Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Mops;

Jeg ser bare ødelagte hunder. Har sett veldig sinte mopser mange ganger, men de klarer jo ikke å kommunisere skikkelig heller. Det er bare sørgelig å se på. Jeg føler dog større avsky mot eierne og ikke minst mot oppdretterne. Har heller ikke noe problem med å ta en liten prat med unge jenter som sier "ååh, se på den søte hunden a" mens mopsen sitter og snorker i våken tilstand.

Vorsteh korthår;

Intelligent, løpe-løpe-løpe, formel-1-labrador. En av verdens mest allsidige hunder, kan gjøre absolutt alt. Bør ikke bli forlatt med små barn i hyper tilstand (av egen erfaring). Fantastiske hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mops: Vi har en i nabolaget og det er bare trist trist å se på den. Den står av og til i en line i hagen og bjeffer alt den kan uten at det kommer noe særlig lyd/en veldig rar lyd. Kunne nesten trodd den var lydbånd operert. Den blir skikkelig pest av å bjeffe i ti sekunder og må hente seg inn i flerw minutt før den starter igjen. Jeg tenker ikke annet enn stakkers hund og ser stygt på eier når jeg ser mops. Det er bare fælt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullterrier: Alle har hjerteproblemer. Verdens vakreste øyne.

Mops: Kjempetrivelige, glade og tillitsfulle. Den perfekte familiehunden hadde det ikke vært for helsa? Burde fått lengre nese, mindre tønnekropp og ingen rynker, sånn at de så mer ut som hunder og kommuniserte som dem, mtp effekten på andre bikkjer de møter. Stinker hund, fettete pels, ureinslige.

Labrador: Gemyttet er fantastisk, bortsett fra at de alltid vil velge eting framfor andre ting. Klarer en å tøyle apetitten, får en en fantastisk arbeidshund. Veldig fettete pels som lukter mye hund. Svært tålmodige med andre hunder.

(Stor)puddel: Regale, verdige klovner med enorm arbeidskapasitet om en finner nøkkelen. Uhyre intelligente og lojale, med på alt som er gøy. Elendig hoppteknikk for agility. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler: Kule hunder, som jeg dessverre syns blir mer og mer ekstreme. Kortere og kortere snuteparti, bredere hode, osv. Kanskje jeg ser feil? Men bare et inntrykk jeg har fått. Lar seg ikke pille på nesa av andre hunder. Mye lukt og fettete pels her også. Mye overvektige hunder.

Kan nok også tiltrekke seg litt feil type mennesker på grunn av utseende.

Den trensen der ser jeg og. Mye ekstreme hoder, og det er ikke pent. Jeg var spent på BIR og BIM på D4A, syntes individene som vant så bra ut. Liker hannen godt (Wiseweilers Back In Black som ble BIM. Just Ask Carla ble BIR - fin hun og), han har ikke dette ekstreme hodet og har, synes jeg, en god kropp, ikke for tung, for det er blitt en del av dem og. Mer og mer tønner. I tillegg er det en del frynsete nerver og sjukdommer.

Lukt og fettete pels avhenger nok av hva du forer på. Mine luktet ikke, ikke hadde de fettete pels heller - var sjelden de var i dusjen, men jeg foret på rått da. Merket stor forskjell fra overgangen mellom tørt til rått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mops? :D

Smellfeite og vraltete som ikke puster skikkelig. Desverre! For synes de er herlig klovnete i vesenet.

Korthår vorstehhund :D

Åh :wub: Tøffe, stabile, glade hunder som tåler en trøkk og liker kroppskontakt. Supre trekkhunder!

Curly coated retriever? :D

Virker desverre som at utstillingsavelen har tatt dem helt, så det er ymse gemytt og lite arbeidsvilje.

Labrador: Jaktvarianten er skikkelig gode jakthunder. Kan brukes til mye, er spreke og passelig sosiale med en god avknapp (finnes dog de som er stressa og skeptisk). Ikke overgal i mat eller oversosiale sånn som utstillingsvarianten kan være. De trenger å få brukt seg fysisk og løpt av seg. Generelt gode arbeidshunder da mange brukes som førerhund, minehunder osv. Begge variantene kan være en håndfull som unghunder. Mange av utstillingsvarianten... :no: Egentlig en undervurdert rase, tror jeg, mange tror de får seg en enkel familiehund, men så er det en aktiv jakthund i bunn som trenger å få brukt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Curly;

Virker desverre som at utstillingsavelen har tatt dem helt, så det er ymse gemytt og lite arbeidsvilje.

Labrador: Jaktvarianten er skikkelig gode jakthunder. Kan brukes til mye, er spreke og passelig sosiale med en god avknapp (finnes dog de som er stressa og skeptisk). Ikke overgal i mat eller oversosiale sånn som utstillingsvarianten kan være. De trenger å få brukt seg fysisk og løpt av seg. Generelt gode arbeidshunder da mange brukes som førerhund, minehunder osv. Begge variantene kan være en håndfull som unghunder. Mange av utstillingsvarianten... :no: Egentlig en undervurdert rase, tror jeg, mange tror de får seg en enkel familiehund, men så er det en aktiv jakthund i bunn som trenger å få brukt seg.

Utstillingsavl på curly? Det er jo knapt avl på dem i det hele tatt. Det er en veldig lite utbredt rase og de er mye mer skeptiske og sære enn de andre retrieverne. Det er jo en grunn til at de ikke er så voldsomt populære. Da disse rasene kom opp og frem så var det heller ikke dem som utmerket seg på jakt.

Hva angår labrador; jeg lurer på hvilken verden noen av dere lever i. Er det noe feil med hundene som er en "håndfull" eller er det noe feil med eierne? Man tror at man får en lat, perfekt familiehund som lever fint på to små halvtimer om dagen, men det man får er en jakthund med enorm motor. En hund som aldri blir brukt fornuftig får heller ikke utnyttet sitt potensial, men de arvelige egenskapene er nå en gang intakte så lenge man avler innenfor en så snever genvariasjon. En labrador skal ALDRI være skeptisk, det er en diskvalifiserende feil, og temperamentet er det viktigste med hele hunden. De skal være nysgjerrige og glade i alle andre dyr og de skal kunne jakte i flokk - derav de sosiale egenskapene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krøllete :D Jeg har aldri møtt en :P

Tysk Jaktterrier?

Søte hos andre.

Jeg ser for meg Jonas som unghund × 5, og fatter ikke at noen orker å ga det i hus :P

@Garp : korthåret pyrre er bare vakre, vakre , vakre!

Men jeg ser for meg at man må ha hundetrening som livsstil skal man ha en :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador

Glade, egenrådige matvrak. Hannhundene opplever jeg som tøffe i trynet mot andre hannhunder. Dessverre sjeldent jeg ser noen normal-vektige. Enten ser jeg vraltende fettberg som går en meter etter eieren sin, ellers så er det spreke utagerende hannhunder jeg støter på. Men de fleste er veldig trivelige da, uansett fettprosent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...