Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften for din hund?


Rocket
 Share

Recommended Posts

Her gikk kvelden omtrent som forventet. Det smalt jevnt og trutt fra 19-20 tiden.

Kelpiene sov, turnet litt i sofaen, bjeffet, tittet i vinduet et par ganger, ble overlykkelig over besøk av min bror, og sov litt til. Generelt, gjorde helt vanelige kelpieting :P

Kl 23.45 fikk de kalkunnakker, så når det smalt som verst var de opptatt :)

Besøkshunden var litt redd, men forholdsvis rolig nesten hele kvelden. Litt vandring tidlig på kvelden, men sov til 23.50 etter en aktiv dag. Vi satte opp et tøybur i stuen med åpen dør, puttet inn en seng og dekket til med tepper over tak/ sider mot vinduene, så når det smalt som verst gikk hun inn der.

Kelpiene brydde seg ikke om at hun oppførte seg "anderledes" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En av de kleine skrivefeilene, men det var ikke en skrivefeil.. DE FÅR fredskake á "hundeversjonen" (så jeg får reddet det inn som ikke-skrivefeil.... )

Nyttårsaften på Lade:

Nico ELSKER fyrverkeri... sitter i vinduskarmen og logrer faktisk.. Merkelig bikkje..

Posted Images

Guest lijenta

Niri snorksov til halv tolv. Da kom det besøk vi skulle ut og kikke på rakketer med. Dem hadde ei tispe som akkurat var ferdig med løpetiden så rakketer dem dreit han i det var tispa som var spennende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngstemann var opptatt med beinet sitt mens eldstemann syntes rakettene var forferdelige :-/ vi hadde en uheldig start der jeg tok eldstemann ut av bilen og da gikk det av tidenes batteri i nabolaget. Endte opp med at eldstemann bråsnudde og inn i bilen igjen og vips var stressnivået på topp!! Han avreagerer heldigvis greit, men resten av kvelden skjøt stressnivået til værs ved store smell og han var rimelig bekymret! klokka 00 var han superstressa og kl 00:30 sov han :-) Det er ille når det står på men er heldigvis bare en kveld!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chilli har reagert litt på nyttårsaften tidligere, blir litt stressa og prøver å trekke seg unna, men jeg begynner å kjenne den bikkja, så i går fikk hun være med ut rett før midnatt (noen ville sikkert kalt meg dum :P ). Det smalt godt, og eneste hun var fokusert på var å være «på plass» og å leke. Endte med at vi gikk inn før klokken ble 12 pga av at ungen vi hadde på besøk ikke var veldig begeistret. Og da vi kom inn og det begynte som verst så kunne ikke Chilli brydd seg lengre.

Så her gikk alt rolig for seg med begge hundene (gjestene hadde med en hund også) :)

Edit: Må bare si at oppskytingen akkurat rundt her er organisert, og jeg ville aldri tatt med bikkja ut i en folkemengde jeg selv ikke hadde hatt kontroll over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær forsiktig med å ta han med ut.

Jeg vet om flere som har driti seg ut på det, spesielt på valper for de reagerer sjelden første nyttårsaften.

Men plutselig smeller det litt for nære og bikkja er vettskremt for livet.

Nico fikk komme ut kl 22 og gå en lengre tur. Så var hun inne til kl 03:00.

Rakettene ( les: barna , jeg tror 80% av interressen hennes skyldtes at barna var så engasjerte ) mistet hun interressen i etterhvert, så hun la seg i senga til vertskapet og purket der fra ca 00:10 til hun ble dratt med hjem.

Veldig fornøyd med reaksjonene hennes hitill.

Da min mann var ute med han i 7 tiden i går når vi var hos svigers var det noen som skøyt opp rett over veien fra der han var uten at han reagerte på det.

Vi så selvfølgelig hunden ann, hvordan kroppspråket var etc. Men at han gikk og logret med halen og ørene rett frem og ser tydelig glad ut og likegyldig til at det smalt så gikk det greit (: han var mer opptatt av menneskene som vi gikk forbi og ville hilse på dem istedenfor.

Vi bor i et borettslag med masse blokker, så ingen oppskyting rundt blokkene her heldigvis (:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper brydde seg ikke noe som helst før i fjor, da var han litt engstelig akkurat rundt tolv. I år var han med mamma da jeg var borte, og han ville opp i fanget rundt tolv, satt der litt, før alt var greit igjen. Han liker det ikke, men direkte redd er han nok heller ikke. Gikk et par turer før jeg dro bort, da var folk igang med å sende opp, og det er null problem. Han stoppet opp og kikket litt rundt når det smalt første gang, resten ble ikke enset.

Sniff bjeffer for hvert smell omtrent, hun er ikke redd, bare vaktmester.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicki var med på selskap på Persaunet hos noen med et par engelsk settere som ikke bryr seg om fyrverkeri. Håpet det skulle smitte over på henne. Mye stress med innordning av rang tidlig på kvelden, men det roet seg etterhvert. Rundt klokken 23 skulle de to andre hundene ut i hundegården en stund, og Nicki klarte å smette ut døra og borte var hun før jeg rakk å komme ut for å kalle henne tilbake. Håpet hun skulle spore seg hjemover, så jeg gikk den vegen og ropte etter henne. Nesten hjemme ved Rosendal ble jeg oppringt av en Taxi-sjåfør som hadde plukket henne opp midt i veien oppe ved Tyholt et sted. Takk og pris! Han kjørte Nicki til meg og vi gikk tilbake på festen. Jeg syns Nicki stresset mye mindre på den turen tilbake enn da jeg gikk med henne samme veg i 18-tiden.

Rundt midnatt var det mye stressing igjen dog. Prøvde å ta henne med ut, men så med en gang at det ikke fungerte, så da fikk hun være inne sammen med gammeltispa som lå og slappet av på sofaen. Ti over midnatt når vi kom inn igjen så var Nicki tilbake til normalen igjen. Tipper jeg fikk større varige mén av den kvelden enn Nicki gjorde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gikk det veldig bra. Første smellet hørte vi nøyaktig klokka 00.00 og det siste ca. kvart over. Ingenting hverken før eller etter :)

Ingen av de 4 hundene vi har her brydde seg når det satte igang ved midnatt, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sitter hundene og tigger på avstand mens jeg lager mat, og når vi spiser. :P Saeta må gjerne si ifra litt om at det er noen som bråker ute, men hun gir seg når hun ser at vi ikke reagerer. Alle seks (!) hundene vi har her for øyeblikket lå og sov når klokka slo tolv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk veldig fint.

Jatzy tråkker litt rundt når der står på som verst, men hun viser ikke tegn til redsel eller stress. Yoshi var jeg veldig spent på, siden vi ikke har opplevd nyttårsaften sammen med han før. Han kunne ikke brydd seg mindre, og lå på sofaen og sov. Selv satt jeg inn med persiennene nede, og så på tv mens mannen og gjestene var ute å så på fyrverkeri. Vi bor i sentrum, som det smeller godt. UAnsett gikk det kjempe bra, nyttårsaften har aldri vært noe jeg bekymrer meg over med de hundene jeg har per dags dato :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var på hytta så det var ikke akkurat mye raketter å skryte av, var en på andre siden av elven som hadde noen også hørte vi "buldringa" fra omkringliggende hyttefelt. Alle 3 var med ut klokka tolv, men ingen reaksjon, det hadde jeg heller ikke ventet da de aldri har reagert hjemme før heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rapportene så langt sier at også småfisene tok nyttårsaften med knusende ro rundt om i landet. Happy oppdretter :ahappy:

Ja samme her! Ingen ting kunne gjøre meg så glad som å høre tilbakemeldingene på at ingen ble redde eller stresset seg opp, SÅ glad :D. Noen var litt nysgjerrige og det er helt ok, bare glad å slippe redde hunder.

De fikk også alle streng beskjed om å IKKE ta med valpene ut for å se på fyrverkeriet, greit å understreke det for dem synes jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja samme her! Ingen ting kunne gjøre meg så glad som å høre tilbakemeldingene på at ingen ble redde eller stresset seg opp, SÅ glad :D. Noen var litt nysgjerrige og det er helt ok, bare glad å slippe redde hunder.

De fikk også alle streng beskjed om å IKKE ta med valpene ut for å se på fyrverkeriet, greit å understreke det for dem synes jeg.

Ja, det gjorde jeg også. Flere av valpekjøperne er førstegangseiere, så det er greit å heller være føre var tenker jeg.

En av de la ut bilde:

10891718_620334628070939_490342096013912

:lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

God tur på formiddagen, hjem å ordne seg og dra på middag/fest. Varga var med og lå på et eget rom. Hun bryr seg ikke nevneverdig, men er ikke komfortabel med å dra fra hunder alene på nyttårsaften uansett så enten får de bli med eller så blir vi hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde noen venner ver faktisk, og en liten "fest" (mye pga. en av kompisene våres reiser til utlandet i 3 mnd og dette var vår siste gang til å se han og ha det koselig sammen), men det gikk rolig for seg og vi hadde det utrolig koselig :) Vi bor jo med 5 hunder totalt; 1 lå på soverommet (hun kan ikke være alene med våres hunder), de to yngste var på soverommet vårt sammen (min i stort bur for hun er i makuleringsalderen, tok ingen sjanser :rolleyes: ) men de to eldste og mest redde var med oss nede i stua, både fordi vi ikke vil la dem være alene, med de yngre hundene og dessuten klarer de å lappe fint av selv om vi har folk over :)

Dette var Kiska sin første nyttårsaften (7 mnd), så jeg var litt spent, siden gamlefar Elvis er livredd (noe som dessverre ikke kan gjøres noe med), og jeg ønsket selvsagt ikke at Kiska skal bli slik. Men hun tok det super pent, kun litt nysgjerrig på lydene, så er veldig fornøyd med det! Elvis derimot ble verst rundt midnatt som alltid; peser, urolig, skjelver. Heldigvis er han blitt (veldig smått) bedre med årene, men jeg har bare innfunnet meg i at det blir slik, og han takler det såppas at han overlever de få minuttene det varer. Vi bor heldigvis på landet så det er ikke mye, men bare han ikke er alene så går det bra. Neste år drar nok jeg og gubben på hytta til hans besteforeldre hvis vi kan, og tar en enda roligere feiring der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på fjellet på nyttårsaften de siste 14 årene, så våre hunder har aldri opplevd nyttårsaften hjemme med fyrverkeri. Hytten ligger så øde til at det ikke er noe fyrverkeri å se eller høre der oppe. Det er ikke hundenes skyld at vi rømmer til fjells, men det hadde jo vært en fin bonus hvis de hadde vært redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste hund på 20 måneder sov seg gjennom det hele. Min eldste på 9 år ble i fjor veldig redd for raketter med pesing og skjelving så vi tok faktisk ikke noe sjanse i år men reiste langt inn til skogs på hyttetur. Der var det lyder i det fjerne som vi hørte men eldstemann var helt rolig heldigvis og satt ute med oss.

Men dessverre kvelden før vi dro og kvelden etter ble det selvfølgelig skutt opp nyttårsraketter i Oslo :mad: Skulle gjort mye for å ha unngått det. Hun ble veldig redd, skjelving og pesing trekking i bånd noe hun aldri har gjort i sitt 9 åringe liv og hun ville bare hjem igjen. Jeg prøvde å få kontakt med henne men det var helt umulig.

Skulle gjerne anmeldt personer som skyter opp raketter ja men det er vel veldig vanskelig å finne rette vedkommende i Oslo.

Nå i ettertid vil hun gjerne ut på tur men hun vil ikke være lenge ute om gangen håper det går over

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe er veldig redd for fyrverkeri, så jeg lukket alle vinduer, dro for gardinene, dempet lyset, og satte på en film. Da slappet hun mer av, og omsider sovnet etter det verste av oppskytning var over, etter klokken 00:00.

Naboene her satte i gang klokken 17:00, da jeg var på hundelufting. Tror jeg har blitt nabolagets nye kjerring, ettersom jeg ga dem streng beskjed om at det var ulovlig å skyte opp på det tidspunktet og at man kunne få kraftig bot om det ble anmeldt. Ble stille en times tid da ja. :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaily er fascinert av fyrverkeri og står helst i nærmeste vindu og ser på. :lol: Kean bryr seg ikke og sover seg gjennom hele sulamitten. Så vi gjør ikke noe spesielt. Vi er hjemme og setter på en film eller radio så det er litt normal lyd inne, men har eget fyrverkeri som vi fyrer opp så det smeller ganske greit rundt huset. Så lenge vi ikke har redde hunder fungerer det fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt gikk bra med min 15 uker gammel valp først.. Hun brydde seg ikke om rakettene, der jeg feiret er det bare et hus så det var minimalt med raketter. Men når jeg skulle dra var alle ute å skulle til å skyte opp litt til. Jeg ba dem pent om å vente med å skyte opp til jeg hadde fått hunden i bilen og kjørt der ifra. Man skulle tro at de klarte å vente i 2 min. Jeg var inne å hentet valpen, da jeg kom ut igjen og hadde gått ned trappen, fyrte de av... hun ble redd, stresset og sprang med halen mellom bena. Jeg tok henne inn i gangen med en gang, der satt vi til de var ferdige og hun hadde roet seg. Da vi skulle ut igjen syns hun det var litt skummelt og var redd for nye smell, men fikk henne i bilen og hun har ikke reagert noe i ettertid.

Jeg ble så forbanna på de folka! Har jo tenkt å kanskje bruke henne til jakt, hvis denne hendelsen gjør at hun blir skuddredd er det kjempedumt. Tror dere at hun er skadet for livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...