Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

Tibetansk spaniel:

Har hatt en del å gjøre med rasen. Koselige hunder, men mer en type hund man bare har til selskap tenker jeg. Lettvinte å ha, men de er sta og stikker gjerne av. Som noen nevner over, de bjeffer en del og da skarp hylebjeffing.

Øyne som fort spretter ut av øyehulen, så det er noe man bør vite hvordan man skal takle (har skjedd en eller annen gang med nesten alle jeg har kjent).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

  På 11/22/2014 at 7:32 AM, mushi skrev:

Dansk svensk gårdshund?

Jeg trener med to stk av arten, og de er veldig lettlærte og energifulle. Men de er også temmelig ulike - den ene er stødig, elsker mennesker og er miljøtrygg. Den andre er redd sin egen skygge, utrygg på mennesker og hunder og ellers redd det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/21/2014 at 8:41 PM, jaktlykke skrev:

... og sånn for å høre hva dere mener om stabijhoun :D

Den eneste stabijen jeg har møtt er din Amigo, og han ga i alle fall et nydelig inntrykk! Basert på det - trivelige, vakre hunder med masse arbeidskapasitet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/21/2014 at 10:23 PM, Ane skrev:

Tibetansk spaniel :)

Har eid to hannhunder, aldri noen øyner som poppet ut på de iallefall.

Mye dårlig gemytt (ble veldig poppis på 90 tallet og alt ble avlet på), selvstendige og tar seg gjerne en tur alene, greie hunder som du ikke vil så mye med hunden-men er gjerne med på lange fjellturer. Houdini på å komme seg ut av hager. Mye lyd.

(ett valg av rase jeg aldri tok og famillien kjøpte for de var søte-på 90 tallet :P Real drittbikkjer i mine øyner den dag i dag :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/22/2014 at 9:54 AM, Nella skrev:

Chinese crested?

Alltid glad, elsker mennesker! Liker sofaen og elsker å gå lange turer så lenge de er tørre og ikke fryser. Sirkushunder. :D Veldig smarte og trenger mye fysisk kontakt. Hannhunder kan markere inne, kan bjeffe på fremmede. Har ofte høyere aktivitetsnivå enn folk tror.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/22/2014 at 11:34 AM, mushi skrev:

Alltid glad, elsker mennesker! Liker sofaen og elsker å gå lange turer så lenge de er tørre og ikke fryser. Sirkushunder. :D Veldig smarte og trenger mye fysisk kontakt. Hannhunder kan markere inne, kan bjeffe på fremmede. Har ofte høyere aktivitetsnivå enn folk tror.

Jeg har fått veldig sansen for de. Men hvordan er pelsstellet på de? Og eventuelt huden, må den smøres? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/22/2014 at 12:08 PM, Nella skrev:

Jeg har fått veldig sansen for de. Men hvordan er pelsstellet på de? Og eventuelt huden, må den smøres? :-)

De nakne har varierende pelsstell etter hvor "nakne" de er. De kan ha alt fra litt fjoner og barbering på ett minutt til en du må bruke flere timer på. Min er midt på treet og bruker ca en time i måneden på å barbere, vaske og gre. Håret er av en sånn struktur at det ikke funker å gre hunden hvis den ikke er nyvasket.

Puff har jeg ingen erfaring med.

Det er mer arbeid under puberteten. Da bør huden vaskes oftere pluss renses. De med lys hud må solkrem om sommeren.

Gemyttet kan være veldig variabelt som andre har nevnt, møt både mor og far hvis mulig og ikke kun inne. Mange er fine med familie og besøk, på tur ser man fort om den ikke er helt i vater.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/21/2014 at 10:45 PM, Malamuten skrev:

Lurer på hvor alle disse krevende labradorene er hen? Det eneste krevende jeg har opplevd med noen labrador er å forsøke å få dem til å jobbe, det kan man få grå hår av på mange områder. Alle de som lever i familier og bare får lunte litt på tur derimot virker veldig velltilpass. Enkle greie sjeler som er hyggelige og bekymringsløse der de lunter med på tur og minner litt om hemulen fra mumitrollet.

Igjen var det definisjonen av krevende.

Labradorer er ikke krevende hunder å få til - det vil si at de er full av tilgivelse og relativt enkle å få til å bli bra samfunnsborgere. De ødelegges ikke hvis du gjør noe feil, og de ligger ikke nødvendigvis foran deg på annet enn hvor maten er i huset.

Labradorer er krevende hunder å få til et lydighetschampionat derimot.

Labradorer er ikke krevende hunder å få generell god lydighet på, de forstår mye av hva du forsøker å formidle av grenser i hverdagen og er ganske tålmodige hunder.

Labradorer er krevende hunder i 2 år på grunn av høyt aktivitetsnivå, og de kan bli meget kreative om de kjeder seg. Etter 2 år har man enten en hund man har gitt det den trenger og den er i god form, godt vant og fortsetter sitt tempo. Eller så har man en frustrert hund som begynner å gi opp livet, før den til slutt ved 5-6 år bare er en labradorklump som sluntrer etter ei barnevogn og har glemt hvordan livet en gang var.

Bør ikke være helt heksekunst å forstå at Bølla her mente krevende som i at det er en rase med mye energi som må få komme ut. Jeg kjenner meg iallefall ikke igjen av beskrivelsen av labrador unghunder som "luntende med på tur". Gudhjelpe meg, sånn var det ikke i det hele tatt :lol:

Selvfølgelig kan man få grå hår av å få en labrador til å FOKUSERE under arbeid, det er jo litt av greia med en hund som er veldig opptatt av mennesker, mat og omgivelsene sine. Det er ikke en førerorientert hund i første omgang (selv om de har greit potensiale for det), men viktigst av alt er de også en blanding av sta og egenrådige. Labradorer kan fint jobbe på egenhånd og har mye meninger om ting. Alt dette kokt i hop gir deg en utfordring hvis du ikke vet hvordan du skal få hunden din med på laget ditt.

Det er altså ikke fordi de mangler aktivitetsnivået, men hvordan man skal utnytte aktivitetsnivået - som gir grå hår. In my opinion, om rasetypiske labradorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/22/2014 at 7:32 AM, mushi skrev:

Dansk svensk gårdshund?

FIninger! ikke for mye eller for lite av noe som helst. Gøy å trene med.

  På 11/22/2014 at 9:45 AM, Kawa skrev:

Ingen som hadde noe å si om Podenco ibicenco :ermm: :twitch:

Bare møtt en gang :/ Så... sjelden i norge.

  På 11/22/2014 at 9:54 AM, Nella skrev:

Chinese crested?

Mye dårlig gemytt, redsel for alt og biter! Dårlig tenner og hud.

Møtte aldri disse hundene på tur når jeg bodde i oslo (nesten ikke i parker heller), endel folk tror vist at de ikke trenger mer tur enn å tusle på fortau.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes labradorer er utrolig varierende jeg..

Noen av de er så høyenergiske at jeg tenker at jeg aldri hadde orket, andre er rett og slett for kjedelige.

Så har du de i midten.

Felles for de er at de lukter veldig ( og det sier puli-eieren :P ) , er fettete å ta på og røyter noe sinnsykt.

Det bodde 3 forskjellige labradorer i samme blokk som meg i Oslo og du både luktet og så om noen av de hadde vært i heisen.

Men søte hunder er de. Hos andre :P

Berner Sennen ser alltid glade ut. Alltid.

Jeg har aldri møtt en Berner jeg ikke har likt, men igjen - hos andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/22/2014 at 1:17 PM, charlotte skrev:

Kjenner igjen svært lite av deres beskrivelse av labrador. Synes de er lite krevende, veldig fokuserte, tåler pirkelydighet, ikke veldig opptatt av folk og hunder men tvert i mot førerorienterte og teamplayer.

Ikke en labrador overhodet. Selve definisjonen på en labrador er å være glad i folk og sine omgivelser. Selvfølgelig kan man trene labradoren sin til å ignorere de under trening/kommando, men fra naturens side skal det ikke foreligge slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kangerlussuaq Enten så har jeg da møtt veldig utypiske labber eller så har man et veldig forskjellig syn på hva krevende er, jeg kjenner meg ihvertfall ikke igjen i beskrivelsen utifra mitt ståsted.

  På 11/22/2014 at 1:17 PM, charlotte skrev:

Kjenner igjen svært lite av deres beskrivelse av labrador. Synes de er lite krevende, veldig fokuserte, tåler pirkelydighet, ikke veldig opptatt av folk og hunder men tvert i mot førerorienterte og teamplayer.

Jaktlabbe eller "vanlig" labbe? Tenker det sikkert er en del forsjeller mellom de siden den ene i mye større grad er avlet etter arbeidsegenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/22/2014 at 2:01 PM, Malamuten skrev:
Jaktlabbe eller "vanlig" labbe? Tenker det sikkert er en del forsjeller mellom de siden den ene i mye større grad er avlet etter arbeidsegenskaper.

@Poter sin reinavla jaktlabrador er en stereotypisk labrador helt uten å bli ekstrem den ene eller andre vegen. Han overfaller meg med labradorglede når jeg kommer på besøk, men klarer fint å jobbe uten slike utskeielser. Det er fordi han er trenbar, men er en labrador i genene sine. Og fordi han vet han får lov å være labrador når han treffer meg :wub: Han har lengre bein, han har ikke den overdrevne brystkassa som utstillingslabbene har og har hakket lengre snute enn utstillingslabradoren - helt uten å bli snipete eller se ut som en vizla. Han har naturlige innstinkter som går som en parallell mellom det jeg mener er labradoren som arbeidshund og som hund av samfunnet.

Men det er mine idealer for labradoren da. Hva andre har får være opp til de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/21/2014 at 2:57 PM, Bølla skrev:

Utstillingsavl på curly? Det er jo knapt avl på dem i det hele tatt. Det er en veldig lite utbredt rase og de er mye mer skeptiske og sære enn de andre retrieverne. Det er jo en grunn til at de ikke er så voldsomt populære. Da disse rasene kom opp og frem så var det heller ikke dem som utmerket seg på jakt.

Hva angår labrador; jeg lurer på hvilken verden noen av dere lever i. Er det noe feil med hundene som er en "håndfull" eller er det noe feil med eierne? Man tror at man får en lat, perfekt familiehund som lever fint på to små halvtimer om dagen, men det man får er en jakthund med enorm motor. En hund som aldri blir brukt fornuftig får heller ikke utnyttet sitt potensial, men de arvelige egenskapene er nå en gang intakte så lenge man avler innenfor en så snever genvariasjon. En labrador skal ALDRI være skeptisk, det er en diskvalifiserende feil, og temperamentet er det viktigste med hele hunden. De skal være nysgjerrige og glade i alle andre dyr og de skal kunne jakte i flokk - derav de sosiale egenskapene.

Jeg sier ikke at det er noe galt at en hund er en håndfull. Det jeg sier er at jeg har inntrykk av at mange tror at labradoren er kjempeenkle å ha på den måten at de ikke trenger noe aktivisering, eller altså, trenger lite aktivisering, at de er daffe familiehunder og at de dermed da blir overrasket når de får se at dette er en aktiv hund, og at det er en aktiv hund er i mine øyne positivt. Noe ala av det du sier under her som jeg også skrev i min første post:

  På 11/21/2014 at 10:18 PM, Bølla skrev:

Det var ikke et svar til alle som har nevnt noe om labradoren, det var et svar til @Poter. Det er endel ymse oppfatninger om utstillingslinjer vs jaktlinjer, og man virker å være overrasket over hvor krevende en "vanlig" labrador faktisk er. Faktum er at selv en vanlig labrador også er en bruks- og jakthund (som selvfølgelig bør få utløp for dette), kommer de i feil hender kan det skje mye rart, og meg bekjent er det mye oftere det som er problemet, ikke hunden i seg selv. Og de er disse krevende, helt vanlige labradorene som folk flest møter på til daglig.

Har veldig stor forståelse for at labradorer ikke er for alle :)

Det sier jo litt om rasen når den bruke som førerhunder, i militæret, potlitiet, som servicehunder, terapihunder, besøkshunder, jakthunder osv. Jeg tror mange misoppfatter den som bare enkle, daffe familiehunder. Den blir vel gjerne det siden den har så god avknapp at den nesten slår seg av når den ikke blir brukt, som Kanger skrev i en post her jeg ikke fikk sitert.

  På 11/22/2014 at 2:07 PM, Kangerlussuaq skrev:

@Poter sin reinavla jaktlabrador er en stereotypisk labrador helt uten å bli ekstrem den ene eller andre vegen. Han overfaller meg med labradorglede når jeg kommer på besøk, men klarer fint å jobbe uten slike utskeielser. Det er fordi han er trenbar, men er en labrador i genene sine. Og fordi han vet han får lov å være labrador når han treffer meg :wub: Han har lengre bein, han har ikke den overdrevne brystkassa som utstillingslabbene har og har hakket lengre snute enn utstillingslabradoren - helt uten å bli snipete eller se ut som en vizla. Han har naturlige innstinkter som går som en parallell mellom det jeg mener er labradoren som arbeidshund og som hund av samfunnet.

Men det er mine idealer for labradoren da. Hva andre har får være opp til de...

Awww, takk for godordene om Eine :wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/21/2014 at 8:09 PM, jaktlykke skrev:

Basert på kjennskap til èn eneste drever så er inntrykket meget godt! Jeg har alltid sett for meg dreveren som en jaktidiot som ikke fungerer sosialt... men så feil kan man ta!

Tispa jeg kjenner er snill og lydig og herlig med unger, katter og andre hunder. Hun jager som en gud (startet jakt med henne i høst og så langt er det felt 8 rådyr og 2 hjorter for henne). Bryter lett av losen. Stille og rolig inne og verdens største kosehund. Mulig hun er en feilvare...? :P

Det er liksom ikke noe problem med henne!

Slik de skal være det :wub: men så klart, lydighet og innkalling fra los er treningtreningtrening! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...