Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle velge en sunn rase


Sheila
 Share

Recommended Posts

Er ikke langhårsbelger temmelig sunne og friske, da? Evt. BC? Er de to rasene jeg kunne tenke meg, for å være realistisk.

Skulle jeg kun tenke sunnhet og funksjonalitet uavhengig av min egen livsstil, så hadde jeg gått for siberian husky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor hemmeligholde om det er offentliggjort?

Det er ganske forskjellige raser som nevnes her .. kanskje vi burde har startet med å definere hva som ligger å være mentalt og fysisk sunn, samt funksjonelt eksteriør. Jeg er veldig opptatt av så

OMG jeg slettet det jo, trodde ingen rakk å se det, tråden var jo tom! Lo meg ihjel her jeg satt med tastaturtoruettes, er i et skikkelig useriøst humør. Også ble jeg fersket. (så da vet dere det,

Jeg har hatt seks hunder (inkludert Solo), fire ulike raser og bortsett fra Fibi, har alle blitt hauggamle og aldri feilet noe som helst bortsett fra noen mageviruser og slikt. Eller, Solo er nå 12, 5, Scilos er 7 og Tinka er 5. Fibi tok vi da hun var åtte, men hun var jo fysisk sunn og frisk. I grunnen er det jo da bare tre som er blitt gamle, hvorav en fremdeles lever. Men pelskvaliteten har jo vært litt ymse. Ingen kan påstå at en bedlington er særlig værfast. Til gjengjeld er det en frisk rase med god fysikk :) Tinka er superfit og frisk, men mangler jo også den underulla. Fordelen med litt stuslig pels, er jo at de ikke lukter ekkelt :) Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette, men det beste er jo å finne gjennomsnitts levealder, hvis man skal vurdere helse på en rase. Finnes det noe data på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det understrekde burde da vært helt avhengig av hvor hunderasen er fra og hva den er brukt til? Jeg forventer ikke samme varmetoleransen på samojeden som jeg gjør på myndene og basenjiene, og forventer ikke samme kuldetoleransen heller, men ser ikke på noen av dem som "usunne" i den forstand at de har en dårlig pels - de er bare beregnet for forskjellig klima. Men klart, en samojed som ikke tåler minusgrader, og en basenji som får heteslag i 20+ grader vil jo være "feil", men det vil også være feil i forhold til rasen.

Når det gjelder mynder: Jeg mener salukier skal tåle kulde, og min erfaring så langt er at de tåler det veldig bra. Nå er opprinnelsen til salukien noe forskjellig, alt fra ørken til fjellandskap, men det blir veldig kaldt i ørkenen nattestid, og vinterne i fjellere i midtøsten (spesielt hvis vi går så langt nord som Tyrkia og Sentral-Asia, hvor salukien er utbredt) er ikke veldig ulik norske forhold—her klarer salukien seg like godt som en afghaner klarer seg i de afghanske fjellene vinterstid, for å ikke snakke om de mange russiske, korthårede myndene som har sin opprinnelse i områder med svært kalde vintre. Så det er liksom ikke noe automatikk i tynn pels og lite underfett og det å tåle kulde, slik jeg ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var også en grunn til at vi valgte rasen, men vi opplevde korsbåndskade etter 8 mnd. og siden har vi hørt om relativt mange tilfeller av det samme. Jeg tror nok det er mer på whippet enn som kommer frem i lyset, dessverre, og det hjelper ikke at rasen har en enorm økning i popularitet, det kan – jeg sier ikke at det gjør det, men det kan – forårsake at flere kull kommer til verden som kanskje ikke burde blitt til.

Skader forekommer, sykdom forekommer, og dårlig gemytt forekommer. Det er hunder.

Men det er fortsatt en sunn og frisk rase (gjenspeiles vel litt i forsikringspris også). Får håpe populariteten ikke tar knekken på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder mynder: Jeg mener salukier skal tåle kulde, og min erfaring så langt er at de tåler det veldig bra. Nå er opprinnelsen til salukien noe forskjellig, alt fra ørken til fjellandskap, men det blir veldig kaldt i ørkenen nattestid, og vinterne i fjellere i midtøsten (spesielt hvis vi går så langt nord som Tyrkia og Sentral-Asia, hvor salukien er utbredt) er ikke veldig ulik norske forhold—her klarer salukien seg like godt som en afghaner klarer seg i de afghanske fjellene vinterstid, for å ikke snakke om de mange russiske, korthårede myndene som har sin opprinnelse i områder med svært kalde vintre. Så det er liksom ikke noe automatikk i tynn pels og lite underfett og det å tåle kulde, slik jeg ser det.

Kommer vel an på typen kulde og? Hottie klarer seg greit på brøyta vei i 20 minus, er det puddersnø må hun ha potesokker, men klarer seg fint uten dekken. Men 6-7 minus og vind = kaaaaaaaaaaaaald hottie. Nå er kanskje ikke hun representativ for alle korthårede salukier da :lol: Lupin klarer seg mye bedre enn både hottie og kasko i kaldt vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skader forekommer, sykdom forekommer, og dårlig gemytt forekommer. Det er hunder.

Men det er fortsatt en sunn og frisk rase (gjenspeiles vel litt i forsikringspris også). Får håpe populariteten ikke tar knekken på rasen.

Ja, sunnere enn hunderaser flest, tror jeg, og i hovedsak sunt bygget (i hvert fall slik den skal være bygget) :D

Kommer vel an på typen kulde og? Hottie klarer seg greit på brøyta vei i 20 minus, er det puddersnø må hun ha potesokker, men klarer seg fint uten dekken. Men 6-7 minus og vind = kaaaaaaaaaaaaald hottie. Nå er kanskje ikke hun representativ for alle korthårede salukier da :lol: Lupin klarer seg mye bedre enn både hottie og kasko i kaldt vær.

Jeg tipper Hottie og Lupin har forskjellig opprinnelse, hvis vi går tilbake i stamtavlen deres og ser hvor stamhundene ble hentet fra. Lupin har jo "nær" familie fra tyrkiske steppelandskap. Calle er helt lik her, tåler kulde veldig godt, i mye forskjellig slags vær (vindstyrke, osv.). Hadde han vokste opp i Tyrkia, og ikke inne i varme skandinaviske stuer, tror jeg han hadde hatt enda et sterkere tålegrense. Uansett, jeg har blitt veldig overrasket over hvilket vinterforhold en rekke korthårede mynder faktisk lever under, hvis vi ser til fjellområdene og steppeområdene i Anatolia, Russland og Sentral-Asia. Enkelte av disse stedene er kaldere enn norske vinter, langt borte ifra golfstrømmer o.l. Og selv i Saudi-Arabia er temperaturen under frysepunkt vinterstid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine raser er veldig sunne.

Papillon og Australsk Kelpie.

Jeg tenker ofte på det om jeg skal vurdere en annen bruksrase en dag. Hvordan skal jeg finne en så sunn rase som kelpien? Både når det gjelder sykdommer, mentalitet og eksteriør så syns jeg den rasen er den sunneste av de bruksrasene jeg kunne vurdert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt basenji. Eller shiba. Eller saluki. Det er bare de tre rasene som hadde vært aktuelle for meg, tror jeg.

Jeg har jo selv en basenji som sliter litt med helsa, men har inntrykk av at han er et unntak. Og syke individer finnes jo uansett i alle raser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det er interessant at de fleste ville valgt samme rase på nytt fordi de er fornøyd med helse, gemytt og funksjon. :)

Jeg syntes at min rase passer godt til beskrivelsen i hovedinnlegget. Selvfølgelig forekommer det feil og mangler på dvergpinschere også, men i all hovedfokus er de sunne, friske og glade hunder. :)

En av de tingene jeg liker aller best med rasen min er at de er "riktige" i konstruksjon. Og passer til mitt aktivitetsnivå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville sett på spisshundene - SH, samojed, shiba.. Selv om jeg egentlig vil ha en hund som kan gå løs og er litt mer førerorientert og lettrent enn disse, men kommer ikke på noen i den kategorien jeg vil ha som samtidig er friskere enn noen av de nevnte? Tenker på spaniel som neste hund, cocker eller ESS, men der er det jo litt på ører og hud/pels? Samt litt div gemytt hos cockere? Gjeter, mynde, eller retriever vil jeg ikke ha pr i dag, så da blir det spisshund :D (og det blir nok garantert spisshund igjen senere en gang :) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte av egen sær interesse sjekke litt statestikker på flere av de sunne rasene som blir lagt fram her, denne rasen blir også ofte dratt fram som meget god helse på her på sonen.

I Norge er det ingen reelt statestikk på rasen, for den helsetestet egentlig ikke rett og slett.

I Finland derimot er de ofte flinke til å helsesjekke og tallene har en reelt strørrelse siden det er oppe i 40% av individene som er født og godt over 100 individer er sjekket. Denne rasen regnes som sagt som en meget sunn og frisk rase her:

27% har HD C-D-E

13% har PL grad 1-2-3

9% har AD grad 1-2-3

Nei jeg har IKKE tenkt å fortelle hvilken rase det er. Men om man faktisk titter etter en ny og sunn rase så kan det være verdt å titte på statestikkene i nabolandene våre. For om man ikke tester så er jo selvsagt rasen frisk, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte av egen sær interesse sjekke litt statestikker på flere av de sunne rasene som blir lagt fram her, denne rasen blir også ofte dratt fram som meget god helse på her på sonen.

I Norge er det ingen reelt statestikk på rasen, for den helsetestet egentlig ikke rett og slett.

I Finland derimot er de ofte flinke til å helsesjekke og tallene har en reelt strørrelse siden det er oppe i 40% av individene som er født og godt over 100 individer er sjekket. Denne rasen regnes som sagt som en meget sunn og frisk rase her:

27% har HD C-D-E

13% har PL grad 1-2-3

9% har AD grad 1-2-3

Nei jeg har IKKE tenkt å fortelle hvilken rase det er. Men om man faktisk titter etter en ny og sunn rase så kan det være verdt å titte på statestikkene i nabolandene våre. For om man ikke tester så er jo selvsagt rasen frisk, ikke sant?

Hvorfor hemmeligholde om det er offentliggjort?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor hemmeligholde om det er offentliggjort?

Det samme tenker jeg. Hvorfor skal alt hemmeligholdes? Det hindrer jo bare at folk blir opplyste.

Her kan det forøvrig sjekkes for dem som vil:

http://jalostus.kennelliitto.fi/frmEtusivu.aspx?FCI=0

Tipper forøvrig det er snakk om finsk lapphund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor hemmeligholde om det er offentliggjort?

Poenget er ikke hvilken rase det er, men at man kanskje må titte litt utenfor grensene og se hva statestikkene faktisk sier andre land hvor rasen evt helsetestes.

Og nei, det er ikke Finsk Lapphund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...