Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Me want one! Rosa takk :D:lol: Med tak. :aww:

Kan fåes med innebygde høytalere med tre muligheter: Vuggesanger, mammastemme som sier "nå er det natt, sove godt" 3428 ganger etter hverandre og et siste alternativ, sånn sildrejungelhokuspokuslyd som skal virke søvndyssende, men egentlig er irriterende. En robothånd sørger for å stappe inn smokker, bre over dyner og stryke over hoder og massetasser. Alt inkludert.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Kan fåes med innebygde høytalere med tre muligheter: Vuggesanger, mammastemme som sier "nå er det natt, sove godt" og et siste alternativ, sånn sildrejungelhokuspokuslyd som skal virke søvndyssende, men egentlig er irriterende. En robothånd sørger for å stappe inn smokker, bre over dyner og stryke over hoder og massetasser. Alt inkludert.

:lol: Hvit støy er genialt på små trollebarn, brukt det myyyye. Men kosinga vil jeg gjøre selv. :icon_redface: Men mammas stemme med "legg deg ned" som kan starte før jeg rekker å komme inn, det hadde vært noe. Men kan den skifte bleie og sjekke feber uten å vekke barnet så vil jeg gjerne ha det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Hvit støy er genialt på små trollebarn, brukt det myyyye. Men kosinga vil jeg gjøre selv. :icon_redface: Men mammas stemme med "legg deg ned" som kan starte før jeg rekker å komme inn, det hadde vært noe. Men kan den skifte bleie og sjekke feber uten å vekke barnet så vil jeg gjerne ha det :D

Ikke noe problem. Det går an å bruke lasertermometer, da. Og bleieskiftet tar du nok helst selv, det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en oversetter som tolker uforståelig sutregråt av stuptrøtt barn som bare ikke vil/ får sove - hadde gjort seg. :aww:

Husker vi satt sammen med en mamma og hennes halvannetåring på toget en gang. Jeg hadde en lang samtale med jentungen om at de hadde vært oppi et fly og noe greier. Mammaen ble mektig imponert over at jeg forsto alt jenta sa, for det gjorde ellers ingen andre enn mora. Det var ikke så vanskelig, for jeg hadde hatt en sånn en selv for noen år siden. De fleste konsonanter var erstattet med j eller ikke i det hele tatt, ellers var det faktisk ganske riktig språk :lol: Men gråtespråket til en halvannetåring, er nok for eksperter :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg :lol: .

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg :lol: .

Nå blir det nok slik at man velger hvilke konflikter man vil ta med sitt barn og noen ville kanskje tatt denne kampen, andre ikke. Akkurat idag ville jeg nok sagt det samme som deg, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å se på det en helt annen måte om et år.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det nok slik at man velger hvilke konflikter man vil ta med sitt barn og noen ville kanskje tatt denne kampen, andre ikke. Akkurat idag ville jeg nok sagt det samme som deg, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å se på det en helt annen måte om et år.

Det gjør kanskje jeg om jeg får barn også ;) . Var det ikke noe forskning noen sider tilbake her på at man ikke kan "trene" barn under en viss alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa det samme for ca. 3 år siden. Nå velger jeg mine kamper med omhu. Det betyr ikke at hun alltid får det som hun vil, eller at hun styrer hverdagen her. Men det er litt som med enkelte hunder, at det er ikke alltid det er lurt å gå rett inn i en konflikt, kanskje er det greit med litt list og lempe, eller bare velge å ikke ta den kampen, eller ignorere. L er to og et halvt, og vi har sikkert hundre sånne "skal jeg gidde å ta denne kampen" hver dag (litt satt på spissen, men ikke veldig...). Etter hvert tenker man kanskje ikke på hva som er mest pedagogisk riktig i hver enkelt situasjon, men mer på om helheten er ok for alle parter :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg :lol: .

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

Nå er det vel slik at om man sammenligner smokkekasting med eks en hund som kaster en leke rundt så hadde man vel ikke gitt hunden oppmerksomhet (annet enn å fjerne leken) som en del av oppdragelsen.

Men jeg skjønner poenget ditt, og kunsten er vel å lære seg når det er ramp og når det er et behov (kos, nærhet eller annet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at små barn har krav på mye oppmerksomhet, men med alderen har de godt av å vente litt..

Jeg kan godt be A vente for nå snakker jeg med xxx , og så spør jeg han hva han ville si når de voksne har sagt det de ville si.

Når han var mindre - typ baby - var han stort sett hovedfokus.

Jeg tenker at vi menneskemammaer er ganske like dyremammaer der, vi faser det stort sett ut naturlig.

Man spretter ikke bort til ungen hver gang ungen vil ha mamma lengre ettersom de vokser til. .

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel slik at om man sammenligner smokkekasting med eks en hund som kaster en leke rundt så hadde man vel ikke gitt hunden oppmerksomhet (annet enn å fjerne leken) som en del av oppdragelsen.

Men jeg skjønner poenget ditt, og kunsten er vel å lære seg når det er ramp og når det er et behov (kos, nærhet eller annet).

Å fjerne smokken er sannsynligvis noen hakk verre enn å ta fra hunden en leke. Vår datter på 3 droppet suttekluten i sommer/høst, og det var en stor affære for henne. Det ville aldri falt oss inn å ta den vekk med makt.

Nå har jeg bare hatt barn i 7 år og bare to stykker, og det er min erfaring med unger (punktum). :) Men det jeg har oppdaget er at det ALDRI har lønt seg å tenke at ungene gjør ting for å være ekle eller rampete, eller for å utfordre eller få oss til å danse etter vår deres pipe. Jeg skal ærlig innrømme at tankene går i de baner innimellom, men det fører ikke til gode ting å tenke slik, tvert imot! Å prøve å forstå og møtes på halvveien er mye mer konstruktivt.

(Kanskje jeg ikke husker helt hva du skrev, @raksha , men slik oppfattet jeg situasjonen)

I tilfellet med smokken og ungen på litt over året som skal sove (og jeg synes jeg leste noe om begynnelse feber/sykdom også) så blir det beinhardt å skulle si at nå får du sove uten smokken. Men la oss si at Rak tenker at nå skal datteren lære hvor dumt det er å kaste ut smokken og ta vekk smokken neste gang, etter en advarsel selvsagt. Hva skjer? Kommer barnet til å synes det er som fortjent og legge seg til å sove, eller har Rak nettopp eskalert situasjonen til en konflikt? Og hvordan skal hun løse den? Skal hun 1) gi tilbake smokken, 2) ta ungen med ut på stua for å roe ned, eller 3) la datteren gråte seg i søvn uten smokken?

Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så når en 6 åring står sammen med en voksen som står og prater med en annen person og 6 åringen ikke er en del av samtalen og av den grunn avbryter og avbryter og holder på og styrer på sånn ca hver gang i tilsvarende setting så er det helt greit? :lol:

Nei, det jeg snakket om var en ett-toåring :) Men 6-7-åringer er ganske overbevisende når det gjelder å vise hvem som har mest behov for å bli hørt først .. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

Jeg har egentlig lyst til å diskutere dette, men føler meg litt kneblet både av at det virker upopulært å prøve å diskutere uten at man har barn selv, OG at jeg tror det blir ekstremt personlig for de som har små barn. Så får vel heller legge den ballen død og ha en hyggelig søndags kveld :) .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn.

Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt.

For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Fysioterapeuten på tvillingkurset jeg var på, mente det var fyfy, og anbefalte oss å styre unna. Var for at ungene heller skulle lære å gå i eget tempo :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Gåstoler og hoppehusker var veldig fy-fy da jeg fikk min i 2012.

Var ikke bra for hofter og utviklingen deres generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig lyst til å diskutere dette, men føler meg litt kneblet både av at det virker upopulært å prøve å diskutere uten at man har barn selv, OG at jeg tror det blir ekstremt personlig for de som har små barn. Så får vel heller legge den ballen død og ha en hyggelig søndags kveld :) .

Å diskutere barneoppdragelse på generelt grunnlag er vel greit nok, men du har rett i at det fort blir personlig og at det er vanskelig å tenke at en som ikke er forelder/har daglig omsorg for barn egentlig forstår hva det dreier seg. Det er lett å si "vær konsekvent" eller "la ungen oppdage hva som er konsekvensene for [sett inn det som passer]" når man aldri har vært tilstede og kan tenke seg hva som skjer videre, eller hvordan barnet kommer til å reagere. Det blir litt som når ikke-hundeeiere har sett på Millan og vet akkurat hva som skal til ;) (Jeg var forresten en fantastisk barneoppdrager før jeg fikk unger, bare så det er sagt :ahappy: )

Men hvis du er klar for dette så er det bare å kjøre i vei :D

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn.

Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt.

For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss. :)

Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre :D Men for øyeblikket har du sikkert nok med én :) (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Dette ble tatt opp på torsdag da vi var på 4-mnd kontroll med fysioterapeut og helsesøster. Sånn hoppehuske var visst ingenting "farlig" med, det var ren moro for ungene, og ingen fare å bruke. (alt med måte, selvsagt)

Gåstol var heller ikke "farlig" i den forstand at den ødela hofter og rygg, men den lærer ikke ungen å bruke rett muskler, og de kan bli holdt litt motorisk tilbake siden de ikke får den treningen i å reise seg og slikt. De sitter jo bare og beveger beina, og vips så farer de frem og tilbake.

Vurderer hoppehuske til junior om et par måneder, ser for meg at han kommer til å like det. Gåstol derimot får han ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre :D Men for øyeblikket har du sikkert nok med én :) (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

Det var veldig hyggelig å høre! Utrolig nok var ped.leder i barnehagen enig med meg når jeg sa hvordan vi gjør ting for å få kveldene til å fungere. HS her har vært veldig veldig grei og har kanskje ikke kommet med slike råd, men hun har alltid sagt at vi skal gjøre det som fungerer for oss, og følge magefølelsen. Vi har vært veldig heldig med HS. Desverre slutter hun nå, og jeg gruer meg hardt til å møte en ny.

Bare veldig kjapt til @IW - klart de "trener oss" det har de jo gjort fra dag en, de gråter, vi responderer med å mate/skifte/varme/kjølened/trøste/bære you name it. Det er jo slik hele greia er - etterhvert så får de mer språk og vi trenger ikke respondere på sekundet, ting får andre konsekvenser enn det de hadde "tenkt", vi kan etterhvert forklare de kan resonere seg frem til hvordan og hvorfor. Men hele tillitten mellom barnet og omsorgspersonene bygger på at omsorgspersoner responderer på det barnet gir uttrykk for.

@SiriEveline en smokk for et barn som er vant med smokk, er mye mer enn en random leke. Smokken er en trøst og en trygghet. Du vil aldri finne en normal valp som er avhengig av en leke for å sove, for leken er nettopp bare det, en leke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ødelegger man tillitsforholdet ved å ikke plukke opp ting de kaster når de kaster det mange, mange ganger på rad - fordi de har lært at de kan få oppmerksomhet av det? Jeg tror det kanskje er det jeg lurer på her :P .

Da tenker jeg ikke kun når de skal sove, men i andre situasjoner som f. eks om barnet sitter i stol og kaster ting fra seg, ut av en barnevogn osv.

Å ikke bytte bleie på en unge som gråter fordi den har gjort fra seg, eller nekte å ta av en varm ullgenser "fordi" er vel mer å regne som omsorgssvikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...