Gå til innhold
Hundesonen.no

Hører du på musikk når du går tur med hunden?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Ser ofte at folk går og hører på musikk (eller noe annet) samtidig som de går tur med hunden sin.

Jeg gjør aldri det selv, når jeg er ute med Chicka så skal jeg kose meg sammen hun og ikke være "fraværende" eller "usosial".

Det samme med å gå hele turen og prate i mobilen, vet om flere som gjør dette, greit dersom det er noe viktig, men man kan vel spandere litt tid på hunden uten mobil og/eller musikk?

Jeg tar mobilen dersom den ringer, men blir ikke pratende lenge, da ringer jeg heller tilbake når vi har kommet hjem fra turen, på turene med Chicka vil jeg kose meg og bare være sammen hun.

Dette er noe jeg har lurt på lenge, er det fordi det er kjedelig å gå med hunden, eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

9 av 10 ganger har jeg enten en kompis eller en podcast på ørene. Jeg har ikke løs hund. Skjønner ikke problemet eller at mine turer skulle være noe dårligere enn de uten underholdning. Rar innstil

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hv

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

Ja - og nei.

Jeg hører på musikk når vi går langs asfaltjungelen i boligfeltet her, det er mørkt, dårlig vær og kaldt (regn/snø) og jeg vil helst ikke være ute på tur men vi "må" ut på tisse eller dritetur. Det motiverer meg, det gir meg ekstra giv og får meg ut raskere enn ellers. Jeg er observant og passer på at det ikke kommer noen andre med hund foran oss eller biler bak oss, men det er stort sett aldri folk ute når været er så crap at jeg må ha musikk. Bikkja er uansett også på egen tur og vi har ingen "connection" om jeg hadde gått med eller uten musikk.

Når vi er ute på tur i skogen, det er varmt og godt med sol og digg vær har jeg ikke på musikk - for da er vi ute på tur sammen og koser oss. Jeg legger inn litt trening innimellom - vi har kontakt og kommuniserer.

Så det kommer helt an på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, aldri.

Veldig glad i musikk på ørene, har det alltid på vei til bussen, på bussen og hvis jeg går i byen. Men da er jeg i min egne lille verden og følger ikke med på noen verdens ting. :P Og det er derfor jeg ikke har det på tur, jeg følger ikke med da. Er ikke til stede, rett og slett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei aldri. Jeg storkoser meg med å være ute i naturen, og jeg går stort sett bare tur i skogen. Jeg har kontakt med hundene når vi er ute, de går stort sett løs om jeg ikke løper med dem på grusvei, og det å kunne høre på stillheten og skru av tankene helt mens jeg går er et must :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke når jeg går tur, men jeg må ha musikk på det ene øret når jeg jogger for motivasjon. Men det er forsåvidt fordi jeg ikke liker og gå med musikk på øret. Har egentlig ikke tenkt over noen annen grunn til og ikke ha det, men det er vell fordi det uansett ikke er en problemstilling her iom at jeg foretrekker uten uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ser virkelig ikke problemet jeg. Går jeg langs vei kan jeg gjerne høre på musikk. I skogen liker jeg best å bare være i naturen uten noe annet enn meg, bikkjene og naturen. Men om noen ringer meg mens jeg går i skogen har jeg ikke noe i mot å skravle en times tid heller der heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hund, men har gått tur med hund en del, og jeg takler ikke musikk på øret når jeg utenfor.

Ikke når jeg sitter på buss, går i sentrum ellernoe. Jeg er så avhengig av å høre alt rundt meg når jeg er ute, at jeg hadde nok vært rimelig redd om jeg hadde hørt musikk på ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn innimellom. Men er gjerne kun når eg går tur gjennom sentrum, og då har eg musikken på veldig lavt, så eg hører om det skulle komme nokon bak oss. Og det er stort sett kun fordi eg helst ikkje vil bli stoppa av folk, spesielt når eg går med bråkebøtta, og med musikken ser eg forhåpentlegvis litt meir opptatt ut :P

Men er vi i skog og mark, så likar eg best og høyre på naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, alltid i båndtvangperiodene. Musikk er en skikkelig virkelighetsflukt for meg, da kan jeg dagdrømme i fred. Klarer ikke helt forklare det. Bikkja surrer med sitt uansett. Og kommer det noen fra en eller annen kant så ser jeg det på hunden lenge før jeg hører det selv. Går han løs har jeg aldri på musikk, da har han jo endel større radius og da vil jeg ha bedre oversikt. Og ja, ringer gjerne venner også. Mest fordi det er da jeg har tid men også fordi jeg blir i godt humør ute på tur og da blir jeg automatisk pratsom også :lol:

Edit: hang meg opp i min dårlige setningsoppbygging :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hvor jeg går tur å gjøre. Men klarer både å snakke med hunder og baby med musikk på øret.

Går og småsynger litt for baby, belønner hunder, nyter naturen og god musikk. :wub:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...