Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


Recommended Posts

Skrevet

Siden det ble nevnt i AN, så oppretter jeg tråden - med det mål i sikte at vi skal klare å hjelpe hverandre med løsninger, alternative framgangsmåter og oppmuntrende ord, støtte og medfølelse.

Det er lov til å komme med både små ting og store ting.

***

Jeg gruer meg til valpene skal flytte fra meg og til sine nye hjem.

Jeg gruer meg til nok et år med sykdom i nær familie og slåsskamper med Pasientskadeerstatningsnemda.

Jeg gruer meg til å finne noe å ha på meg i min søsters bryllup.

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Skrevet

Jeg gruer meg til å vinke sambo farvel til USA. Og til usikkerheten rundt stygg sykdom som truer med å ta fra oss både det ene og det andre.

Også gruer jeg meg til alt styret som følger med det å flytte, og til å si opp jobben.

Skrevet

Jeg gruer meg til å mest sannsynlig ikke takle praksisplass/jobbing som jeg vet jeg må i gang med snart.

Jeg gruer meg også til å begynne å betale billån, hadde vært så deilig å ha litt til overs i måneden en gang i blant. Men det er nesten umulig å ikke ha bil her.

Ikke minst så gruer jeg meg til å begynne å begynne å spise mer sunt og droppe colaen, men føler det er nødvendig snart. :P

Skrevet

Veldig kortsiktig her, jeg gruer meg til undersøkelsene/kontrollene jeg må gjennom de neste 2 ukene..

Skrevet

Jeg gruer meg til å stå opp mandag morgen...

Og så gruer jeg meg litt til å hoppe inn som engelsklærer på tiende trinn, med alt det medfører frem til deres eksamen. Kjenner litt på at jeg ikke har oversikten på hva de har gjort i 2 1/2 år frem til nå.

Skrevet

- Eksamen

- At @Kaja flytter langt unna (men heldigvis til en fiin plass som jeg gleder meg til å ha en unnskyldning for å besøke oftere :P )

- Til å se hvordan denne flørten her utvikler seg. Jeg har en dårlig fortid med hannkjønn, har en tendens til å få panikk, faller for feil mennesker, osv. Redd for om det ikke går sånn som jeg håper, selv om det akkurat nå går relativt fint.

- Å krangle med tidligere arbeidsgiver.

- Å kjempe meg i god form igjen, men det er jo så innmari verdt det.

- Økonomi.

- Begynne med kjøretimer. Jeg hater å kjøre bil, det er fette skummelt.

Skrevet

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!!

Skrevet

*være singel (vi har vært frem og tilbake frem til idag. Da fikk jeg valget "han eller hundene")

*søke jobber (utmattende og demotiverende å sende 40 søknader uten å få svar)

*gynekologtime nå i januar

Skrevet

Gruer meg til enda flere økonomiske bekymringer, og til å begynne på skole til høsten (om jeg kommer inn).

Gruer meg til å måtte omgås folk generelt, føler meg så utilpass!

Skrevet

Gruer meg noe helt absurd sjukt mye til å si farvel til Salo, blir kvalm bare av å skrive det.. :icon_cry:

Ellers gruer jeg til den evige kampen med NAV, utredninger, elev og aspirantarbeid som ringsekretær, tannlege og fytting (selve flyttinga, gleder meg til å komme meg vekk fra denna leiligheta her), men det blir bare småtterier i sammenligning..

Skrevet

Jeg kommer ikke på noe i farta, ikke noe store greier i alle fall. Har bare lyst til å gi dere a) en klem og b) et spark bak alle sammen! (Bortsett fra 2ne, hun trenger bare klem, ikke spark).

  • Like 2
Skrevet

Gruer meg mest til å ikke vite. Nå vet man jo aldri hva fremtiden bringer, men å gå i en konstant uavklart situasjon er slitsomt. Ikke kunne planlegge noe fremmover i tid fordi man ikke vet hvordan formen er, om man har jobb eller om man har økonomi. Så uansett hva svaret på situasjonen måtte bli så håper jeg det blir en avklaring innen rimelig tid så man har noe konkret å forholde seg til slik at man kan leve et litt mer normalt liv.

Skrevet

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!

Å, jeg vet så godt hvordan du har det og kjenner klump i halsen bare av å lese dette! Har ikke vært hos tannlegen siden jeg var 14 (og jeg er 26...) og jeg har heller ikke tenner som tåler dette. Når jeg var 18 kom jeg meg innpå tannlege venterommet, fikk pille som skulle gjøre alt bra og kjente panikken bre seg over meg når det var min tur, kom ikke inn på rommet engang. Føler med hele hele meg hva du må igjennom, jeg utsetter det til 2016 :aww:

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Tannlegen har jeg vært hos en gang de ti site årene. Før det igjen var det vel rundt 20 år siden. jeg har såpassskrekk at det er bare hull som gjør at jeg går dit. og jeg må ha lystgass når ejg er der selv da sliter jeg emd å sitte på venterommet.

Jeg gruer meg til å ikke vite noe om økonomien gro/gleder meg til jobbinterjuver jeg forhåpentligvis får i løpet av året

Skrevet

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.
Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.
Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

  • Like 1
Guest irKaroline
Skrevet

Åh, min dypeste medfølelse! :console: Tannlege er ikke gøy!Jeg hadde også MANGE år jeg ikke var. Plutseilg måtte jeg, da er jeg glad jeg fant ei som tørket tårene mine mens jeg lå og gråt i stolen, og som ikke kommenterte at jeg hadde med sambo som holdt meg i handen. Fantastisk at det finnes sånne mennesker også i de yrkene!

Jeg gruer meg til å ta lappen! :frantics: Har utsatt det i 10 år nå, og når yngstesøsteren min nå skal kjøre opp begynner det å bli litt flæut å være uten! Men så skummelt! Virker ikke som de jeg snakker med skjønner at det går ann å ikke like å kjøre bil. "Det går bra med en gang du har lappen". Hvorfor, sier jeg :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...