at jeg skal gjennom en fødsel, det har vært så surrealistisk og langt frem i tid, helt til nå :P

Har gjort meg opp litt meninger rundt hvilke smertelindring jeg vil ha. Og det er det jeg har tenkt på til nå rundt selve fødselen.

Men jeg er skikkelig "redd" for om jeg kommer til å skjønne det når fødselen er i gang og når vi må ringe/dra på sykehuset :P

:lol: det var jeg redd for og. Heldigvis gikk det fint. Men fikk beskjed om at nestegang så ringer jeg før. :lol:

Vi snakket ikke om fødselen på forhånd omtrent, jeg ville ikke, visste det var vondt og omtrent hvordan en fødsel foregår, det holdt synes jeg. Og rakk ikke den jmtimen som var satt av til snakk om det. Kom gjennom fødselen med akupunktur og i badekar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg får føde vaginalt. Kom akkurat på at det ikke er sikkert. Jeg har en sånn antistoffgreie som noen ganger gjør at de tar keisersnitt fordi tilstanden gir økt blødningsfare hos babyen. Noe trombocyttgreier, husker ikke hva det heter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er jeg knapt gravid jeg, at jeg skal føde et barn er så fjernt at jeg er rent overrasket.

Jeg føler meg liksom et skritt nærmere for hver ting om kommer i orden, men tanken om fødsel føles allikevel like fjern. Selv når det sparker i magen sliter jeg liksom litt med å virkelig tro på at jeg er gravid.

Men jeg regner med at det kommer til å gå mer og mer opp for meg, særlig etter omvisning på sykehuset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: det var jeg redd for og. Heldigvis gikk det fint. Men fikk beskjed om at nestegang så ringer jeg før. :lol:

Vi snakket ikke om fødselen på forhånd omtrent, jeg ville ikke, visste det var vondt og omtrent hvordan en fødsel foregår, det holdt synes jeg. Og rakk ikke den jmtimen som var satt av til snakk om det. Kom gjennom fødselen med akupunktur og i badekar.

Kjenner meg godt igjen i det. Er litt den "taktikken" jeg har rundt dette også. Men skal til jordmor på tirsdag, og da er det vel litt fødselprat og sånn med henne.

Også litt badekar spørsmål, tenkte ikke på å spørre om det i går, men hva hadde du på deg i karet? Vil ikke sitte splitter naken men inbiller meg at man liksom må det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg godt igjen i det. Er litt den "taktikken" jeg har rundt dette også. Men skal til jordmor på tirsdag, og da er det vel litt fødselprat og sånn med henne.

Også litt badekar spørsmål, tenkte ikke på å spørre om det i går, men hva hadde du på deg i karet? Vil ikke sitte splitter naken men inbiller meg at man liksom må det :P

Var naken jeg, aner ikke hva som er standard. Jeg hadde ikke tenkt å føde i karet, men det ble nå slik da. Spør jm om det nestegang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var naken jeg, aner ikke hva som er standard. Jeg hadde ikke tenkt å føde i karet, men det ble nå slik da. Spør jm om det nestegang?

Ja, får høre med henne :) ser jo for meg at jeg ikke kommer til å tenke spesielt mye på akkurat det når det står på da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruet meg ikke til fødselen.

Og selv om jeg fikk en litt kjip fødsel så hadde jeg ikke kastet bort mye tid på å grue meg om jeg skulle hatt en til heller.

Det er fort over liksom. Jeg mistet i hvertfall totalt begrep om tid og sted og skjønte ikke at fødselen tok så mange timer. Jeg trodde A var født morgenen 25, han ble født rett inn i 26 :lol:

Jeg tror det er verre for de som er med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen jobber overtid så jeg skal hente i barnehagen. Må skynde meg sakte og være ute i god tid ellers blir jeg hengede over do :P Jeg har gått ned 4 kg men allikevel får jeg ikke på buksa mi :o Jeg orker ikke gå i boden for å finne gravidklær nå. er det innafor å hente i joggebukse, eller skal jeg gå i jeans med knappen oppe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot som fødselen aldri kom jeg, og da den kom var jeg hellig overbevist at jeg skulle dø sv smerten..

Da vannet endelig gikk, så var jeg faktisk fornuftig nok til å ikke kjøre sjøl. Men det vsr kun pga det var rush. Og jeg fikk litt bedøvelse, men det var fordi de kom så tett, ikke fordi jeg holdt på å dø av smerte :P

Men det var veldig surrealistisk alt sammen.. Jeg hadde nemlig så god tid da vannet gikk st jeg luftet hundene skikkelig og sminka meg :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...