Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine favorittraser - kun basert på utseende


Tabris
 Share

Recommended Posts

La oss drømme litt... totalt uavhengig av livsstil, hundens behov, hva du kan tilby hunden, personlighet osv osv. Hvis du utelukkende ser på utseende og ingenting annet - hva er dine favorittraser?

For meg blir det tre som deler førsteplassen - tamaskan, saarlos og siberian husky.

Har du noengang sett noe så pent?

Jackal.jpg

Det er et par andre som deler andreplassen, men en rase jeg sjelden nevner eller snakker om er svensk lapphund. De er så pene at jeg får vondt i magen bare av å se på dem.

529-svensk-lapphund.jpg?w=460&ch=-1&up=T

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men Shibaen ser jo ut som en rev.

Svenske puddelklubben la ut dette bildet i dag og jeg kjente jeg ble øm i blikket og varm om hjertet, Dette er hjerterasen min altså - vakrest i verden Puddel

En pen dobermann er flott å se på! Synes min Bonita er noe av det flotteste jeg har sett, ihvertfall av tispene Enkel og ukomplisert hund, bortsett fra at hun var veldig rar

Posted Images

Australsk kelpie

10190910994_49ed685fec_c.jpg

Det er den rasen jeg syns er penest, rett og slett. Så harmonisk, funksjonell, balansert, helhetlig, og med herlig brun fin farge (det er den fargevarianten jeg liker best!). Det er på sett og vis ikke noe spesielt med den - og det er nettopp det jeg liker. For meg ser kelpien ut som selve definisjonen på arten hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kennel_20866_Q6E2H7.jpg

Langhåret collie tricolor

weimaraner_grace_201109035.jpg

Weimaraner

lunis.jpg

Grand danois

Sånn, puh.

Et par til som jeg får ta uten bilder: whippet, rottweiler, bearded collie, borzoi, kooiker, etnahund, schæfer, berner sennen, bull terrier, blodhund, norsk elghund og shar pei.

Vanskelig å bestemme seg, og alle disse rasene kunne jeg tenkt å eie selv (spesielt med tanke på utseendet.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes eurasiere er vanvittig fine jeg :) En pen, godt pelset, nybørstet eurasierhanne med fine farger, sukk! Elsker (de store) spisshundene generelt, synes spesielt spisshundøyne er så fine! Malamutene står høyt på listen, sammen med de andre "ulvelignende" hundene. Saarlos kan jo få hjertet til å hoppe over et slag!

Har også fått mer og mer sansene for myndene; saluki, sloughi, azawakh... Nydelige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sibhusk.jpg

Siberian Husky

:

saarloos_wolfdog_0055.jpg

Saarlos Wolfhound

DSC_0221-2-683x1024.jpg

(Bilde stjålet fra brukshunden.net - fordi dette er den fineste mallen jeg vet om)

4068223628_7545ecb04e.jpg

Korthåret hollandsk gjeterhund

chivas-home-web1.jpg

Rhodesian Ridgeback - som er så vakre at jeg får vondt i øynene innimellom, men som er avvikeren i gruppen - jeg liker best hunder med ståører :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istemmer en svær, velbygd Dogo Argentino. Synes det kan være flotte hunder å se på (kjenner dog ei i USA som har en herlig tispe, men hun er ikke så heldig med utseende hehe).

Alltid vært fascinert av enorme Kaukasiske Ovcharka. Særlig de grå med svart maske og mye hvitt.

Jeg foretrekker stort sett alle raser naturlig, uten kuperte haler og ører. Unntaket er Briard, jeg synes de er utrolig stilige med kuperte ører. Hvorfor kunne man ikke ha avlet frem naturlige ståører på dem? :P

Er nok mange flere raser jeg liker utseende på som jeg aldri ville eid selv, men nå eier jeg jo en av rasene jeg faktisk liker utseende på veldig godt, nemlig bullterrier! Liker litt sære raser, tror jeg er allergisk mot normal ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg signerer Ingvild, og liker hunder som ser ut som bikkjer.

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet sammenlignet med ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet kontra ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

Jeg bruker ordet bikkje mer enn hund. Er det jeg har vokst opp med, er det folk i bygda sier. Definitivt ikke negativt ladet med mindre jeg har ordet "dritt" eller "møkka" foran :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet kontra ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

Jeg trur det er litt dialektisk betinga. :) På østlandet sier vi "bikkja mi" om våre elskede skatter helt uten problemer, mens et tilsvarende ord til dine negative assosiasjoner ville vært "kjøter". Men du har helt rett i at det er ujålete og lite pretensiøst, og det var meninga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo begge mine raser er veldig vakre.. Ellers hadde jeg ikke giddet å ha dem. Så jeg er jo nødt for å si både papillon og portis! Jeg tiltrekkes spesielt av søte hunder, og er litt utradisjonell sånn sett, kanskje. Har aldri vært så innmari fascinert av "hund", som er nevnt tidligere her. Sleit litt med å finne bilder her, men.. Papillon - fordi de er utrolig pene i mine øyne. De spesielle ørene og det yndige uttrykket :wub: Leja som ikke spesielt søt (hehe) valp! 403088_10151185265325123_2008964662_n.jp Portis fordi det ikke går an å se bort i fra at jeg virkelig elsker hele rasen. Det er den vakreste rasen for meg. Jeg ELSKER jo pels, da. En portis med skinnende, svart pels og muskler som buler... *sukk* Det jeg kanskje synes er mest spesielt med portisene er blikket.. de har et fantastisk vakkert blikk! Det er noe utrolig vakkert og klokt over det, noe JEG ikke klarer å se i andre raser (lite innhabil, da..). Random hund som er veldig typisk portis i blikket. portuguese-water-dog-face-wallpaper.jpg Og for øvrig har jeg noen andre sikleraser jeg ville hatt basert på utseendet: - Afghansk mynde - Dobermann (selv om den har kort pels..!) - Storpuddel (og egentlig alle pudlene, men bra en storpuddel i kontinental tar kaka altså!) Ja - er sikkert fler. Men kommer ikke på noen i farta.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at groenendael er den aller fineste rasen, etter det så kommer nok tervueren og malinois :) synes også at enkelte aussier er nyydelige! Ellers liker jeg godt siberian husky, malamute og lignende raser, men tviler på at jeg kommer til å skaffe meg en av de. Holder meg til gjeterhunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...