Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

Fortell!

Veldig varierende gemytt.

Mye vokt. Med stor tyngde.

Min (Lyra ) var av de mest sosiale, men jeg tror ikke en innbrudstyv ville kommet seg hel ut...

Fantastiske hunder på mange måter, utrolig lojale, trenbare og morsomme.

Men ikke noe for norske forhold.

Jeg solgte Lyra til Belgia fordi jeg ikke kunne ha en hund som voktet sååå mye på jobb, der fikk hun faktisk kritikk på at hun var for sosial og åpen...

Hun vant på Crufts rett etter at jeg solgte henne, søk på lyra var letsager på youtube og jeg tror film av henne fortsatt ligger der :)

Edit : hun ble solgt som Ipo og avlshund, men fikk desverre kreft.

Edit 2 : bilde av meg og Lyra

IMG_40703594206261.jpeg

  • Like 4
Skrevet

Mulig jeg er litt påvirket av heelerne i nord, men hvis du f.eks ser på oppdretten i tromsø så har det jo vært:

*Tannstillingsfeil

*Øyeproblemer på et helt kull (type sykdom som kom til å gjøre de blind?)

*Hjerteoperasjon (men det var en import fra sverige? eller noe)

Altså ingen av de typiske (nervesyk ei heller patella). Dette er jo og en oppdretter som er superærlig og åpen om all sin avl, og bare vil rasens beste. Virker bare som at det popper opp rare sykdommer ved avl litt uventa og "ut av det blå". Mulig det er pga lite genmateriale i rasen?

Heelerene i nord har vært temmelig uheldige. Så ja, jeg vil si du er litt påvirket av disse, for rasen er en del større enn de der oppe. Valpen med PDA er norskfødt.

Hvilket kull hadde øyeproblemer som ville gjøre dem blinde?

Vi har en oppdretter i Norge som fikk en valp som det viste seg at hadde PHTVL/PHPV.

Tannstillingsfeil, jepp, det har forekommet det. Hos en og samme oppdretter har begge kull fått tannstillingsfeil av ulik grad. Kullene har samme mor.

Det har i grunnen ikke poppet opp noen rare og uventete sykdommer hos rasen. Det som dukker opp er ting som enten har vært der eller som kan skje hos en hvilken som helst rase. Men viktig når man driver med avl, er å være klar over at det ikke bare er fra foreldrene som valpene arver fra, men fra tanter, onkler, besteforeldre osv.

At rasen har liten genpol, det er det liten tivl om. Og her i Norge er man flinke til å snevre den eneda mere inn. Det er en grunn til at jeg har valgt å ta inn fra utlandet og fra linjer som ikke florerer på de norske og svenske hundene.

Skrevet

Bullterrier: Festlige, sjarmerende, klovner- helt til de blir 5-6 år gamle. Da stivner betongen i huet på dem og de blir vanskelige å ha med å gjøre. Mye sykdommer, blir sjelden gamle.

Kooiker: Redde, engstelige nervevrak.

Curly : Kjedelige, må motiveres inntil det krampaktige,har ikke det runde, blide retrievervesenet.

Skrevet

Lurer på hvor alle disse krevende labradorene er hen? Det eneste krevende jeg har opplevd med noen labrador er å forsøke å få dem til å jobbe, det kan man få grå hår av på mange områder. Alle de som lever i familier og bare får lunte litt på tur derimot virker veldig velltilpass. Enkle greie sjeler som er hyggelige og bekymringsløse der de lunter med på tur og minner litt om hemulen fra mumitrollet.

Ikke krevende sammenlignet med en malle eller en rottweiler nei, absolutt ikke, men for en familie på 5 som gjerne bare vil ha en rolig familiehund uten å drive særlig med aktivitet kan en labrador fort ble feil valg, spesielt om man går for en litt livlig hanne. Det at normale labradorer er kjent som dyr som bare kaster seg over det første mennesket, hunden eller fallende gjenstand er bare et tegn på manglende oppdragelse og late eiere. 9/10 labradorer jeg møter er hunder som ikke får dekket sine fysiske og mentale behov og det synes jeg oppriktig er trist. Etter mitt syn er det den beste jakthunden og den mest allsidige retrieveren og jeg velger å være veldig uenig med at en labrador er veltilpass med å vandre og se ut som selveste Hemulen.

Jeg definerer nok ikke jobb på samme måte som deg; agility, konkurranselydighet og alt annet (tullball) er helt uinteressant for meg som menneske og hundeeier. I en labrador så forventer jeg en hund som har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige, en hund som kan jakte i flokk med andre mennesker og andre hunder og som er så rasetypisk førerorientert og myk at elementer som avstandsdirigering og kommandoer innlæres uten store problemer. Hvis man leser beskrivelser av labradoren anno 1900 så er det ikke en ting som er endret frem til i dag med tanke på det herlige og elskverdige gemyttet til hundene, det er ikke noe nytt at en labrador logrer seg halvt i hjel når noen vil si hei.

Guest Klematis
Skrevet

Tibetansk spaniel :)

Passer en tibbefrøken av og til, har bare positivt å si om henne. Faktisk omtrent ingen lyd, bare blid og god.

Skrevet

Ikke krevende sammenlignet med en malle eller en rottweiler nei, absolutt ikke, men for en familie på 5 som gjerne bare vil ha en rolig familiehund uten å drive særlig med aktivitet kan en labrador fort ble feil valg, spesielt om man går for en litt livlig hanne. Det at normale labradorer er kjent som dyr som bare kaster seg over det første mennesket, hunden eller fallende gjenstand er bare et tegn på manglende oppdragelse og late eiere. 9/10 labradorer jeg møter er hunder som ikke får dekket sine fysiske og mentale behov og det synes jeg oppriktig er trist. Etter mitt syn er det den beste jakthunden og den mest allsidige retrieveren og jeg velger å være veldig uenig med at en labrador er veltilpass med å vandre og se ut som selveste Hemulen.

Jeg definerer nok ikke jobb på samme måte som deg; agility, konkurranselydighet og alt annet (tullball) er helt uinteressant for meg som menneske og hundeeier. I en labrador så forventer jeg en hund som har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige, en hund som kan jakte i flokk med andre mennesker og andre hunder og som er så rasetypisk førerorientert og myk at elementer som avstandsdirigering og kommandoer innlæres uten store problemer. Hvis man leser beskrivelser av labradoren anno 1900 så er det ikke en ting som er endret frem til i dag med tanke på det herlige og elskverdige gemyttet til hundene, det er ikke noe nytt at en labrador logrer seg halvt i hjel når noen vil si hei.

Jeg sa vell ikke så mye om hva jeg definerte som jobb, men de labbene jeg har møtt passer definitivt ikke under "har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige" kategorien. De er egenrådige, treige(lite sprut, spesielt i treningssammenheng) og ukonsentrerte, men glade, logrende, trivelige og søte. Unntaket er vell den ene jaktlabben, den er det masse sprut, fart og kapasitet i, og en vanlig labbe som har gjort mye i konkuranse, men som fortsatt ikke er noen hund med mye sprut eller fart i. Ingen av de jeg kjenner er understimulerte, de er på turer daglig, men de egner seg liksom ikke til så mye og er ikke spesielt krevende samme hva man sammenligner med. Viss labben hadde vært den perfekte jakthund med god stamina og arbeidskapasitet så hadde vell ikke behovet for jaktlabbe vært så stort.

  • Like 2
Skrevet

Chinese crested?

Hunder med masse personlighet :D Har inntrykk av at det er sykdom og dårlig mentalitet på en del av dem. Men mange av de jeg har møtt har vært helt herlige, morsomme og glade i oppmerksomhet. Ikke gla i kulde, skal helst ligge inntil hverandre eller oppå et menneske :D

Guest Michellus
Skrevet

Chinese crested

Alle jeg har møtt har vært noen helvetes gneldrebikkjer som utagrerer på alt og alle mens de sitter på matmors trygge fang...

Skrevet

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Passet en chow chow for eieren i et halvt år. Han var en kjempe grei kar. Grei med andre hunder, med barn og med voksne. Jeg var med på chow chow turer sammen med andre som hadde rasen. Var trivlige hunder de fleste av dem. Noen var litt sære og ikke spesielt interessert i andre enn eieren. Fikk et veldig positivt inntrykk av rasen.

Men, sykt mye pels! Og det var et ******* å gjemmomgå den pelsen på jakt etter flått, for det klarte gutten å få. De andre hundene jeg hadde hadde ikke en eneste en, men chowen, han var som en magnet. Og hvordan de små djevlene klarte komme seg inn til huden hans, det er for meg en gåte.

Skrevet

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Kjenner de bare via en oppdretter i Australia som holder på å la resten av flokken med Chow-chow dø ut av alderdom. Stadig vekk statuser om at "nå er det nok" etter at de flyr på hverandre og andre hunder i huset.. Er vist derfor hun har avsluttet sitt oppdrett av de, lei av å leve ett liv med slosskamper og separering av hunder.

Skrevet

Flat Coated Retriever?

Har ikke møtt så mange, kun 1-2 så det eneste intrykket jeg har er at de er veldig "happy go lucky" :D Og vakre

Har lest hele tråden og håper/tror ikke de har blitt spurt om før:

Beauceron

Kroatisk Gjeterhund

Mudi

Berger Picard

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Chinese crested

Jeg har aldri kjent noen godt, men møtt ganske mange. Felles for alle sammen er at de har vært fryktelig usikre og en del av dem har fått litt aggresiv adferd pga det :( Jeg har faktisk ikke møtt en eneste som har vært trygg og tilgjengelig :( Har ikke vært spesielt mye bjeffing, annet enn litt avstandsøkende lyd/utagering pga usikkerhet.

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Jeg har ingen skikkelig erfaring med dem, men hver gang jeg har møtt en har jeg blitt slått av hvor ekstremt hund de luker. Ikke bare lukter hund, men HUND. Sist satt jeg på venterommet til veterinæren og det kom inn to stk (med forskjellig eier). Det lukta så ille at jeg måtte flytte meg. Og jeg er egentlig veldig lite fin på sånt og vant til hundelukt. De oppførte seg fint da. Ikke noe aggresiv adferd mot hannhunden min heller, selv om vi satt tatt. Men ellers har jeg litt inntrykk av at de ikke er så greie mot andre hunder (på utstilling).

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Lykkelige, herlige hunder, glad i folk, stor feilmargin akkurat som labradoren, fysisk mer atletiske enn labradoren. Lettere å motivere for trening, men de har fryktelig dårlig fokus og lærer derfor ganske seint. De kan ha tatt 10 repetisjoner riktig før de forstår det :lol: Fine turhunder :) Litt overraskende har jeg møtt en del som er miljønberørte og skuddredde i det siste. Det er overhode ikke sånn jeg mener en flat skal være og har trodd de er, så jeg håper det er tilfeldig.

Skrevet

Beauceron

Herlige hunder. Både hva gjelder gemytt og å jobbe med. De er gjerne litt reserverte ovenfor fremmede, men de skal ikke være agressive eller sky. Men det er viktig med god sosialisering når de er valper.

  • Like 1
Skrevet

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

En blond treningsnarkoman :P Vimsete og lykkelige, the world is a playground, MYE energi. Ikke noe vondt i dem, men de kan bli litt "mye" dersom de ikke får brukt seg.

Skrevet

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Lykke, lykke, lykke :teehe: Har trent og gått tur med en et par ganger og for han var verden bare fantastisk, han kunne finne glede i ALT liksom :wub: Litt høyt og lavt og overalt hele tiden, men veldig førerorientert og virket bra "med" på trening med eieren sin. Dessverre døde han av kreft bare 2-3 år gammel, og i ettertid har jeg fått høre at Flaten er veldig utsatt for kreft :/

Chinese crested:

Har jeg forferdelig dårlig inntrykk av, men det kommer fra foreldrene mine sin nabos CC som snerra etter og angrep barna dems. De kjøpte seg den rasen fordi de hadde hørt den var så fin med barn, men det stemte jo ikke - sa de. Når jeg så hvordan barna behandla hunden (som en leke) skjønner jeg jo hvorfor det gikk skeis. Hunden ble avlivet for en liten stund siden. Så hos rette eiere tror jeg de kan være fine hunder :)

Skrevet

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Veldig snille og elskelige, litt blonde, og noen har for mye stress. :)

Skrevet

Chinese crested:

Forelsket meg helt i en modig, morsom og showy en jeg så på Crufts i 2004. Stor selvtilitt med halen til tops, og bare lyste "se meg".

Slik er de inni hode mitt. Desverre er det svært få jeg har sett med den attituden siden, men inni hode mitt så er det slik de skal være.

Skrevet

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Glade og lykkelige hunder! Myk pels. Noe trippete og veldig glad i å slikke folk. Kan virke noe vimsete, men tror ikke de er vimsete, de bare er glade og litt overalt :) Kan brukes til mange hundesporter. Desverre mye sykdom på dem og også lav levealder, tror jeg?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...