Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

:) Søster&bror har fått tlfnr til @JeanetteH med beskjed om å kontakte henne.. :P (I tilfelle både gubben og jeg strøk med samtidig)

Shy kunne gått til hvem som helst som bare kunne elske henne, gi henne action, jevnlig kiropraktor og ellers ikke være så opptatt av lydighet etc. Strider er en litt annen skål. Han er en heftig og bortskjemt kar, fantastisk fyr men jeg tror han måtte gått til en erfaren person som ville bruke han, ellers ville det nok være best å avlive han tenker jeg. Han måtte aldri bli kasteball, lille Stridergutten min :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg opprettholder tradisjonen fra vikingtiden. Jeg skal begraves i Berlingoen og begge gutta, bankkortet mitt og skinnjakka tar jeg med meg. Ferdig snakka.

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

 

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

 

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

 

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter. 

 

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Akvariumet tror jeg ikke er første prioritet desverre :-P

Blaze tror jeg gubben nesten henter selv :lol:

:) Søster&bror har fått tlfnr til @JeanetteH med beskjed om å kontakte henne.. :P  (I tilfelle både gubben og jeg strøk med samtidig)

 

Shy kunne gått til hvem som helst som bare kunne elske henne, gi henne action, jevnlig kiropraktor og ellers ikke være så opptatt av lydighet etc. Strider er en litt annen skål. Han er en heftig og bortskjemt kar, fantastisk fyr men jeg tror han måtte gått til en erfaren person som ville bruke han, ellers ville det nok være best å avlive han tenker jeg. Han måtte aldri bli kasteball, lille Stridergutten min  :wub:

Shy har alltid en spesiell plass hos meg :wub: om Jeanette plutselig skal ha 12 hunder hjem samtidig :lol:

Om jeg dør og ikke t så Hmm. Vet jeg ikke helt. Dør vi samtidig så må Jeanette omplassere lani eller få lani :-P pi kan sikkert flytte til mamma.

Svigers hadde sikkert tatt lani de også da. Løser seg a :-P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Hvis Talli skulle først ha måtte flyttet tror jeg hun hadde selv ment at hun hadde FORTJENT å flytte inn til et sted med unger :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tante hadde tatt Khela, evt til nøds hadde kanskje mamma kunne hatt henne. Nå er forsåvidt Khela nesten tante sin alt, bor jo hovedsaklig hos henne :P

Tequila er veldig omplasseringsbar, hun kunne bodd hos hvem som helst som ville gitt henne tur, masse kos og husly. Hun er ikke noe komplisert på noen måte og har ingen diller eller særegenheter sånn sett (annet enn at hun er skrullete happy :D )så svært mange kunne trivdes med henne. Hun ville nok blitt hos bror en stund, men han kan ikke sitte med hunder som ikke kan brukes "bare fordi". Svært lite bekymra for hva som ville skjedd med firfotingene mine om jeg døde :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem som skal overta Sølve om jeg dør, det ble faktisk avklart før Sølve ble kjøpt. Sånn måtte det bli ellers ville jeg ikke kjøpe noen hund med min helse. Det er broren min som er først i arverekken og så evnt foreldrene mine om broren min ikke kan. Sølve hadde hatt det som plommen i egget hos begge så det er heldigvis ikke noe å bekymre seg over. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga ser jeg ikke for meg å omplassere, så med mindre noen få utvalgte hadde ønsket å ta på seg henne så er det avliving som er alternativet der. Hadde jeg hatt annen litt mer ukomplisert hund så tror jeg nok både min bror og damen og mamma å hennes mann er aktuelle nye hjem. Men har ingen plan på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Neida, de kunne få bo her til de går over regnbuebroen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da absolutt hele familien og store deler av slekten dro på samme fly to dager etter denne terrortrusselen, endte jeg opp med å sende en aldri så liten melding til Eliandrea om at hun fikk ansvaret for Rina dersom flyet gikk ned. Det hjalp jo ikke at jeg da nylig hadde sagt ja til å hjelpe med å finne hjem til en skjønn frøken som nettopp hadde mistet sin matmor :hmm:

Rina hadde nok enten gått tilbake til oppdretter eller blitt avlivet dersom noe skulle skje meg. Pga allergier kan ingen i familien ha henne, dessverre. Og jeg vil ikke at hun skal bli noen kasteball. Aller helst ville jeg sett at hun ble begravet sammen med meg, er litt egoist der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom berre eg himler, så trur eg sambuar tar begge, sjølv om eg egentlig trur Vaffel burde omplasserast. Ryker me begge til, så håpar eg mamma tar Bamse (ho har redda han frå drukningsdøden før og har blitt ekstra glad i han etterpå), han er vorten gamal og sær, har vore omplassert mange gongar før og går på ein del medisiner, så eg håpar han kunne fått siste tida i ein forholdsvis kjent heim. Vafflus har eg nok ingen som kan overta, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at @SandyEyeCandy og @Kiyomi tar Kuma (evt. er jeg rimelig sikker på at modern vil ha han om jeg skulle gå bort). Han der store er jeg litt mer usikker på, der ville nok oppdretteren hjulpet til.

Ja!! :wub:

Eh, litt upassende glede og forventning der. :lol: Vil helst at du lever i aller beste velgående!

Har tenkt litt. Jeg trur nok at min fine mann hadde tatt Aiko, iogm at han eier halve henne og elsker den hunden. Hun hadde nok levd livets glade slækkis-dager hos faren hans, og hengt med papsen sin når han var i Norge. Aiko kan egentlig bo hvor som helst. Imouto vil jeg nok at aller helst skal komme til noen som virkelig vil bruke henne. Så da blir vel det @Bikipile. :P I det siste har riktignok et par nye kandidater dukka opp, nemlig valpekjøperne som har venta siden februar. De er mildt sagt begeistra for knertisen, så de hadde nok gladelig tatt henne. :D Begge jentene hadde nok også likt å bo sammen med @Kiyomi og jentene hennes, men spesielt Aiko ville blitt veldig sliten av han der ungen. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overrasket over hvor mange som vil at hundene skal avlives om de dør. Hvorfor det, egentlig? Bare nysgjerrig altså, ingen kritikk.

Sånn teknisk sett, så er det vel bare arvinger som kan overta hunder om en dør? Hvordan er egentlig det praktiske rundt det? For min del så deleier jeg begge hundene i huset her, jeg er hovedeier av Nora og medeier i Leah, men vil min del av Nora tilhøre mine barn? Eller vil hun gå til oppdretter jeg deleier henne med? Datterbarnet er hovedeier til Leah (åfkårs, det er jo hennes hund), så der er det ingen tekniske problemer, men jeg kan se for meg at datterbarnet ikke nødvendigvis har lyst til å gi fra seg Nora om jeg er borte :P

Leahbarnet hadde jeg tenkt å deleie med @Belgerpia av praktiske (og overtroiske) grunner, vi deler jo kennelnavn, så sånn i forhold til påmeldinger på utstillinger, forsikringer osv, så er vel det det enkleste vil jeg tro. Men om jeg skulle dø, så er jeg forholdsvis sikker på at hverken datterbarnet eller foreldrene mine vil la Belgerpia få puddelen, og jeg tror kanskje ikke Belgerpia vil ha den heller *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...