Hva skjer med dyra om du går bort?

[Tabris]

For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva som hadde skjedd med Ozu. Samboer hadde med glede tatt seg av kattene, men tror ikke han ville hatt Ozu. Forhåpentligvis ville han blitt omplassert gjennom japanermiljøet eller canisgjengen.

[Anemone]

Mona ville nok enten gått til foreldrene mine (som er veldig glade i henne, men som rett nok har planer om å reise mye mer når de blir pensjonister) eller tilbake til Solplassen.

[MorBilly]

Gubben vel! Og om han velta samtidig så er det en eier sørpå siden vi er forverter.

[Wildah]

Jeg er overrasket over hvor mange som vil at hundene skal avlives om de dør. Hvorfor det, egentlig? Bare nysgjerrig altså, ingen kritikk.

Kan bare svare for meg selv, men jeg er nok litt kontrollfrik og ego når det gjelder Rina. Jeg ser for meg alle slags skrekkscenarier for hvordan hun kommer til å få det om jeg går bort og oppdretter eller andre kjente ikke kan ha henne Vet om mange hun fint kunne ha bodd hos, men de har mange hunder selv, så da spørs det om de vil ha enda en hund. Og en død hund lider ikke.

Dersom jeg skulle bli dødssyk og få tid på meg, så hadde jeg nok prøvd å finne noen til henne. Men dersom jeg brått dør, vil jeg helst at hun avlives.

[Lissi123]

Dersom jeg hadde dødd i morgen så har jeg flere som ville tatt over Dixie min eldste hund og jeg vet hun ville hatt et godt liv. La belle er jeg usikker på , men jeg er rimelig sikker på at hun som passer hundene mens jeg er borte nå hadde tatt imot de. Hun kaller de for sine barn. Dersom jeg hadde hatt for eksempel 6 mnd igjen på grunn av sykdom hadde jeg forsikret meg om at alle var i gode hender før jeg døde.

[Puttiva]

Sambo hadde selvfølgelig beholdt både katter og hund. Om vi begge hadde strøket med, er det verre. Hunden hadde trolig gått tilbake til oppdretter. Kattene aner jeg ikke. Avlivd eller finn.no sikkert

[MiO]

Hvis noe skulle skje meg, så regner jeg med at gubben ville beholdt hundene. Om ikke begge, så iallefall tispen, siden de to har et spesielt forhold og hun er skikkelig "pappadalt". Hannhunden er jeg noe usikker på om han ville beholdt. Kanskje, kanskje ikke. Omplassering hadde sikkert vært lett og enkelt å få gjennomført om gubben ikke orket tanken på å ha to hunder, for hannhunden er veldig søt og fin og populær hos alle som møter han. Sikkert ikke vanskelig å finne et nytt, godt hjem til en hund med så vakkert ansikt og nydelig væremåte :-)

Men, men, hva det endelig blir til når jeg er gått bort, kan jo ikke jeg sitte og bestemme nå. Det må jo de etterlatte selv få bestemme om de vil og hva de orker. Men som sagt; jeg tror gubben ville beholdt dem begge. Har faktisk aldri snakket med mannen om dette.

[Gjest]

Jeg bekymrer meg aldri for denslags
Litt ot - men en venninne av meg hadde en periode der hun bekymret seg fryktelig for hva som kom til å skje med datteren (som da var liten) om noe skjedde med henne (min venninne altså). Det ble så overveldende for henne at hun gikk til psykolog for å snakke om dette. Hans svar var:"Hvis du dør slipper du i hvert fall å bekymre deg lenger!"
Hun tok det med seg
Og jeg lever forsåvidt etter samme filosofi

[SiriEveline]

Samboer hadde garantert tatt på seg Tetris, han er ufattelig glad i ham.

Men skulle vi begge stryke med vet jeg ikke helt, men jeg tror familien min hadde tatt han på seg i starten. Men mulig han hadde endt opp hos svigers.. Nei jeg vet faktisk ikke. Men avlivning håper jeg virkelig ikke noen hadde funnet på for jeg tror han hadde vært til stor glede for noen veldig heldige.

[Perfect Image]

Samboer hadde garantert tatt på seg Tetris, han er ufattelig glad i ham.

Men skulle vi begge stryke med vet jeg ikke helt, men jeg tror familien min hadde tatt han på seg i starten. Men mulig han hadde endt opp hos svigers.. Nei jeg vet faktisk ikke. Men avlivning håper jeg virkelig ikke noen hadde funnet på for jeg tror han hadde vært til stor glede for noen veldig heldige.

Sophia tarn

[SiriEveline]

Sophia tarn

Snille Sophia