Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Det er jo ikke sånn at man har ødelagt vekttap-prosjektet om man har en, tre eller ti dårlige dager heller. Det er jo en LANG prosess! Det fungerer ikke om man har en dårlig dag på onsdag å si "uka er ødelagt, jeg begynner på nytt til mandag!". Hvis du får en ripe i bilen din, så tar du jo ikke nøkkelen og fortsetter å ripe opp hele bilen? Du tenker shit happens, får prøve å ikke rygge inn i det gjerdet neste gang og så gjør du så godt du kan.

Vet du at du bruker mat som trøst, så kanskje velg andre matvarer å trøste deg med? Personlig tenker jeg at "mm nå kjøper jeg gulrot og sånn kesam-dip" og så orker jeg bare spise en gulrot :P . Hadde jeg kjøpt sjokolade så ville jeg spist hele, det kan jeg garantere!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Men det er også forskjell på å ikke være glad i noe, på å ikke like noe, og på å ikke takle noe. De fleste havner faktisk i den første kategorien når de sier de ikke liker maten, og klart da er det ikke noe problem å presse maten ned heller.
Jeg har vært ekstremt kresen og hatt problemer med konsistenser og teksturer (fremdeles til en viss grad, men veldig mye mindre enn tidligere), og da er det ikke snakk om at noe bare "ikke er favorittmaten".
Da er det snakk om å gjerne kaste opp eller brekke seg av å smake ting man ikke liker eller konsistenser man ikke takler. Som barn/ungdom klarte jeg heller ikke å blande ingredienser. Å presse ned slik mat gjør faktisk bare vondt verre.

Ja, man kan bli bedre - for et slikt matproblem er like mye psykisk som det er "bare sarte smaksløker". Og man må ønske å like flere smaker, og også være klar for det. :)

Når det gjelder nye ting fungerer det for min del med sakte introdusering. Min første reaksjon på nye smaker/konsistenser er at jeg absolutt ikke liker det. Så å kjøre på med "full bit" eller måltid fungerer ikke - da blir det full stopp. Smaker jeg på noe nytt tar jeg alltid en bitte liten bit først, slik at kroppen venner seg til smaken, og så smaker jeg mer neste gang jeg ønsker (ikke nødvendigvis at jeg har lyst på det, men altså ønsker å prøve smaken på nytt). :) For nye grønnsaker fungerer det nå for meg å putte det oppi en annen rett jeg liker. De første gangene plukker jeg det gjerne ut, og etterhvert smaker jeg mer og mer.

Man må også jobbe med det psykisk samtidig. F.eks brakk jeg meg av linser lenge, fordi jeg ikke likte navnet (hadde også aversjon mot en del ord da jeg var mindre). Da har jeg jobbet bevisst på det. Jeg liker smaken, hvorfor skal jeg brekke meg? Bare det å bli bevisst på hvorfor man reagerer som man gjør vil hjelpe.

Poenget mitt er at det er vanskelig å være kresen, men med bevisst jobbing kan det bli bedre. Jeg spiste ingen grønnsaker i det hele tatt (unntaket var gulrot og mais fra boks) frem til etter tenårene, og nå er jeg vegetarianer. Det har krevd jobbing og vilje, men for min del har det gitt resultater.

Nå la jeg ut en del om meg selv her, så ikke siter meg :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 det hørtes veldig kjent ut, og det var godt å få det forklart litt. Jeg har det ikke slik selv, men jeg har sønn som nok har det ganske mye likt. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått 'gode råd' fra folk som tror de har skjønt det, men det hjelper ikke presse, det hjelper ikke å tvinge, å lure, å vente han ut..... jeg har glemt alle ting vi har prøvd, men er det mulig å prøve så har vi prøvd det. Det vi har landet på er at han velger hva han skal spise og med jevne mellomrom så smaker han på noe nytt. Noe liker han og noe liker han ikke.

Selv om vi har landet på hvordan vi gjør det, så var det godt å få det litt beskrevet av hvordan det kanskje oppleves for han.

Siden jeg uansett prøver å legge om min diett for å redusere min vekt, så lager jeg to middager. Hans middager er ikke spesielt avanserte uansett. Han tar multivitaminer i tillegg da, for han får nok ikke dekket de behovene med sitt kosthold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det er en fin mulighet til å lære seg å like nye ting, jeg. Jeg tør påstå jeg lager god mat, men jeg har feks ei venninne som kan finne på å rynke på nesa over visse ingredienser jeg bruker, som feks paprika kutta i biter med skall. Det skallet altså, veldig vanskelig. Ødelegger hele matopplevelsen. Altså, hallo. :blink: Eller denne vanvittige uvanen med å salte alt som er. Jeg blir DRITSUR om noen salter maten min. Det binder forøvrig masse væske, og kan være ganske lurt å droppe.

Vi venner oss til alt for mye salt i vanlig kosthold. Ferdigmat inneholder veldig mye salt. Men akkurat som med sukker så blir man fort vant til mindre mengder hvis man bare begynner å redusere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tasser innom for å motivere litt jeg :)

Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk!

Desember 2013 - 145 kg

Februar 2015 - 85 kg

Sunt kosthold - og økt aktivitet!

11017537_10153021633581391_7984854711391

  • Like 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW @Toya :D

Du ser knall,ut :D

Til alle andre..får ikke quotet på tlf..

Men når det kommer til ting jeg ikke "takler", så ligger det mye dypere enn at jeg bare kan trykke det ned.

Jeg klarer virkelig ikke!

Jeg brekker meg,og det kommer gjerne opp igjen om jeg presser ting ned..

Lukten,smaken og konsistens er noe som ødelegger MYE for meg.

Men jeg skal ta til meg det dere sier,og skal bestille legetime imorgen :)

Kan også gledelig fortelle at idag var jeg først 2,5t på jobb (Jobber som frivillig 2,5t ca, to dager i uken) for så at jeg og søstra til sambo reiste på treningsstudio å trena.

Det ble litt intervall med step, tredemølle med rask gange, og 1000m på romaskin :D :D

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev kjapt ned noe som kan hjelpe alle (rådene er basert på Self-Directed Behavior) siden jeg savner at noen tar tak i problemet med tankene og atferden rundt vektnedgang.

For de som synes dette virker spennende, kjøp den boken jeg anbefaler tidligere i tråden: Self-Directed Behavior (Watson, L. D. & Tharp, G.R.)

Når man skal slanke seg er man avhengig av at ønsket er så sterkt at man er villig til å gi avkall på goder som ikke lar seg kombinere med vektnedgang. Man trenger ikke kutte det ut, men man må spise sjokolade litt sjeldnere eller begrense det til ett glass vin til maten. Man må være villig til å bevege seg mer, velge en lengre runde med hundene eller hoppe av bussen to stopp tidligere. Det å slanke seg er litt tøft, men det er også veldig gøy å se resultater - du har faktisk kontroll!

I store trekk handler det om at du må klare å utsette forsterkeren. SS - small sooner og LL - large later. Det kan virke veldig lurt og godt å spise sjokolade her og nå (SS) men om to måneder vil du være veldig glad for at du ikke gjorde det. Nå har de små, men viktige valgene der du utsatte den kortvarige forsterkeren, bidratt til en større og bedre forsterker: et vekttap som gjør at du passer favorittshortsen din igjen (LL). Målet er at du skal klare å utsette forsterkeren stort sett hver gang du står over en SS.

(Forsterker: hendelse som etterfølger en atferd som øker sannsynligheten for at du gjentar atferden).

Før du begynner for fullt, så er det noen ting du burde gjøre:

1. Lev "normalt" i en uke og tell alt du spiser (ja, det blir ubehagelig). Samtidig foreslår jeg at du lager en "for og i mot"- liste der du skriver for og i mot denne forandringen sånn som den vil påvirke deg i dag og en for endringen sånn den vil påvirke deg på lengre sikt.

2. Analyser situasjonen rundt måltidene du spiser for mye/spiser feil eller velger å droppe diettplanen. Er du sliten, lei eller stresset? Kjeder du deg eller koser du deg? Er du en som spiser mye i hyggelig lag? Hva leder til at du sitter i sofaen med en pose potetgull?

3. Når du vet sånn omtrent i hvilke situasjoner og hvorfor du spiser for mye, så er det på tide å planlegge en strategi for å erstatte den atferden. Planlegg alternativ atferd for de situasjonene, ikke hopp over dette punktet - nå har du sjansen til å forberede deg og ta et valg før du står over det.

Hvis du er en følelsesspiser, kan det f.eks være "når jeg blir lei meg, skal jeg gå en lang tur med hundene for å få hodet på andre tanker" er du derimot en som liker å kose seg med mat så kan du endre betingelsene rundt måltidet ved at du ikke får spise foran tven som du pleier å gjøre når du koser deg - da kan det brått bli kjedelig å spise.

Målet er i hvertfall at du finner en annen atferd som får så hyggelige konsekvenser at sannsynligheten for at du gjentar handlingen øker. Konsekvensene dette får for følelsesspiseren er at hun føler seg bedre etter en lang tur enn om hun skulle overspist brokkoli dyppet i sjokolade og konsekvensene det kan få for kosespiseren er at det er hyggelige å se tv enn å spise (her bør man også finne en annen ting som opprettholder sannsynligheten for at du spiser uten å se på tv - eksempelvis at du spiser i lag med kjæresten din).

Deretter bestemmer du deg for et overordnet mål: Jeg skal gå ned 10 kilo innen sommerferien er slutt.

PLANLEGG!

Hver søndag setter du deg noen mål for den kommende uken som hjelper deg på vei til å nå dette målet:

Uke 1: Spise 200 kalorier mindre enn jeg spiste i snitt tidligere, gå 5 turer a 3 km og trene 2 ganger på treningsstudio (oppgi gjerne dager det skal skje).

Hver uke gjør du en rask oppsummering for hva du fikk til og eventuelt en liten evaluering på hvorfor det gikk så bra eller ikke gikk så bra. Om det ikke gikk så bra så bruker du feilen til noe positivt. Analyser hva som faktisk skjedde!

Du finner raskt ut hva som er overkommelig for deg og din livsstil, men alle har tid til noe. Siden dette er en livsstil og kroppen faktisk er avhengig av mat, så er det om å gjøre å gå ned i vekt, samtidig som at du spiser mest mulig. Ikke kutt på kaloriene før du absolutt må, uansett hvor ivrig du blir. Stort underskudd gjør kroppen desperat og det blir vanskeligere

DELMÅL!

Sett deg små delmål som er lette nok til at du klarer det, men vanskelige nok til at du må jobbe litt for dem. Det kan være ukesmål og månedsmål.

Eks. Delmål 1. Innen 10. mars skal jeg veie 75 kg. Delmål 2. Innen 1. april skal jeg veie 73 kg.

Siden det er så viktig nevner jeg på nytt

ALTERNATIV ATFERD

Som jeg tidligere har nevnt, planlegg alternativ atferd for hver eneste situasjon du vet kan bli utfordrende, og følg planen din. Husk at du ikke er Gandhi (som sov med vakre unge jenter uten å ligge med dem), ikke kjøp den største sjokoladen og tenk at det blir med to biter. Ikke fantaser om deilig mat, avled deg selv med tanker som ikke handler om mat.

Tenk livsstil og implementer så mye hverdagsaktivitet som mulig. Ikke driv med "enten eller, **** heller" -atferd. Alle feiler, men for å ta noe som mange sier i treningsmiljøet: Hvis du får et lite hull i favorittbuksa, så tenker du ikke **** HELLER, nå river jeg den opp - det er jo hull der nå. Nei? Du syr det heller igjen og buksa er så fin som ny. (Ser at IW har nevnt noe lignende, mens jeg skrev det). Og hey, når du spiser usunt 80% av tiden, så får du ikke resultater av de resterende 20% du er sunn? Det gjelder også andre veien, du får resultater av å være sunn 80% av tiden :)

Og sånn med tanke på det du skal gjøre fremover:

Jeg er fan av å telle kalorier, da finner man raskt ut av hva man trenger - men ikke bli for ivrig på å kutte.

Husk å få i deg nok proteiner, det dreper mye av matsuget :)

Nå orker jeg ikke skrive mer, spør om det som er uklart (orker ikke lese over heller) så skal jeg forsøke å svare.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går ikke bare til deg, men er mer som en generell betraktning: Jeg har lagt merke til at veldig mange som sliter med vekta samtidig er skikkelig kresne. At de ikke liker smaken av det eller konsistensen på det, og spesielt ikke ting som metter og som samtidig er sunt. Hvis målsetninga er å gå ned i vekt, så tenker jeg at det ikke er så veldig relevant om feks brokkoli ikke akkurat er favorittmaten, når alternativet er fett og sukker (som selvsagt smaker mye bedre, hehe). Om en vil ned i vekt, så må en faktisk spise ting som er bra. Da kan en jo også spise mer, og motvirke sultfølelsen som oppstår, nettopp fordi en må ha et ganske kraftig kaloriunderskudd for å se noen forskjell, som @Elisabeth00 påpekte tidligere.

Jeg har vært kresen hele livet, og jeg har lest endel om det, og det er i stor grad genetisk. Det handler ikke om at man ikke vil eller prøver å være vanskelig, men at man fysisk brekker seg når man prøver å få noe ned. Det er ikke snakk om favorittmat eller ikke favorittmat, men brekninger, kvalme og at man føler seg uvel. Som liten hadde jeg mye vondt i magen, og i voksen alder viser det seg at jeg har en hel rekke matintoleranser, noe som sannsynligvis også har påvirket at jeg har vært kresen, fordi jeg stadig vekk fikk vondt i magen og fikk mageproblemer når jeg spiste ting. Derfor holdt jeg meg sannsynligvis ubevisst til kjente ting som jeg visste at jeg ikke ble dårlig av. I tillegg fikk jeg alltid magesjau på ferier ol (noe jeg fikk en slutt på etter å ha tatt drikkevaksine), og når man stadig vekk blir dårlig når man har spist mat hos andre eller på ferie, da kutter man automatisk ut alt man ikke stoler på.

I tillegg ble jeg i barnehagen tvunget til å spise fiskesuppe (egentlig ble vi tvunget til å smake, noe jeg gjorde, men siden en gutt kastet skålen sin i gulvet i stedenfor, ble begge tvunget til å spise opp som straff - et godt eksempel på kollektiv avstraffelse gått i dass). Jeg hadde fiskesuppa i halsen og brakk meg ved bordet, men fikk det ned. Den dag i dag takler jeg ikke lukten av fiskesuppe. Jeg blir kvalm og får brekninger bare av lukta.

I voksen alder har jeg lært meg å spise en hel del mer, men nå vet jeg også hva jeg tåler og ikke tåler, og kan dermed smake på ting uten å være redd for at jeg skal få vondt i magen og bli syk. Jeg spiser langt mer grønnsaker enn da jeg var barn, men jeg klarer fremdeles ikke løk, stangselleri og grønnsaker med tilsvarende skarp smak, da får jeg brekninger og jeg blir ekstremt kvalm og uvel. Etter å ha gjort litt research i familiehistorien viser det seg at det er flere i familien som ikke har tålt løk i noe særlig stor grad.

Når jeg prøver noe nytt så prøver jeg å tilberede det sammen med noe jeg allerede liker, og på en måte som jeg liker (krydder osv), og blande gradvis mer inn i f. eks wok. Men enkelte ting kommer jeg nok aldri til å klare å spise, med mindre smakssansen forringes veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 - Det du beskriver er veldig kjent. Jeg levde feks på havregryn med h-melk gjennom hele ungdomsskolen. :hug:

@Tuvane, jeg er også svært allergisk og har en rekke intoleranser, men jeg trur ikke det er situasjonen for majoriteten av overvektige og "kresne". Uansett, poenget mitt er bare at for å gjennomføre endring må en være villig til å gjøre nye ting.

@ - Dritbra dag, heier veldig! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men husk at hva som funker når det gjelder slanking er veldig individuelt. Noen kan gjøre det til en vitenskap og gå kurs etter kurs, jeg må gjøre det enkelt. Jeg spiser mye mindre fett og nesten ikke sukker, og beveger meg mer. Punktum. Bøker, teorier og kurs er absolutt ikke min greie når det gjelder slanking, men jeg ser at det er det som skal til for mange andre. Det gjelder å finne sin egen vei! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke sånn at man har ødelagt vekttap-prosjektet om man har en, tre eller ti dårlige dager heller. Det er jo en LANG prosess! Det fungerer ikke om man har en dårlig dag på onsdag å si "uka er ødelagt, jeg begynner på nytt til mandag!". Hvis du får en ripe i bilen din, så tar du jo ikke nøkkelen og fortsetter å ripe opp hele bilen? Du tenker shit happens, får prøve å ikke rygge inn i det gjerdet neste gang og så gjør du så godt du kan.

Vet du at du bruker mat som trøst, så kanskje velg andre matvarer å trøste deg med? Personlig tenker jeg at "mm nå kjøper jeg gulrot og sånn kesam-dip" og så orker jeg bare spise en gulrot :P . Hadde jeg kjøpt sjokolade så ville jeg spist hele, det kan jeg garantere!

Så enig! Dette er så viktig - livsstilsendring er faktisk for livet, ikke for en uke, for en sommerkropp eller lignende.

*poff*

Nydelig innlegg @Elisabeth00 :) At mat er sterkt "psykisk betinget" er jo ikke noe nytt, men det krever en annen innfallsvinkel når man har utfordringer som du har (hatt) og som @ har. Linn, les dette innlegget godt!

WOW @Toya :D

Du ser knall,ut :D

Til alle andre..får ikke quotet på tlf..

Men når det kommer til ting jeg ikke "takler", så ligger det mye dypere enn at jeg bare kan trykke det ned.

Jeg klarer virkelig ikke!

Jeg brekker meg,og det kommer gjerne opp igjen om jeg presser ting ned..

Lukten,smaken og konsistens er noe som ødelegger MYE for meg.

Men jeg skal ta til meg det dere sier,og skal bestille legetime imorgen :)

Kan også gledelig fortelle at idag var jeg først 2,5t på jobb (Jobber som frivillig 2,5t ca, to dager i uken) for så at jeg og søstra til sambo reiste på treningsstudio å trena.

Det ble litt intervall med step, tredemølle med rask gange, og 1000m på romaskin :D :D

Du er flink! Men vet du hva, det er ingenting som er umulig. Folk sliter med det utroligste og klarer å endre det! Ikke lås deg fast i at det ikke går, at det er umulig for deg å spise slik eller sånn. Det er kanskje det nå, men det finnes utveier - hvis du er motivert for å virkelig jobbe med deg selv for endring. Du er ikke den eneste som har det sånn, det er ikke unikt, og det finnes løsninger - men du må virkelig ville det selv, for det vil kreve en hel del av deg. Du kan jo velge å ikke jobbe med dette også, det er helt greit. Men jeg tror at du vil få det enklere på mange måter dersom du får jobbet deg igjennom endel av dette. Folk blir friske av anoreksi, av tvangstanker som er så lammende at det ødelegger og begrenser store deler av livet, og av andre alvorlige sykdommer. Gjennom riktig og god hjelp, og en betydelig innsats fra en selv, er ingenting umulig. Det må du tørre å tro på!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se her:

Ny studie viser at lavfett er bedre enn lavkarb for vektnedgang. Det har vært en oppfatning hos mange at det er noe "magisk" med lavkarbdietter. Børge Fagerlis filosofi (stor på trening og kosthold i Norge) har vært at karbohydrater skal følge aktivitetsnivået ditt, så jo mer aktiv du er - jo mer karb. Nå kan det se ut som at det er mer effektivt å redusere fett og ikke karb hos stillesittende, overvektige personer også. Hans kommentar er den at man ikke skal frykte det ene over det andre - men spise på en sånn måte at det blir mindre kalorier inn enn man forbrenner, samtidig som man er mett og ikke går rundt sulten. Dette oppnår man faktisk veldig enkelt: Ved å spise mat man lager selv, og ved å optimalisere sin biorytme. På hjemmesiden hans kan dere laste ned webinaret på biorytme-dietten for mer informasjon om dere er interesserte.

Så til studien, som ble utført under svært kontrollerte forhold (forsøkspersonene fikk utdelt mat og kunne ikke "jukse" verken ubevisst eller bevisst): In adults with obesity, lowering dietary fat may lead to greater body fat loss than lowering dietary carbohydrate!

“Calorie for calorie, reducing dietary fat results in more body fat loss than reducing dietary carbohydrate when men and women with obesity have their food intake strictly controlled,” said lead study author Kevin D. Hall, PhD, senior investigator.

“Ours is the first study to investigate whether the same degree of calorie reduction, either through restricting only fat or restricting only carbohydrate, leads to differing amounts of body fat loss in men and women with obesity,” Dr. Hall said.

Her er artikkelen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig godtesjuk i perioder og kunne fint spise en 200g sjokolade på en kveld. Jeg har en enda mer godtesjuk samboer som er tynn som en strek. Det er veldig vanskelig å ikke spise godteri når han sitter ved siden av med en haug.

I de periodene jeg er veldig fysen på sjokolade, har jeg funnet ut at jeg egentlig ikke er fysen på sjokolade, jeg er egentlig bare litt småsulten. Jeg gikk i skapet og hentet meg en rad med sjokolade, og hentet noen ruter til osv.

Jeg begynte til slutt å skrive ned hver gang jeg gjorde dette og måtte begrunne for meg seg HVORFOR jeg tok sjokoladen akkurat da og hvor godt den smakte. Jeg fant ut at de var kjedsomhet og jeg spiste den så raskt at den egentlig ikke smakte noe som helst. Når man blir bevisst på tingene man gjør er da man kan gjøre en endring. Ellers går alt på autopilot fordi man tror man har lyst på det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men husk at hva som funker når det gjelder slanking er veldig individuelt. Noen kan gjøre det til en vitenskap og gå kurs etter kurs, jeg må gjøre det enkelt. Jeg spiser mindre fett og nesten ikke sukker, og beveger meg mer. Punktum. Bøker, teorier og kurs er absolutt ikke min greie når det gjelder slanking, men jeg ser at det er det som skal til for mange andre. Det gjelder å finne sin egen vei! :)

Så fint at det fungerer for deg! :)

Noen spiser mindre fett og sukker, andre mer fett og mindre karbohydrater. Felles for de som slanker seg er at de må gå i kaloriunderskudd for å gå ned i vekt og for noen blir det lettere ved å redusere inntaket av en eller flere grupper med næringsstoffer.

Når man bruker så mye tid og energi på noe som tydeligvis er så viktig for en, hvorfor ikke bruke litt tid og ressurser på å planlegge og jobbe litt med sin egen atferd, så man kan opprettholde den nyvunnede formen?

Det er tiden etter målvekten er nådd som er selve utfordringen, mange faller tilbake til gamle vaner og går på nytt opp i vekt. Ved å identifisere disse uvanene før man begynner dietten og implementere nye som skal erstatte disse stiller man sterkere underveis og etter målvekten er nådd.

Det finnes mange eksempler på at folk klarer å opprettholde vekten etter endt vektnedgang, men det finnes enda flere eksempler på at folk ikke klarer det. :)

Se her:

Ny studie viser at lavfett er bedre enn lavkarb for vektnedgang. Det har vært en oppfatning hos mange at det er noe "magisk" med lavkarbdietter. Børge Fagerlis filosofi (stor på trening og kosthold i Norge) har vært at karbohydrater skal følge aktivitetsnivået ditt, så jo mer aktiv du er - jo mer karb. Nå kan det se ut som at det er mer effektivt å redusere fett og ikke karb hos stillesittende, overvektige personer også. Hans kommentar er den at man ikke skal frykte det ene over det andre - men spise på en sånn måte at det blir mindre kalorier inn enn man forbrenner, samtidig som man er mett og ikke går rundt sulten. Dette oppnår man faktisk veldig enkelt: Ved å spise mat man lager selv, og ved å optimalisere sin biorytme. På hjemmesiden hans kan dere laste ned webinaret på biorytme-dietten for mer informasjon om dere er interesserte.

Så til studien, som ble utført under svært kontrollerte forhold (forsøkspersonene fikk utdelt mat og kunne ikke "jukse" verken ubevisst eller bevisst): In adults with obesity, lowering dietary fat may lead to greater body fat loss than lowering dietary carbohydrate!

“Calorie for calorie, reducing dietary fat results in more body fat loss than reducing dietary carbohydrate when men and women with obesity have their food intake strictly controlled,” said lead study author Kevin D. Hall, PhD, senior investigator.

“Ours is the first study to investigate whether the same degree of calorie reduction, either through restricting only fat or restricting only carbohydrate, leads to differing amounts of body fat loss in men and women with obesity,” Dr. Hall said.

Her er artikkelen. :)

I og med at det var så få med, og det ikke går tydelig frem av dette at de har bodd under kontrollerte forhold de ukene dette foregikk, så vil jeg tro at det er veldig mange andre x-er som spiller inn på resultatene. Noen kan ha økt aktivitetsnivået sitt, andre kan ha latt være å spise all maten. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er iallefall en ting som er sikkert, og det er at det er forskjell på folk, og det som fungerer på en person fungerer kanskje ikke på den andre.

Flere skriver man må skeie ut innimellom- og hurra for de som kan det :bananas:

Gjør jeg det, så må jeg bruke resten av uka, kanskje resten av mnd på å hanke meg selv inn igjen og komme på rett spor.

Jeg må om jeg skal ha noe som helst håp om å gå ned i vekt være strikt på ALT hele tiden, og om jeg skulle finne på å spise en neve ostepop (ååå savner ostepop :bye: ) en lørdag så er jeg ett sultent uhyre i dagevis etterpå.

Det føles litt som å være alkoholiker som må ta en dram i helgene og forventes å ikke få lyst på noe etter den ene drinken...

Om jeg holder meg til det kostholdet jeg vet jeg fungerer på, så kan jeg være "flink jente" i mnd vis, hadde det ikke vært for at så strikt er det vanskelig å være om man ikke spiser alle måltidene hjemme.

Gikk ned 20kg på den måten og det året jeg brukte på det var det beste på veldig lenge- men det er slitsomt! og i fjor skled jeg mer og mer ut og her sitter jeg og sliter med å finne motivasjonen til å gå til bake til det livet, selv om det er veldig behagelig å være der. Veien dit: not so much.. (spesielt ikke når man bor med en gubbe som gjerne spiser sjokolade og kjeks til hver kaffekopp, og mener helgen skal være fylt av godis)

Jeg skulle ønske jeg slapp å spise, for når magen begynner å nærme seg tom, så har jeg det best, men timene etter ett måltid så må jeg kjempe for å ikke spise mer. Og der kan man fint ha en vond sirkel altså..

Nå er jeg ikke slik kjempe overvektig og ville vært veldig fornøyd om jeg bare var 10 kg lettere, men bare det å holde nåværende vekt og ikke sakte men sikkert gå opp, er en kamp i seg selv.

Jeg vil påstå jeg har en rimelig metall belagt vilje.., slutte å røyke var kjempe lett, jeg drikker ikke, jeg spiser aldri potetgull lenger, aldri drops eller smågodt, holder meg rimelig godt på min kostholds sti, men det å få magen min til å slutte å ville ha mer mat når den først får mat (nei jeg spiser ikke for sjeldent) DET er min store kamp. Hadde det vært mulig å slutte å spise skulle jeg klart det, men det å stadig måtte dytte inn bare LITT er ikke enkelt........

Og samtidig så er jeg heldigvis(?) ikke slik laget at jeg får dårlig samvittighet og graver meg selv ned om jeg spiser en tallerken til med yoghurt fordi jeg ikke klarer å overliste magen som mener at det var allllt for lite mat.

Vi forsøker igjen ved neste måltid- alle monner drar, den som gir seg er en dritt osv :D

Og det synes jeg du skal tenke på BareLinn. Det kommer alltid ett nytt måltid, så selv om du spiste litt feil eller litt for mye til frokost, så kan du gjøre det bedre ved å være litt mer fornuftig ved neste måltid, og kanskje neste der igjen.

Ikke la deg selv bli skikkelig deppa fordi du gikk på en smell, ikke vent til neste mandag, vent til neste måltid- DER kan du begynne å kjempe igjen.

Stå på :flowers:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at det var så få med, og det ikke går tydelig frem av dette at de har bodd under kontrollerte forhold de ukene dette foregikk, så vil jeg tro at det er veldig mange andre x-er som spiller inn på resultatene. Noen kan ha økt aktivitetsnivået sitt, andre kan ha latt være å spise all maten. :P

Jeg vil trur at det er en undersøkelse med svært gode kontrollfaktorer iogm at det nevnes spesifikt, men poenget mitt var å bidra til mangfold. For noen funker det kjempebra å være lavkarbo, for andre, og ganske logisk, er det beste å kutte ned på fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er iallefall en ting som er sikkert, og det er at det er forskjell på folk, og det som fungerer på en person fungerer kanskje ikke på den andre.

Flere skriver man må skeie ut innimellom- og hurra for de som kan det :bananas:

Gjør jeg det, så må jeg bruke resten av uka, kanskje resten av mnd på å hanke meg selv inn igjen og komme på rett spor.

Jeg må om jeg skal ha noe som helst håp om å gå ned i vekt være strikt på ALT hele tiden (...)

Akkurat sånn er jeg også, og jeg reagerer på samme måte av de velmente rådene om at man må gi seg selv litt slækk av og til, hvis ikke går man lei. Jeg går lei av alt som heter slanking hvis jeg gir meg selv slækk, da blir det så tungt å komme inn i den rette steamen igjen at jeg heller tar en slankepause på fem år. Det er så lett å tro at det som funker for en selv funker for andre også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil trur at det er en undersøkelse med svært gode kontrollfaktorer iogm at det nevnes spesifikt, men poenget mitt var å bidra til mangfold. For noen funker det kjempebra å være lavkarbo, for andre, og ganske logisk, er det beste å kutte ned på fett.

Det står riktignok at de var der 24 timer i døgnet, men jeg skulle gjerne hatt tilgang på hele artikkelen for å gjøre meg opp en skikkelig mening. Uansett, det dukker sikkert opp mer forskning senere som kan bekrefte eller avkrefte om dette stemmer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat sånn er jeg også, og jeg reagerer på samme måte av de velmente rådene om at man må gi seg selv litt slækk av og til, hvis ikke går man lei. Jeg går lei av alt som heter slanking hvis jeg gir meg selv slækk, da blir det så tungt å komme inn i den rette steamen igjen at jeg heller tar en slankepause på fem år. Det er så lett å tro at det som funker for en selv funker for andre også.

PHU!

Så deilig å lese at jeg ikke er alene om det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke veldig mange på treningsstudio på en lørdagkveld kl 18.30 ;)

Trent fra 18.30 - 20.00 ca..

Går helt fint å være der med godt selskap og lite folk :D

Vi starter med 10min på tredemølle..hvorav 2min er jogging..(sliter der -.- )

Så etterfulgt av 700m på romaskin ..

Idag trente vi og styrke..og jeg innser hvor lite kraft jeg har i armene..

Benkpress med 2,5kg på hver side.. 5rep klarte jeg.. DET er for dårlig..

Så da fortsetter vi der,og øker gradvis i rep. tror jeg.. :P

Beina derimot.. starta på 65kg og d er jo ingenting,men starter i det små.. ^^

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke quotet, men @Grim , det der tror jeg er bare oksemøkk.

Det står noe om det i VG (får som sagt ikke quotet) 13.8.2014. Noen norske kjendiser, blant annet Solveig Kloppen og Lene Nystrøm, hadde plutselig hatt navnet sitt i en annonse med det produktet. VG har forsøkt å komme i kontakt med firmaet uten å lykkes. Osv osv osv.

Kanskje firmaet skulle ha begynt med å bruke navnet til et menneske som faktisk eksisterer, det hadde jo vært en start. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke testet noen "mirakelpiller", men sånn generelt sett er det BULLSHIT. De reklamerer den der med at den er så voldsomt effektiv for fettforbrenning "innenfra" fordi det er mye antioksidanter i det, noe de også påstår at vi omtrent ikke får i oss. Noe som heller ikke er sant..

Bruk heller pengene på en PT-time eller kostveileder, det får du mer igjen for!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...