Gå til innhold
Hundesonen.no

"Stor" liten førstegangshund til barnefamilie


Recommended Posts

Skrevet

Det var beroligende å høre.

(Kom på at jeg for ordens skyld kan nevne at ingen oppdretterne nevnt i denne tråden, eller som jeg har blitt tipset om PM er den jeg skrev om over. )

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi. Her var det skjedd ting. Nei, jeg har ikke egentlig tenkt å første valp som dukker opp. Derav hermetegnene rundt "i morgen". Hadde jeg VIRKELIG vært såpass ugjennomtenkt at jeg ville kjøpe "f

Du forutsetter en hel del her - at TS ikke sjekker før de kjøper valp, at de kjøper første og beste. Nå har TS også skrevet at de ønsker å besøke oppdretter og hilse på hundene, ikke sant? Og studere

Applaus til deg for å være så reflektert som du er. Jeg vil bare si en ting - selv om det er gull å ha en (god) oppdretter i nærheten er ikke det nødvendig. Alt av spørsmål og refleksjoner kan tas ove

Skrevet

Så utrolig flott å lese hvor reflektert førstegangskjøper av hund du er :) og jeg skjønner veldig godt at du vingler mellom flere ulike raser med ulike egenskaper og behov. Kjenner meg veldig igjen i din velgeprosess og at du tenker at flere forskjellige raser passer inn i deres liv. Så vil jeg bare anbefale mellompuddel på det sterkeste! Vi endte opp med dvergpuddel, men tenker å skaffe en mellompuddel med tiden. De er bare helt fantastiske familiehunder og elsker å være med på alt som skjer. Mellompuddelen sies å bjeffe mindre enn dverg og toy, selv om jeg ikke synes vår dverg bjeffer så veldig mye som folk skal ha det til. Mye er også en treningssak og pudler er jo lettlærte som bare det, så med konsekvent oppdragelse på bjeffing blir det nok ikke noe problem. En puddel kan være med på lange turer og vår dverg er med på alt og elsker å løpe løs i skogen. Hun har liten radius og kommer som en kule på innkalling, dette er jo noe som må trenes på. Men siden puddelen er så lettlært så er det ganske lett å ha de løse på tur og rope de inn når det trengs. Mange mener at pudler er skjøre utstillingshunder som ikke tåler en trøkk, men dette er ikke riktig etter min mening. De er med på lange turer i skog og mark, og de er også glad i å ha rolige dager uten å nødvendigvis måtte gå tur på flere timer hver dag. En mellompuddel anser jeg som å passe bra som en familiehund da den ikke er for stor og voldsom for barna å leke og herje litt med (selvfølgelig under oppsyn av voksne), men de er heller ikke så små og skjøre som dvergpuddelen kan virke. Pudler flest elsker jo folk og barn, og å få besøk er jo det kuleste i verden! Pudler trenger heller ikke sååå mye stell som mange frykter. Ja de må børstes for å ikke få floker, og de må bades og klippes, men med en mellompuddel tar ikke dette lang tid. Og siden du sier du liker pelsstell så blir vel ikke det noe problem ;) Det eneste du burde være nøye på når du ser på oppdrettere av mellompuddel (generelt andre raser også) er helse og gemytt. Det finnes variasjoner innenfor pudlene også, selv om det er en veldig frisk rase så finnes det unntak. Og vær nøye på HD-frie foreldre, sjekk puddelklubbens sider om hvilke helsetester oppdretter burde ha gjort på foreldredyrene. Vet ikke hva mer jeg skal si enn; kjøp mellompuddel! De er supre ;) det er flere her inne som har mer erfaring enn meg med mellompuddel, og det ble jo linket til et kull som har egen tråd her inne på forumet tidligere i tråden din ;) Har ikke helt oversikt over alt jeg har skrevet siden jeg skriver fra mobil, men spør og grav alt du kan før du bestemmer deg for rase/individ ;) Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Og en ting til: mannen her i hus likte ikke tanken på en puddel først han heller. Men når han fikk møte noen med både mellom, stor og mellomvalper ble han frelst ;) og han er kjempeglad for at vi valgte puddel nå ;) mannfolk har jo kanskje et syn på puddel om at det er sånne jålebikkjer, men det er de altså ikke ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Puddel.

Definitivt.

Hadde det ikke vært for at du ikke vil ha en reservert hund ( min finnes ikke reservert, men det varierer på rasen ) og at guttungen skal ha den i senga ( vår ligger i senga , men det er ikke veldig praktisk :P ) skulle jeg lett ha anbefalt Puli.

Suverene med barn...

Men pudler er så undervurderte som en rase kan få blitt.

Skrevet

Puddel er jo rasen du beskriver, uten tvil. Jeg vil legge til en ting til som er positivt i forhold til den rasen. Da jeg var liten hadde vi jakthunder, og jeg savnet alltid å ha en hund som jeg kunne trene med, som hadde lyst til å trene med meg. En puddel, evt en gjeterhund som shetland sheepdog, er som regel lettere å trene og motivere enn for eksempel terriere.det er motiverende for å både små og store:)

Skrevet

Haha, er mye puddel det går i ser jeg.

Og faktisk kan det være at det NESTEN blir det. Var å traff en unghund i dag som er 75% dvergpudddel. Den siste fjerdedelen er shih tzu. Den er omplassering, etter at de første kjøperne ikke maktet å stelle pelsen og leverte den tilbake. Nå så den ut som et lite takvrak, fordi den hadde vært full av tover som "oppdretter" hadde klipt bort etter beste evne. Den hadde ikke vært veldig samarbeidsvillig, noe som ikke er rart når den ikke er vant med det, og det kanskje er vondt pga tover heller. Den trengte dessuten veldig å få nappet håret i ørene.

Den hadde uten tvil puddel-gemytt. Har fått alle sprøyter den skal, og ormekur. Har friske foreldre. hunden var søt nok, men likner absolutt ikke på en puddel. Dvs, den ligner mye mer på en puddel en en shih tzu, og ha lange bein, skikkelig snute osv, men den har shih tzu-hale, antydning til underbitt, og er mye breiere i beinbyggningen enn en puddel. Tror nok at med tiden får den et utseende som bare en mor kan elske. Men den virker mere "solid" enn puddel pga bygningen, og var som sagt kjempesnill. Den var neste stueren, og kunne "sitt" og "dekk" og kom når man lokket på den. Den har mistet de fleste melketennene, og har sluttet med det verste av gnaging.

Flere skal se på den, så det er ikke helt sikkert vi får den. Men det virker som om vi kan visst vi vil. Pga min deltidsjobb, at vi har barn (noe hun mente er såååå bra for hunder, for da blir de lekt mere med), og har ellers stabile forhold, var vi visst blant favorittene. Vi får tenke på det frem til onsdag...

Hva tenker dere?

Kjenner jeg plutselig synes det er litt "risky" med bastard, men det synes jeg jo tilsynelatende med alle hunder, når jeg virkelig setter meg ned å kjenner på det. Man er jo ikke garantert en frisk, sunn, hund uansett. Denne har hatt en litt røff start, men har ikke blitt stygt behandlet, så den er tilitsfull og glad.

Skrevet

Haha, er mye puddel det går i ser jeg.

Og faktisk kan det være at det NESTEN blir det. Var å traff en unghund i dag som er 75% dvergpudddel. Den siste fjerdedelen er shih tzu. Den er omplassering, etter at de første kjøperne ikke maktet å stelle pelsen og leverte den tilbake. Nå så den ut som et lite takvrak, fordi den hadde vært full av tover som "oppdretter" hadde klipt bort etter beste evne. Den hadde ikke vært veldig samarbeidsvillig, noe som ikke er rart når den ikke er vant med det, og det kanskje er vondt pga tover heller. Den trengte dessuten veldig å få nappet håret i ørene.

Den hadde uten tvil puddel-gemytt. Har fått alle sprøyter den skal, og ormekur. Har friske foreldre. hunden var søt nok, men likner absolutt ikke på en puddel. Dvs, den ligner mye mer på en puddel en en shih tzu, og ha lange bein, skikkelig snute osv, men den har shih tzu-hale, antydning til underbitt, og er mye breiere i beinbyggningen enn en puddel. Tror nok at med tiden får den et utseende som bare en mor kan elske.

Jeg har ikke så mye å komme med, annet enn at jeg må si jeg gleder meg til å eventuelt se et bilde av denne rakkeren :teehe: Høres supersøt ut! Hvor gammel er den? Hvis det føles riktig for dere, så sier jeg - gå for det! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke så mye å komme med, annet enn at jeg må si jeg gleder meg til å eventuelt se et bilde av denne rakkeren :teehe: Høres supersøt ut! Hvor gammel er den? Hvis det føles riktig for dere, så sier jeg - gå for det! :ahappy:

Den er 6 måneder. Så det er fortsatt mye valp i den.

Skrevet

Litt på siden, en renraset puddel er like solid som den blandingen vil være. Hvordan hunder ser ut sier ikke nødvendigvis så mye. En whippet er en solid hund, men mange tror jo ikke de tåler noe fordi de ser så tynne ut ;)

Sånn ellers:

Er foreldrene helsesjekket for det som er anbefalt for hver rase?

Orker du såpass krevende pelsstell (en blandinspels etter ulike hårlag krever ofte langt mer)?

Er tenner og slikt sjekket? Underbitt kan føre med seg en del problemer som kan bli kostbart (kan, men det kan også være problemfritt).

Har du møtt foreldredyr?

Husk å sjekk ut alt nøye, om magefølelsen og fornuften sier det er rett, så kjør på :)

Skrevet

Jeg tenker at dette er en ganske safe blanding. Noen ganger må man høre på magefølelsen og bare kjøre på også. Jeg hentet en blandingshund selv jeg, uten et eneste papir på hverken henne eller foreldrene, uplanlagt paring og hele pakken. Det er den beste hunden jeg har hatt noen gang. Men det er klart, da må du være innstilt på at det er litt mer usikkerhet knyttet til blandinger enn til renrasede.

Skrevet

@Enirtak

Gå for det om valpen har vært frisk hittil og virker til å passe inn hos dere! :) Derimot veldig lurt å ha en prøveperiode før noe er bestemt.

Skrevet

Dere er et fantastisk oppkomme av gode innspill altså. Takker masse.

Jeg traff mammaen. Hun er halvt puddel halvt shih tzu. (Ha sjelden sett noe så stygt noen gang, for å være helt ærlig. Har funnet ut at mange lager denne blandingen med vilje, og valpene er io nydelige (som absolutt alle andre valper også er), men omg som de ser ut som voksne...

Faren er (visstnok) svensk.

Jeg er klar over at pelsen kan være verre enn både shih tzu og puddelpels, men jeg tenker at det bare er å gjøre hunden vandt med klippemaskin med en gang, hvis jeg går for denne hunden. Fordelen med blaningshund, er at man ikke har en rasestandard å forholde seg til

Men jeg lot meg avskrekke litt av at underbitt kan være mer alvorlig enn bare en kosmetisk skjønnhetsfeil. Har såååå lite lyst å måtte avlive hunden (og/eller måtte ut med titusener i dyrlegeregning). Man blir jo så utrolig glad i dem. Kusinen min hadde hund som barn, en golden, som måtte avlives pga allergi. Supertrist både for hunden og ungene (og de voksne, men vi er jo bedre istand til å forstå slike avgjørelser). Skulle ønske det gikk an å være 100% sikker på at en hund kom til å være ved grei helse de neste 10-16 årene... Sånn med unntak av aldersplager... Trodde underbittet mest sannsynlig kom fra shih tzu-genene, og at det ville være null problem. Og så leser jeg at underkjeven vokser senere enn overkjeven, så underbittet kan veldig godt bli verre. Den hadde tilsynelatende ikke problemer med det nå, og lukket munnen helt fint, men blir det slik at tennene henger "på tørk", er det ikke så lekkert. Og øker sannsynligheten for andre tannproblemer, tannsten og slikt, leste jeg også.

Akkurat nå har jeg litt lyst å sende sms og si at vi trekker oss. Får sove på det til i morgen.

Herregud så mye det er å sette seg inn i. Skjønner nesten ikke at folk uten veterinærutdannelse tørr å ha hund, jeg.

Sånn utenom to øyne, to ører, 4 bein, hvilke andre helse-greier bør jeg passe på? Hvor mange testikler den har, hvis det er en hann, har jeg funnet ut. Og altså også tannstillingen. Så eventuelle rasespesifikke sykdommer (hvis det er en raserhund). Er det noe mere?

Skrevet

Ja, noen ganger virker det å være rakettforskning å skulle få seg hund :) Det er jo ikke det, men det er noen ting man må sette seg inn i og i perioder kan det virke overveldende, så går det seg til.

Småhunder kan han kneproblemer, vet ikke hvor utbredt det er på de to rasene denne hunden er blanding av. Patellaluksasjon (PL). Hør med @2ne angående småpudlene.

Jeg ville ikke gått for en blandingshund, men det er meg :) Er noe med å ha de beste odsene man kan for å få en frisk og velfungerende hund og det synes jeg ikke man får av en tilfeldig blanding. Det kan selvsagt gå bra og rasehunder blir også syke, men på en rasehund fra et seriøst oppdrett har man sjekket helse i mange generasjoner bakover og ikke bare på foreldredyr, men også søsken, tanter og onkler.

Skrevet

Jeg har trekt meg som kjøper. Selger skulle jo ikke bestemme seg før onsdag likevel, da hun hadde flere som skulle se på hunden både mandag og tirsdag.

Siden vi skal ha "kosehund" har jeg ikke helt det store problemet med å eie en blanding, men jeg skjønner heller ikke helt hvorfor man skal avle på blandinger. Og så tror jeg også mange kjøpere lar seg lure av hvordan de ser ut som valper. Har sett på 50-50 shih-poo-blandinger på google, og som valper er de til å smelte for, men som voksen var hvertfall denne ikke noe pen. En shih tzu er liksom i "proporsjoner", delene passer sammen liksom,.Det samme gjør en puddel. Men mixen blir bare seende rar ut. (Håper jeg ikke tråkker mange "shihpoo"-eiere på tærne da. At man blir glad i hundene, og lærer å elske utseendet deres også, er jeg helt sikker på. Men for meg, så det veldig feil ut.

Men uansett, denne 75% hunden, var betraktelig finere. Men jeg har ikke lyst på en hund som man vet kan få problemer. Det er jo aldri en garanti for friske dyr, men hvis man vet at dyret har en skavank som kan bli et helse-problem, så kjenner jeg at jeg blir betenkt. Så takk til @Elisabeth00 som gjorde meg oppmerksom på det. Hadde kanskje ikke vært like skeptisk dersom jeg hadde erfaring med hund, men det har jeg ikke, og vil helst ha en hund vi kan ha 10-15år.

Jeg har sett masse på puddelen Glenn som er nevnt i tråden noen lenket til, og Glenn ligger også på finn nå. Glenn virker fantastisk. Oppdretter likeså. Men å dra fra Rogaland til Jessheim, frykter jeg blir litt langt. Spesielt om jeg skal ha puddel, tror jeg jeg kommer til å trenge både praktisk og moralsk støtte hva pelsstell gjelder, i begynnelsen. (Altså, skal man ha puddel, skal det gå an å se at det er en puddel. Eller hvertfall skal man skimte at det er en hund bak der et sted. Vil ikke akkurat ha utstillingsklipp, men overgrodde pudler blir jeg sur av å se på. Og dem er det dessverre en del av. Jeg må få veiledning til å lære en noenlunde skikkelig lammeklipp...

Skrevet

Om du kan få Glenn tror jeg du gjør et veldig bra kjøp! Oppdretter kjenner sikkert noen i ditt nærområde som kan hjelpe til med klipping, evt. puddeklubben kan formidle kontakt med noen. Så det tror jeg ikke du trenger å bekymre deg for :) Oppdrettere som @2ne vokser ikke på trær, så om du slipper gjennom nåløyet hennes, skal du bare juble ;)

  • Like 3
Skrevet

Applaus til deg for å være så reflektert som du er. Jeg vil bare si en ting - selv om det er gull å ha en (god) oppdretter i nærheten er ikke det nødvendig. Alt av spørsmål og refleksjoner kan tas over internett eller telefon, og hjelp med klipping og slikt kan du få i din lokale raseklubb. Husk - dere skal leve med denne hunden i kanskje 15 år - da er selve hentereisen ikke en spesielt stor utgift eller del av det. Det er mye, mye viktigere å ha en seriøs, trygg og erfaren oppdretter du kan snakke med på facebookchat'en, enn en oppdretter du egentlig ikke trives så godt med helt i nærheten :)

  • Like 4
  • 1 month later...
Skrevet

Nå har vi vært hundeeiere i tre uker. Det har vært tre travle uker, så jeg har ikke oppdatert før nå, men valget ble......

*trommesolo*

DVERGPUDDEL!

Valgte å stole på puddel, siden så mange nevnte det. Men var veldig i tvil om jeg skulle gå for dverg eller mellom.

Da det dukket opp en svart dvergpuddel hann på 15 uker jeg følte jeg kunne satse på, samtidig som jeg ble sykemeldt, satset jeg på det. Tror kanskje jeg heller burde valgt mellom, for han er litt liten nå, men han blir jo noe større. Er glad han var såpass "gammel" før vi fikk ham, for han var nesten stueren, og nå går det dager mellom hvert uhell.

Han lyder navnet Kasper, liker dorullkjerner, akvariefisker og baller, og er særdeles kreativ når han kjeder seg.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...