Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

Skrevet

Dansk svensk gårdshund?

Jeg trener med to stk av arten, og de er veldig lettlærte og energifulle. Men de er også temmelig ulike - den ene er stødig, elsker mennesker og er miljøtrygg. Den andre er redd sin egen skygge, utrygg på mennesker og hunder og ellers redd det meste.

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

... og sånn for å høre hva dere mener om stabijhoun :D

Den eneste stabijen jeg har møtt er din Amigo, og han ga i alle fall et nydelig inntrykk! Basert på det - trivelige, vakre hunder med masse arbeidskapasitet ;)

Skrevet

Tibetansk spaniel :)

Har eid to hannhunder, aldri noen øyner som poppet ut på de iallefall.

Mye dårlig gemytt (ble veldig poppis på 90 tallet og alt ble avlet på), selvstendige og tar seg gjerne en tur alene, greie hunder som du ikke vil så mye med hunden-men er gjerne med på lange fjellturer. Houdini på å komme seg ut av hager. Mye lyd.

(ett valg av rase jeg aldri tok og famillien kjøpte for de var søte-på 90 tallet :P Real drittbikkjer i mine øyner den dag i dag :P )

Skrevet

Chinese crested?

Alltid glad, elsker mennesker! Liker sofaen og elsker å gå lange turer så lenge de er tørre og ikke fryser. Sirkushunder. :D Veldig smarte og trenger mye fysisk kontakt. Hannhunder kan markere inne, kan bjeffe på fremmede. Har ofte høyere aktivitetsnivå enn folk tror.
  • Like 1
Skrevet

Alltid glad, elsker mennesker! Liker sofaen og elsker å gå lange turer så lenge de er tørre og ikke fryser. Sirkushunder. :D Veldig smarte og trenger mye fysisk kontakt. Hannhunder kan markere inne, kan bjeffe på fremmede. Har ofte høyere aktivitetsnivå enn folk tror.

Jeg har fått veldig sansen for de. Men hvordan er pelsstellet på de? Og eventuelt huden, må den smøres? :-)

Skrevet

Jeg har fått veldig sansen for de. Men hvordan er pelsstellet på de? Og eventuelt huden, må den smøres? :-)

De nakne har varierende pelsstell etter hvor "nakne" de er. De kan ha alt fra litt fjoner og barbering på ett minutt til en du må bruke flere timer på. Min er midt på treet og bruker ca en time i måneden på å barbere, vaske og gre. Håret er av en sånn struktur at det ikke funker å gre hunden hvis den ikke er nyvasket.

Puff har jeg ingen erfaring med.

Det er mer arbeid under puberteten. Da bør huden vaskes oftere pluss renses. De med lys hud må solkrem om sommeren.

Gemyttet kan være veldig variabelt som andre har nevnt, møt både mor og far hvis mulig og ikke kun inne. Mange er fine med familie og besøk, på tur ser man fort om den ikke er helt i vater.

  • Like 1
Skrevet

Lurer på hvor alle disse krevende labradorene er hen? Det eneste krevende jeg har opplevd med noen labrador er å forsøke å få dem til å jobbe, det kan man få grå hår av på mange områder. Alle de som lever i familier og bare får lunte litt på tur derimot virker veldig velltilpass. Enkle greie sjeler som er hyggelige og bekymringsløse der de lunter med på tur og minner litt om hemulen fra mumitrollet.

Igjen var det definisjonen av krevende.

Labradorer er ikke krevende hunder å få til - det vil si at de er full av tilgivelse og relativt enkle å få til å bli bra samfunnsborgere. De ødelegges ikke hvis du gjør noe feil, og de ligger ikke nødvendigvis foran deg på annet enn hvor maten er i huset.

Labradorer er krevende hunder å få til et lydighetschampionat derimot.

Labradorer er ikke krevende hunder å få generell god lydighet på, de forstår mye av hva du forsøker å formidle av grenser i hverdagen og er ganske tålmodige hunder.

Labradorer er krevende hunder i 2 år på grunn av høyt aktivitetsnivå, og de kan bli meget kreative om de kjeder seg. Etter 2 år har man enten en hund man har gitt det den trenger og den er i god form, godt vant og fortsetter sitt tempo. Eller så har man en frustrert hund som begynner å gi opp livet, før den til slutt ved 5-6 år bare er en labradorklump som sluntrer etter ei barnevogn og har glemt hvordan livet en gang var.

Bør ikke være helt heksekunst å forstå at Bølla her mente krevende som i at det er en rase med mye energi som må få komme ut. Jeg kjenner meg iallefall ikke igjen av beskrivelsen av labrador unghunder som "luntende med på tur". Gudhjelpe meg, sånn var det ikke i det hele tatt :lol:

Selvfølgelig kan man få grå hår av å få en labrador til å FOKUSERE under arbeid, det er jo litt av greia med en hund som er veldig opptatt av mennesker, mat og omgivelsene sine. Det er ikke en førerorientert hund i første omgang (selv om de har greit potensiale for det), men viktigst av alt er de også en blanding av sta og egenrådige. Labradorer kan fint jobbe på egenhånd og har mye meninger om ting. Alt dette kokt i hop gir deg en utfordring hvis du ikke vet hvordan du skal få hunden din med på laget ditt.

Det er altså ikke fordi de mangler aktivitetsnivået, men hvordan man skal utnytte aktivitetsnivået - som gir grå hår. In my opinion, om rasetypiske labradorer.

Skrevet

Dansk svensk gårdshund?

FIninger! ikke for mye eller for lite av noe som helst. Gøy å trene med.

Ingen som hadde noe å si om Podenco ibicenco :ermm: :twitch:

Bare møtt en gang :/ Så... sjelden i norge.

Chinese crested?

Mye dårlig gemytt, redsel for alt og biter! Dårlig tenner og hud.

Møtte aldri disse hundene på tur når jeg bodde i oslo (nesten ikke i parker heller), endel folk tror vist at de ikke trenger mer tur enn å tusle på fortau.

  • Like 1
Skrevet

Labrador:

Elsker rasen og har møtt bare en sånn tjukk klump heldigvis. Resten har vært helt fantastiske. :wub:

Berner:

Mye mer energiske enn ryktet sitt. Gale etter mat og kos. :wub: Røyter med tre utropstegn.

Skrevet

Jeg synes labradorer er utrolig varierende jeg..

Noen av de er så høyenergiske at jeg tenker at jeg aldri hadde orket, andre er rett og slett for kjedelige.

Så har du de i midten.

Felles for de er at de lukter veldig ( og det sier puli-eieren :P ) , er fettete å ta på og røyter noe sinnsykt.

Det bodde 3 forskjellige labradorer i samme blokk som meg i Oslo og du både luktet og så om noen av de hadde vært i heisen.

Men søte hunder er de. Hos andre :P

Berner Sennen ser alltid glade ut. Alltid.

Jeg har aldri møtt en Berner jeg ikke har likt, men igjen - hos andre.

Skrevet

Kjenner igjen svært lite av deres beskrivelse av labrador. Synes de er lite krevende, veldig fokuserte, tåler pirkelydighet, ikke veldig opptatt av folk og hunder men tvert i mot førerorienterte og teamplayer.

Skrevet

Kjenner igjen svært lite av deres beskrivelse av labrador. Synes de er lite krevende, veldig fokuserte, tåler pirkelydighet, ikke veldig opptatt av folk og hunder men tvert i mot førerorienterte og teamplayer.

Ikke en labrador overhodet. Selve definisjonen på en labrador er å være glad i folk og sine omgivelser. Selvfølgelig kan man trene labradoren sin til å ignorere de under trening/kommando, men fra naturens side skal det ikke foreligge slik.

Skrevet

@Kangerlussuaq Enten så har jeg da møtt veldig utypiske labber eller så har man et veldig forskjellig syn på hva krevende er, jeg kjenner meg ihvertfall ikke igjen i beskrivelsen utifra mitt ståsted.

Kjenner igjen svært lite av deres beskrivelse av labrador. Synes de er lite krevende, veldig fokuserte, tåler pirkelydighet, ikke veldig opptatt av folk og hunder men tvert i mot førerorienterte og teamplayer.

Jaktlabbe eller "vanlig" labbe? Tenker det sikkert er en del forsjeller mellom de siden den ene i mye større grad er avlet etter arbeidsegenskaper.

Skrevet
Jaktlabbe eller "vanlig" labbe? Tenker det sikkert er en del forsjeller mellom de siden den ene i mye større grad er avlet etter arbeidsegenskaper.

@Poter sin reinavla jaktlabrador er en stereotypisk labrador helt uten å bli ekstrem den ene eller andre vegen. Han overfaller meg med labradorglede når jeg kommer på besøk, men klarer fint å jobbe uten slike utskeielser. Det er fordi han er trenbar, men er en labrador i genene sine. Og fordi han vet han får lov å være labrador når han treffer meg :wub: Han har lengre bein, han har ikke den overdrevne brystkassa som utstillingslabbene har og har hakket lengre snute enn utstillingslabradoren - helt uten å bli snipete eller se ut som en vizla. Han har naturlige innstinkter som går som en parallell mellom det jeg mener er labradoren som arbeidshund og som hund av samfunnet.

Men det er mine idealer for labradoren da. Hva andre har får være opp til de...

Skrevet

Utstillingsavl på curly? Det er jo knapt avl på dem i det hele tatt. Det er en veldig lite utbredt rase og de er mye mer skeptiske og sære enn de andre retrieverne. Det er jo en grunn til at de ikke er så voldsomt populære. Da disse rasene kom opp og frem så var det heller ikke dem som utmerket seg på jakt.

Hva angår labrador; jeg lurer på hvilken verden noen av dere lever i. Er det noe feil med hundene som er en "håndfull" eller er det noe feil med eierne? Man tror at man får en lat, perfekt familiehund som lever fint på to små halvtimer om dagen, men det man får er en jakthund med enorm motor. En hund som aldri blir brukt fornuftig får heller ikke utnyttet sitt potensial, men de arvelige egenskapene er nå en gang intakte så lenge man avler innenfor en så snever genvariasjon. En labrador skal ALDRI være skeptisk, det er en diskvalifiserende feil, og temperamentet er det viktigste med hele hunden. De skal være nysgjerrige og glade i alle andre dyr og de skal kunne jakte i flokk - derav de sosiale egenskapene.

Jeg sier ikke at det er noe galt at en hund er en håndfull. Det jeg sier er at jeg har inntrykk av at mange tror at labradoren er kjempeenkle å ha på den måten at de ikke trenger noe aktivisering, eller altså, trenger lite aktivisering, at de er daffe familiehunder og at de dermed da blir overrasket når de får se at dette er en aktiv hund, og at det er en aktiv hund er i mine øyne positivt. Noe ala av det du sier under her som jeg også skrev i min første post:

Det var ikke et svar til alle som har nevnt noe om labradoren, det var et svar til @Poter. Det er endel ymse oppfatninger om utstillingslinjer vs jaktlinjer, og man virker å være overrasket over hvor krevende en "vanlig" labrador faktisk er. Faktum er at selv en vanlig labrador også er en bruks- og jakthund (som selvfølgelig bør få utløp for dette), kommer de i feil hender kan det skje mye rart, og meg bekjent er det mye oftere det som er problemet, ikke hunden i seg selv. Og de er disse krevende, helt vanlige labradorene som folk flest møter på til daglig.

Har veldig stor forståelse for at labradorer ikke er for alle :)

Det sier jo litt om rasen når den bruke som førerhunder, i militæret, potlitiet, som servicehunder, terapihunder, besøkshunder, jakthunder osv. Jeg tror mange misoppfatter den som bare enkle, daffe familiehunder. Den blir vel gjerne det siden den har så god avknapp at den nesten slår seg av når den ikke blir brukt, som Kanger skrev i en post her jeg ikke fikk sitert.

@Poter sin reinavla jaktlabrador er en stereotypisk labrador helt uten å bli ekstrem den ene eller andre vegen. Han overfaller meg med labradorglede når jeg kommer på besøk, men klarer fint å jobbe uten slike utskeielser. Det er fordi han er trenbar, men er en labrador i genene sine. Og fordi han vet han får lov å være labrador når han treffer meg :wub: Han har lengre bein, han har ikke den overdrevne brystkassa som utstillingslabbene har og har hakket lengre snute enn utstillingslabradoren - helt uten å bli snipete eller se ut som en vizla. Han har naturlige innstinkter som går som en parallell mellom det jeg mener er labradoren som arbeidshund og som hund av samfunnet.

Men det er mine idealer for labradoren da. Hva andre har får være opp til de...

Awww, takk for godordene om Eine :wub::wub:

Skrevet

Basert på kjennskap til èn eneste drever så er inntrykket meget godt! Jeg har alltid sett for meg dreveren som en jaktidiot som ikke fungerer sosialt... men så feil kan man ta!

Tispa jeg kjenner er snill og lydig og herlig med unger, katter og andre hunder. Hun jager som en gud (startet jakt med henne i høst og så langt er det felt 8 rådyr og 2 hjorter for henne). Bryter lett av losen. Stille og rolig inne og verdens største kosehund. Mulig hun er en feilvare...? :P

Det er liksom ikke noe problem med henne!

Slik de skal være det :wub: men så klart, lydighet og innkalling fra los er treningtreningtrening! :)

Skrevet

Labrador: [klipp] Selger seg gjerne for en halv frolic.

Spot on :lol:

Labradorer er ikke krevende hunder å få til - det vil si at de er full av tilgivelse og relativt enkle å få til å bli bra samfunnsborgere. De ødelegges ikke hvis du gjør noe feil, og de ligger ikke nødvendigvis foran deg på annet enn hvor maten er i huset.

Labradorer er krevende hunder å få til et lydighetschampionat derimot.

Labradorer er ikke krevende hunder å få generell god lydighet på, de forstår mye av hva du forsøker å formidle av grenser i hverdagen og er ganske tålmodige hunder.

Labradorer er krevende hunder i 2 år på grunn av høyt aktivitetsnivå, og de kan bli meget kreative om de kjeder seg. Etter 2 år har man enten en hund man har gitt det den trenger og den er i god form, godt vant og fortsetter sitt tempo. Eller så har man en frustrert hund som begynner å gi opp livet, før den til slutt ved 5-6 år bare er en labradorklump som sluntrer etter ei barnevogn og har glemt hvordan livet en gang var.

Veldig enig med det over :) Etter å ha jobbet på Førerhundskolen i noen år så har jeg møtt en hel haug med labradorer - og uansett hvor mange "feil" uerfarne fôrvertfamilier gjør så klarer de ikke å ødelegge en labrador ;) De kan få en ulydig labrador - ja - men allikevel stødige som fjell (stort sett).

Hannhundene kan være krevende de første to årene, men de fleste roer seg etter det.

Jeg blir litt varm om hjertet av å snakke om labradorer. Hadde jeg ikke ønsket å satse høyt i lydighet så hadde definitivt neste hund blitt en labrador. De er så superenkle å trene og enkle å motivere, og de er med på ALT du spør de om. Men spesielt den type labrador jeg liker best mangler kanskje den siste hurtigheten som trengs til mitt bruk. Men for en herlig rase (Cita :heart::innocent: )!

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...