Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

Hundene er ofte med meg ut å tar morgenforingen av hestene, og i helger/fridager, så hopper jeg gjerne under dyna igjen etterpå, og da får hundene lov å være med i sengen. Og dette E L S K E R hundene, det beste i hele verden er å få sove i sengen til mor og far. Fikk samme resultat som dere nevner: hundene begynte å vekke meg tidligere og tidligere for at vi skulle gå ut å mate hestene, og få sove i sengen etterpå. Heldigvis gikk det over, for å stå opp å fore hester kl 4 på morgenen i helgene, var bare helt uaktuelt for mot :P
Kjenner meg igjen i det der. Mini sov tidligere i sengen hele natten, da jeg og sambo bodde i Ås. Men hun ble godt avvent da jeg sov på pikerommet mens vi flyttet hele sommeren. Men nå som jeg og sambo har flyttet og bor sammen igjen har hun fått lov til å komme opp om morgenen. Nå er det blitt sånn at hun sutrer et par ganger hver eneste natt for å sjekke ut mulighetene. I natt bestemte jeg meg for å ikke ta henne opp og å leve med pipingen. For Gud altså - når jeg ikke får sove så er jeg svak, og dyret får komme opp. Ørepropper next!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

våre hunder har ikke lov å lage lyd (bjeffe, ule). så de er stille. men de er oppfinnsomme. De har begynt å skramle med matskålene når de er sultne! og siden vi har så mange naboer tett på, har vi vært raske med å komme oss ut... Altså har hundene oppdratt oss godt! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bamse veit at han får ein klump leverpostei morgon og kveld. (Medisiner.) det minner han oss på kvar dag rundt medisintid, og om me er tomme for leverpostei og han får medisin i noko anna, er det på ingen måte godt nok. Så me har alltid leverpostei.

Han har tydeligvis fått middagsrester før, for han følger nøye med på middag. Så snart me sluttar å ete kjem han bort og "venter", og gir seg ikkje før me har rydda av bordet. Med ein gong bordet er tomt er det greit, sjølv om han ikkje har fått noko, men han får gjerne ein ørliten symbolsk rest i skåla.

Han går og opp og legg seg når han meiner det er leggetid, og spring ned for å hente oss med jamne mellomrom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når storpuddelen til bestemor skal ha medisiner og er hos oss, så er det ikke bare den som minner oss på medisinene, men også de to andre som vet at det vanker leverpostei som i utgangspunktet brukes til å pakke inn medisinene. Bestemor trenger forresten aldri huske på medisinene, for storpuddelen minner henne på det.

Alle tre må også ha dentastix for kvelden. Lo godt når jeg og pappa var på butikken og han bare "vi MÅ huske å kjøpe dentastix ellers blir hundene lei seg" :lol:

Er også sånn at jeg ikke kan gå på do uten at hundene står forventningsfulle utenfor og tror at vi skal på tur (og det ender jo ofte med at jeg "jaaddda, okei da", så jeg opprettholder forventningen)

Julemiddagen hos oss endte opp med pudler på fanget som ble håndmatet med rester, skjønner ikke hvorfor de tigger når vi spiser middag...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan ikke bevege oss inn på kjøkkenet uten at vi har en liten whips i hælene. Særlig når kjøleskapet åpnes. Jeg skylder på sambo som "tilfeldigvis" ender opp med å søle mat på gulvet hver gang han er på kjøkkenet :P Det er helt greit, da, jeg bryr meg ikke så veldig, selv om jeg tidvis har snublet litt i den firbeinte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dex vil bare ha "utevann". Vann i skål inne er rett og slett ikke drikkendes, men hvis jeg setter samme skåla ut er det heelt greit. Rare dyret. Han ble litt betuttet da det var frost for første gang - stod på terassen og gnagde i seg is fra vannbøtta si. Er visst ikke så nøye om vannet er reint heller, aller best er det hvis det har litt mold og blader i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler egentlig vi ikke har så mange uvaner men...

Hun følger meg helst hvor enn jeg går, selv når hun egentlig ikke orker. Så noen ganger når jeg går inn på rommet og hun legger seg godt til rette i senga og tror vi skal bli der en stund, og jeg bare skulle hente noe for så å gå tilbake til feks kjøkkenet, så ser hun oppgitt på meg, pipekjefter litt før hun følger etter meg igjen og legger seg på kjøkkenet. Hun er veldig flink hvis jeg sier "bare vær der du" så jeg ser ikke på det som et problem :) Noen ganger ser hun nesten litt letta ut når jeg sier "bare vær der" så legger hun seg godt til rette, liksom PUH slapp å bli med.

Jo nå kom jeg på en uvane! Haha. Her vi bor nå har vi stor hage som hun godt liker å stå ute i langline i. Problemet er bare at jeg fant ut det var en god ide å la henne sniffe opp tørrforet sitt der ute. Hvis hun bjeffer på døra får hun komme inn igjen. Men så vet det kanskje en gang eller to der jeg bare heiv noen godbiter ut til henne. Så hun begynte å bjeffe på døra, jeg åpner og hun piler ut i hagen igjen og forventer at jeg kaster godbiter til henne. Jeg måtte begynne å bare hive henne inn når hun bjeffet for det der orket jeg ikke.

Og så tror hun at hun kan få mat når hun kommer med skåla i munnen. Eller skraper på skåla. Hvis hun ikke får blir hun stående og skrape fortvilet på skåla. Noen ganger gjør hun det med vannskåla også - med vann i. Akkurat da er jeg ikke kjempeblid. Ser ut som hun velter vannskåla med vilje! :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og engelsk setterne vi hadde før, kanskje særlig sistemann, pleide å begynne å åle og knø seg på ryggen mens han lagde knurrelyder for å få oppmerksomhet. Eller skvise seg inn i jakkene i gangen.

Og Floyd (også engelsk setter) smilte alltid med flekka tenner mot oss, noen ganger mens han sa ooooouuh og liksom knurre-ula. ÅH han var så skjønn den hunden. Begge to pleide å komme mot oss og si woooooouh hvis det var mat på kjøkkenet som de ville ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Chess dypper labben i vannskålen nesten daglig. Alltid når det er helt friskt vann oppi. Står der og dasker labben nedi så det spruter ordentlig bra. Hun er i alle fall en ekte vannhund. Benytter enhver anledning til å bli litt fuktig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vane og vane, men jeg lærte Keo avstandstarget på omvendt vannskål. Gud så korttenkt det er mulig å være... Han buser iblant bort til skålene og jomper i den. Har selvsagt fylt på vann eller satt ned mat et par ganger tidligere når han har gjort dette. Yeps, man kan tenke seg til hva som foregår her i hus på en nesten daglig basis :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arthur har en teit uvane når han skal inn i bilen (og ut forsåvidt). Når han var liten måtte jeg hjelpe ham opp i setet, og det synes han tydligvis er veldig stas. For den dag i dag, i en alder av 40 kg og økende, bare står han med forlabbene i setet og venter på at jeg skal løfte bakparten opp - og han kan vente leeenge. Ut av bilen er vanskelig, spesielt hvis det er en ekkel dam der (divahunden), og da blir han stående på setet til jeg kommer ham til unsetning. Tenk da, å måtte hjelpe en 60 - 70 kilos hund inn og ut av bilen - en LITEN bil.... :P

Ellers kommer han selvfølgelig som en PIL i det sekundet kjøleskapet åpnes, uansett hva han bedriver. Skulle ønske jeg kunne fått produsert den lyden og bruke den som innkallingslyd - DA hadde bikkjen kommet løpende kan jeg tenke meg!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg gav han mat ved kjøkkenbenken, og ved bordet da han var liten.

Selvfølgelig slutter aldri øynene å stirre på meg når jeg spiser, eller lager mat.

Dessuten så fikk, og får han fortsatt lov til å være med på badet, noe som fører til at han leker med klærne jeg har lagt på gulvet, og stikker av med trusene og sokkene mine før jeg rekker å gå å legge de i skittentøyskurven. Ikke få ganger jeg har funnet trusene mine på soveplassen hans, han er veldig kry når han løper avgårde også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

Tørr jeg spørre, hvorfor begynte dere med varmeflaske til en hund? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghunden fikk lov til å vaske matfatet til katta etter at hun var ferdig å spise når han var liten- veldig smart da katta spiser sikkert 10 ganger om dagen og det blir et leven uten like hvis jeg ikke kommer på kjøkkenet og setter ned fatet til ham når hun er ferdig (det står i høyden så han ikke skal spise opp for stakkars pus) :P

Den andre hunden min ble vant til å få kjeks når vi har spist middag (foreldrene mine lager til middag til de når vi spiser - det er kanskje også en uvane :P ) og hvis han ikke får den servert når han er ferdig å spise så graver han på skapdørene og piper til man blir halvgal av han og han gir seg ikke før han får den kjeksen!!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er merkelig hvordan disse "dårlige" vanene dukker opp når man bare tenker over det gitt :innocent:

Var ute og gikk båndtur langs veien, og hver gang vi går forbi en overgang mot et åpent sted Aska tror hun får løpe løs, eller et industriområde som ser ut som et fint treningssted, så stopper hun. Bare stopper, ser på meg, og blir stående. Samme gjør hun visst når naboen en sjelden gang låner henne med seg på joggetur, hver gang hun kommer til en avkjørsel som hun vet leder hjem til sin mor, så vil hun stoppe. Det er ikke et problem, hun kommer med en gang man sier det, men de dådyrøynene altså :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for at eldstedachsen skal gidde å tygge på bein, så må vi ha henne på fanget og holde beinet for henne,.... :-/ om vi ikke gjør det så blir hun furten og går å legger seg en annen plass. uten tyggebeinet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert altfor mange, og de fleste merker jeg sikkert ikke en gang, fordi det bare har blitt sånn og er en del av hverdagen.

Men etter å ha vært hos pappa et par dager igjen, kom jeg på hvor godt jentene har oppdratt ham.

Det må legges til at pappa hadde berner i 28 år, så han er ikke uvant med det å ha hund i huset. Men som han også sier, så glemmer en etter relativt kort stund hvordan det er å ha hund i huset - fra å sette glasset lenger inn på bordet til hvor mye pels de legger fra seg i krokene...

Anyway, på kjøkkenet har han et tak-til-gulv kjøkkenskap, med alt av tørrvarer i. Så det er jo et skap som åpnes flere ganger i løpet av en dag. Kaffe, kaffefilter, kakao, nugatti, saus til middagen, snop til kvelden, også videre.

Og jentene kommer ilende hver gang de hører lyden av døra, samme hvor mye de ligger under salongbordet og snorker. For i det skapet er det ALLTID en boks med markies, og de får hver sin. For stakkars, de hadde jo forventninger til å få noe de, siden de kom ved lyden av skapet, så da må de jo få, stakkars små. Needless to say, så har de lett etablert en vane med å komme joggende når pappa åpner skapdøra.

Men i går hadde han ikke flere markies igjen, for de spiste dem opp i jula, jeg kom på besøk på kort varsel, og han hadde dessverre ikke rukket å handle nye (stakkars jentene...). Men han åpnet jo døra lell, for å lage noe mat, og jentene kom spolende. Og i stedet for å bryte mønsteret med at de ikke kan få noe hver gang de tror de skal ha noe, så fant han en halvåpen pakke med chocolate chip cookies, så de fikk hver sin :D

Jeg tror også de har lært seg til å forstå noen av pappas setninger.

Jeg er veldig streng på at jeg fôrer ikke hunder som maser - dels for at de ikke skal lære seg til å mase for å få mat, og dels fordi jeg vil ha ro rundt fôring med tanke på min store frykt for magedreining. Så de må ligge rolig og sløve for at jeg skal gjøre i stand frokost eller kveldsmat.

Og hver kveld jeg måtte tilbringe hos pappa, så kan vi sitte i sofaen og se på TV eller skravle eller være opptatt med hva som helst, også kan pappa midt i samtalen si "nå ligger de ganske rolige, gjør de ikke?" Jeg svarer da ja (og er overbevist om at jeg svarer ja på samme måte som når pappa spør om det er bra temperatur i stua eller om det er høy nok lyd på TV'en), og som om det var en kommando spretter jentene opp og løper i forveien til kjøkkenet for å få mat av pappa.

Og pappa må fôre dem når vi er der. Hvis jeg gir dem mat, går de bort til ham etterpå for å få den ordentlige maten.

Hmm, okay, litt i samme kategorien er at jeg har laget en vane på at når jeg er ferdig med kloklipp eller pelsstell eller andre ting som gjør at jeg har en av jentene på trimmebordet, så får de en godbit når vi er ferdig og de kan få hoppe ned. For å avslutte det positivt, alltid.

Problemet er jo at den andre vil jo også ha godbit. Så X'en har lært seg visse lyder som kan bety at jeg er ferdig å stelle Foenix, for eksempel når jeg slår av blåseren, og da kommer hun styrtende for å hoppe opp på trimmebordet og få sin godbit. Foenix behøver ikke alltid å ha hoppet ned en gang, X'en skal opp. Men en får ikke godbit bare for å få godbit i dette huset, så vi må jo gjøre noe stell først. Klippe noen ører eller sjekke tenner eller klippe klør, eller... Og så kan hun få den frolicen eller hva jeg har for hånden. Hvis jeg derimot ikke er ferdig med Foenix, sukker og furter X'en inn på soverommet og legger seg i dobbeltsenga der, inntil hun hører lyden av lokket på godtekrukka - da er datra ferdig, og det er endelig hennes tur.

Hvis X'en er den som er først på bordet, ligger Foenix på gulvet nedenfor og venter tålmodig på sin tur. Eller godbit.

Men det kunne vært verre uvaner, og jeg har i hvert fall hunder som ALLTID gjerne vil på trimmebordet. Hvis jeg går inn på hunderommet av andre grunner, kan godt en av jentene bli med opp og klatre opp på trimmebordet i påvente av whatever som kan lede til belønning.

Matfikserte bernere? Aldri hørt om...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida får griseøre hver gang hun er hos kiropraktoren. Så da må hun ha det etter hun har vært hos fysioterapauten og. Siden hun ikke har ørelager, må jeg ta med. Men er det bra nok at jeg gir? Ikke i det hele tatt! Da spyttes det bare ut og hun står og ser på fysioterapauten....

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stenge seg selv inne på soverommet med kompostgrind, fordi man har laget regel om å ikke ha hund på soverommet, noe hunden ikke forstår (og ikke vil lære). Åpne dører, enkelt, men hoppe over kompostgrinder, ikke enkelt. Så frem med kompostgrinden når vi skal legge oss om kvelden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...