Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Skrevet

Kutter sukker i 100 dager fra og med i morgen. Skal på Roede-kurs (sånn med trening på kurskveldene) fra 11/1 for å komme skikkelig i gang. NÅ er jeg så klar for å bevege meg mer og føle meg lettere. :) 

  • Like 2
Skrevet

Får lage ny 2016 tråd snart ?

Jeg skal prøve meg på en melkefri måned i januar, ikke helt vekt relatert, men en kjip greier jeg må deale med angående mat. Har jeg rett I at jeg reagerer på laktose kan dette ha mye å si på hvordan jeg kjenner meg på sikt.

Skrevet

Note to self: Ikke tørk støv av fettklypa på nyttårsaften! :lol: Åherreminjesu, sier bare jeg av den målinga. 

Var på Oslo City for å kjøpe mat til jentene, og på vei opp svinsa jeg innom HM fordi jeg tenkte jeg trengte noe skinnende til i kveld, og så hadde de salg på akkurat det treningsutstyret jeg har vurdert i ukesvis! Blei ikke noe skinnende, men fikk akkurat det jeg trenger for å kunne løpe utendørs mens det er kaldt! :) 

  • Like 1
Skrevet

Vekten min er ganske stabil, men musklene har svunnet hen de siste månedene...  Jeg har begynt å jogge igjen, og bestemt meg for å være med på fjellmaraton i mai! Vel, det blir nok bare 10km på meg altså :) Så er målet og stramme opp igjen litt her og der.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Teserere skrev:

Vekten min er ganske stabil, men musklene har svunnet hen de siste månedene...  Jeg har begynt å jogge igjen, og bestemt meg for å være med på fjellmaraton i mai! Vel, det blir nok bare 10km på meg altså :) Så er målet og stramme opp igjen litt her og der.

Hva, og hvor er det? Liker jo turer på fjellet, kanskje noe sånt kan brukes som motivasjon her også.... selv om jeg muligens ikke får deltatt pga jobb og studier så kan jeg jo bruke det som mål.

Skrevet
2 minutter siden, Snøfrost skrev:

Hva, og hvor er det? Liker jo turer på fjellet, kanskje noe sånt kan brukes som motivasjon her også.... selv om jeg muligens ikke får deltatt pga jobb og studier så kan jeg jo bruke det som mål.

Beitostølen http://fjellmaraton.no/

Skrevet

Ned 0,5 kg. i jula [emoji28] Haha. Har kost meg masse med god mat, men hørt etter når kroppen sier den er mett. Myye mindre aktivitet har jeg vært i også.

Nå er det blitt såpass at flere kommenterer det når de treffer meg. Det er morsomt! Full rulle igjen fra mandag 4. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Husker ikke når eller hva jeg skrev sist i denne tråden, men jeg føler på meg at 2016 blir året for meg! 2015 ble brukt på å noenlunde komme i gang igjen, jeg er ikke 100% der enda, men nå er i hvertfall psyke og utholdenheten der at det å sette til livs noen mål ikke er umulig. 

Vi starter året med å sette istand ett treningsrom. Det er ikke så stort, er tidligere brukt til kull/valperom for schäfere. Må rive ut valpekassa og muligens fikse bittelitt på gulvet, og sette på en lås på døra kanskje. Tipper det er kanskje 220cm x 120cm, kanskje så bredt som 150cm. Det er i garasjen, men sambo fikser skikkelig taklampe og forhåpentligvis en stikkontakt eller to så vi kan ha litt musikk og eventuell varme der. (Han er elektriker) 

I julegave av svigermor fikk vi en elipsemaskin, denne var vi å betalte/bestilte på XXL i går, så den kommer ila uken. (40% på den! Ikke værst pris da) Handlet samtidig noen treningsklær som passer min nåværende vekt og en slik treningsball og et par matter. En til trening og en underlagsmatte til maskinen. 
Mener på jeg har et sett med 3-4 vekter lagret, så får forhåpentligvis dem på plass ila januar/februar en gang. Vist ikke så må vi handle noen manualer eller kettlebells eller noe slikt. 
Tenker også å få laget en slags justerbar innretning til å ta pullups etc på. (Tenker 1 stender på hver side av rommet/møtende vegger i et hjørne og lage "hakk" i den på ish min og sambos passende høyde. Og så kjøpe eller lage en stang av noe slag) Ev, bare kjøpe en slik som kan henges i døråpningen, men da blir det lite pullups i vinterhalvåret. :lol: 
Jeg har også en gammel mini TV og wii med wii fit og wii fit board som jeg tenker kan installeres der oppe. Aldri brukt det før så får se hvor mye det blir brukt, er min mor som kjøpte det en gang i verden. (wiien er godt brukt da, bare fit tingen som er urørt) 

Noe mer man trenger mon tro? Tips? 

For min del er det hovedsaklig stretching/yoga og core/styrke det kommer til å gå i nå i starten. Og elipsemaskinen kan jo brukes til intervaller osv. 
Vurderer strikker og en sånn stepkasse. 

  • Like 1
Skrevet

Du trenger ikke noe mer utstyr enn det du har nå :) . Regner med det er helse og vekttap som er første mål og ikke store muskler, og da trenger du ikke masse utstyr. 

  • Like 2
Skrevet

@Rocket wow! så mye du/dere har. Her begrenser det seg til et par manualer og noen gamle joggebukser :P

Mulig jeg kjøper noen bedre treningsklær om jeg får kommet igang med joggingen igjen. Men sko er viktigere å unne seg i så tilfellet.

Skrevet

Prosjekt bryllupskropp er igang! Jeg burde egentlig ha fått sydd inn bunaden min i høst så jeg måtte skjerpe meg for å komme inn i den :P Men jeg får satse på 1-2 kg ned til Mars ish så kan jeg sy den inn da istede (den må legges inn uansett)

  • Like 1
Skrevet
34 minutter siden, Stine skrev:

Prosjekt bryllupskropp er igang! Jeg burde egentlig ha fått sydd inn bunaden min i høst så jeg måtte skjerpe meg for å komme inn i den :P Men jeg får satse på 1-2 kg ned til Mars ish så kan jeg sy den inn da istede (den må legges inn uansett)

Når er datoen deres?
Jeg har planer om å krympe før sommeren, og hadde jo vært fint om mesteparten av krympingen var i boks før bryllupet vårt som er 4. juni

Skrevet
4 minutter siden, Snøfrost skrev:

Når er datoen deres?
Jeg har planer om å krympe før sommeren, og hadde jo vært fint om mesteparten av krympingen var i boks før bryllupet vårt som er 4. juni

30 Juli, så jeg har litt bedre tid enn deg :D

Skrevet
3 minutter siden, Stine skrev:

30 Juli, så jeg har litt bedre tid enn deg :D

dårlig gjort! Jeg skulle gjerne hatt den tiden føler jeg akkurat nå! haha

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

dårlig gjort! Jeg skulle gjerne hatt den tiden føler jeg akkurat nå! haha

Du har AKKURAT 5 mnd på deg, det er jo helt perfekt! Om du går ned en kilo i uka, betyr det 20 kg før bryllupet, det! :lol:

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Mirai skrev:

Du trenger ikke noe mer utstyr enn det du har nå :) . Regner med det er helse og vekttap som er første mål og ikke store muskler, og da trenger du ikke masse utstyr. 

Det stemmer, for min del er det helsemessig som er viktigst. Vekttap og muskler er en bonus. :P Å få en fungerende kropp igjen er målet, sliter med kramper og fascier som er "for korte" og må lære seg å bli strekt igjen. Og ikke minst så blir det deilig å kunne trives i egen kropp igjen etterhvert. Jeg har alltid vært lita og tynn/msukuløs, så å ha lagt på seg 30kg går veldig utover selvbildet. Bryr meg ikke så mye om hva andre synes, men jeg selv liker ikke meg om dagen. Så noe må gjøres. Og så håper jeg at det får en positiv effekt på psyken også å trene igjen. :)

3 timer siden, Snøfrost skrev:

@Rocket wow! så mye du/dere har. Her begrenser det seg til et par manualer og noen gamle joggebukser :P

Mulig jeg kjøper noen bedre treningsklær om jeg får kommet igang med joggingen igjen. Men sko er viktigere å unne seg i så tilfellet.

Hehe, hjelper å ha ei svigermor som er helse"freak" (Yoga instruktør i div typer yoga, tidligere karateinstruktør og har sort belte med 2 gullstriper, tidligere norgesmester i boksing i 1996, personlig trener, ergonom utdannelse osv. ) Og ha hatt en mor som kjøper inn ting man har store planer om å bruke, men så skjer det aldri. (Nevnte småvekter/manualer og wii/wiifit) :P 
Regner med det også er litt å arve fra stemor etterhvert om hun finner ut at hun ikke bruker noe av det hun har, ev oppgraderer sitt utstyr. :) 

Skulle vi handlet alt selv så hadde vi ikke hatt en brøkdel av det vi har. :P 

  • Like 1
Skrevet
43 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Du har AKKURAT 5 mnd på deg, det er jo helt perfekt! Om du går ned en kilo i uka, betyr det 20 kg før bryllupet, det! :lol:

Sånn ca det som er planen :)
Dvs jeg er litt "edruelig" og er fornøyd med et snitt på 0,7kg/uke.  Viljestyrke kom til meg! (altfor glad i sjokolade)

  • Like 1
Skrevet
45 minutter siden, Snøfrost skrev:

Sånn ca det som er planen :)
Dvs jeg er litt "edruelig" og er fornøyd med et snitt på 0,7kg/uke.  Viljestyrke kom til meg! (altfor glad i sjokolade)

Jeg kutta ut sjokolade helt. Det er ganske lenge siden. Spiste en kvikk lunsj i dag (tidligere favoritten) Det var faktisk ikke godt engang :P

Skrevet

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Guest lijenta
Skrevet

Skulle gjerne hatt råd til treningstudio, men men får bruke ute så godt jeg kan. Trenger å få strammet inn her å. HAr blitt mye rolig de to siste årene og det vises på vekta. Kroppen sier i fra at den må bli lettere for å trives.

Skrevet
3 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Uff, høres ut som min mor!!!  

:klem: håper du klarer å holde hodet hevet selv om noen insisterer på å dra deg ned. Sånne mennesker fortjener ikke den tilfredsstillelsen.

Skrevet
58 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Du kan trøste deg med at det aller, aller meste som medfører vektnedgang har med matinntaket å gjøre. Treninga er bare en bonus for oss "dødelige". Så at du ikke får trent så mye betyr ikke stort. Jeg har greid å gå ned 10 kg uten å trene i det hele tatt (selvsagt bør man trene likevel, for helsa sin skyld), kun med fokus på riktig mengde mat. :) Heier på deg!

  • Like 1
Skrevet

Det er visst mer forpliktende å skrive det ned enn å si det høyt, so here goes: jeg må skjerpe meg. Jeg trenger å gå ned minst 5, helst 10 kg. Dette blir langt, så det er bare å hoppe til neste.

Jeg har vært overvektig så godt som hele livet mitt, store deler av det direkte feit. Aner ikke hva jeg veide da jeg var tyngst, for jeg turte aldri gå på vekta. Jeg har trøstespist/overspist siden jeg var liten pga mobbing/utfrysing, og de mekanismene sitter j***a godt fast i hodet. Jeg har lett for å spise når jeg kjeder meg, når jeg er lei meg eller når jeg føler meg ensom. Det eskalerte fra videregående og ble vedlikeholdt gjennom studieårene, godt hjulpet av at studiene gikk på trynet, en god venn døde, andre venner forsvant siden de var ferdige med studiene og jeg slet med å holde økonomien gående. Når jeg ser tilbake på det har jeg nok hatt spiseforstyrrelser siden tenårene, verst siden ca 2000. I 2006 var jeg på mitt største, og møtte den berømte veggen da resten av vennene mine forsvant og jeg mistet jobben, og trøstespisingen gikk over til bulimi. Etter 6 mnd flytta jeg hjem til mor pga økonomi. På to år gikk jeg ned mellom 25 og 35 kg (vet jo ikke hva jeg startet på). Jeg følte meg helt fantastisk som tynn, elsket å kjøpe klær i str 34/36 og elsket komplimentene jeg fikk. At jeg ikke var frisk betydde ingenting.

Så møtte jeg gubben i 2009. Jeg kunne ikke forstå at det var mulig, at noen kunne bli så glad i meg. Han lot meg flytte inn til ham etter at vi hadde kjent hverandre to mnd og møttes en gang (ble kjent på nett). Han fikk i hus ei spiseforstyrra mus på 52 kg som levde på iskaffe, bananer og salat. Sakte men sikkert ble jeg bedre. Nå har jeg gått til behandling i over et år og lever sunt.

Men med tilfriskningen kom jo også vekta. I fjor trente vi mye begge to, og jeg elsket det. Jeg klarte å trene med styrke som fokus, og spise riktig underveis. Kroppen endret seg helt, jeg bygde muskler og ble stram, jeg syns til og med det var gøy å løpe :P Slyngetrening var favoritten, jeg elsket å få bruke hele kroppen og ta meg helt ut. Så mistet han motivasjonen, og da mistet jeg litt motivasjonen også. Det var ikke like moro når vi ikke trente sammen lenger, noe av poenget var jo å få være sammen med ham når han faktisk hadde fri. Så da ble det mer og mer sofasitting da, siden det var der han var å finne. Til slutt måtte jeg melde meg ut av treningssenteret, jeg har ikke råd å betale over 500 kr mnd til det.

Så dermed sitter jeg her nå, med en mage som stikker ut og armer som blafrer i bevegelse. Rumpa siger mot gulvet og puppene henger, det hjelper jo ikke at jeg nærmer meg 40 år. Fikk helt sjokk da jeg veide meg for et par uker siden og vekta stoppa på 67 kg. Hvor kom de fra liksom? Jeg er knapt 1.60 høy, så de vises. Gubben har også gått opp en del, han merker det fysisk fordi han har dårlig rygg. Så nå har vi meldt oss inn på badeland der de har treningsrom, det er billigere. Og om vi våger kan vi svømme, det er bra trening. Selv om det blir et stooort steg for meg å vise flesket i badedrakt... Ellers håper jeg etterhvert å få råd til å kjøpe Redcord slynger å ha hjemme, det er beste styrketreninga jeg har funnet.

Matmessig har jeg ikke så mye jeg kan forandre. Jeg spiser fortsatt litt sært og unngår utskeielser. Jeg baker grove rundstykker selv med mye havremel, havregryn, kli og speltmel, uten bruk av sukker. Jeg spiser lettost, hamburgerrygg, salat og rene kjøttprodukter, jeg drikker kun sukkerfri brus og spiser aldri sjokolade eller kaker/kjeks. Jeg spiser altså ikke mat med sukker i, selv melken er laktoseredusert. Men jeg har lett for å bare ta meg et ekstra rundstykke selv om jeg egentlig er mett, og jeg er ram på å drikke kakao. Selv om den er sukkerfri blir det ganske mange kalorier om jeg drikker 4 kopper på en dag!

Så for å gå ned i vekt må jeg kutte ut kjede seg-maten og kutte kraftig ned på kakao. Jeg kutter den ikke helt ut, det er det eneste "søte" jeg tillater meg. Og jeg må begynne å trene igjen, og bevege meg mye mer. Valpen er liten ennå og går ikke langt, men etterhvert vil jo han dra meg med ut. 

Det hjelper ikke at jeg og gubben har hatt et tøft år der tillit har blitt litt tynnslitt og jeg vel egentlig har valgt å bruke mer tid nær ham, så jeg vet hva han driver med og vi kan ha litt kvalitetstid sammen mellom jobb og soving. Nå må jeg jo velge bort den tiden for å få trene, valpen kan ikke være hjemme alene ennå lenge nok til trening så jeg må dra mens gubben kan passe valpen. Sist gubben hadde valpen alene i flere timer hadde valpen tre uhell inne, de eneste uhellene han har hatt etter de første par dagene. Det gjør også dørstokken litt ekstra høy.

Men jeg må bare. Jeg kan ikke fortsette sånn. Jeg må få inn rutiner og etablere vaner, jeg må få til noe varig. Og jeg vet jo at jeg egentlig elsker å bruke kroppen og at jeg føler meg helt super etterpå. Så jeg må bare.

Oi, rene avhandlingen jo!! Sorry :icon_redface:

  • Like 8
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...