Jump to content
Hundesonen.no

idastef

Medlemmer
  • Content Count

    342
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

174 Excellent

About idastef

  • Rank
    Bekjent

Profile Information

  • Hunderase
    Australsk terrier

Recent Profile Visitors

2431 profile views
  1. Hvis du vurderer cairn og westie ville jeg sjekket ut australsk terrier også. Ganske likt gemytt, westie er kanskje mildest, mens australsk har mykest pels og ikke så mye terrierpels i ansiktet. Min soleklare favoritt
  2. idastef

    Australsk Terrier

    Pelsen slipper ikke selv, og hvis man ikke napper vokser den seg lang, blir myk og ikke like værbestandig. Men det er to typer pels, gammel og moderne. Den gamle er striere, mer hardfør og trenger ikke så mye stell, Robbie og Quentin er den typen. Den moderne er finere i kvaliteten, vokser tettere og krever oftere og mer stell, men er lettere å frisere pent til utstilling, Isac var denne typen. Robbie ble ikke stelt annet enn bad og børsting i ny og ne, og plukking av det aller verste på ryggen. De to andre har fått mer, fordi de trenger mer og fordi jeg har lært mer Jeg synes også de ska
  3. Westier er kjempefine! Mitt inntrykk er at de er milde og fine, glade i kos og mys, men kan også være med på tøys og tull og tur. @westieFia kan jo fortelle mer?
  4. Hvor hundesosial hunden din blir har helt klart sammenheng med sosialiseringen den får som valp, og erfaringer den får med seg gjennom livet. Gode rollemodeller er gull verdt! Jeg tror det er er lettere å "fucke opp" en i utgangspunktet god terrier enn en i utgangspunktet god labrador, ved manglende sosialisering, men det betyr ikke at ikke de kan bli like fine hunder, hvis man er litt fornuftig med valpetid og sosialisering Det er bare en standard, ja. Jeg har hørt at den moderne pelstypen er blitt avlet fram mer mot show, fordi den er lettere å frisere til å se fluffy og fin ut på utsti
  5. Mitt inntrykk av terriere er at de har et noe annet kroppsspråk enn mange andre hunder, som gjør at de "mistolkes" og så kan det bli en ond sirkel som ender opp i såkalt "terrieratferd". Og at det er klart store forskjeller på rasene! Staff er så vidt meg bekjent kjent for å ha problemer med samkjønnsaggresjon, men det er ikke et uttalt problem hos australske. Det skal likevel sies at mine to har hatt problemer med andre hunder, uavhengig av kjønn, men det var det andre årsaker til. Folk jeg kjenner med rasen beskriver dem som morsomme og lettlærte, sosiale og blide hunder! Pelsen til aus
  6. Min terrier kunne vært sirkushund om han fikk sjansen, og jeg vet at den australske terrieren i linken under gjør det bra på agilitybanen. Jeg tror du kan treffe blink med terrier også! Det gjelder bare å motivere med det som motiverer http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=52141947&searchclickthrough=true&searchQuery=australsk%20terrier
  7. Hva med norske etternavn? Jensen, Nilsen, Andersen, Knudsen, Ludvigsen.
  8. Er det noen som vet hvor jeg finner en tidsplan for når de ulike rasene skal i ringen? Synes det er vanskelig å finne fram på NKK sine sider.
  9. Så fint at du har tatt til deg noen som virkelig trenger det! Det er så bra at de som har mulighet til å hjelpe gjør nettopp det Hvordan er tidsaspektet når du sier ja til å være fosterhjem? Har du mulighet til å si at du kan passe en katt i et halvt år, men så skal du feks. reise eller flytte? Eller er det noe "minimum"? Jeg har inntrykk av at det er vanskelig å omplassere katter, så de kan kanskje bli boende ganske lenge i fosterhjem? Jeg har ikke mulighet til å eie egen katt eller hund for øyeblikket, men kunne kanskje vært fosterhjem om det ikke er for permanent. Og da vet jeg i
  10. TS skriver at hunden "går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" og "han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese". I tillegg skriver hun at når hunden er alene hjemme uten bur var "bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffing". Dette er alle symptomer på separasjonsangst, og gordon setter er så vidt meg bekjent disponert for å ha separasjonsangst. Det behøver ikke å være det, og jeg håper virkelig ikke det er det som er problemet, men der
  11. Jeg leste nylig om en studie om separasjonsangst at stresshormonene (kortisol?) i hunden ble dempet av berøring. Ikke overdreven trøsting eller masse klapping, men å ha fysisk kontakt - stryke feks - før man overser den til den er rolig igjen. Berøring hadde større effekt på å berolige hunden enn å kun overse den. Jeg finner ikke artikkelen igjen, men den ble delt av Gry Løberg/Manimal på Facebook for en tid tilbake. Mulig jeg er farget av egne erfaringer her, men det du beskriver kan stemme med separasjonsangst. Hva skjer om du ikke har hunden i bur? Om det er separasjonsangst b
  12. idastef

    Australsk Terrier

    Her er bilder av Quentin fra i sommer, 2 år. Han har lagt seg ut fra i fjor, er ikke like hengslete og er blitt mindre valp i hodet. En riktig fin hund, med en fantastisk personlighet! Før napping Etter napping Etter napping
  13. Jeg kjenner ikke til noen andre som driver aktivt i Norge i dag, men jeg ville sett til Sverige og Danmark hvis jeg var deg! De har et betydelig større utvalg av oppdrettere. Helt sikkert større spenn i kvalitet, men ta en kikk!
  14. Så bra! Spennende med flere australske terriere å høre erfaringer fra! Jeg kan fortelle mine erfaringer med pelsstell. Jeg har inntrykk av at det er to typer pels. Jeg vet ikke hvor utbredt denne todelingen egentlig er, men det er mitt inntrykk av de jeg har møtt og eiere jeg har snakket med. Den gamle typen, som er grovere, mer praktisk med normalpelsing i ansikt og på beina - den røde pelsen. Og den nye typen, som er avlet fram mot show - de har mer, finere og tettere pels over hele kroppen, også ansikt og bein, som ikke er noe problem om man er flink til å nappe (mer pels å nappe = mer
  15. Jeg holder en knapp på australsk terrier! Frisk rase, treningsvillig og førerorientert om du greier å motivere - ikke et stort problem om du har mat eller pipeleke, er min erfaring. Min forrige var sjeldent lenger unna enn 15 meter, den første var selvstendig og kunne forsvinne på tur, men han trente vi aldri noe særlig med, og også pappa sin holder seg også i nærheten. Naboens var med på tur så lenge hun gadd, da hun ble lei løp hun bare hjem igjen. Innkallingstrening er noe man ikke bør ta for gitt, men det er absolutt ikke umulig å ha aussiene løse - selv om du kan lese annet i "raseleksiko
×
×
  • Create New...