Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke bare en Töddel


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte at akkurat nå trenger Hundesonen et lite gjensyn med en fjong fyr som het Töddel. Noen husker han nok, andre er for nye til å huske ham, men jeg kan forsikre om at han var en skikkelig raring som hadde så mye glede stappet inn i kroppen at det hadde vært nok til et folkeslag. Dere gikk glipp av noe der altså.

Han var et jaktmonster av rang, tvang meg inn i situasjonen hvor jeg måtte stå og se på at han drepte og åt opp en bydue utenfor Oslo S midt i ettermiddagsrushen. Han var en bullehund som ble møtt av fordommer og frykt, til tross for at han var snillheten sjøl så lenge man ikke var byttedyr. Han satte meg i situasjoner jeg aldri kunne forutsett og som jeg ikke er stolt av.
Han rakk til og med å bekrefte mitt syn på det overnaturlige i sitt korte liv. Og enn at han klarte å lære meg om hundens anatomi??


Så jeg fikk lyst til å minnes han. Dele litt av han med dere som ikke fikk gleden av å lære ham internettkjenne og vise fram hvilken vakker gutt han var. Verden herligste og mest irriterende hund pakket inn i ett. Han var virkelig noe for seg selv og en hund av hans kaliber kommer jeg aldri til å få igjen. Så la oss ta et lite øyeblikk å tenke litt over en snål fyr som etterlot seg et så stort tomrom, og enda et lite øyeblikk til alle de andre like fantastiske hunder som har etterlatt seg like store hull. Like fine og unike er de alle som en, og vi er så heldige, så heldige som får dele en bit av livet vårt med de. :heart:

Skål for Töddel!

2461793953_8c4385b877_o.jpg

2374376493_32abfe98c8_o.jpg

(Bilde tatt av @Bananen )

1762903098_0185e76b5c_o.jpg

Jeg savner dritten ut av deg!

1312139353_02e2a0b6f1_o.jpg
(ibilde tatt av enten @Bananen eller @raksha , jeg husker ikke helt)

  • Like 33
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine <3 Jeg har ikke hatt æren å blitt kjent med han på sonen, men tror faktisk jeg har hilst på både han og deg irl ? nærmere bestemt mellom Løkka og Rosenhoff ca 2008 ish.. Min nakenfis synes din var dritskummel mens din bare var glad og ville hilse :-D

Har hatt på følelsen siden jeg kom på sonen, at du kunne være dama jeg møtte. Litt morsomt, for det var et kort møte, men jeg syns jeg kjente deg igjen her inne, på tonen og innleggene dine :-)

Nå når jeg ser bilde av dere, er jeg nesten helt sikker :-D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, tusen takk for så mange hyggelige innlegg! Jeg savner hund for tiden kjenner jeg. :)

Liker beskrivelsen din, er akkurat som et visst knertmonster jeg kjenner. :P Töddel var så flott! :wub:

Gi henne en ekstra lang kos i dag du. :)

Fine <3 Jeg har ikke hatt æren å blitt kjent med han på sonen, men tror faktisk jeg har hilst på både han og deg irl nærmere bestemt mellom Løkka og Rosenhoff ca 2008 ish.. Min nakenfis synes din var dritskummel mens din bare var glad og ville hilse :-D
Har hatt på følelsen siden jeg kom på sonen, at du kunne være dama jeg møtte. Litt morsomt, for det var et kort møte, men jeg syns jeg kjente deg igjen her inne, på tonen og innleggene dine :-)
Nå når jeg ser bilde av dere, er jeg nesten helt sikker :-D

Hehe, så artig! Jeg må innrømme at dette husker jeg ikke, men jeg håper jeg ikke var en kjiping om ikke annet. Men viktigst av alt var ikke Töddel det. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selv om det er trist, så er det godt å ha gode minner igjen.

Ja, vet du hva, det er så sant!

Sorgen blir jo faktisk mindre etterhvert, ikke så rå og altoppslukende, selv om det kanskje ikke føles sånn når man står midt oppe i det. Og helt uten at man egentlig merker det så tenker man på dem, og hvor man før hadde begynt å gråte, så kommer det gode og varme smil.

Det er så rart, for de små tingene som tidligere i prosessen bare er så vonde og fæle, blir koselige og fine etter en stund. Man finner kanskje fram et gammelt valpehalsbånd og setter det på den nye hunden som etterhvert skal vokse seg inn i like morsomme historier og minner. Så prater man om dem vi har mistet, forteller selvopplevde eventyr om dem til sønnen som aldri fikk møtt de men som de alikevel får leve litt gjennom. Det er fint på et vis å ha vært så glad i noen som man så må miste, jeg minnes alle mine med så mye fint og de har formet meg sånn på veien. Både gjennom livet sitt men også etter sin død. For noen flotte vesener disse hundene er altså, som gir så store fotavtrykk.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...