Gå til innhold
Hundesonen.no

"Stor" liten førstegangshund til barnefamilie


Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie på 3 som ønsker oss en hund. Vi bor i leilighet i første etasje, med liten hage/ terrasse, men godt med turområder i nærheten.

Mor (meg) jobber deltid og nattevaktstilling, og er derfor alltid hjemme på dagtid (med mindre jeg gjør småærender). Jeg har mye fri! (Jobber 4 netter, har en uke fri.)

Far har vanlig kontorjobb, og er hjemme om natten som folk flest :-)

Guttungen er 6 og går i første klasse.

Familiens ønsker:

Av flere grunner vil vi ha en relativt liten hund (bl.a fordi de fleste andre i slekta ikke er spesielt overbegeistra for hunder, så skal hunden være velkommen på besøk, er det greit at den er en "hendig" størrelse.)

Far vil ha en som ikke feller så mye hår (det er han som er flinkest til å vaske) og som kan være med på små joggeturer som han tar et par ganger i uka.

Gutten vil ha en leke og sengekamerat. Dermed er det kanskje også en fordel at den ikke feller så alt for mye pels. Og selv om barn, mitt også, selvsagt skal lære å behandle hunder pent, er det nok en fordel med en litt større og "robust" hund? Sånn 5/6-10kg? Det viktige er at den er liten i størrelsen, ikke at den veier minst mulig.

Hunden kommer til å bruke aller mest tid med meg. Og jeg vil ha en tur-venn, kosehund (gjerne med myyyyk pels), og så har jeg veldig lyst til å lære den masse kunster. Jeg har masse fritid, og er vandt med rasekatter, så pelsstell er ingen hindring. Det er naturlig for meg at dyr med pels skal bli gredd hver dag. litt klipping eller napping og sånt i ny og ne, blir bare en ny morsom erfaring. Og så elsker jeg glade hunder!

Hunden blir max hjemme alene 3-4 timer to ganger i uka (og det er i såfall på en ekstremt travel uke, f.eks hvis far jobber overtid og jeg skal følge gutten på trening).

Vi har stor slekt, og flere ganger i året er hele storfamilien samlet på hytta ( hvor resten av slekta er på nabohyttene, så folk kommer og går hele tiden) så den bør like fremmede. Den kan med fordel også tåle å gå på dagsturer i fjellet en gang i blandt.

Man blir jo veldig glad i dyrene sine, så jeg leter etter relativt friske raser.

Jeg har møtt "store" hunder som bjeffer, og små hunder som ikke gjør det, så jeg tror egentlig denslags kan trenes av, dersom man har anledning til å være konsekvent (tenker da på bjeffing når noen går forbi vinduet og slikt. siden hunden knapt nok blir alene noen gang, har vi all anledning til å stoppe det, tenker jeg. )Er det helt feil, eller bør jeg ta hensyn til det også, siden vi bor i leilighet?

Det minste med mosjon hunden vi få (på de aller travleste hverdagene) er to turer på 30minutter. Men som regel vil det bli en god del mere. Mannen jogger en time 2 ganger i uka. I tillegg vil den få en gåtur på 8km 1-2 ganger i uka (avhengig av været og hvordan jeg jobber). Om helgene er vi gjerne nesten hele dagene ute.

Det er ikke så viktig hvordan hunden ser ut, det viktigste er gemyttet. Men jeg foretrekker hunder med hår, og hunder som ikke er så altfor flattrykte i fjeset.

Ingen av oss er allergiske.

Blir glad for alle forslag!

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi. Her var det skjedd ting. Nei, jeg har ikke egentlig tenkt å første valp som dukker opp. Derav hermetegnene rundt "i morgen". Hadde jeg VIRKELIG vært såpass ugjennomtenkt at jeg ville kjøpe "f

Du forutsetter en hel del her - at TS ikke sjekker før de kjøper valp, at de kjøper første og beste. Nå har TS også skrevet at de ønsker å besøke oppdretter og hilse på hundene, ikke sant? Og studere

Applaus til deg for å være så reflektert som du er. Jeg vil bare si en ting - selv om det er gull å ha en (god) oppdretter i nærheten er ikke det nødvendig. Alt av spørsmål og refleksjoner kan tas ove

Skrevet

Bjeffing kan til en viss grad styres av oppdragelse og trening, men noen raser er mer utsatt for lyd enn andre og det har med genetikk og gjøre, uavhengig av str og oppdragelse. Så det finnes helt klart noen valg som er bedre enn andre om man ikke vil ha masse lyd.

Ifht robusthet er jo bostonterrier og fransk bulldog feks fine alternativer. Store hunder i (relativt) liten kropp, greie med folk og generelt trivelige. De er jo dog flatneset og kan vell ikke sies å være blant de friskeste rasene.. Tur kan de nok være med på, men litt usikker på hvor godt en time jogging slår an, kommer nok litt an på tempo, hvorvidt hunden kan gå løs/i flexi line e.l. eller må løpe i kort bånd og selvsagt til en viss grad hva den er vant med. Tenker vell mest på fransk bulldog som er litt tyngre i kroppen, men har sett en del bostons også som ikke har den mest atletiske kroppsbygningen.. Temperatur er selvsagt også et issue da med kort snute så tåler de jo varme dårligere. Gåturer klarer alle hunder så lenge de ikke har vondt noe sted, også dagsturer/lange turer. Begge disse er helt kortpelset og dekken osv må påregnes i kaldt vær, spesielt når man skal være i ro ute.

Ellers så har man jo hunder som cavalier king charles spaniel, fine hunder, men vær obs på mye sykdom.. Tibetansk spaniel (også litt flatneset, men dog). Kleinspitz eller pomeranian, fine aktive hunder som er med på det meste, god pels til utendørsaktiviteter, kan vell ha litt lett for lyd når de blir oppgiret (det er nok mye en treningssak om man orker), de røyter nok også en del, men fordelen er at de røyter bare to ganger i året så man slipper hår hele tiden, resten av tiden detter det knapt nok av noe.. Cockerspaniel? Noe grums finnes, men ved nøye valg av oppdretter skulle man kunne få en flott familiehund. Puddel kan være noe, der får du jo litt pelsstell, og utseende er kanskje ikke for alle, men det er jo veldig allrighte hunder. Finnes også en del små terriere om det kan være deres type hund? jack russel, parson russel, cairn, fox, silky, west highland white, skye terrier, bedlington (røytefri og litt mindre "terrier" gemytt), borderterrier, evt også mini bullterrier (om man liker utseendet) og staffordshire bullterrier (om de ikke blir for store). Terriere er jo typisk stor hund i liten kropp, tøffe, uredde, masse energi, gøyale, selvstendige osv, på godt og vondt.

Skrevet

Jeg tenker engelsk cocker spaniel :-) De jeg har møtt har vært svært herlige hunder som har vært godt egnet som familiehunder! Lettlærte og sosiale hunder.

Så har man dvergschnauzer. Dette er en napperase og skal slik jeg har forstått det røyte lite når de er korrekt nappet :-)

Norsk lundehund

Mittelspitz

Skrevet

Bischon havanaise? Australsk terrier, cairn er nevnt, border terrier om man vil ha noe med litt lengre ben?

Boston terrier, dansk/svensk gårdshund og noen av de andre nevnte rasene røyter små, korte hår som legger seg overalt. Om man vil minimere røytingen så er det nok bedre å kjøpe en hund med krøllete eller stri pels, de krever litt mer pelsstell men røyter mindre. Men om man kan lempe litt på det med pels og røyting (de røyter ikke ekstremt hele året altså) så ville dansk/svensk gårdshund ihvertfall passe perfekt.

Skrevet

Hva med amerikansk cocker spaniel? Vurderte selv denne rasen før jeg kjøpte en større hund. Om du ikke tenker å drive med utstilling kan du ha hverdagsklipp på den, og du slipper at den får grener, møkk osv sittende fast i pelsen. De jeg kjenner er glade, koselige hunder som er med på det meste.

Skrevet

Dansk svensk gårdshund er jo flotte :) Tipper en hannhund vil ha en perfekt størrelse for dere. Ellers tenker jeg også på Engelsk cocker. Det virker også å være morsomme klovner som er trivelige :)

Skrevet

Så har man dvergschnauzer. Dette er en napperase og skal slik jeg har forstått det røyte lite når de er korrekt nappet :-)

DS kan muligens kanskje røyte litt om den ikke blir nappet, men det er ikke gitt at den røyter uansett.

Ellers så oppfyller den helt klart kravene til TS, men med sitt skjeggete ansikt så er det ikke alle som liker dem utseendemessig. De er i alle fall lett med på alt - joggetur, skitur, sofadyr, trening. Det er kvikke og smarte hunder, kan bjeffe noe men det kan begrenses med trening, har en sunn konstruksjon og er regnet som en frisk rase. Kan gjerne komme med mer innspill om ønskelig.

Skrevet

Mellompuddel! Robust, leken, smart og klovnete hund med den mykeste pelsen som selvfølgelig ikke røyter. Mellompuddelen veier mellom 8-10 kg og er sånn sett perfekt familiestørrelse som kan håndteres av store og små. Pelsen må stelles, men så lenge det gjøres jevnlig er det mest kos og frisyren kan med fordel holdes kort og praktisk. :)

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Her var det masse flotte forslag. Noen har jeg tent på får før, og noen er nye.

Cocker og Cavalier har jeg lest har en del plager. Det skremmer meg litt. (Men jeg har vurdert begge.)

Puddel er også vurdert. Jeg elsker dem! Men er de bra med barn altså? De virker såpass spede i bygningen at jeg i grunnen hadde klassifisert dem som "mindre robuste". Gubben er ikke overbegeistra for utseendet, men jeg har såpass tro på at personlighet teller mest, at jeg tror han ville kommet over det når han lærer hunden å kjenne. (Men med lammeklipp skjønner ikke jeg hvordan man kan motstå dem.) Skal absolutt lese meg masse opp om puddel, siden såpass mange nevner denne!

Små terriere og dvergschnauzer trodde jeg kanskje var litt reserverte ovenfor fremmede? Hvis ikke, øker listen betraktelig. Både dvergschnauzer, cairn, border, og west highland white terrier har jeg også vært innom. Men har også vært redd at disse kanskje er for sta for førstegangshundeeiere? Det samme med jack russel og parson? Disse har uten tvil et utseende som ville falt mere i smak hos gubben. Jeg synes det meste har sin sjarm.

Kleinspitz, pomeranian og Shetland sheepdog er nok de rasene jeg er mest overrasket over. Særlig den siste, trodde jeg var litt nervøs. (Men jeg kan være farget av at ei barndomsvenninne hadde en slik, og den ble halvgal og måtte avlives. Men den hadde det ikke noe godt heller :-( Den ble skikkelig understimulert og vanstellt. Skal lese mer om disse også. Pomeranian tror jeg kanskje er i minste laget? Kleinspitz er tilnærmet ukjent for meg. Mer å lese!

Ellers har tankene faktisk også streifet innom de større bichonenen, som havaneser(som ble nevnt), cotton, og løwchen. De ser robuste ut, men pelsen kan spille et puss. Noen tanker om disse? Og er det veldig "slemt" å ikke barbere en løwchen, men heller bare holde den litt kortklipt over det hele?

Skrevet

Små terriere og dvergschnauzer trodde jeg kanskje var litt reserverte ovenfor fremmede? Hvis ikke, øker listen betraktelig. Både dvergschnauzer, cairn, border, og west highland white terrier har jeg også vært innom. Men har også vært redd at disse kanskje er for sta for førstegangshundeeiere? Det samme med jack russel og parson? Disse har uten tvil et utseende som ville falt mere i smak hos gubben. Jeg synes det meste har sin sjarm.

DS er ikke reservert, men den kan være litt uinteressert. Det gjelder i så fall de som ikke tilhører flokken, de den ikke kjenner. men de er veldig raske til å innlemme folk i flokken sin, og disse er den veldig glad i. 4 av mine valper i sommer gikk til førstegangseiere. Ja, de har møtt noen utfordringer, for de er litt egne, men så lenge man er kjent med det på forhånd så er det helt håndterbart.

Men parson og jack, og til dels border, kan vel være hakket mer utfordrende enn DS og cairn i alle fall.

Skrevet

Jeg kan for en gang skyld anbefale amerikansk cocker siden du ikke hadde noe imot litt pelsstell :) Min amerikaner klippes en gang i måneden, men hvis man ikke har noe imot litt mer pels så trengs det ikke klipping mer enn annenhver måned ;) Det enkelt nok til å gjøre selv så lenge man ikke skal på utstilling og det eneste man trenger er børste, kam og barbermaskin til hund.

Amerikaneren er ganske kompakt, tåler en trøkk, har myk pels og har visstnok mindre helseproblemer enn den engelske cockeren :) Elvis har aldri hatt noen store helseproblemer, han har trange tårekanaler så øyekrokene må tørkes ut av to ganger om dagen, i tillegg har amerikaneren hudfolder på leppene som må tørkes.

Skrevet

Vingler veldig. Er vanskelig å bestemme seg. Akkurat nå heller jeg mot dvergschnauzer eller cairn.

Ser det er to i distriktet som har/venter dvergschnauzer-valper. Reiduns kennel, og niwigga. Noen av dere som har erfaringer med disse?

Synes egentlig de hvite dvergschnauzerne er finest, men da må de være hvite. uten brune striper rundt munnen/øynene. Er det vanskelig å unngå med hvit pels?

Skrevet

cairn terrier :) Må nappes, og har ikke spesielt myk pels, men tror den kunne passet bra :)

Jeg tenkte også på puddel. Eller dvergsnauzer. Eller en av terrierne - cairnterrier feks. :)

Er cairnterrierne så glade da? Det er mulig jeg har vært veldig uheldig og møtt på noen gretne eksemplarer, men de slår meg ikke umiddelbart som veldig glade i fremmede.

Wheaten terrier tenkte jeg på. Den virker litt "mildere" enn noen av de andre terrierne. Litt stor, men allikevel en lett hund.

Mittelspitz er (stort sett) veldig trivelige og takknemlige hunder. Litt lyd, men glade når det kommer folk og sånn. Der skal man nok være nøye på oppdretter/linjer.

Dvergschnauzere har jeg veldig godt inntrykk av. Sosiale, lekne og glade hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...