Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


Recommended Posts

Skrevet

Siden det ble nevnt i AN, så oppretter jeg tråden - med det mål i sikte at vi skal klare å hjelpe hverandre med løsninger, alternative framgangsmåter og oppmuntrende ord, støtte og medfølelse.

Det er lov til å komme med både små ting og store ting.

***

Jeg gruer meg til valpene skal flytte fra meg og til sine nye hjem.

Jeg gruer meg til nok et år med sykdom i nær familie og slåsskamper med Pasientskadeerstatningsnemda.

Jeg gruer meg til å finne noe å ha på meg i min søsters bryllup.

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Skrevet

Jeg gruer meg til å vinke sambo farvel til USA. Og til usikkerheten rundt stygg sykdom som truer med å ta fra oss både det ene og det andre.

Også gruer jeg meg til alt styret som følger med det å flytte, og til å si opp jobben.

Skrevet

Jeg gruer meg til å mest sannsynlig ikke takle praksisplass/jobbing som jeg vet jeg må i gang med snart.

Jeg gruer meg også til å begynne å betale billån, hadde vært så deilig å ha litt til overs i måneden en gang i blant. Men det er nesten umulig å ikke ha bil her.

Ikke minst så gruer jeg meg til å begynne å begynne å spise mer sunt og droppe colaen, men føler det er nødvendig snart. :P

Skrevet

Veldig kortsiktig her, jeg gruer meg til undersøkelsene/kontrollene jeg må gjennom de neste 2 ukene..

Skrevet

Jeg gruer meg til å stå opp mandag morgen...

Og så gruer jeg meg litt til å hoppe inn som engelsklærer på tiende trinn, med alt det medfører frem til deres eksamen. Kjenner litt på at jeg ikke har oversikten på hva de har gjort i 2 1/2 år frem til nå.

Skrevet

- Eksamen

- At @Kaja flytter langt unna (men heldigvis til en fiin plass som jeg gleder meg til å ha en unnskyldning for å besøke oftere :P )

- Til å se hvordan denne flørten her utvikler seg. Jeg har en dårlig fortid med hannkjønn, har en tendens til å få panikk, faller for feil mennesker, osv. Redd for om det ikke går sånn som jeg håper, selv om det akkurat nå går relativt fint.

- Å krangle med tidligere arbeidsgiver.

- Å kjempe meg i god form igjen, men det er jo så innmari verdt det.

- Økonomi.

- Begynne med kjøretimer. Jeg hater å kjøre bil, det er fette skummelt.

Skrevet

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!!

Skrevet

*være singel (vi har vært frem og tilbake frem til idag. Da fikk jeg valget "han eller hundene")

*søke jobber (utmattende og demotiverende å sende 40 søknader uten å få svar)

*gynekologtime nå i januar

Skrevet

Gruer meg til enda flere økonomiske bekymringer, og til å begynne på skole til høsten (om jeg kommer inn).

Gruer meg til å måtte omgås folk generelt, føler meg så utilpass!

Skrevet

Gruer meg noe helt absurd sjukt mye til å si farvel til Salo, blir kvalm bare av å skrive det.. :icon_cry:

Ellers gruer jeg til den evige kampen med NAV, utredninger, elev og aspirantarbeid som ringsekretær, tannlege og fytting (selve flyttinga, gleder meg til å komme meg vekk fra denna leiligheta her), men det blir bare småtterier i sammenligning..

Skrevet

Jeg kommer ikke på noe i farta, ikke noe store greier i alle fall. Har bare lyst til å gi dere a) en klem og b) et spark bak alle sammen! (Bortsett fra 2ne, hun trenger bare klem, ikke spark).

  • Like 2
Skrevet

Gruer meg mest til å ikke vite. Nå vet man jo aldri hva fremtiden bringer, men å gå i en konstant uavklart situasjon er slitsomt. Ikke kunne planlegge noe fremmover i tid fordi man ikke vet hvordan formen er, om man har jobb eller om man har økonomi. Så uansett hva svaret på situasjonen måtte bli så håper jeg det blir en avklaring innen rimelig tid så man har noe konkret å forholde seg til slik at man kan leve et litt mer normalt liv.

Skrevet

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!

Å, jeg vet så godt hvordan du har det og kjenner klump i halsen bare av å lese dette! Har ikke vært hos tannlegen siden jeg var 14 (og jeg er 26...) og jeg har heller ikke tenner som tåler dette. Når jeg var 18 kom jeg meg innpå tannlege venterommet, fikk pille som skulle gjøre alt bra og kjente panikken bre seg over meg når det var min tur, kom ikke inn på rommet engang. Føler med hele hele meg hva du må igjennom, jeg utsetter det til 2016 :aww:

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Tannlegen har jeg vært hos en gang de ti site årene. Før det igjen var det vel rundt 20 år siden. jeg har såpassskrekk at det er bare hull som gjør at jeg går dit. og jeg må ha lystgass når ejg er der selv da sliter jeg emd å sitte på venterommet.

Jeg gruer meg til å ikke vite noe om økonomien gro/gleder meg til jobbinterjuver jeg forhåpentligvis får i løpet av året

Skrevet

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.
Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.
Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

  • Like 1
Guest irKaroline
Skrevet

Åh, min dypeste medfølelse! :console: Tannlege er ikke gøy!Jeg hadde også MANGE år jeg ikke var. Plutseilg måtte jeg, da er jeg glad jeg fant ei som tørket tårene mine mens jeg lå og gråt i stolen, og som ikke kommenterte at jeg hadde med sambo som holdt meg i handen. Fantastisk at det finnes sånne mennesker også i de yrkene!

Jeg gruer meg til å ta lappen! :frantics: Har utsatt det i 10 år nå, og når yngstesøsteren min nå skal kjøre opp begynner det å bli litt flæut å være uten! Men så skummelt! Virker ikke som de jeg snakker med skjønner at det går ann å ikke like å kjøre bil. "Det går bra med en gang du har lappen". Hvorfor, sier jeg :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...