Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner folk som har hunder som i varierende grad går pent i bånd. Noen er ærlige om hvordan de har fått hundene til å gå i bånd, andre vil ikke engang si hvordan de får en hel flokk med hunder til å gå pent samtidig og ikke trekke. Noen har brukt lang tid og kun belønnet når hunden går pent, andre har f. eks skremt valpen da den var liten og fått det vekk for alltid.

Hvordan fikk du din hund til å gå pent i bånd? Hvordan fikk du til en hund som ikke drar, og som styrer seg når den ser noe spennende?

For eksempel vet jeg om en hund i familien hvor den ble røsket bakover da den var valp, så hardt at den flippet over og datt på ryggen (en gang). Hunden har aldri resten av sitt liv dratt i båndet igjen. Jeg lurer også på hvor vanlig dette er? Er dette en vanlig metode som de som ikke vil snakke om hvordan de fikk det til har brukt? Er det bedre å nappe til hunden en gang for alle så det fungerer istedet for at den drar seg etter halsen hver dag?

Mange spørsmål her :D .

  • Like 1
  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, jeg heter Siri og jeg er et slips.... .

Hei, jeg heter Margrete og har aldri knukket den koden

*Melder meg inn i slipsklubben til "@.. * 2 av 5 hunder her har gått pent i bånd. De to var omplasseringshunder som kom hit i voksen alder... Helt ærlig, jeg synes gå pent i bånd er drittkjede

Skrevet

Jeg kan gå med alle 6 hundene mine på samme tid, og alle går pent i bånd. Første var "naturlig" og har aldri dratt, overhodet. For henne var hennes plass ved siden av meg, og hun har nok hatt noe innflytelse i de andre. Med resten så var det så enkelt som at vi gikk aldri fremover hvis de dro, og de er ikke dummere enn at de tok det til seg veldig kjapt :P Har en som var litt vanskeligere, når vi GIKK tur hadde den på seg et utrolig kort bånd, så å holde konsentrasjonen ble lettere når den aldri hadde mulighet til å vimse avgårde. Har alltid godbiter i lommen, og belønner om jeg ser at hunden sakter farten på seg selv når den kjenner at den bruker hele båndet, og innimellom for å holde motivajsone oppe :lol: Når hunden fylte 19 mnd ca så gikk den superfint i bånd. Når de er halvoksne og driver og prøver seg så kan jeg fint nøkke litt i båndet og snakke litt hardere til dem, uten at jeg tenker over det egentlig eller får dårlig samvittighet.

Jeg er VELDIG opptatt av at de går fint i bånd.

  • Like 4
Skrevet

Jeg holder på enda, han er sta som ti esler den gutten min (14 mnd), men jeg gir ikke opp! For meg er det best å stoppe å vente til han slakker båndet og så belønne det med å gå videre. Her gjelder det å bare gå med slakk line, ikke å gå fot, den trener vi minimalt på for tiden, jeg vil at han skal kunne gå foran eller på siden/i grøften å snuse og sniffe når vi går turer, men ikke med stram line. Av og til skinner han igjennom å viser at han kan gå sånn, men mest vil han bare burne forover. Og da må jeg stoppe opp hele tiden.

Men vi var hos pappa i en mnd nå og han har gått en del med han nå og sier at gutten kan om han bare vil, men han er så surrete at han må vel bare få litt tid å bli mer voksen, men at det sitter der, jeg skulle bare fortsette å en dag bli forfær (forbløffet) som vi sier her oppe. Så vi fortsetter.

Jeg sitter å vurderer om jeg skal lære han til å gå fot når vi skal gå noen steder, da blir det jo gjerne sånn at vi går på fortauet dit vi skal og da skal han få lov å gjøre fra seg i starten, men så bare gå fot resten av turen. At da må han gå med båndet i halsbåndet og får ikke surre rundt. Mens når vi har på selen og går tur for å gå tur så får han surre rundt som vanlig, eller blir det å forlange for mye?

Skrevet

Shibaen min trekker som en dritt. Jeg har gitt opp å få han til å gå fint.. i alle fall før han har fått bæsje. Etter at han har tømt tarmen så går han egentlig ganske så fint i båndet.

Akitaen var jeg ganske opptatt av at ikke skulle trekke fordi jeg tenkte at 35kg var litt mye å gå å holde igjen. Prøvde å stoppe hver gang han dro, men han tok aldri hintet (kanskje fordi når jeg går med to så stopper vi ganske ofte for at de sjeldent tisser samtidig). Prøvde så å snu hver gang han dro, men antar det ikke funka av samme grunn som over. Kjøpte så en sånn halti-sele som festes foran slik at hver gang han dro så ble han dratt mot meg. Vi brukte den en stund og jeg passet på å fortelle han hvor flink han var når han gikk pent.. noe som ble mer og mer jo lenger vi brukte sela. Til slutt fjerna jeg sela og trur du ikke han nå gikk fint i vanlig halsbånd også? :D I vanlig tursele så drar han fremdeles, men det lar jeg han få lov til for da er det gjerne greit å kunne bli dratt etter.

Han kan finne på å dra om det er en tisseflekk som lukter godt eller en hund han har lyst til å si hei til eller spise, men det er ting jeg ser komme, så jeg tar han i kort bånd før han rekker å dra og vips så var det problemet løst.

Skrevet

Den første dro ikke noe som valp så den begynte liksom aldri med det der. Den syntes bånd og halsbånd var litt ekkelt og var litt forsiktig av seg som valp. Den andre dro litt, men når man begynner som valp å trener så er det ikke så mye arbeid. Den tredje derimot som jeg fikk som voksen, det har vært arbeid og vi har fortsatt et stykke igjen før det er helt bra i mellomtiden så fortsetter vi å trene og bruker sele når vi ikke orker å trene slik at hun slipper å gå å trekke i halsbåndet. Ikke bare for hundens del heller, om de får gå å trekke i halsbåndet imellom så tar jo treningen evigheter også, siden man ødelegger det man har gjort.

Edit: Jeg belønner ikke, det synes jeg fungerer dårlig, jeg stopper og venter til hunden er rolig og båndet er slakt også går jeg videre og gjentar så ofte jeg må.

Skrevet

Det å gå pent i bånd er også viktig for meg. Jeg nekter rett og slett å gå tur med en hund som drar eller plutselig rykker meg overende i armen fordi det var en spennende lukt i grøfta til høyre. Spesielt også siden jeg har mine hunder (nå: min hund i entall) mye løs, så er jeg litt streng på at de skal gå pent i bånd. Ikke gå fot, men med slakt bånd.

Jeg tok en variant av det å stoppe og vente med at jeg også gikk bakover. Jeg tenkte ren konsekvens - hunden drar fordi han vil fortere fram, da blir konsekvensen at han heller ender opp med å gå bakover og lenger bort fra det han vil mot. Så fort han sluttet å "stritte i mot" og følge meg bakover i slakt bånd, så gikk jeg fremover igjen.

Nå går han som regel så pent i båndet at jeg kan holde det over den ene fingeren bare. Han drar ofte litt med en gang vi kommer ut, eneste. Både fordi han er så ivrig for å se om det er noe der han kan bjeffe på, og fordi han nok må tisse. Da stopper jeg bare og venter ham ut. Så fort han kommer mot meg og slakker båndet så går jeg igjen.

  • Like 1
Skrevet

Mine hunder hadde i alle fall gitt blanke i om de hadde fått seg en tur på ryggen, det har de fint gjort på egenhånd, uten at de trekker noe mindre etterpå. Spørs sikkert litt på mentaliteten hos hunden.

Jeg hater å trene på at de skal gå pent, og ergo har jeg ikke hunder som går spesielt pent i bånd. Normalt går de uansett i sele, festet i magebelte, og da får de lov til å dra. Evt kan de gå fot, og i tillegg har jeg en "være her"-kommando som betyr "hold dere hos meg". Burde sikkert trent mer på det, men har ikke noe særlig motivasjon. :P

  • Like 4
Skrevet (endret)

Når jeg overtok Teo, så dro han som en helt i båndet. Det hjalp ikke akkurat at det eneste båndet jeg hadde til han var et tynt lærhalsbånd og en laaang taustump...

Siden jeg ikke orker å gå tur med en hund som trekker i bånd, så begynnte jeg å trene på dette med en gang. Det har krevd mye frustrasjon fra oss begge og jeg var nok ikke konsekvent nok i begynnelsen. Men når vi trente skikkelig på det, så fikk vi det til etter hvert. Jeg brukte metoden med å stoppe hver gang han viste antydning til å trekke i båndet og sånn holdt vi på i månedsvis.

Men det ga resultater, for nå kan han faktisk gå veldig fint i bånd. Det hender jo at han glemmer seg innimellom, men da er det bare å kremte eller noe sånn, så skjønner han stort sett hva jeg vil.

Hva som virker på hunder vil jo være forskjellig. Jeg prøvde også metoden med å snu og gå i motsatt retning, men den fungerte dårlig på Teo. Men når vi fant metoden som fungerte, så løsnet det til slutt for oss også.

Jeg sliter i tillegg med vonde bein og knær, så jeg er avhengig av at hunden kan gå fint i bånd. Det blir ikke noe koselig å gå tur, hvis jeg stadig må passe på at jeg ikke mister balansen fordi jeg må passe på at hunden ikke trekker meg overende...

Endret av Mardina
Skrevet

Mine hunder går fint i bånd. Sier ikke at de ikke ville funnet på å trekke litt i båndet hvis de ser en annen hund, men de er generelt flinke. :) For meg er det viktig, jeg har ikke lyst å henge etter hundene som et slips. :P Vet ikke om jeg kan si at jeg har gjort én spesiell ting for å få dem til å gå fint. Var nøye på å ikke la dem få trekke da de var valper, og brukte metoden med å stoppe opp hvis de trakk men ikke superkonsekvent. Bruker stemmen og ber dem om å gå fint. Skiller på å gå på plass og å gå på lengre bånd(men uten å trekke). Ellers så får de ikke lov til å plutselig dra meg ut i grøften. Er streng der, de trenger ikke markere på hver busk, det holder å gå på do et par ganger på hver tur. :P

Skrevet

Dalmisen var dro mye da hun kom, men med noen få napp og ett strengt nei hver gang, så går hun nå ganske bra. Bruker likevel grime på henne da all oppdragelse forsvinner ut vinduet om hun ser en annen hund :P Gronnisen er en svime, så han har eg i grunnen gitt opp. Har heller lært inn gå bak, når eg ikke orker trekking.

Guest lijenta
Skrevet

Her har i brukt det meste og noen ganger har det nådd fort og godt inn andre ganger har det ikke nådd inn.

Skrevet

Jeg må ærlig innrømme at jeg har brukt grime på mine. Vi trener på å gå pent selv om de bruker grime, da. Men ja.. med så store hunder så er det ikke noe særlig å grue seg til å gå tur fordi jeg nesten må ligge vannrett bortover for å holde igjen om det skjer noe uforutsett. Jeg klarer å holde igjen i halsbånd, men det ser ganske teit ut.

Jeg er fryktelig imponert over de som har hunder som alltid går pent, og lurer på om jeg noen gang vil klare det selv.

Skrevet

Her gikk bikkja pent da hun kom, nå er hun ikke så flink. Den lille er totalt håpløs. Går rundt meg, att og fram, fem og tilbake. Har bare gitt opp henne. Trener den store til å ikke dra, men jeg gir fort opp! Magebelte er tingen :P

Skrevet

Putter på sele. Kastet inn alle klærene for flere år siden. :nesevis:

Kjente at jeg bruker så mye tid på å lære de andre ting at dette gidd jeg ikke, også har jeg lagt all energien på å lære de være løs. Og det er de ganske god på :sweat:

Talli er sånn naturlig gå pent i bånd hund, og det plager meg egentlig mer at hun IKKE trekker. For jeg vil gjerne at de skal det på ski, fjelltur, sykkel osv.

Skrevet

hm- antar hundefolk (ikke trekkhundfolk) blir lange i maska når jeg kommer tuslende (evt trampende, gående "lett" tilbakemeldt og får trent "bremsemusklene" ) med mine - i sele, strikk, og med baggen-belte på meg selv. jeg roser dem når de trekker jeg. :D

lærer dem kun å gå pent i utstillingssammenheng. Da bruker jeg godbit som belønning når de ikke trekker, kombinert med at jeg stopper om de trekker. forøvrig lærer de fort forskjellen på utstillingsbånd og sele :) forskjellig arbeidstøy.. vi har også et tredje arbeidstøy. brystsele- med den er det lov å snuse, stoppe og svinse litt rundt. I trekksele jobber vi, og stopper ikke.

  • Like 1
Skrevet

Er det noen sammenheng mellom stressnivå på hunden og trekking i bånd? Ikke som en regel, men at det er en av måtene det kan komme til uttrykk på. Jeg har hatt ett par som holdt på å drive meg til vanvidd. Den ene dro vanvittig langs veien, og ble mye verre hver gang det kom en bil. Hun gjette biler, og var vel egentlig redd dem. Det samme med den andre hunden, dvs han var stresset av alt og trakk nesten bestandig. Jeg prøvde en del forskjellig med de uten at det hjalp veldig .. den ene ble rykket ganske hardt noen ganger :-( uten at det hjalp.

Og de gikk jo aldri pent så det krevde kreativitet å finne noe/rekke å belønne :P Jeg hadde litt suksess med å lære hannen å gå pent frem og touche brøytepinner, da glemte han trafikken.

Collien jeg hadde gikk så pent, så pent uten at jeg gjorde noe annet enn å belønne han for å gå pent. Kanskje han hadde gått mindre pent om jeg ikke hadde belønnet han? Og Pie (7 mnd) går ganske pent frem til hun ser folk eller dyr, da står hun på to og hopper fremover. Hun får godbit for å gå pent når hun har tid, men det har hun som regel ikke. Hun finnes ikke stressa/trekkete i bånd da, bare nyter turen og gjør alt hun kan for å surre beina inn i båndet og gå på motsatt side av stolper/trær og meg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har hunder som ikke drar i båndet, jeg har 3 hunder som kan gå foran meg i strekt line uten at de drar - jeg er typen hundeeier som IKKE er lykkelig fordi valpen beveger seg og driter i noen form for læring de første dagene (fordi det viktigste er at den går), jeg begynner fra dag 1, de får ikke lov til å henge avgårde foran å dra, da er det stopp - de vokser til og unge hunder har jo litt dårlig minne så det hender de får et lite politisk ukorrekt napp i båndet som reminder som større valper og ungdommer - men de lærer å gå pent.

Det hender de strammer båndet mer enn jeg liker osv. - men stort sett så holder det å bare kremte å be de slutte, så vandrer de vakkert avgårde igjen.

https://www.facebook.com/video.php?v=10202498608301520&set=vb.1684459348&type=3&theater

Skrevet

Aiko har aldri dratt i båndet, Imouto er en maskin. Hun kan riktignok gå ganske pent etter å ha bæsja hun også, men stort sett har hun så mye å føre og gjøre at hun ligger i front og sjekker ut forholda. Jeg "trener" gå pent i bånd (hun får altså lov til å trekke, men ikke gå sikksakk og snuse og markere hver tredje meter, noe hun helst vil) ved å holde henne igjen når hun begynner å svime og rose når hun går rett fram. Da snur hun ofte for å feire at hun er flink, sånn at jeg kan kysse henne på hodet eller klø henne litt i nakken, så da får vi en naturlig pause der også. :wub: Innimellom får hun også godis, men hun responderer bedre på fysisk lek og ros enn mat.

Jeg er ganske fornøyd de gangene jeg kan gå avgårde med fire shibatisper i en hånd, i fin fane ved venstre bein. :)

Skrevet

Jeg vil ha hunder som trekker på tur jeg. Jeg går med magebelte eller MR-kobbel og roser hundene for å gå foran og trekke. De må ikke trekke konstant på tur, men jeg vil ha de foran. Går vi i byen, på utstilling eller lignende har jeg kort bånd og holder dem inntil meg. De skjønner at de ikke skal trekke villmann da. Ellers har jeg kommandoen "gå bak" om jeg vil da skal gå i nærheten av meg/bak meg.

De gangene jeg passer eller går tur med hunder som bare går pent, blir jeg nesten frustrert over at de ikke kan gå foran :P

Skrevet

Fanta gikk fint i bånd alltid. Det bare falt henne naturlig.

Monti har alltid vært en dass i bånd. Han kan gå fint ved siden av meg, men skal han få snuse blir alt helt kaotisk for han og han kaster seg rundt som en villmann. Han kan heller ikke gå fint sammen med andre enn meg eller hvis vi går sammen med andre. Som unghund fikk han på seg grime, det var så intenst mye hormoner og han klarte bare ikke å ta seg sammen uansett hvor mye han ville.

Dill går ikke naturlig fint i bånd men er en utrolig myk hund. Hadde jeg røsket han overende på den måten som skissert over så hadde han sikkert gått som en prest resten av livet. Nå trenger han en påminnelse i blant. :ahappy:

Veldig fascinerende at selv sånne hverdagslige ting kan være så lett eller så vanskelig.

Skrevet

Mine går pent i bånd - i sele. Den klassiske stoppemetoden, samt belønning av kontakt og "rolig"-kommando. Nå er det ikke slik at de lunter pent ved siden av med slakt bånd i alle situasjoner, og begge snuser og soser (det får de lov til), men ingen av dem henger i båndet med mindre det er noe spesielt.

Kovu tok mye tid og møye, selv om vi var konsekvente med gå-selen. Har en periode brukt grime når jeg har gått med begge samtidig og ikke hatt tid/ork/fokus til å være konsekvent, men foretrekker sele med feste foran egentlig. Nå er han av natur ganske rolig av seg heldigvis, så han har heller aldri løpt avgårde, men han er tidvis ganske ram på snusingen, så den må jeg begrense av og til.

Skrevet

Valpen min går igrunn veldig pent i bånd. Han er nå 3,5mnd.. Har fra starten motivert han til å holde seg ved meg, og om han har dratt så har jeg stoppet helt opp og ventet til han slakker på båndet, eventuelt setter seg og så begynt å gå igjen. La på kommandoen "vent" og nå holder det at jeg sier vent om båndet strammer seg :)

Skrevet

Å, dette her, altså! Interessant tråd!

Da vi fikk Derek var han 6 mnd og hadde neppe gått særlig med bånd før. Han forsto bare ikke konseptet. Og for en kraft en så liten kropp kan ha! Jeg har ingen sterke meninger om at hunder må gå pent, men han her spant og sprang på alle fire. Vi har aldri klippet klør, for å si det sånn...

Noe måtte gjøres, og vi prøvde alle mulige ting. Stoppe, skifte retning, haltigrime, halti der båndet festes foran på brystet, godbiter... Ingen bedring. Helt til jeg i sommer skjønte at jeg må være mer tålmodig, og ikke gi meg etter to uker. Etter to måneder med å stoppe når han drar, går han nå faktisk veldig pent :) Bortsett fra når han lukter en katt, men da får jeg stoppe. Det tåler jeg.

Når vi går tur i skogen i bånd, er det derimot sele og belte som gjelder. Da er det fritt fram for å trekke :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...