Gå til innhold
Hundesonen.no

"Gnager" på Monti


soelvd
 Share

Recommended Posts

Vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. Monti har noen ganger "knaget" feks nedover beina med fortennene. Trodde det var fordi det klødde feks. Men nå har lillevalpen kommet i hus og de ligger oppå hverandre hele tiden. Og han kan ligge i evigheter og gjøre det samme på Monti? Hvorfor?

Edit: Det er altså ikke i lekesituasjon, men ser mer ut som "kos"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gnager? Min gjør det innimellom både på seg selv og meg, er vel en form for kjærtegn regner jeg med. :)

Gnager ja. Ser nesten ut som en bever som gnager over pinner :P Men det er jo det samme som han gjør på seg selv også. Koser virkelig hunder med hverandre sånn? Det er nytt for meg, aldri sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ymse gjør det alltid på seg selv etter han har spist, vaske seg kanskje ? :P

Men hvorfor skulle valpen føle et behov for å vaske Monti? Hinter han om at han er skitten? :lol:

Mine har aldri kost sånn på hverandre (der går det utelukkende i vasking), men de "grer" beina på den måten.

Hvordan i alle dager grer de hverandre?

Asti gjør det og jeg ser på det som kos jeg og "lysking" jeg. En måte å stelle seg eller andre på

Ja, det er vel kanskje det jeg også ser på det som. Mest nærliggende i alle fall. Syntes bare det var så rart at det plutselig dukket opp, vi har jo hunder inn og ut her med jevne mellomrom men ingen som har gjort sånt før :P

Monti svarer forøvrig med å slikke lille knotten noe veldig, så de ser jo ut som de har det fryktelig koselig :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSGen til mamma og pappa har alltid gjort det på andre hjemmeboende hunder. Hun gjorde det på gamlingen (som er borte nå), på Aro da de passet han i en mnd og nå på Felix :P hun gjør det rundt hodet og halsen hun da. Holder de fast med frambeina og gnager i veg. De blir jo så fine og myke i pelsen av det! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ymse gjør det fordi han sikkert har sølt mat (smaker godt) :P

:lol: Heeeelt naturlig

DSGen til mamma og pappa har alltid gjort det på andre hjemmeboende hunder. Hun gjorde det på gamlingen (som er borte nå), på Aro da de passet han i en mnd og nå på Felix :P hun gjør det rundt hodet og halsen hun da. Holder de fast med frambeina og gnager i veg. De blir jo så fine og myke i pelsen av det! :D

Forklarte litt dårlig i åpningsinnlegget. Dill gnager også på ansikt, ører, rundt halsen, etc. Men jeg har bare sett Monti gjøre det på beina tidligere (derfor jeg har tenkt det er fordi han klør, siden det er vanskelig å klø seg der på andre måter).

Fascinerende :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo gjør det veldig ofte på Bonnie hvis hun gjør det på seg selv først eller vi klør på henne, men har aldri lagt merke til at det er i sammenheng med snadder i pelsen. De kan gjøre det når de slapper av, på labbene, hodet, ryggen, lysken og halen av alle steder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minion og Koios gjør dette veldig ofte, både på seg selv og hverandre. Kiwi gjør det bare på seg selv. :P
Spesielt hvis jeg klapper på Koios så SKAL han gjøre dette på Minion samtidig, sikkert fordi han har funnet ut at jeg syns det er vondt og behovet for å gjøre dette er veldig stort. Sånn "rensing" av pels.

Khal var også sånn som måtte gjøre dette på folk hvis de klødde han ved haleroten. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine gjør sånn på hverandre og noen ganger også på oss. Mer da de var valper enn nå som de er litt større. De gjør det ikke på så mange mennesker, men på meg, mannen og faren min. Faren min sa at den siste vorstehhunden han hadde også gjorde sånn i "kosesituasjoner". Jeg synes det er veldig koselig når de gjør sånn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har en som gjør det på både seg selv og andre og en som bare gjør det på seg selv. Ymse er en kjærlig fyr som både slikkevasker og gnagevasker på både den andre hunden min og kattene. Jeg ser på det som både en praktisk vask og kjærlig/kos. Ingen dyr her i huset unnslipper ørevask :lol: De blir holdt hardt fast under en labb til han syns de er rene nok. Men de syns det er godt da, så de andre dyra tar det helt klart som kos.

Den andre hunden min gjør det aldri på noen andre (har vel gjort det på meg et par ganger, men har aldri sett han gjøre det på andre dyr), men han bruker det effektivt som pelsstell. Han gjør det om han er våt eller møkkete. Kan nok også gjøre det for å klø seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...