Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


SFX
 Share

Recommended Posts

Siden det ble nevnt i AN, så oppretter jeg tråden - med det mål i sikte at vi skal klare å hjelpe hverandre med løsninger, alternative framgangsmåter og oppmuntrende ord, støtte og medfølelse.

Det er lov til å komme med både små ting og store ting.

***

Jeg gruer meg til valpene skal flytte fra meg og til sine nye hjem.

Jeg gruer meg til nok et år med sykdom i nær familie og slåsskamper med Pasientskadeerstatningsnemda.

Jeg gruer meg til å finne noe å ha på meg i min søsters bryllup.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Jeg gruer meg til å vinke sambo farvel til USA. Og til usikkerheten rundt stygg sykdom som truer med å ta fra oss både det ene og det andre.

Også gruer jeg meg til alt styret som følger med det å flytte, og til å si opp jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til å mest sannsynlig ikke takle praksisplass/jobbing som jeg vet jeg må i gang med snart.

Jeg gruer meg også til å begynne å betale billån, hadde vært så deilig å ha litt til overs i måneden en gang i blant. Men det er nesten umulig å ikke ha bil her.

Ikke minst så gruer jeg meg til å begynne å begynne å spise mer sunt og droppe colaen, men føler det er nødvendig snart. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Eksamen

- At @Kaja flytter langt unna (men heldigvis til en fiin plass som jeg gleder meg til å ha en unnskyldning for å besøke oftere :P )

- Til å se hvordan denne flørten her utvikler seg. Jeg har en dårlig fortid med hannkjønn, har en tendens til å få panikk, faller for feil mennesker, osv. Redd for om det ikke går sånn som jeg håper, selv om det akkurat nå går relativt fint.

- Å krangle med tidligere arbeidsgiver.

- Å kjempe meg i god form igjen, men det er jo så innmari verdt det.

- Økonomi.

- Begynne med kjøretimer. Jeg hater å kjøre bil, det er fette skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg noe helt absurd sjukt mye til å si farvel til Salo, blir kvalm bare av å skrive det.. :icon_cry:

Ellers gruer jeg til den evige kampen med NAV, utredninger, elev og aspirantarbeid som ringsekretær, tannlege og fytting (selve flyttinga, gleder meg til å komme meg vekk fra denna leiligheta her), men det blir bare småtterier i sammenligning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg mest til å ikke vite. Nå vet man jo aldri hva fremtiden bringer, men å gå i en konstant uavklart situasjon er slitsomt. Ikke kunne planlegge noe fremmover i tid fordi man ikke vet hvordan formen er, om man har jobb eller om man har økonomi. Så uansett hva svaret på situasjonen måtte bli så håper jeg det blir en avklaring innen rimelig tid så man har noe konkret å forholde seg til slik at man kan leve et litt mer normalt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!

Å, jeg vet så godt hvordan du har det og kjenner klump i halsen bare av å lese dette! Har ikke vært hos tannlegen siden jeg var 14 (og jeg er 26...) og jeg har heller ikke tenner som tåler dette. Når jeg var 18 kom jeg meg innpå tannlege venterommet, fikk pille som skulle gjøre alt bra og kjente panikken bre seg over meg når det var min tur, kom ikke inn på rommet engang. Føler med hele hele meg hva du må igjennom, jeg utsetter det til 2016 :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tannlegen har jeg vært hos en gang de ti site årene. Før det igjen var det vel rundt 20 år siden. jeg har såpassskrekk at det er bare hull som gjør at jeg går dit. og jeg må ha lystgass når ejg er der selv da sliter jeg emd å sitte på venterommet.

Jeg gruer meg til å ikke vite noe om økonomien gro/gleder meg til jobbinterjuver jeg forhåpentligvis får i løpet av året

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.
Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.
Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest irKaroline

Åh, min dypeste medfølelse! :console: Tannlege er ikke gøy!Jeg hadde også MANGE år jeg ikke var. Plutseilg måtte jeg, da er jeg glad jeg fant ei som tørket tårene mine mens jeg lå og gråt i stolen, og som ikke kommenterte at jeg hadde med sambo som holdt meg i handen. Fantastisk at det finnes sånne mennesker også i de yrkene!

Jeg gruer meg til å ta lappen! :frantics: Har utsatt det i 10 år nå, og når yngstesøsteren min nå skal kjøre opp begynner det å bli litt flæut å være uten! Men så skummelt! Virker ikke som de jeg snakker med skjønner at det går ann å ikke like å kjøre bil. "Det går bra med en gang du har lappen". Hvorfor, sier jeg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...