Gå til innhold
Hundesonen.no

Har valpepris på alle raser gått opp flere tusen?


Aussieglis
 Share

Recommended Posts

Har just fått med meg at aussievalper i Norge går for 13-14500kr om dagen. For 7år siden kostet de 8000-max 10.000. Jeg husker også at for 7år siden så var det de færreste raser som kostet over 10.000kr.. De som gjorde det var små populære/skjeldne raser som mittelspitz, chihuahua, yorkshire terrier etc. Koster alle raser mer enn ti lapper nå?

I nabolandet Sverige, som lenge har vært veldig flink til å ta vare på australian shepherd som sports og gjeterhund, har blitt stukket av show-bakterien tydeligvis og nå selges det valper fra utstillingslinjer der for opptil 20.000. Andre kull igjen går for 15-18.000, selv om foreldrene er umeriterte eller bare har LP1 å vise til - og gjerne heller ikke noen nye linjer engang..

Jeg kunne godt betalt mer for en spesiell kombinasjon av linjer jeg er veldig glade i, f.eks under en import, eller hvis oppdretter har reist verden rundt og hatt et sabla liv med å få til akkurat det kullet.. Men å betale en random oppdretter 18.000kr for en "normal" valp ser jeg liksom bare ikke vitsen i, og for å være ærlig gjør det meg litt forbanna med slike priser. Det må jo skremme vekk mange gode eiere, vil jeg tro?

De som tar sånne priser unnskylder det med at det koster mye å være oppdretter, og at de slipper å "jage" uegnede valpekjøpere ved å ha en høy pris. Jeg tror man skyter seg selv i foten sånn, det er jo ikke slik at en hund koster penger bare når den kjøpes.. Og er det ikke bedre og ta en kurant valpepris, også heller la valpekjøper legge mer penger i kurs, konkurranser etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

Vi har samme problemet med shiba. Folk som ellers er sindige og fornuftige følger med strømmen og legger på prisen, fordi "deres valper ikke er noe dårligere enn andres". Jeg synes det er bare vrøvl, og mener at helt vanlige folk må kunne ha råd til den rasen de ønsker seg. Om du gjør en kombinasjon etter meget velmeritterte foreldre (hvorav den ene feks er importert fra et annet kontinent for å bidra med nytt blod), så synes jeg fortsatt ikke at de valpene skal koste noe mer, det er jo ikke valpekjøpernes "problem" at oppdretter velger å legge masse penger i oppdrettet sitt. Dessuten er ikke den gjengse valpekjøper spesielt opptatt av at foreldrene er den eller den superstjerna, de vil bare ha en hyggelig og fin hund.

Jeg betalte 12.000 kr for Aiko i 2009. Året etter hadde prisen økt til 13.000, og nå selges noen valper til 15.000 og kanskje enda mer. Jeg hadde tenkt til å ta 14.000 for mine valper, og deretter tilbakeføre 1000 kr etter at de hadde sjekka knær og tatt AD/HD-bilder. Ikke fordi mine valper hadde vært noe verre enn andres (hannhunden er feks champion i 6 land og import fra Japan og tispa er omtrent det nærmeste du kommer en urshiba som er), men fordi jeg ikke synes en skal spekulere i hva folk er villige til å betale. Shiba er en nøktern, udillete jakthund. Det blir helt feil for meg at de skal prises som ei motebikkje.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inntrykket mitt er at de fleste renrasa hundene går for minst 12 000.

Det er heller ett par raser som er unntaket (BC, AH, elghund og noen flere), samt en god del blandingshunder som går for rundt 7-8000.

Men det er jo ikke rart at valper går for mer, det er jo bare å justere etter konsumprisindeksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror, som oppdretter, at det er veldig lett å "følge strømmen" her. For det første fordi du kan,og mennesker sier sjelden nei til penger, og for det andre fordi det kan virke merkelig med valper som er billigere enn "alle andres". Det kan faktisk virke negativt, tenker jeg, som om du som oppdretter ikke ser på valpene som like gode som alle andres.

Selvfølgelig er det latterlig at prisen går så brått oppover, og på et punkt vil det forhåpentligvis stoppe, men med tanke på den masseproduksjonen det er av hunder i dag vil jeg nesten påstå at en nedgang i pris ville vært verre, da det ville åpnet for mye mer useriøs avl, og mye mer spontanhandling. De fleste som skal bruke 14-15000 på en valp gjør nok litt research først, håper jeg.

Så kanskje det ikke er så ille. Så lenge det ikke fortsetter i samme kurve.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men med tanke på den masseproduksjonen det er av hunder i dag vil jeg nesten påstå at en nedgang i pris ville vært verre, da det ville åpnet for mye mer useriøs avl, og mye mer spontanhandling. De fleste som skal bruke 14-15000 på en valp gjør nok litt research først, håper jeg.

Så kanskje det ikke er så ille. Så lenge det ikke fortsetter i samme kurve.

Jeg tror det motsatte. Mtp på masseproduksjonen, og menneskers elsk for penger, så vil slike priser bare gjøre dårlig avl (for penger) mer fremtredende. Folk ser på nett at aussier selges for 20.000 og tenker "aha!" mens de får en lyspære over hodet når de ser på sin aussie som ligger "ubrukt" under stuebordet... Og vips er det født en til elendig oppdretter som avler på feil grunnlag. :no:

Høy pris åpner rett og slett for useriøs avl i seg selv, fordi det blir mer fristende å avle, rett og slett. Folk får dollar-tegn i øynene..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte dalmisen så betalte jeg 10000. nå koster de 12000 og jeg tror prisen vil stige et par hakk til :/ Jeg synes det er dumt. Og når mange oppdrettere fra før sitter med valper etter levklar alder så blir det nok ikke lettere å selge valper om prisen øker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 000 er vanlig for en retriever. Hvor mye penger hver oppdretter legger i sitt oppdrett er veldig variabelt og det gjenspeiler seg aldri i salgsprisen. Jeg synes det er en fornuftig pris, kan med fordel også droppes til 10 000.

Til sammenligning kostet bastarden 5000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvor mye smuglerhunder fra valpemøller det allerede er til lands, og at det er trendy å importere gatehunder - kan jeg ikke se at det er spessielt lurt å øke prisen på renrasede. Nettopp fordi folk synes det blir for dyrt og ser etter alternativer.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 000 er vanlig for en retriever. Hvor mye penger hver oppdretter legger i sitt oppdrett er veldig variabelt og det gjenspeiler seg aldri i salgsprisen. Jeg synes det er en fornuftig pris, kan med fordel også droppes til 10 000.

Enig. Jeg synes det er hårreisende vilke priser en del har mage til å ta for sine valper. Selv om foreldrene er merittert fra månen og tilbake, så er jo ikke det noen garanti på at avkommene blir bra.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trooor fortsatt de fleste tar 13000 for en Staff, men jeg har sett endel til 14000 og også 15000. Tuva kosta 12000 i 2010 (men det var mer eller mindre det siste kullet i Norge til den prisen, "alle" gikk opp til 13000 det året)

Vi tok 13000 for valpene i 2012/2013, i kontrakten stod det da at vi tilbakebetalte 500 når HD/AD røntgen var tatt og at vi betalte MH påmelding.

Red: Valpene var da selvfølgelig øyelyst ( noe som jeg forventer at valper av denne rasen skal være hvis det er mulighet for det for oppdretter) og dna prøve tatt, så Staffen er jo litt dyrere å registrere enn andre raser, blodprøve av mor/far (ikke far hvis han allerede har 2 kull i Norge med påfølgende blodprøve)og valper skal tas + at man skal betale for oppbevaring av blodprøvene.

Endret av Stine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste raseringen ligger vel på rundt 10-12K. Labbisen kostet 10, og Mallen vil koste 12. Synes det er grei pris, men synes ikke den burde gå over 12 på noen raser. Er veldig enig med @Grim egentlig. Det er altfor populært å importere gatehunder, og det er nok lett å få tak i "billige" valpefabrikkhunder, så det er mest sannsynlig veldig skadelig at prisene på rasehunder bare stiger og stiger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i alle dager skal man ta 15-17 000 for en hund? Hva gjør vi med objektiviseringen og materialiseringen av disse dyrene? Jeg synes det vitner om at de får mindre og mindre egenverdi.

Skulle jeg solgt valper hadde jeg tatt 10 000, samme hva merittene til foreldredyrene var og helt likegyldig av hvor mange valper det var snakk om. Hunder er hobby og en livvsstil, ikke en bigeskjeft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte og Labradoren min for 10 000 - kunne ikke falt meg inn å betale noe mer egentlig. Den gang da var det en del oppdrettere som tok 12 000 for brune tisper (!) men nå er mange hoppet på samme kjøret og oppmot 14-15 000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de kjøpt i Norge? :o

Fanny er fra norsk oppdretter ja, Fresco er import fra DK, så han ble naturligvis dyrere enn bare de 15000,- i kjøpssum. Tar man valuta i tankene også, så kostet han langt over 15000,- i innkjøp.

Jeg er ganske enkel i tankegangen da, jeg betaler det det koster for det jeg vil ha, innkjøpspris er bare én liten kostnad av det å ha hund, og det er en engangs-sum.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapphund ligger på rundt 12 000 nå, noen tar 13 000. Vi betalte 12 000 i 2011, så ikke voldsomt mye prisstigning siden vi kjøpte. Er en oppdretter som tok 15 000 på et kull i fjor, det ble sett rart på av de fleste i miljøet :lol: Så ingen som kastet seg på den trenden av andre oppdrettere, men h*n fikk solgt valpene sine da, så folk er jo villige til å betale.

En viss prisstigning over noen år er jo forsåvidt å forvente, men syns endel hunderaser koster horribelt mye :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - vil man ha en bestemt rase så må man jo betale det oppdrettern forlanger? Jeg betalte 12 for riesen i 2008 - nå ligger de på 15/16 stort sett. Hva skal jeg gjøre da? Om oppdrettern jeg vil ha hund etter skal ha 16000? Vil jeg ha den så må jeg pent hoste opp det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok 12 k for siste labradorkullet, og lå dermed under mange andre i pris. Fikk noen kommentarer om "Rema 1000" valper , men folk får mene hva de vil. Mine valper liger absolutt ikke under andres i kvalitet, og jeg har ikke valpekull i ny og ne for å fylle lommeboken. Men må innrømme at jeg blir ganske pissed når doodlideivalper koster mye mer !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte og Labradoren min for 10 000 - kunne ikke falt meg inn å betale noe mer egentlig. Den gang da var det en del oppdrettere som tok 12 000 for brune tisper (!) men nå er mange hoppet på samme kjøret og oppmot 14-15 000.

Hva gjør du da om du vil ha ny labrador? Pruter?? :o

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...