Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Skulle gjerne hatt råd til treningstudio, men men får bruke ute så godt jeg kan. Trenger å få strammet inn her å. HAr blitt mye rolig de to siste årene og det vises på vekta. Kroppen sier i fra at den må bli lettere for å trives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

3 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Uff, høres ut som min mor!!!  

:klem: håper du klarer å holde hodet hevet selv om noen insisterer på å dra deg ned. Sånne mennesker fortjener ikke den tilfredsstillelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Du kan trøste deg med at det aller, aller meste som medfører vektnedgang har med matinntaket å gjøre. Treninga er bare en bonus for oss "dødelige". Så at du ikke får trent så mye betyr ikke stort. Jeg har greid å gå ned 10 kg uten å trene i det hele tatt (selvsagt bør man trene likevel, for helsa sin skyld), kun med fokus på riktig mengde mat. :) Heier på deg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visst mer forpliktende å skrive det ned enn å si det høyt, so here goes: jeg må skjerpe meg. Jeg trenger å gå ned minst 5, helst 10 kg. Dette blir langt, så det er bare å hoppe til neste.

Jeg har vært overvektig så godt som hele livet mitt, store deler av det direkte feit. Aner ikke hva jeg veide da jeg var tyngst, for jeg turte aldri gå på vekta. Jeg har trøstespist/overspist siden jeg var liten pga mobbing/utfrysing, og de mekanismene sitter j***a godt fast i hodet. Jeg har lett for å spise når jeg kjeder meg, når jeg er lei meg eller når jeg føler meg ensom. Det eskalerte fra videregående og ble vedlikeholdt gjennom studieårene, godt hjulpet av at studiene gikk på trynet, en god venn døde, andre venner forsvant siden de var ferdige med studiene og jeg slet med å holde økonomien gående. Når jeg ser tilbake på det har jeg nok hatt spiseforstyrrelser siden tenårene, verst siden ca 2000. I 2006 var jeg på mitt største, og møtte den berømte veggen da resten av vennene mine forsvant og jeg mistet jobben, og trøstespisingen gikk over til bulimi. Etter 6 mnd flytta jeg hjem til mor pga økonomi. På to år gikk jeg ned mellom 25 og 35 kg (vet jo ikke hva jeg startet på). Jeg følte meg helt fantastisk som tynn, elsket å kjøpe klær i str 34/36 og elsket komplimentene jeg fikk. At jeg ikke var frisk betydde ingenting.

Så møtte jeg gubben i 2009. Jeg kunne ikke forstå at det var mulig, at noen kunne bli så glad i meg. Han lot meg flytte inn til ham etter at vi hadde kjent hverandre to mnd og møttes en gang (ble kjent på nett). Han fikk i hus ei spiseforstyrra mus på 52 kg som levde på iskaffe, bananer og salat. Sakte men sikkert ble jeg bedre. Nå har jeg gått til behandling i over et år og lever sunt.

Men med tilfriskningen kom jo også vekta. I fjor trente vi mye begge to, og jeg elsket det. Jeg klarte å trene med styrke som fokus, og spise riktig underveis. Kroppen endret seg helt, jeg bygde muskler og ble stram, jeg syns til og med det var gøy å løpe :P Slyngetrening var favoritten, jeg elsket å få bruke hele kroppen og ta meg helt ut. Så mistet han motivasjonen, og da mistet jeg litt motivasjonen også. Det var ikke like moro når vi ikke trente sammen lenger, noe av poenget var jo å få være sammen med ham når han faktisk hadde fri. Så da ble det mer og mer sofasitting da, siden det var der han var å finne. Til slutt måtte jeg melde meg ut av treningssenteret, jeg har ikke råd å betale over 500 kr mnd til det.

Så dermed sitter jeg her nå, med en mage som stikker ut og armer som blafrer i bevegelse. Rumpa siger mot gulvet og puppene henger, det hjelper jo ikke at jeg nærmer meg 40 år. Fikk helt sjokk da jeg veide meg for et par uker siden og vekta stoppa på 67 kg. Hvor kom de fra liksom? Jeg er knapt 1.60 høy, så de vises. Gubben har også gått opp en del, han merker det fysisk fordi han har dårlig rygg. Så nå har vi meldt oss inn på badeland der de har treningsrom, det er billigere. Og om vi våger kan vi svømme, det er bra trening. Selv om det blir et stooort steg for meg å vise flesket i badedrakt... Ellers håper jeg etterhvert å få råd til å kjøpe Redcord slynger å ha hjemme, det er beste styrketreninga jeg har funnet.

Matmessig har jeg ikke så mye jeg kan forandre. Jeg spiser fortsatt litt sært og unngår utskeielser. Jeg baker grove rundstykker selv med mye havremel, havregryn, kli og speltmel, uten bruk av sukker. Jeg spiser lettost, hamburgerrygg, salat og rene kjøttprodukter, jeg drikker kun sukkerfri brus og spiser aldri sjokolade eller kaker/kjeks. Jeg spiser altså ikke mat med sukker i, selv melken er laktoseredusert. Men jeg har lett for å bare ta meg et ekstra rundstykke selv om jeg egentlig er mett, og jeg er ram på å drikke kakao. Selv om den er sukkerfri blir det ganske mange kalorier om jeg drikker 4 kopper på en dag!

Så for å gå ned i vekt må jeg kutte ut kjede seg-maten og kutte kraftig ned på kakao. Jeg kutter den ikke helt ut, det er det eneste "søte" jeg tillater meg. Og jeg må begynne å trene igjen, og bevege meg mye mer. Valpen er liten ennå og går ikke langt, men etterhvert vil jo han dra meg med ut. 

Det hjelper ikke at jeg og gubben har hatt et tøft år der tillit har blitt litt tynnslitt og jeg vel egentlig har valgt å bruke mer tid nær ham, så jeg vet hva han driver med og vi kan ha litt kvalitetstid sammen mellom jobb og soving. Nå må jeg jo velge bort den tiden for å få trene, valpen kan ikke være hjemme alene ennå lenge nok til trening så jeg må dra mens gubben kan passe valpen. Sist gubben hadde valpen alene i flere timer hadde valpen tre uhell inne, de eneste uhellene han har hatt etter de første par dagene. Det gjør også dørstokken litt ekstra høy.

Men jeg må bare. Jeg kan ikke fortsette sånn. Jeg må få inn rutiner og etablere vaner, jeg må få til noe varig. Og jeg vet jo at jeg egentlig elsker å bruke kroppen og at jeg føler meg helt super etterpå. Så jeg må bare.

Oi, rene avhandlingen jo!! Sorry :icon_redface:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tilbake i denne formen her, men jeg både hater og har ikke råd til helsestudio, så det blir samme som den gangen, gå og løpe, evt. også sykle til våren igjen.
10399238_274636445640_4243440_n.jpg?oh=a

26205_10150171452415641_8103924_n.jpg?oh

Det er ikke så himla mange kilo unna, 7-8 tenker jeg (har ikke veid meg på noen måneder, ikke mer enn 10 ihvertfall), men jeg har en litt lat samboer som liker å slange på sofaen, og det hjelper ikke akkurat på at han er like glad i godis som meg. Prøver hardt å kutte alt, og virkelig tenke over hva jeg putter i munnen (prøver Lifesum igjen, det gikk skikkelig skeis sist :P ). Nå prøver jeg å dra han med meg ut, så får vi se hvor lenge han orker det. Hvis ikke må jeg be noen her sparke meg et visst sted. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger som vanlig gode, lette, inspirerende mellommåltider, glutenfrie, eggefrie (bare sær der) og ikke meieriproduktbasert. Yep  - blir fort kjedelig... Muh. 

Men potetsalat med creme  fraiche istede for majones og rømme, til "juleskinke" (som snart blir påskeskinke) kan kanskje funke. Vårruller i rispapir som stekes i ovne og ikke friteres kan jo funke... hmm 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Raksha skrev:

Trenger som vanlig gode, lette, inspirerende mellommåltider, glutenfrie, eggefrie (bare sær der) og ikke meieriproduktbasert. Yep  - blir fort kjedelig... Muh. 

Men potetsalat med creme  fraiche istede for majones og rømme, til "juleskinke" (som snart blir påskeskinke) kan kanskje funke. Vårruller i rispapir som stekes i ovne og ikke friteres kan jo funke... hmm 

 

Denne er god! Vi byttet ut ristet ris med cashewnøtter.

http://www.godt.no/#!/oppskrift/760/supersproe-raakost-med-papaya-lime-og-ingefaer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg har tydeligvis havnet på ny "slankekur" mistenker jeg.. så det betyr 9 mnd med spying og lang liste på hva man ikke kan spise :lol: 

Det er ikke noe å anbefale, men veldig effektivt da :P 

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Snøfrost skrev:

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på :P 

Jeg har prøvd den kuren, den er ikke spesielt langvarig. Man ender stort sett opp med utgangspunktet man hadde, før eller siden :P Fasongen blir også litt merkelig i perioder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på :P 

Jeg og holder på med den kuren, slipper oppkastet jeg da, men har bare ikke lyst til å spise og blir overlykkelig om jeg kan slippe å spise noe annet enn litt grønnsaker til middag :lol: Den fungerer på vekta foreløpig da, men ikke på fasongen, men har skjønt at det ikke er det vanligste resultatet :teehe: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Katharina skrev:

Jeg har altfor mange kilo ekstra dessverre men er umulig å gå ned. ? Har prøvd det i årevis men men. ?

Joda det går,  hilsen en som selv har vært overvektig mesteparten av livet. Jeg klarte å gå ned 45 kg på 1 år med stålvije.  Og der blir lettere enn det er i starten.  Jeg gjorde ikke noe mystisk bare spiste mindre, oftere og sunnere samt passet på å bevege meg en del. Nå har jeg dessverre gått opp igjen ca 20 kg  de siste 1,5 årene. Fikk samboer som lager altfor god mat :P  Er sterkt misfornøyd med vekta og formen nå .  Så nå er det på'n igjen. Og det går helt greit, men spesielt moro er det ikke.  Resultatet er derimot veldig moro :) 

For meg gjelder det å sette seg små delmål. Ikke ta alt i en jafs. Tar 5 kg av gangen i vektnedgang,  og i kondisjon starter jeg veldig forsiktig da jeg har merket hvor viktig og givende mestringsfølelsen er.   

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

:hug: 

Jeg gruer meg til tanken på å reise til min far, for jeg vet han sier sånne ting. Jeg har lagt på meg endel, og jeg vet det. Men ikke så gøy å bli gjort oppmerksom på det.

For 3-4 år siden fikk jeg en prolaps i ryggen, etter det ble jeg deprimert. Når jeg kom meg ut av depresjonen så ble jeg på nytt veldig dårlig av den opprinnelige sykdommen min. Noe som gjør at jeg blir liggende veldig mye i sengen/sofaen. Ikke har jeg klart å bevege meg så mye heller når jeg har blitt litt bedre. Så mosjon har blitt veldig lite av de siste årene. På den tiden så har det vært lett å holde på de gamle vanene. Jeg hadde før et innmari høy forbrenning. 

Vel det har jeg ikke lengre :/ har har de siste årene lagt på meg mer enn hva jeg er komfortabel med. Nå føler jeg at jeg er blitt så stor at jeg er flau over kroppen min. Savner å ha den kroppen jeg liker og er komfortbel i. 

Vet ikke hva jeg veier nå (tør ikke veie meg), men vil helst ned til 58-60kg (tipper det er 7-10 kg som må av for å nå 60kg). Jeg er ikke overvektig, men veldig ukomfortabel i kroppen min.

Jeg kan ikke trene, det jeg alt gjør av mosjon er det jeg klarer. Ikke mer. Så her må kostholdet endres. Meen jeg orker ikke noe diett og slankekur.. så jeg begynner med å kutte ut godteri og søtsaker/chips og brus. Samt prøver å spise litt mindre posjoner til middag. 

Men igjen jeg orker ikke være helt nasi, så det må være lov til et kakestykke i bursdager. Men jeg MÅ begrense meg til det ene kakesykket. Etter hvert tror jeg at jeg vil innføre lørdagssnop. Men da bare kjøpe 10 smågodt ting eller en liten sjokolade eller en liten brus. Det holder i massevis. 

Så får jeg se til våren om jeg skal kutte ned på kalorier i de faste måltidene også. Men vil begynne rolig.

Livet mitt er så begrenset fra før at jeg ikke orker å begrense "matlivet" også. Men må likevel gjøre noe. 

Ganske tungt å ikke kunne trene, da dette er noe jeg virkelig elsket før jeg ble syk. Men får gjort lite med det. 

Så ja, nå vet dere det også. Ikke bare typen :P kommer dog ikke til å veie meg, for det tør jeg ikke :P så får heller følge litt med på klærene etterhvert. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

 


Da har vi nok samme fasong. Jeg blir rett og slett litt lei av at folk sier det er tull at jeg trenger å slanke meg. Jeg er jo så smal i beina og har liten rumpe. 

Det hjelper lite. Jeg veier nesten 90 kilo og er 170 cm høy. Overvekten ligger rundt mage, pupper og i fjeset. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og en mor som kommer med sånt, senest i sommer så kom hun med "jeg bare lurer på noe" "jaha?" "hvorfor legger du sånn på deg?!" "..." Endte med at jeg svarte at det har hun ikke noe med "neei, det har jeg ikke men jeg lurer jo". Festlig.  

Jeg gikk ned 14kg  under graviditeten, vil gjerne ned dit igjen hvertfall, gått opp mesteparten igjen desverre. Men vil ikke ned på samme måte, greit om jeg kan løfte barnet mitt uten å svimle :lol: 

Det er "kjempelett" i teorien... Bare å spise mindre godteri, litt mindre porsjoner, mer grønnsaker og salat, og bevege seg mer. Superenkelt. Virkelig... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere med foreldre eller andre som kommer med sånne nedsettende kommentarer: Jeg blir helt rysta! :shocked::hug: Bare små mennesker sier sånt til folk de egentlig er programforplikta til å alltid være på lag med. Hvorfor ikke heie framfor å være dust? Det koster så lite og føles så mye bedre.

Vi får heie på hverandre her! Jeg tar bølgen for dere alle og hvert eneste lille skritt mot en sunnere hverdag! :punk:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg har og en mor som kommer med sånt, senest i sommer så kom hun med "jeg bare lurer på noe" "jaha?" "hvorfor legger du sånn på deg?!" "..." Endte med at jeg svarte at det har hun ikke noe med "neei, det har jeg ikke men jeg lurer jo". Festlig.  

Jeg gikk ned 14kg  under graviditeten, vil gjerne ned dit igjen hvertfall, gått opp mesteparten igjen desverre. Men vil ikke ned på samme måte, greit om jeg kan løfte barnet mitt uten å svimle :lol: 

Det er "kjempelett" i teorien... Bare å spise mindre godteri, litt mindre porsjoner, mer grønnsaker og salat, og bevege seg mer. Superenkelt. Virkelig... 

 

Ja kjempelett.. :( Jeg gikk på to grete roede kurs og måtte virkelig kjempe meg ned gram for gram. utrolig lite motiverende når man gjør alt rett uten å få resultater.

Nå veier jeg 10 kg mindre enn det jeg gjorde da jeg ble gravid med andremann og jeg veier litt mindre enn hva jeg gjorde etter roedekursene. Dette har kommet helt av seg selv og er nesten litt ufortjent. Nå har jeg begynt med personlig trener en gang i uka og prøver å slutte med å "belønne" meg selv med usunne ting, for jeg veier jo så mye mindre enn før så da gjør det jo ikke noe om jeg spiser litt sjokolade i dag.

Målet mitt er å havne på BMI normalvektig, det er mange år siden jeg har vært, og nå er målet innen rekkevidde! :) Jeg må bare ta meg sammen skikkelig og ikke bare halvhjertet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

Det der har aldri funka på min far iallefall. Vi har prøvd den innfallsvinkelen, vi har prøvd den gode gamle "man skal ikke kommentere en kvinnes vekt", vi har prøvd kjeft, Ingenting går inn. Nå får ikke jeg høre like mye lenger siden jeg bare er litt stor nå, men min søster har blitt en del større siste årene så nå er det hun som får det.

Husker fortsatt han skulle hente meg og hesten da folkehøyskoleåret mitt var over og møtte meg med "Fy **** som du har lagt på deg". Da hadde han ikke sett meg på to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...