Gå til innhold
Hundesonen.no

"Stor" liten førstegangshund til barnefamilie


Enirtak
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på 3 som ønsker oss en hund. Vi bor i leilighet i første etasje, med liten hage/ terrasse, men godt med turområder i nærheten.

Mor (meg) jobber deltid og nattevaktstilling, og er derfor alltid hjemme på dagtid (med mindre jeg gjør småærender). Jeg har mye fri! (Jobber 4 netter, har en uke fri.)

Far har vanlig kontorjobb, og er hjemme om natten som folk flest :-)

Guttungen er 6 og går i første klasse.

Familiens ønsker:

Av flere grunner vil vi ha en relativt liten hund (bl.a fordi de fleste andre i slekta ikke er spesielt overbegeistra for hunder, så skal hunden være velkommen på besøk, er det greit at den er en "hendig" størrelse.)

Far vil ha en som ikke feller så mye hår (det er han som er flinkest til å vaske) og som kan være med på små joggeturer som han tar et par ganger i uka.

Gutten vil ha en leke og sengekamerat. Dermed er det kanskje også en fordel at den ikke feller så alt for mye pels. Og selv om barn, mitt også, selvsagt skal lære å behandle hunder pent, er det nok en fordel med en litt større og "robust" hund? Sånn 5/6-10kg? Det viktige er at den er liten i størrelsen, ikke at den veier minst mulig.

Hunden kommer til å bruke aller mest tid med meg. Og jeg vil ha en tur-venn, kosehund (gjerne med myyyyk pels), og så har jeg veldig lyst til å lære den masse kunster. Jeg har masse fritid, og er vandt med rasekatter, så pelsstell er ingen hindring. Det er naturlig for meg at dyr med pels skal bli gredd hver dag. litt klipping eller napping og sånt i ny og ne, blir bare en ny morsom erfaring. Og så elsker jeg glade hunder!

Hunden blir max hjemme alene 3-4 timer to ganger i uka (og det er i såfall på en ekstremt travel uke, f.eks hvis far jobber overtid og jeg skal følge gutten på trening).

Vi har stor slekt, og flere ganger i året er hele storfamilien samlet på hytta ( hvor resten av slekta er på nabohyttene, så folk kommer og går hele tiden) så den bør like fremmede. Den kan med fordel også tåle å gå på dagsturer i fjellet en gang i blandt.

Man blir jo veldig glad i dyrene sine, så jeg leter etter relativt friske raser.

Jeg har møtt "store" hunder som bjeffer, og små hunder som ikke gjør det, så jeg tror egentlig denslags kan trenes av, dersom man har anledning til å være konsekvent (tenker da på bjeffing når noen går forbi vinduet og slikt. siden hunden knapt nok blir alene noen gang, har vi all anledning til å stoppe det, tenker jeg. )Er det helt feil, eller bør jeg ta hensyn til det også, siden vi bor i leilighet?

Det minste med mosjon hunden vi få (på de aller travleste hverdagene) er to turer på 30minutter. Men som regel vil det bli en god del mere. Mannen jogger en time 2 ganger i uka. I tillegg vil den få en gåtur på 8km 1-2 ganger i uka (avhengig av været og hvordan jeg jobber). Om helgene er vi gjerne nesten hele dagene ute.

Det er ikke så viktig hvordan hunden ser ut, det viktigste er gemyttet. Men jeg foretrekker hunder med hår, og hunder som ikke er så altfor flattrykte i fjeset.

Ingen av oss er allergiske.

Blir glad for alle forslag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi. Her var det skjedd ting. Nei, jeg har ikke egentlig tenkt å første valp som dukker opp. Derav hermetegnene rundt "i morgen". Hadde jeg VIRKELIG vært såpass ugjennomtenkt at jeg ville kjøpe "f

Du forutsetter en hel del her - at TS ikke sjekker før de kjøper valp, at de kjøper første og beste. Nå har TS også skrevet at de ønsker å besøke oppdretter og hilse på hundene, ikke sant? Og studere

Applaus til deg for å være så reflektert som du er. Jeg vil bare si en ting - selv om det er gull å ha en (god) oppdretter i nærheten er ikke det nødvendig. Alt av spørsmål og refleksjoner kan tas ove

Bjeffing kan til en viss grad styres av oppdragelse og trening, men noen raser er mer utsatt for lyd enn andre og det har med genetikk og gjøre, uavhengig av str og oppdragelse. Så det finnes helt klart noen valg som er bedre enn andre om man ikke vil ha masse lyd.

Ifht robusthet er jo bostonterrier og fransk bulldog feks fine alternativer. Store hunder i (relativt) liten kropp, greie med folk og generelt trivelige. De er jo dog flatneset og kan vell ikke sies å være blant de friskeste rasene.. Tur kan de nok være med på, men litt usikker på hvor godt en time jogging slår an, kommer nok litt an på tempo, hvorvidt hunden kan gå løs/i flexi line e.l. eller må løpe i kort bånd og selvsagt til en viss grad hva den er vant med. Tenker vell mest på fransk bulldog som er litt tyngre i kroppen, men har sett en del bostons også som ikke har den mest atletiske kroppsbygningen.. Temperatur er selvsagt også et issue da med kort snute så tåler de jo varme dårligere. Gåturer klarer alle hunder så lenge de ikke har vondt noe sted, også dagsturer/lange turer. Begge disse er helt kortpelset og dekken osv må påregnes i kaldt vær, spesielt når man skal være i ro ute.

Ellers så har man jo hunder som cavalier king charles spaniel, fine hunder, men vær obs på mye sykdom.. Tibetansk spaniel (også litt flatneset, men dog). Kleinspitz eller pomeranian, fine aktive hunder som er med på det meste, god pels til utendørsaktiviteter, kan vell ha litt lett for lyd når de blir oppgiret (det er nok mye en treningssak om man orker), de røyter nok også en del, men fordelen er at de røyter bare to ganger i året så man slipper hår hele tiden, resten av tiden detter det knapt nok av noe.. Cockerspaniel? Noe grums finnes, men ved nøye valg av oppdretter skulle man kunne få en flott familiehund. Puddel kan være noe, der får du jo litt pelsstell, og utseende er kanskje ikke for alle, men det er jo veldig allrighte hunder. Finnes også en del små terriere om det kan være deres type hund? jack russel, parson russel, cairn, fox, silky, west highland white, skye terrier, bedlington (røytefri og litt mindre "terrier" gemytt), borderterrier, evt også mini bullterrier (om man liker utseendet) og staffordshire bullterrier (om de ikke blir for store). Terriere er jo typisk stor hund i liten kropp, tøffe, uredde, masse energi, gøyale, selvstendige osv, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker engelsk cocker spaniel :-) De jeg har møtt har vært svært herlige hunder som har vært godt egnet som familiehunder! Lettlærte og sosiale hunder.

Så har man dvergschnauzer. Dette er en napperase og skal slik jeg har forstått det røyte lite når de er korrekt nappet :-)

Norsk lundehund

Mittelspitz

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bischon havanaise? Australsk terrier, cairn er nevnt, border terrier om man vil ha noe med litt lengre ben?

Boston terrier, dansk/svensk gårdshund og noen av de andre nevnte rasene røyter små, korte hår som legger seg overalt. Om man vil minimere røytingen så er det nok bedre å kjøpe en hund med krøllete eller stri pels, de krever litt mer pelsstell men røyter mindre. Men om man kan lempe litt på det med pels og røyting (de røyter ikke ekstremt hele året altså) så ville dansk/svensk gårdshund ihvertfall passe perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med amerikansk cocker spaniel? Vurderte selv denne rasen før jeg kjøpte en større hund. Om du ikke tenker å drive med utstilling kan du ha hverdagsklipp på den, og du slipper at den får grener, møkk osv sittende fast i pelsen. De jeg kjenner er glade, koselige hunder som er med på det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så har man dvergschnauzer. Dette er en napperase og skal slik jeg har forstått det røyte lite når de er korrekt nappet :-)

DS kan muligens kanskje røyte litt om den ikke blir nappet, men det er ikke gitt at den røyter uansett.

Ellers så oppfyller den helt klart kravene til TS, men med sitt skjeggete ansikt så er det ikke alle som liker dem utseendemessig. De er i alle fall lett med på alt - joggetur, skitur, sofadyr, trening. Det er kvikke og smarte hunder, kan bjeffe noe men det kan begrenses med trening, har en sunn konstruksjon og er regnet som en frisk rase. Kan gjerne komme med mer innspill om ønskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel! Robust, leken, smart og klovnete hund med den mykeste pelsen som selvfølgelig ikke røyter. Mellompuddelen veier mellom 8-10 kg og er sånn sett perfekt familiestørrelse som kan håndteres av store og små. Pelsen må stelles, men så lenge det gjøres jevnlig er det mest kos og frisyren kan med fordel holdes kort og praktisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Her var det masse flotte forslag. Noen har jeg tent på får før, og noen er nye.

Cocker og Cavalier har jeg lest har en del plager. Det skremmer meg litt. (Men jeg har vurdert begge.)

Puddel er også vurdert. Jeg elsker dem! Men er de bra med barn altså? De virker såpass spede i bygningen at jeg i grunnen hadde klassifisert dem som "mindre robuste". Gubben er ikke overbegeistra for utseendet, men jeg har såpass tro på at personlighet teller mest, at jeg tror han ville kommet over det når han lærer hunden å kjenne. (Men med lammeklipp skjønner ikke jeg hvordan man kan motstå dem.) Skal absolutt lese meg masse opp om puddel, siden såpass mange nevner denne!

Små terriere og dvergschnauzer trodde jeg kanskje var litt reserverte ovenfor fremmede? Hvis ikke, øker listen betraktelig. Både dvergschnauzer, cairn, border, og west highland white terrier har jeg også vært innom. Men har også vært redd at disse kanskje er for sta for førstegangshundeeiere? Det samme med jack russel og parson? Disse har uten tvil et utseende som ville falt mere i smak hos gubben. Jeg synes det meste har sin sjarm.

Kleinspitz, pomeranian og Shetland sheepdog er nok de rasene jeg er mest overrasket over. Særlig den siste, trodde jeg var litt nervøs. (Men jeg kan være farget av at ei barndomsvenninne hadde en slik, og den ble halvgal og måtte avlives. Men den hadde det ikke noe godt heller :-( Den ble skikkelig understimulert og vanstellt. Skal lese mer om disse også. Pomeranian tror jeg kanskje er i minste laget? Kleinspitz er tilnærmet ukjent for meg. Mer å lese!

Ellers har tankene faktisk også streifet innom de større bichonenen, som havaneser(som ble nevnt), cotton, og løwchen. De ser robuste ut, men pelsen kan spille et puss. Noen tanker om disse? Og er det veldig "slemt" å ikke barbere en løwchen, men heller bare holde den litt kortklipt over det hele?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små terriere og dvergschnauzer trodde jeg kanskje var litt reserverte ovenfor fremmede? Hvis ikke, øker listen betraktelig. Både dvergschnauzer, cairn, border, og west highland white terrier har jeg også vært innom. Men har også vært redd at disse kanskje er for sta for førstegangshundeeiere? Det samme med jack russel og parson? Disse har uten tvil et utseende som ville falt mere i smak hos gubben. Jeg synes det meste har sin sjarm.

DS er ikke reservert, men den kan være litt uinteressert. Det gjelder i så fall de som ikke tilhører flokken, de den ikke kjenner. men de er veldig raske til å innlemme folk i flokken sin, og disse er den veldig glad i. 4 av mine valper i sommer gikk til førstegangseiere. Ja, de har møtt noen utfordringer, for de er litt egne, men så lenge man er kjent med det på forhånd så er det helt håndterbart.

Men parson og jack, og til dels border, kan vel være hakket mer utfordrende enn DS og cairn i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan for en gang skyld anbefale amerikansk cocker siden du ikke hadde noe imot litt pelsstell :) Min amerikaner klippes en gang i måneden, men hvis man ikke har noe imot litt mer pels så trengs det ikke klipping mer enn annenhver måned ;) Det enkelt nok til å gjøre selv så lenge man ikke skal på utstilling og det eneste man trenger er børste, kam og barbermaskin til hund.

Amerikaneren er ganske kompakt, tåler en trøkk, har myk pels og har visstnok mindre helseproblemer enn den engelske cockeren :) Elvis har aldri hatt noen store helseproblemer, han har trange tårekanaler så øyekrokene må tørkes ut av to ganger om dagen, i tillegg har amerikaneren hudfolder på leppene som må tørkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vingler veldig. Er vanskelig å bestemme seg. Akkurat nå heller jeg mot dvergschnauzer eller cairn.

Ser det er to i distriktet som har/venter dvergschnauzer-valper. Reiduns kennel, og niwigga. Noen av dere som har erfaringer med disse?

Synes egentlig de hvite dvergschnauzerne er finest, men da må de være hvite. uten brune striper rundt munnen/øynene. Er det vanskelig å unngå med hvit pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

cairn terrier :) Må nappes, og har ikke spesielt myk pels, men tror den kunne passet bra :)

Jeg tenkte også på puddel. Eller dvergsnauzer. Eller en av terrierne - cairnterrier feks. :)

Er cairnterrierne så glade da? Det er mulig jeg har vært veldig uheldig og møtt på noen gretne eksemplarer, men de slår meg ikke umiddelbart som veldig glade i fremmede.

Wheaten terrier tenkte jeg på. Den virker litt "mildere" enn noen av de andre terrierne. Litt stor, men allikevel en lett hund.

Mittelspitz er (stort sett) veldig trivelige og takknemlige hunder. Litt lyd, men glade når det kommer folk og sånn. Der skal man nok være nøye på oppdretter/linjer.

Dvergschnauzere har jeg veldig godt inntrykk av. Sosiale, lekne og glade hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...