Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

:) Søster&bror har fått tlfnr til @JeanetteH med beskjed om å kontakte henne.. :P (I tilfelle både gubben og jeg strøk med samtidig)

Shy kunne gått til hvem som helst som bare kunne elske henne, gi henne action, jevnlig kiropraktor og ellers ikke være så opptatt av lydighet etc. Strider er en litt annen skål. Han er en heftig og bortskjemt kar, fantastisk fyr men jeg tror han måtte gått til en erfaren person som ville bruke han, ellers ville det nok være best å avlive han tenker jeg. Han måtte aldri bli kasteball, lille Stridergutten min :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg opprettholder tradisjonen fra vikingtiden. Jeg skal begraves i Berlingoen og begge gutta, bankkortet mitt og skinnjakka tar jeg med meg. Ferdig snakka.

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

 

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

 

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

 

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter. 

 

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Akvariumet tror jeg ikke er første prioritet desverre :-P

Blaze tror jeg gubben nesten henter selv :lol:

:) Søster&bror har fått tlfnr til @JeanetteH med beskjed om å kontakte henne.. :P  (I tilfelle både gubben og jeg strøk med samtidig)

 

Shy kunne gått til hvem som helst som bare kunne elske henne, gi henne action, jevnlig kiropraktor og ellers ikke være så opptatt av lydighet etc. Strider er en litt annen skål. Han er en heftig og bortskjemt kar, fantastisk fyr men jeg tror han måtte gått til en erfaren person som ville bruke han, ellers ville det nok være best å avlive han tenker jeg. Han måtte aldri bli kasteball, lille Stridergutten min  :wub:

Shy har alltid en spesiell plass hos meg :wub: om Jeanette plutselig skal ha 12 hunder hjem samtidig :lol:

Om jeg dør og ikke t så Hmm. Vet jeg ikke helt. Dør vi samtidig så må Jeanette omplassere lani eller få lani :-P pi kan sikkert flytte til mamma.

Svigers hadde sikkert tatt lani de også da. Løser seg a :-P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Hvis Talli skulle først ha måtte flyttet tror jeg hun hadde selv ment at hun hadde FORTJENT å flytte inn til et sted med unger :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tante hadde tatt Khela, evt til nøds hadde kanskje mamma kunne hatt henne. Nå er forsåvidt Khela nesten tante sin alt, bor jo hovedsaklig hos henne :P

Tequila er veldig omplasseringsbar, hun kunne bodd hos hvem som helst som ville gitt henne tur, masse kos og husly. Hun er ikke noe komplisert på noen måte og har ingen diller eller særegenheter sånn sett (annet enn at hun er skrullete happy :D )så svært mange kunne trivdes med henne. Hun ville nok blitt hos bror en stund, men han kan ikke sitte med hunder som ikke kan brukes "bare fordi". Svært lite bekymra for hva som ville skjedd med firfotingene mine om jeg døde :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem som skal overta Sølve om jeg dør, det ble faktisk avklart før Sølve ble kjøpt. Sånn måtte det bli ellers ville jeg ikke kjøpe noen hund med min helse. Det er broren min som er først i arverekken og så evnt foreldrene mine om broren min ikke kan. Sølve hadde hatt det som plommen i egget hos begge så det er heldigvis ikke noe å bekymre seg over. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga ser jeg ikke for meg å omplassere, så med mindre noen få utvalgte hadde ønsket å ta på seg henne så er det avliving som er alternativet der. Hadde jeg hatt annen litt mer ukomplisert hund så tror jeg nok både min bror og damen og mamma å hennes mann er aktuelle nye hjem. Men har ingen plan på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Neida, de kunne få bo her til de går over regnbuebroen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da absolutt hele familien og store deler av slekten dro på samme fly to dager etter denne terrortrusselen, endte jeg opp med å sende en aldri så liten melding til Eliandrea om at hun fikk ansvaret for Rina dersom flyet gikk ned. Det hjalp jo ikke at jeg da nylig hadde sagt ja til å hjelpe med å finne hjem til en skjønn frøken som nettopp hadde mistet sin matmor :hmm:

Rina hadde nok enten gått tilbake til oppdretter eller blitt avlivet dersom noe skulle skje meg. Pga allergier kan ingen i familien ha henne, dessverre. Og jeg vil ikke at hun skal bli noen kasteball. Aller helst ville jeg sett at hun ble begravet sammen med meg, er litt egoist der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom berre eg himler, så trur eg sambuar tar begge, sjølv om eg egentlig trur Vaffel burde omplasserast. Ryker me begge til, så håpar eg mamma tar Bamse (ho har redda han frå drukningsdøden før og har blitt ekstra glad i han etterpå), han er vorten gamal og sær, har vore omplassert mange gongar før og går på ein del medisiner, så eg håpar han kunne fått siste tida i ein forholdsvis kjent heim. Vafflus har eg nok ingen som kan overta, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at @SandyEyeCandy og @Kiyomi tar Kuma (evt. er jeg rimelig sikker på at modern vil ha han om jeg skulle gå bort). Han der store er jeg litt mer usikker på, der ville nok oppdretteren hjulpet til.

Ja!! :wub:

Eh, litt upassende glede og forventning der. :lol: Vil helst at du lever i aller beste velgående!

Har tenkt litt. Jeg trur nok at min fine mann hadde tatt Aiko, iogm at han eier halve henne og elsker den hunden. Hun hadde nok levd livets glade slækkis-dager hos faren hans, og hengt med papsen sin når han var i Norge. Aiko kan egentlig bo hvor som helst. Imouto vil jeg nok at aller helst skal komme til noen som virkelig vil bruke henne. Så da blir vel det @Bikipile. :P I det siste har riktignok et par nye kandidater dukka opp, nemlig valpekjøperne som har venta siden februar. De er mildt sagt begeistra for knertisen, så de hadde nok gladelig tatt henne. :D Begge jentene hadde nok også likt å bo sammen med @Kiyomi og jentene hennes, men spesielt Aiko ville blitt veldig sliten av han der ungen. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overrasket over hvor mange som vil at hundene skal avlives om de dør. Hvorfor det, egentlig? Bare nysgjerrig altså, ingen kritikk.

Sånn teknisk sett, så er det vel bare arvinger som kan overta hunder om en dør? Hvordan er egentlig det praktiske rundt det? For min del så deleier jeg begge hundene i huset her, jeg er hovedeier av Nora og medeier i Leah, men vil min del av Nora tilhøre mine barn? Eller vil hun gå til oppdretter jeg deleier henne med? Datterbarnet er hovedeier til Leah (åfkårs, det er jo hennes hund), så der er det ingen tekniske problemer, men jeg kan se for meg at datterbarnet ikke nødvendigvis har lyst til å gi fra seg Nora om jeg er borte :P

Leahbarnet hadde jeg tenkt å deleie med @Belgerpia av praktiske (og overtroiske) grunner, vi deler jo kennelnavn, så sånn i forhold til påmeldinger på utstillinger, forsikringer osv, så er vel det det enkleste vil jeg tro. Men om jeg skulle dø, så er jeg forholdsvis sikker på at hverken datterbarnet eller foreldrene mine vil la Belgerpia få puddelen, og jeg tror kanskje ikke Belgerpia vil ha den heller *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...