Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Er jeg den eneste her inne som aldri fikk ukepenger? Ble allikevel en jævel på sparing... :fear:

Jeg fikk lommepenger, men ble aldri noen dreven sparer :P må ha sparekonto som jeg må i banken for å ta penger ut av, har jeg lett tilgang til de tømmes den bare :aww:

Edit: vi måtte jobbe for dem, vi hadde hver våre faste oppgaver hver dag som måtte gjøres for å lommepengene.

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Med utgpkt i artikkelen jeg limte inn over så synes jeg at det må være et poeng å både la barna slippe til (og hjelp av dem) uten å bestikke eller presse dem eller kalle det plikter. Og jeg tror det handler mer om hvordan man ber ungene (eller legger frem forslaget om å hjelpe til). Prøver man å presse/tvinge en unge/ungdom til å hjelpe til med noe så ser jeg for meg at det fort blir konflikter. Det ser jeg med andre ting også, feks i forbindelse med de såkalte "trassperiodene". Det er ganske mye man kan gjøre for å unngå å stille ungene i situasjoner hvor de må forsvare seg istedet for å samarbeide.

Det med oppvartning som du skriver over, @Mud , er jeg helt enig i. Jeg tar meg i det ofte, både med egne unger og unger som er på besøk, at nå er det pinadø på tide at de "begynner å smøre på brødskiva sjøl" :P Det ofte så mye enklere å bare reise seg og hente det glasset med vann mens vi spiser middag eller finne frem klærne på morgenen, men på sikt så tjener man nok på å la ungene ordne opp selv. Og du verden så stas det er for dem å få greie seg selv :)

Du sier jo selv at ditt eget barn har bedt om muligheten til å tjene penger ved å hjelpe til, så hvorfor tror du det er tvang eller bestikkelser i det? Det er ingen tvang, det er en ærlig og redelig bisniss-avtale i motsetning til når det gjelder andre oppgaver som å rydde opp etter seg...

Jeg forstår ikke at man kan være for at barna hjelper til hjemme, og for at de får ukepenger, men i mot at de skal tjene pengene?

Det er for meg komplett uforståelig må jeg innrømme.

Barn har også behov for å føle at de fortjener noe, det gjør liksom noe med maktbalansen hvis man ikke har muligheten til å oppnå noe uten en annen parts generøsitet.

Jeg ser jo på A hvor stor forskjell det er på pengene han tjener vs det han får. De han tjener er utrolig mye viktigere for han.

Det gjør noe med selvfølelsen hans, han vokser VELDIG på det. Selvfølgelig, å tjene penger ved å bidra er et slags grunnleggende behov hos de aller fleste mennesker..

Det er faktisk et fåtall som lever av NAV og synes det er helt ok.

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor man skulle nekte et barn den muligheten?

  • Like 1
Skrevet

Vi er flere som ikke fikk ukepenger :)

Tenke seg til at man allikevel fikk motivasjon for å arbeide hjemme, og belønning gjennom ros og kjærlighet :P Følte meg både viktig og fikk mine grunnleggende behov dekket :P Var ofte med pappa på jobb, det siste i verden som stod i hodet mitt var å få betaling for det, i helsikka, det var jo betaling i seg selv å være på havnelageret eller på båt. Spenningen og fantasien min var nok. Spare til bil, reise og objekter har jeg suksessfullt klart, jobber til luselønn men ser verdien i det...

Men det er vel hva man lager det til selv :P

Skrevet

Vi fikk ikke ukepenger eller penger for å hjelpe til hjemme. Det burde være en selvfølge å rydde etter seg og hjelpe litt til synes jeg :) Men vi fikk penger til kino om vi skulle osv,så vi fikk det vi "trengte". Jeg var veldig billig sånn sett. Spurte aldri om penger :)

  • Like 3
Skrevet

Lysfest i barnehagen i dag. Vi har ikke sovet i natt, så litt sutring før vi dro men blid som ei sol og sånt fasinert over fakler som det var pyntet med ute. Full fart og stormende jubel inne, men ser hun er veldig lik meg da for hun får fnatt når de større ungene kommer og skal ta på henne, tulle med smokken eller være med og kle av og på. Siden hun ikke liker der selv så kan jeg be dem la være for jeg får klaustrofobi :lol: de må gjerne være der og er plass på fanget mitt til andre barn også, men ikke pell!

Sær? Meg? Phøh :lol:

Sutret litt da vi dro, hun var stupbratte så de skulle legge henne med en gang og er ringe om hun ikke sovnet.

  • Like 2
Skrevet

Tenke seg til at man allikevel fikk motivasjon for å arbeide hjemme, og belønning gjennom ros og kjærlighet :P Følte meg både viktig og fikk mine grunnleggende behov dekket :P Var ofte med pappa på jobb, det siste i verden som stod i hodet mitt var å få betaling for det, i helsikka, det var jo betaling i seg selv å være på havnelageret eller på båt. Spenningen og fantasien min var nok. Spare til bil, reise og objekter har jeg suksessfullt klart, jobber til luselønn men ser verdien i det...

Men det er vel hva man lager det til selv :P

Ja. Jeg fikk ukepenger, men jeg lærte aldri "verdien" av penger for det, og ei eller lærte vi det hjemme. Jeg tror nok at det å lære seg å håndtere økonomi handler om flere faktorer enn å administrere ukepenger fra man er 4 år altså.

Jeg har ingen problemer med at noen ønsker å gjøre det på den måten, men for oss blir det feil. Jeg vil ikke at de skal forvente seg noe hver gang de hjelper til. 1 kr for å ta av oppvaskmaskinen og 1 kr for det der og der... For oss blir det veldig feil å lønne ungene for noe så basic som å hjelpe til hjemme. Men, når hun blir eldre så er det ikke utenkelig at det finnes litt større jobber som hun blir tilbudt mot godgjørelse som faller utenfor de hverdagslige gjøremålene.

Jeg kommer ikke til å prøve ut med det første, men jeg tror vi kunne senere ha fått et problem med skeivfordeling som Raksha referer til.

  • Like 1
Skrevet

I all øvrighet, jeg ser det nevnes karakterer, skal det... feires? :P Vi åpna en vintage Dom Perignon når jeg var ferdig med sivilingeniør-graden min, menneehhhh.... Når jeg fikk 6'ere på skola var det en klapp på skuldra og "BRA". Motivert var jeg allikevel :P

Skrevet

Nå bare bryter jeg inn med en temaskifter jeg :P

Kommentarene har jo begynt å dukke opp nå, om at man ikke vet hvor stor endring et barn er, og at man ikke lenger kommer til å ha tid til noe av interessene/hobbyene osv.

Men jeg ser jo stadig vekk eksempler på at dette ikke stemmer, eller er det bare jeg som er naiv?

Da tenker jeg gjerne på trening med hund, turer, og da også jakt på høsten. I mitt lille hodet klarer jeg ikke å se hvordan det skal være umulig å få til dette, vi er to stykker som skal ta vare på barnet, i tillegg til et sterkt og godt nettverk med familie og venner rundt oss. Så dere hundefolk med barn, og erfaring på dette? Hvordan opplevde dere endringen?

  • Like 2
Skrevet

Det lurer jeg også på! Jeg skjønner jo at man prioriterer annerledes men håper jeg fortsatt vil få tid til hunden. Forøvrig er det ikke så lurt å gå tur med hunden i magebelte nå lenger. Det betyr bare kynnere og ekkelt i magen. Samt en veldig kort tur.

  • Like 1
Skrevet

I all øvrighet, jeg ser det nevnes karakterer, skal det... feires? :P Vi åpna en vintage Dom Perignon når jeg var ferdig med sivilingeniør-graden min, menneehhhh.... Når jeg fikk 6'ere på skola var det en klapp på skuldra og "BRA". Motivert var jeg allikevel :P

Det kommer vel an på hva slags unge man har. :) Læringslyst bør motiveres på andre måter - ideelt sett. Jeg har aldri brydd meg om å få gode karakterer, men har fått det likevel fordi jeg liker å mestre og å lære. Penger eller andre belønninger for gode karakterer hadde ikke spilt særlig rolle for meg. Faktisk sa jeg aldri noe særlig om hvilke karakterer jeg fikk (eller får, nå på universitetet). Den dagen jeg kom hjem med vitnemålet mitt fra videregående med flere seksere enn femmere og bare to firere, fikk jeg høre "åh, men dette var jo ikke så verst", også dro vi ut og spiste middag for å feire at jeg var ferdig med videregående - og det hadde vi gjort uansett hvilke tall det hadde stått på vitnemålet. Foreldrene mine hadde aldri oversikt over hvilke karakterer jeg fikk på prøver og tentamener, og brydde seg heller ikke noe med det - men det er vel fordi de så at jeg var interessert og flink uansett. (De sa alltid at så lenge vi ikke kom hjem med nedsatt i orden og oppførsel, brydde de seg ikke noe om hvilke karakterer søsteren min og jeg fikk.)

Har man derimot et barn som ikke vil, ikke gidder, ikke bryr seg e.l., kan belønning være en måte å få opp interessen igjen. Rene pengepremier syns jeg er rart, men at man f.eks. går ut og spiser eller gjør noe annet hyggelig når barnet har prestert bra/bedre enn normalt trenger det ikke nødvendigvis være noe galt i?

Skrevet

Jeg har aldri hatt penger eller gaver som motivasjon for gode karakterer, men jeg husker siste året på ungdomsskolen, da karret jeg meg fra Ng til M i standpunktkarakter i matte. Da tok foreldrene mine meg med på restaurant for å feire dette. Jeg husker jeg ble veldig overrasket og glad :) ellers har vi feiret når en av oss var ferdige med VGS og universitet/høgskole.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har heller aldri fått betalt for gode karakterer ( desverre :P ), ei heller for å bidra hjemme utover det som er normalt forventet...

Men jeg hadde muligheten til å tjene penger ( som jeg kunne bruke til hva jeg ville eller spare opp ), ved å gjøre ekstraoppgaver..

Det fungerte utmerket hos oss og det fungerer hos neste generasjon.

Uten at noen forventer penger for å rydde opp etter seg eller bære ut søpla.

Den biten går på ren oppdragelse og respekt for foreldrene tenker jeg.

For meg er det en helt absurd tanke at et barn automatisk skulle nekte å utføre noe uten å få betalt bare fordi det får betalt for avtalte oppgaver.

Det er så fjernt fra hvordan jeg er oppdratt og hvordan jeg oppdrar sønnen min.

Han hadde aldri i verden sluppet unna med det og det er jeg ganske sikker på at han vet :)

Skrevet

Nå bare bryter jeg inn med en temaskifter jeg :P

 

Kommentarene har jo begynt å dukke opp nå, om at man ikke vet hvor stor endring et barn er, og at man ikke lenger kommer til å ha tid til noe av interessene/hobbyene osv.

Men jeg ser jo stadig vekk eksempler på at dette ikke stemmer, eller er det bare jeg som er naiv?

 

Da tenker jeg gjerne på trening med hund, turer, og da også jakt på høsten. I mitt lille hodet klarer jeg ikke å se hvordan det skal være umulig å få til dette, vi er to stykker som skal ta vare på barnet, i tillegg til et sterkt og godt nettverk med familie og venner rundt oss. Så dere hundefolk med barn, og erfaring på dette? Hvordan opplevde dere endringen?

Mye større forandring enn jeg ville innse. Jeg så heller ikke problemer, men når jeg sitter her med en unge som ikke vil være i vogn, jeg klarer ikke å bære henne langt, og med 3 hunder, så er det virkelig ikke bare bare.. Eller når vi måtte prioritere leggetid, og den var da treningene startet.

Jeg føler jeg har mistet mye av det jeg pleide å gjøre, men så har jeg vært deltid alenemor også med en krevende unge..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

ting forandrer seg mer enn man tror.

Feks var planen i dag å dra på drop-in trening kl 19, men med en unge som våknet 04:30 er det ikke sikkert det er gjennomførbart.

Jeg opplever i hvertfall at jeg er langt mer bundet enn jeg trodde på forhånd, men andre kan være bedre på å sjonglerer barn med andre ting enn meg.

Det ble egentlig vanskeligere når han ikke kunne bæres eller være i vogn lengre :|

Nå er det ikke sikkert bikkja får så lang tur hvis han må være med...

Samtidig tilfører jo barn så mye nye ting i livet at det er ikke akkurat slik at man sitter hjemme og grubler på hvor mye enklere ting var før :)

  • Like 1
Skrevet

Idag rulla M fra mage til rygg! Fikk litt småsjokk, trodde da ikke det var vanlig å gjøre så tidlig? Hun er 8 uker og 2 dager gammel.

Har prøvd å ta julekortbilder idag, men det var ikke spesielt populært å ha på seg nisselue så vet ikke hvor vellykka bildene ble. De har sterke meninger om hva de vil og ikke vil disse små :P

  • Like 3
Skrevet

@SiriEveline, det kommer nok helt an på barnet. Og hvordan man velger å løse ting selv :) E har alltid sovet godt, men hun nektet å ta flaske før hun var ca 6-7 mnd. Det gjorde at jeg enten måtte ha henne med meg over alt og at hun dermed ikke fikk så mye alenetid med pappaen sin, eller at jeg måtte kjappe meg så jeg var hjemme igjen til hun skulle ha mat igjen. Det har gått helt fint her.

  • Like 3
Skrevet

Nå bare bryter jeg inn med en temaskifter jeg :P

Kommentarene har jo begynt å dukke opp nå, om at man ikke vet hvor stor endring et barn er, og at man ikke lenger kommer til å ha tid til noe av interessene/hobbyene osv.

Men jeg ser jo stadig vekk eksempler på at dette ikke stemmer, eller er det bare jeg som er naiv?

Da tenker jeg gjerne på trening med hund, turer, og da også jakt på høsten. I mitt lille hodet klarer jeg ikke å se hvordan det skal være umulig å få til dette, vi er to stykker som skal ta vare på barnet, i tillegg til et sterkt og godt nettverk med familie og venner rundt oss. Så dere hundefolk med barn, og erfaring på dette? Hvordan opplevde dere endringen?

Det lurer jeg også på! Jeg skjønner jo at man prioriterer annerledes men håper jeg fortsatt vil få tid til hunden. Forøvrig er det ikke så lurt å gå tur med hunden i magebelte nå lenger. Det betyr bare kynnere og ekkelt i magen. Samt en veldig kort tur.

Det kommer jo helt an på hvordan livet deres er nå, hvordan babyene deres blir, hvordan formen deres er, hvilke forventninger dere har, hvor mye støtte og avlastning dere har mulighet for å få (og vil ha) osv. Her på sonen har vi jo alt fra babyer som sover "hele første året" til babyer som IKKE sover "hele første året" og alt i mellom. Så det er umulig å forutsi syns jeg.

For meg som var så innmari dårlig hele graviditeten, så ble jo ting enklere etter at hun kom (minus kolikken og min galleblæreoperasjon) så graviditet vs baby - så fikk jeg gjort mye mer etter at hun kom ut. Men jeg har heller ingen sånne supersterke interesser jeg bare MÅ vedlikeholde, hundene er familiehunder og hestene surrer nå rundt på utegang og får gulrot av svigerfar. :lol: Hadde jeg hatt faste ting som jeg måtte ofre så hadde jeg nok kanskje følt mer på det. Mer bunden - HELT klart. Men det var forventa. Nå er jo jeg også veldig mye alene med henne, selv om jeg ikke er "alenemor" i så måte. Så selv om jeg gruet meg helt usansynlig, så var det veldig godt den dagen hun begynte i barnehage (og trivdes!) og jeg prøver fremdeles å finne ut hvordan jeg er igjen, ikke bare "mammaen" men "jeg" er. :lol:

Jeg var i det store og det hele veldig godt forberedt på det meste - så er ikke så mye som har kommet som en overraskelse. Kanskje mest hvor lite søvn en baby kan trenge og hvor lite søvn jeg kan fungere på. :lol: Men jeg hater fremdels sånne hånlige kommentarer som kommer når man forteller at ting går bra "haha! Bare vent til...!!" Kommer de fra folk som står meg nær, så eksploderer jeg. :icon_redface::lol:

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk dere! Så godt å høre deres tanker og erfaringer, og klart, vi vet jo ikke noe før vi står oppi det med begge beina.

For min del var det som utløste dette kommentarer om at det var dumt å kjøpe hagle, for den kom jeg ikke til å kunne bruke. Min tanke oppi dette er jo at jeg får brukt den så mye som det lar seg gjøre de første årene, men etterhvert vil den kanskje kunne brukes mer. Det er jo uansett noe man kjøper for livet, og ikke noe som går ut på mote, eller i stykker etter noen år, det er et produkt som varer gjerne en generasjon eller to.

Og klart begynner man jo å tenke mer og se for seg hvordan hverdagen kan bli, uten at den går an å forutsi:P

  • Like 1
Skrevet

Nå bare bryter jeg inn med en temaskifter jeg :P

Kommentarene har jo begynt å dukke opp nå, om at man ikke vet hvor stor endring et barn er, og at man ikke lenger kommer til å ha tid til noe av interessene/hobbyene osv.

Men jeg ser jo stadig vekk eksempler på at dette ikke stemmer, eller er det bare jeg som er naiv?

Da tenker jeg gjerne på trening med hund, turer, og da også jakt på høsten. I mitt lille hodet klarer jeg ikke å se hvordan det skal være umulig å få til dette, vi er to stykker som skal ta vare på barnet, i tillegg til et sterkt og godt nettverk med familie og venner rundt oss. Så dere hundefolk med barn, og erfaring på dette? Hvordan opplevde dere endringen?

Med liten baby kommer det veldig an på dagen. Har du selv fått noen timer på øyet og ungen er i godt humør og sover mye, så er det lett å både få aktivisert hunder og holde orden på huset. Men de dagene hvor ungen bare gråter fordi ikke noe annet enn å sitte på armen er bra nok samtidig som huset flyter over og du ikke har hatt tid til eller glemt å både spise, gå på do og dusje - de dagene hadde det vært godt å slippe å ha en unghund i hus. Luna og Taxi tar det dem får, men Nora blir så bøllete om hun blir understimulert, og da er ikke nødvendigvis tålmodigheten min helt topp. Hun stjeler blant annet smukker og (brukte) ammeinnlegg hver gang anledningen byr seg.. :blink: Jeg har nok en forholdsvis enkel baby som for det meste er fornøyd med livet. Hadde jeg derimot hatt en som slet med kolikk/magesmerter eller lignende, så kan det godt tenkes jeg hadde sett behovet for å ordne meg litt hjelp til hundene på dagtid. Samboer jobber lange dager, så jeg er mye alene med baby, hunder og hus.

Men som du sier; dere er to og du har familie som kan avlaste om det blir litt mye. Dessuten er bæretøy gull verdt og gjør at du får mye mere frihet til å både få gjort ting inne og gå steder ute hvor ikke vogna kommer frem :)

  • Like 1
Skrevet

Den biten går på ren oppdragelse og respekt for foreldrene tenker jeg.

For meg er det en helt absurd tanke at et barn automatisk skulle nekte å utføre noe uten å få betalt bare fordi det får betalt for avtalte oppgaver.

Det er så fjernt fra hvordan jeg er oppdratt og hvordan jeg oppdrar sønnen min.

Han hadde aldri i verden sluppet unna med det og det er jeg ganske sikker på at han vet :)

Skulle virkelig ønske det var så enkelt :aww: :Aww:

Sophia slipper ikke unna ting, men er ikke så enkelt for det gitt.

  • Like 2
Skrevet

@SiriEveline dette er selvsagt bare mitt synspunkt, men JEG syns det er veldig viktig å ta vare på ting fra livet "før" baby også. I den grad det går. Man trenger tid for seg selv, man trenger å gjøre andre ting innimellom - kanskje blir det lite tid de første årene, men barnet vokser, kanskje har barnet lyst til å være med på jakt etterhvert, kanskje har barnet besteforeldre/tanter/onkler ol det har lyst til å være hos en helg mens mor og far er på jakt ol. Så nei, jeg syns ikke det er tullete å kjøpe hagle. Du skal være deg også, ikke BARE mamma.

  • Like 5
Skrevet

@SiriEveline dette er selvsagt bare mitt synspunkt, men JEG syns det er veldig viktig å ta vare på ting fra livet "før" baby også. I den grad det går. Man trenger tid for seg selv, man trenger å gjøre andre ting innimellom - kanskje blir det lite tid de første årene, men barnet vokser, kanskje har barnet lyst til å være med på jakt etterhvert, kanskje har barnet besteforeldre/tanter/onkler ol det har lyst til å være hos en helg mens mor og far er på jakt ol. Så nei, jeg syns ikke det er tullete å kjøpe hagle. Du skal være deg også, ikke BARE mamma.

Veldig, veldig sant! Vi har sjeldent barnevakt, men likevel kommer jeg meg rundt på det jeg vil. Så lenge E måtte ammes, så hendte det foreldrene mine var med i feks stallen/stevner/hundetreninger så de kunne følge med på henne mens jeg drev med mitt. Og de gangene vi dro uten at noen andre var med, så tok jeg det i et litt roligere tempo med E i bæresele eller i vogn dersom hun sov. Null problem :) Mange gjør det ekstremt vanskelig for seg selv, som fører til at de tror de må endre alt. Man MÅ ikke holde seg inne en dag fordi babyen ikke har sovnet. Ofte er det lettere for de å sove ute i frisk luft.. Kun et eksempel, men mange bruker det som unnskyldning for å ikke kunne leve det livet de levde før de fikk barn.
  • Like 5
Skrevet

Skulle virkelig ønske det var så enkelt :aww: :Aww:

Sophia slipper ikke unna ting, men er ikke så enkelt for det gitt.

Han er ikke akkurat førermyk han her heller, men det betyr ikke at han krever penger for å rydde opp etter seg :P

Jeg teller til 3 og kommer jeg så langt som til 3 så er det ingen boklesing/tegning / klipping etc.

Det fungerer faktisk på han nå.

For et år siden tok han gladelig konsekvensene for å "vinne", men det har heldigvis gått over :P

Skrevet

Tusen takk dere! Så godt å høre deres tanker og erfaringer, og klart, vi vet jo ikke noe før vi står oppi det med begge beina.

For min del var det som utløste dette kommentarer om at det var dumt å kjøpe hagle, for den kom jeg ikke til å kunne bruke. Min tanke oppi dette er jo at jeg får brukt den så mye som det lar seg gjøre de første årene, men etterhvert vil den kanskje kunne brukes mer. Det er jo uansett noe man kjøper for livet, og ikke noe som går ut på mote, eller i stykker etter noen år, det er et produkt som varer gjerne en generasjon eller to.

Og klart begynner man jo å tenke mer og se for seg hvordan hverdagen kan bli, uten at den går an å forutsi:P

Jeg synes det er kjempelurt av deg å tenke som om du kommer til å fortsette å gjøre mange av de tingene som du gjør nå etter at du får babyen :) Da legger du jo opp til at du skal få det som du ønsker - en slags visualiseringsøvelse :D og om det ikke blir akkurat som forventet og -håpet, så er det greit også. Det er veldig forskjell på mennesker, både babyene og foreldrene. Noen synes det er helt supert å ha med ungene rundt, eller å tilbringe tid borte fra dem, mens andre synes det er litt mer tungvint å ha de med eller de kanskje ikke har lyst til å være borte fra de. Og selvsagt endres også prioriteringene for mange. Mange andre faktorer spiller også inn; hvor godt babyen sover borte, om det blir mye gråt (ikke så morsomt å ha med en gråtebaby), formen din (du er ung og sprek :)), om du synes det er greit å amme overalt eller evt. bruker mme eller pumpemelk, vær, føre og omgangskrets.

Så gled deg over hagla og heng den til pynt over døra for å minne deg på rypejakta neste høst :D

  • Like 3
Skrevet

Veldig, veldig sant! Vi har sjeldent barnevakt, men likevel kommer jeg meg rundt på det jeg vil. Så lenge E måtte ammes, så hendte det foreldrene mine var med i feks stallen/stevner/hundetreninger så de kunne følge med på henne mens jeg drev med mitt. Og de gangene vi dro uten at noen andre var med, så tok jeg det i et litt roligere tempo med E i bæresele eller i vogn dersom hun sov. Null problem :) Mange gjør det ekstremt vanskelig for seg selv, som fører til at de tror de må endre alt. Man MÅ ikke holde seg inne en dag fordi babyen ikke har sovnet. Ofte er det lettere for de å sove ute i frisk luft.. Kun et eksempel, men mange bruker det som unnskyldning for å ikke kunne leve det livet de levde før de fikk barn.

Men samtidig så syns jeg det må få lov til å være greit at man ikke orker å gjøre det samme som før, selv om alle andre får det til å gå med baby og alt mulig annet, så er det lov til å si at "jeg får ikke til" eller "jeg vil ikke" osv. Det må jo gå begge veier.

Jeg er en av de som ikke orker å dra langt på ting med hunder og baby, det går på hva jeg har kapasitet og interesse for og hvordan mitt barn reagerer på slike situasjoner. Da er det litt likegyldig at noen andre klarte det samme med tre barn og en arm i fatle. :aww:

Poenget er at hva man selv ønsker å prioritere, orker å prioritere og har muligheten til å prioritere er ens egen sak, så lenge babyen får det den skal av kjærlighet og stell, så er det faktisk greit.

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...