Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er anbefalt valpepris på "din" rase?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg betalte 9500,- for Amigo i 2005. Storm er min betalingsvalp etter parringen med ei finsk tispe så han har jeg ikke betalt kronasjer for.

Dagens valpepris på stabijhoun er rundt 14000,- tror jeg. Det er en bitteliten rase - vi er vel rundt 110 individer - så man skulle vel kanskje tro at prisen dermed skulle ligge skyhigh. Men heldigvis ligger den sånn nogenlunde på snittet som alle andre raser ser jeg.

  • Like 1
  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønner ikke hvorfor folk klager på mopsen når belgeren ligger på 120 000!

Ja, og det slår deg ikke at det kanskje muligens er litt grådig og uetisk å presse opp prisene bare fordi en kan? Mye mulig det er jeg som er for naiv og godtruende her, men jeg synes det er en skumme

Det å avle på raser som ikke klarer å føde sjøl er selvsagt en helt egen diskusjon, men jeg finner det høyst besynderlig om oppdrettere kan forsvare høye valpepriser med at valpene BØR være dyre fordi

Skrevet

Hæ? :blink: Hvis prisen skal fortsette å stige sånn så blir rasen himla dyr om noen år. Da jeg kjøpte Blaze i 2011 betalte jeg 13.000,- som var normalen da.

Det virker som de har steget ganske jevnt de siste årene, ja.

vi kjøpte vår første sheltie i 1999 og betalte da 7500,-. Da vi solgte en valp i 2003 var valpeprisene 8500,-

Det virket som prisene lå ganske stabilt i mange år, men de siste årene har det økt ganske mye. Sheltien blir mer og mer populær, og det ser ut til at prisene reflekterer dette.

Skrevet

Det er jo ikke så rart at valpeprisene har steget de siste 10 årene, det meste har jo steget i pris. Hunden vår kostet 6500, tror jeg, i 2006. (Noe redusert pris pga. haleknekk).

Sist jeg kikket på valper var prisen 12k.

Tror gjerne jeg hadde betalt et par tusen mer for en valp med en flott stamtavle, men igjen er det ikke slik på hund at en dyr hund trenger å bety en frisk hund.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Skrevet

Jeg får visst ikke til å sitere, så får heller lime og klippe litt, beklager:

Skrevet i går, 17:02 av 2ne:

Dante, on 11 Nov 2013 - 3:55 PM, said:snapback.png

De to unntakene som jeg syns er helt ok at prises høyere enn dette er:

- Sjeldne raser, rett og slett fordi oppdretter da ofte må bruke mer tid og penger enn mange andre på å få tak i gode avlsdyr og kanskje også på å finne frem til gode hjem..

- Usedvanlige friske raser med usedvanlig høy levealder, det er helt greit å betale litt ekstra for "ekstra god kvalitet", vi gjør jo det med "alt annet" her i verden :).

2ne: "At man har en tallrik rase, betyr ikke at avlsbasen/genpoolen er spesielt stor. I de fleste raser jeg har kjennskap til, ligger de samme hannhundene bare 3-4 generasjoner bak, så det kan være like nødvendig å hente inn nytt blod på store raser som på små. Da bruker man like mye tid og penger på å hente inn dette nye blodet som man gjør når man har en sjelden rase.

Selv usedvanlig friske raser med usedvanlig høy levealder kan bli syke. Det er ingen garanti at man har hund i 15 år fremover, bare fordi at rasen kan bli så gammel. Hvordan gjør man det da hvis man kjøper en hund som blir syk og må avlives som f.eks 8åring? Da har man betalt ekstra for en "vare" som skulle holdt lenger. "

- Selvfølgelig kan det også koste en del penger for oppdrettere av tallrike raser å hente inn gode avlsdyr, det er jeg ikke uenig i på noen måte. Men jeg tror fortsatt at det ofte kan gå med mer både tid og penger for oppdrettere av sjeldne raser.

- Så fort man må ut av Europa for å importere avlsdyr, vil det straks kunne bli litt høyere reisekostnader for oppdretteren selv og høyere transportkostnader for hundene. Kanskje man en del steder må leie inn tolk og kanskje man må betale for offentlig godkjent oversetting av dokumenter, særlig mht en del afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske land. Kanskje man får høyere veterinærkostnader da det er flere sykdommer som det må sjekkes for, kanskje man bør sette opp en karantene hjemme hos seg selv ved ankomst osv osv.

- Videre kan det tenkes at oppdrettere av sjeldne raser bruker mer tid og penger på å finne gode hjem til sine valper.

Hver enkelt potensielle kjøper vil sikkert trenge mye mer informasjon om rasen enn hva som er vanlig å gi for tallrike raser. Kanskje oppdretter må bruke mer tid på å spre generell info om rasen og kanskje mer penger på annonsering av kull, trykking av info-matriell osv.

- Så ja, jeg syns det er helt greit å betale mer penger enn gjennomsnittpris for en sjelden rase.

- Jeg er helt enig i at man kan kjøpe seg en «typisk frisk rase med typisk lang levetid» og allikevel ende opp med å måtte avlive denne hunden i ung alder grunnet sykdom. Man kan også kjøpe seg en «typisk dårlig rase mht helse og levealder» og oppleve at denne er frisk som en fisk hele livet og blir 15 år gammel. Det er alltid en del unntak fra statistikk og man har aldri noen garanti for hva man får. Det er det kanskje ikke så mye å gjøre med.

- Men sannsynligheten for at hunden får en rekke problemer og dør relativt ung er mye lavere ved noen raser enn ved andre raser. Og det er denne sannsynligheten jeg syns det er ok å kreve mer penger for. Hvorfor ikke betale 10.000.- mer enn snittpris for en hund som statistisk sett er usedvanlig frisk og fin? En hund med dårlig helse vil fort koste eierne sine langt, langt mer enn 10.000.- i løpet av livet, for ikke å snakke om alle bekymringer og hjertesorg.

- Jeg syns derfor det er fornuftig å betale 20.000.- for eksempelvis en Norrbottenspets, men jeg syns ikke det er like fornuftig å betale 20.000.- for en Irsk Ulvehund….til tross for at Irsk Ulvehund er verdens desidert vakreste skapning J.

- Jeg ville betalt litt mer for en Toyota/Lexus enn for en Renault og jeg ville betalt mer for en førsteutgave av «Hamlet» enn for en utgave som ble trykket opp i fjor. Hunder er levende vesener og kan slik sett ikke sammenlignes helt med varer. Men i følge kjøpsloven er hunder nettopp en vare og det er jo helt vanlig at sjeldne varer koster mer og det er heller ikke så uvanlig å betale en høyere pris for en vare av statistisk høyere kvalitet.

Skrevet

Tolleren ligger vel på 12-14000 såvidt jeg vet. Har aldri kjøpt rasevalp, så har ikke noe å sammenligne med.

Jeg kjøpte i alle fall min toller for 12 000 i 2010. Trist å tenke på at jeg ga så mye penger til en oppdretter som blåser i hundene og det beste for rasen...

Skrevet

St.Bernharden ligger på 12.000. Hva de har ligget i pris på tidligere vet jeg ikke, da jeg er ny innen rasen, bare hatt den et par år.

Guest Michellus
Skrevet

Det er ikke nødvendigvis det at prisen er høy som plager meg, men heller det at prisen har steget noe inni h*lvete på belgerne. Hvor mye koster de om 2-3-4 år? 16 000? 17 000?

Skrevet

18000-20000 kroner er ganske mye penger, men likevel hadde jeg ikke hatt noen kvaler med å betale opp til 20000 for en puddel som hadde kommet fra f.eks '], der jeg vet at valpen er testet i huet og ræva, og der oppdretter er særlig opptatt av mental helse i tillegg til fysisk helse. Jeg hadde derimot ikke betalt det for en valp som kommer fra en kombinasjon som såvidt er avlsgodkjent av puddelklubben mtp helsekravene, da jeg stiller litt høyere krav som kan bli oppfylt hvis jeg går for riktig oppdretter.

Ja, det kan oppfattes som hårreisende å betale eks. 15000 kroner, men jeg er helt sikker på at det ikke stopper der med mindre det skjer noe med den norske økonomien som svekker kjøpekraften vår!

  • Like 1
Skrevet

Nico Akilles kom til verden i ein flokk på 4 stk den 15 oktober 2005. Fekk han for 8 000 eller 9 000 kr. Vi måtte dessverre avlive han da han var veldig sjuk som 1 1/2 år.
Santo Alex kom til verden i ein flokk på 5 stk den 16 mars 2007. Fekk han for 11 000 kr. Vi planlegger å kjøpe ein liten kompis til han til våren og då blir det rundt 14 000 kr.
Ei lang nok vente tid venter oss nå.. Men det er det verdt og! <3

Skrevet

Skotsk hjortehund: 17 000 kr, det er en horribel pris for en upopulær rase som kan være vanskelig å finne hjem til hvis kullet blir stort. Ihvertfall prisen jeg fikk oppgitt når jeg vurderte å kjøpe hjortehund i Norge.
Oppdretter til Minion solgte sine for 15 000 SEK, og Minion har haleknekk så hun fikk jeg discount på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...