Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine favorittraser - kun basert på utseende


Tabris
 Share

Recommended Posts

La oss drømme litt... totalt uavhengig av livsstil, hundens behov, hva du kan tilby hunden, personlighet osv osv. Hvis du utelukkende ser på utseende og ingenting annet - hva er dine favorittraser?

For meg blir det tre som deler førsteplassen - tamaskan, saarlos og siberian husky.

Har du noengang sett noe så pent?

Jackal.jpg

Det er et par andre som deler andreplassen, men en rase jeg sjelden nevner eller snakker om er svensk lapphund. De er så pene at jeg får vondt i magen bare av å se på dem.

529-svensk-lapphund.jpg?w=460&ch=-1&up=T

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men Shibaen ser jo ut som en rev.

Svenske puddelklubben la ut dette bildet i dag og jeg kjente jeg ble øm i blikket og varm om hjertet, Dette er hjerterasen min altså - vakrest i verden Puddel

En pen dobermann er flott å se på! Synes min Bonita er noe av det flotteste jeg har sett, ihvertfall av tispene Enkel og ukomplisert hund, bortsett fra at hun var veldig rar

Posted Images

Australsk kelpie

10190910994_49ed685fec_c.jpg

Det er den rasen jeg syns er penest, rett og slett. Så harmonisk, funksjonell, balansert, helhetlig, og med herlig brun fin farge (det er den fargevarianten jeg liker best!). Det er på sett og vis ikke noe spesielt med den - og det er nettopp det jeg liker. For meg ser kelpien ut som selve definisjonen på arten hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kennel_20866_Q6E2H7.jpg

Langhåret collie tricolor

weimaraner_grace_201109035.jpg

Weimaraner

lunis.jpg

Grand danois

Sånn, puh.

Et par til som jeg får ta uten bilder: whippet, rottweiler, bearded collie, borzoi, kooiker, etnahund, schæfer, berner sennen, bull terrier, blodhund, norsk elghund og shar pei.

Vanskelig å bestemme seg, og alle disse rasene kunne jeg tenkt å eie selv (spesielt med tanke på utseendet.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes eurasiere er vanvittig fine jeg :) En pen, godt pelset, nybørstet eurasierhanne med fine farger, sukk! Elsker (de store) spisshundene generelt, synes spesielt spisshundøyne er så fine! Malamutene står høyt på listen, sammen med de andre "ulvelignende" hundene. Saarlos kan jo få hjertet til å hoppe over et slag!

Har også fått mer og mer sansene for myndene; saluki, sloughi, azawakh... Nydelige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sibhusk.jpg

Siberian Husky

:

saarloos_wolfdog_0055.jpg

Saarlos Wolfhound

DSC_0221-2-683x1024.jpg

(Bilde stjålet fra brukshunden.net - fordi dette er den fineste mallen jeg vet om)

4068223628_7545ecb04e.jpg

Korthåret hollandsk gjeterhund

chivas-home-web1.jpg

Rhodesian Ridgeback - som er så vakre at jeg får vondt i øynene innimellom, men som er avvikeren i gruppen - jeg liker best hunder med ståører :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istemmer en svær, velbygd Dogo Argentino. Synes det kan være flotte hunder å se på (kjenner dog ei i USA som har en herlig tispe, men hun er ikke så heldig med utseende hehe).

Alltid vært fascinert av enorme Kaukasiske Ovcharka. Særlig de grå med svart maske og mye hvitt.

Jeg foretrekker stort sett alle raser naturlig, uten kuperte haler og ører. Unntaket er Briard, jeg synes de er utrolig stilige med kuperte ører. Hvorfor kunne man ikke ha avlet frem naturlige ståører på dem? :P

Er nok mange flere raser jeg liker utseende på som jeg aldri ville eid selv, men nå eier jeg jo en av rasene jeg faktisk liker utseende på veldig godt, nemlig bullterrier! Liker litt sære raser, tror jeg er allergisk mot normal ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg signerer Ingvild, og liker hunder som ser ut som bikkjer.

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet sammenlignet med ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet kontra ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

Jeg bruker ordet bikkje mer enn hund. Er det jeg har vokst opp med, er det folk i bygda sier. Definitivt ikke negativt ladet med mindre jeg har ordet "dritt" eller "møkka" foran :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er ordet "bikkje" negativt ladet kontra ordet "hund". Når jeg hører ordet bikkje så ser jeg nemlig for meg en skabbete blandingshund som ikke ser helt rett satt sammen ut. Aner meg at du ikke har samme assosiasjoner som meg. :P

Jeg trur det er litt dialektisk betinga. :) På østlandet sier vi "bikkja mi" om våre elskede skatter helt uten problemer, mens et tilsvarende ord til dine negative assosiasjoner ville vært "kjøter". Men du har helt rett i at det er ujålete og lite pretensiøst, og det var meninga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo begge mine raser er veldig vakre.. Ellers hadde jeg ikke giddet å ha dem. Så jeg er jo nødt for å si både papillon og portis! Jeg tiltrekkes spesielt av søte hunder, og er litt utradisjonell sånn sett, kanskje. Har aldri vært så innmari fascinert av "hund", som er nevnt tidligere her. Sleit litt med å finne bilder her, men.. Papillon - fordi de er utrolig pene i mine øyne. De spesielle ørene og det yndige uttrykket :wub: Leja som ikke spesielt søt (hehe) valp! 403088_10151185265325123_2008964662_n.jp Portis fordi det ikke går an å se bort i fra at jeg virkelig elsker hele rasen. Det er den vakreste rasen for meg. Jeg ELSKER jo pels, da. En portis med skinnende, svart pels og muskler som buler... *sukk* Det jeg kanskje synes er mest spesielt med portisene er blikket.. de har et fantastisk vakkert blikk! Det er noe utrolig vakkert og klokt over det, noe JEG ikke klarer å se i andre raser (lite innhabil, da..). Random hund som er veldig typisk portis i blikket. portuguese-water-dog-face-wallpaper.jpg Og for øvrig har jeg noen andre sikleraser jeg ville hatt basert på utseendet: - Afghansk mynde - Dobermann (selv om den har kort pels..!) - Storpuddel (og egentlig alle pudlene, men bra en storpuddel i kontinental tar kaka altså!) Ja - er sikkert fler. Men kommer ikke på noen i farta.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at groenendael er den aller fineste rasen, etter det så kommer nok tervueren og malinois :) synes også at enkelte aussier er nyydelige! Ellers liker jeg godt siberian husky, malamute og lignende raser, men tviler på at jeg kommer til å skaffe meg en av de. Holder meg til gjeterhunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...