Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Mirai]

Nå blir det nok slik at man velger hvilke konflikter man vil ta med sitt barn og noen ville kanskje tatt denne kampen, andre ikke. Akkurat idag ville jeg nok sagt det samme som deg, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å se på det en helt annen måte om et år.

Det gjør kanskje jeg om jeg får barn også . Var det ikke noe forskning noen sider tilbake her på at man ikke kan "trene" barn under en viss alder?

[*Marianne*]

Jeg sa det samme for ca. 3 år siden. Nå velger jeg mine kamper med omhu. Det betyr ikke at hun alltid får det som hun vil, eller at hun styrer hverdagen her. Men det er litt som med enkelte hunder, at det er ikke alltid det er lurt å gå rett inn i en konflikt, kanskje er det greit med litt list og lempe, eller bare velge å ikke ta den kampen, eller ignorere. L er to og et halvt, og vi har sikkert hundre sånne "skal jeg gidde å ta denne kampen" hver dag (litt satt på spissen, men ikke veldig...). Etter hvert tenker man kanskje ikke på hva som er mest pedagogisk riktig i hver enkelt situasjon, men mer på om helheten er ok for alle parter

[Helianthus]

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg .

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

[SiriEveline]

 

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

Nå er det vel slik at om man sammenligner smokkekasting med eks en hund som kaster en leke rundt så hadde man vel ikke gitt hunden oppmerksomhet (annet enn å fjerne leken) som en del av oppdragelsen.

Men jeg skjønner poenget ditt, og kunsten er vel å lære seg når det er ramp og når det er et behov (kos, nærhet eller annet).

[madam mim]

Men hvis de prøver å få oppmerksomhet så er det vel fordi de trenger oppmerksomhet, da... Det er utrolig rart at vi har sånn omsorg og forståelse for hundene våre, mens vi umiddelbart tenker at ungene våre prøver å ta rotta på oss og være utspekulerte når de forsøker å kommunisere og få trøst eller kos eller andre former for oppmerksomhet. Det er lenge siden Dr. Spock bok om barneoppdragelse (lederkskapsøvelser overfor barn) var ledende på området og i alles bokhyller ... Heldigvis!

Så når en 6 åring står sammen med en voksen som står og prater med en annen person og 6 åringen ikke er en del av samtalen og av den grunn avbryter og avbryter og holder på og styrer på sånn ca hver gang i tilsvarende setting så er det helt greit?

[Mud]

Jeg tenker at små barn har krav på mye oppmerksomhet, men med alderen har de godt av å vente litt..

Jeg kan godt be A vente for nå snakker jeg med xxx , og så spør jeg han hva han ville si når de voksne har sagt det de ville si.

Når han var mindre - typ baby - var han stort sett hovedfokus.

Jeg tenker at vi menneskemammaer er ganske like dyremammaer der, vi faser det stort sett ut naturlig.

Man spretter ikke bort til ungen hver gang ungen vil ha mamma lengre ettersom de vokser til. .

[Helianthus]

Nå er det vel slik at om man sammenligner smokkekasting med eks en hund som kaster en leke rundt så hadde man vel ikke gitt hunden oppmerksomhet (annet enn å fjerne leken) som en del av oppdragelsen.

Men jeg skjønner poenget ditt, og kunsten er vel å lære seg når det er ramp og når det er et behov (kos, nærhet eller annet).

Å fjerne smokken er sannsynligvis noen hakk verre enn å ta fra hunden en leke. Vår datter på 3 droppet suttekluten i sommer/høst, og det var en stor affære for henne. Det ville aldri falt oss inn å ta den vekk med makt.

Nå har jeg bare hatt barn i 7 år og bare to stykker, og det er min erfaring med unger (punktum). Men det jeg har oppdaget er at det ALDRI har lønt seg å tenke at ungene gjør ting for å være ekle eller rampete, eller for å utfordre eller få oss til å danse etter vår deres pipe. Jeg skal ærlig innrømme at tankene går i de baner innimellom, men det fører ikke til gode ting å tenke slik, tvert imot! Å prøve å forstå og møtes på halvveien er mye mer konstruktivt.

(Kanskje jeg ikke husker helt hva du skrev, @raksha , men slik oppfattet jeg situasjonen)

I tilfellet med smokken og ungen på litt over året som skal sove (og jeg synes jeg leste noe om begynnelse feber/sykdom også) så blir det beinhardt å skulle si at nå får du sove uten smokken. Men la oss si at Rak tenker at nå skal datteren lære hvor dumt det er å kaste ut smokken og ta vekk smokken neste gang, etter en advarsel selvsagt. Hva skjer? Kommer barnet til å synes det er som fortjent og legge seg til å sove, eller har Rak nettopp eskalert situasjonen til en konflikt? Og hvordan skal hun løse den? Skal hun 1) gi tilbake smokken, 2) ta ungen med ut på stua for å roe ned, eller 3) la datteren gråte seg i søvn uten smokken?

Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

[Helianthus]

Så når en 6 åring står sammen med en voksen som står og prater med en annen person og 6 åringen ikke er en del av samtalen og av den grunn avbryter og avbryter og holder på og styrer på sånn ca hver gang i tilsvarende setting så er det helt greit?

Nei, det jeg snakket om var en ett-toåring Men 6-7-åringer er ganske overbevisende når det gjelder å vise hvem som har mest behov for å bli hørt først ..

[Mirai]

Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

Jeg har egentlig lyst til å diskutere dette, men føler meg litt kneblet både av at det virker upopulært å prøve å diskutere uten at man har barn selv, OG at jeg tror det blir ekstremt personlig for de som har små barn. Så får vel heller legge den ballen død og ha en hyggelig søndags kveld .

[Raksha]

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn.

Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt.

For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss.

[Puttiva]

Jeg syns pleksiglass-seng var en god idé, jeg

[MonicaT]

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

[Wednesday]

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Fysioterapeuten på tvillingkurset jeg var på, mente det var fyfy, og anbefalte oss å styre unna. Var for at ungene heller skulle lære å gå i eget tempo

[Lillekrapyl]

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Gåstoler og hoppehusker var veldig fy-fy da jeg fikk min i 2012.

Var ikke bra for hofter og utviklingen deres generelt.

[Helianthus]

Jeg har egentlig lyst til å diskutere dette, men føler meg litt kneblet både av at det virker upopulært å prøve å diskutere uten at man har barn selv, OG at jeg tror det blir ekstremt personlig for de som har små barn. Så får vel heller legge den ballen død og ha en hyggelig søndags kveld .

Å diskutere barneoppdragelse på generelt grunnlag er vel greit nok, men du har rett i at det fort blir personlig og at det er vanskelig å tenke at en som ikke er forelder/har daglig omsorg for barn egentlig forstår hva det dreier seg. Det er lett å si "vær konsekvent" eller "la ungen oppdage hva som er konsekvensene for [sett inn det som passer]" når man aldri har vært tilstede og kan tenke seg hva som skjer videre, eller hvordan barnet kommer til å reagere. Det blir litt som når ikke-hundeeiere har sett på Millan og vet akkurat hva som skal til (Jeg var forresten en fantastisk barneoppdrager før jeg fikk unger, bare så det er sagt )

Men hvis du er klar for dette så er det bare å kjøre i vei

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn.

Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt.

For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss.

Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre Men for øyeblikket har du sikkert nok med én (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

[Ganzie]

Noe helt annet, hva sier folk om gåstoler (der hvor ungen sitter i midten og den har hjul) samt sånne hoppehusker.

Vet at vippestol etc skal brukes med måte men hva med de nevt over? Spør fordi jeg ikke har peil og lurer. Trodde det var fyfy men ser mange har det. Er et stykke frem for oss men er nysgjerrige.

Dette ble tatt opp på torsdag da vi var på 4-mnd kontroll med fysioterapeut og helsesøster. Sånn hoppehuske var visst ingenting "farlig" med, det var ren moro for ungene, og ingen fare å bruke. (alt med måte, selvsagt)

Gåstol var heller ikke "farlig" i den forstand at den ødela hofter og rygg, men den lærer ikke ungen å bruke rett muskler, og de kan bli holdt litt motorisk tilbake siden de ikke får den treningen i å reise seg og slikt. De sitter jo bare og beveger beina, og vips så farer de frem og tilbake.

Vurderer hoppehuske til junior om et par måneder, ser for meg at han kommer til å like det. Gåstol derimot får han ikke.

[Raksha]

Jeg hadde ikke vært et øyeblikk i tvil om å la deg passe ungene våre Men for øyeblikket har du sikkert nok med én (Vi har gjort på samme måte som du beskriver. Dessverre ville du aldri fått slike råd fra en helsesøster. Det er ganske trist.)

Det var veldig hyggelig å høre! Utrolig nok var ped.leder i barnehagen enig med meg når jeg sa hvordan vi gjør ting for å få kveldene til å fungere. HS her har vært veldig veldig grei og har kanskje ikke kommet med slike råd, men hun har alltid sagt at vi skal gjøre det som fungerer for oss, og følge magefølelsen. Vi har vært veldig heldig med HS. Desverre slutter hun nå, og jeg gruer meg hardt til å møte en ny.

Bare veldig kjapt til @IW - klart de "trener oss" det har de jo gjort fra dag en, de gråter, vi responderer med å mate/skifte/varme/kjølened/trøste/bære you name it. Det er jo slik hele greia er - etterhvert så får de mer språk og vi trenger ikke respondere på sekundet, ting får andre konsekvenser enn det de hadde "tenkt", vi kan etterhvert forklare de kan resonere seg frem til hvordan og hvorfor. Men hele tillitten mellom barnet og omsorgspersonene bygger på at omsorgspersoner responderer på det barnet gir uttrykk for.

@SiriEveline en smokk for et barn som er vant med smokk, er mye mer enn en random leke. Smokken er en trøst og en trygghet. Du vil aldri finne en normal valp som er avhengig av en leke for å sove, for leken er nettopp bare det, en leke.

[Mirai]

Men ødelegger man tillitsforholdet ved å ikke plukke opp ting de kaster når de kaster det mange, mange ganger på rad - fordi de har lært at de kan få oppmerksomhet av det? Jeg tror det kanskje er det jeg lurer på her .

Da tenker jeg ikke kun når de skal sove, men i andre situasjoner som f. eks om barnet sitter i stol og kaster ting fra seg, ut av en barnevogn osv.

Å ikke bytte bleie på en unge som gråter fordi den har gjort fra seg, eller nekte å ta av en varm ullgenser "fordi" er vel mer å regne som omsorgssvikt.

[Raksha]

Men ødelegger man tillitsforholdet ved å ikke plukke opp ting de kaster når de kaster det mange, mange ganger på rad - fordi de har lært at de kan få oppmerksomhet av det? Jeg tror det kanskje er det jeg lurer på her .

Da tenker jeg ikke kun når de skal sove, men i andre situasjoner som f. eks om barnet sitter i stol og kaster ting fra seg, ut av en barnevogn osv.

Å ikke bytte bleie på en unge som gråter fordi den har gjort fra seg, eller nekte å ta av en varm ullgenser "fordi" er vel mer å regne som omsorgssvikt.

Nei, det tror jeg ikke. Heldigvis, ellers hadde man jo risikert å ødelegge barnet om man mister smokken. Jeg bare forklarte hvorfor barna "trener" oss, så er det opp til de enkelte foreldre å vurdere hvilke situasjoner det er greit og ikke i.

[Lillekrapyl]

Dette ble tatt opp på torsdag da vi var på 4-mnd kontroll med fysioterapeut og helsesøster. Sånn hoppehuske var visst ingenting "farlig" med, det var ren moro for ungene, og ingen fare å bruke. (alt med måte, selvsagt)

Gåstol var heller ikke "farlig" i den forstand at den ødela hofter og rygg, men den lærer ikke ungen å bruke rett muskler, og de kan bli holdt litt motorisk tilbake siden de ikke får den treningen i å reise seg og slikt. De sitter jo bare og beveger beina, og vips så farer de frem og tilbake.

Vurderer hoppehuske til junior om et par måneder, ser for meg at han kommer til å like det. Gåstol derimot får han ikke.

http://www.babyverden.no/sider/Old_sporsmal-og-svar/Helsesoster-Ebba/Utstyr/hoppehuske/

[Helianthus]

Men ødelegger man tillitsforholdet ved å ikke plukke opp ting de kaster når de kaster det mange, mange ganger på rad - fordi de har lært at de kan få oppmerksomhet av det? Jeg tror det kanskje er det jeg lurer på her .

Da tenker jeg ikke kun når de skal sove, men i andre situasjoner som f. eks om barnet sitter i stol og kaster ting fra seg, ut av en barnevogn osv.

Å ikke bytte bleie på en unge som gråter fordi den har gjort fra seg, eller nekte å ta av en varm ullgenser "fordi" er vel mer å regne som omsorgssvikt.

Jeg tror det har alt å si hvordan man gjør ting, spesielt kanskje hvor avvisende man er. En unge som kaster ned ting for å få voksne til å plukke de opp i situasjonen som du beskriver, har kanskje lyst til å leke eller kommunisere på denne måten? Eller kanskje han/hun kjeder seg og har lært at sånne ting kan føre til at hun slipper ut av vognen/stolen eller i det minste får litt underholdning. De har ikke så mange måter å fortelle hva de vil eller hvordan de føler, så det kan jo være lurt å ta slike handlinger som signaler på noe.. tenker jeg Og hva er egentlig galt med at barna vil ha oppmerksomhet fra omgivelsene.. det er jo et kjempebra tegn på at de er sosiale, friske og intelligente vesener. Vi burde bli smigret, ikke fornærmet

Når det er sagt, jeg mener ikke at man av prinsipp aldri skal vise ungene at handlinger har konsekvenser, for all del, for det har de stadig vekk. Men jeg synes mange er litt vel opptatt av å snakke om kamper og hvem som vinner når det handler om barneoppdragelse, og etter min mening fører dette til mange og unødvendige konflikter med barnet.

*************

Da vår yngste var 1,5 til 2 år hadde vi en periode hvor hun alltid avsluttet måltidet med å kaste vannglasset og/eller tallerkenen på gulvet. Vi brukte plast, så det gikk bra sånn sett, men det var utrolig irriterende med alt vannet som havnet på gulvet. Etterhvert ble vi flinke til å fjerne vannet før hun var ferdig, men det ble allikevel mye vannsøl. Jeg har ikke peiling på hvorfor hun gjorde det - eller hvordan vi kunne forhindret det ... kanskje vi brukte kopp med lokk, husker ikke, men det var iallfall ikke noe vits å true med at hun ikke kom til å få mat/vann neste måltid eller noe Istedet prøvde vi å gi atferden minst mulig oppmerksomhet. Det vi visste var at hun ikke kom til å fortsette helt til hun ble konfirmant ... og etter en stund sluttet hun helt av seg selv, og jeg hadde glemt det helt til i skrivende stund.

Hva kunne vi ha gjort annet enn å trøste oss med at hun kom til å vokse det av seg?

[Ganzie]

http://www.babyverden.no/sider/Old_sporsmal-og-svar/Helsesoster-Ebba/Utstyr/hoppehuske/

Ja, jeg har sett det er ganske delte meninger om det. Men både fysio og helsesøster mente at hoppehuske var greit så lenge det blir brukt med måte.

Så får man ta valget selv hva man synes om slike innretninger

[Gjest]

Barn virker veldig sterkt på sine foreldre og det er det en grunn til.
Så en forelder og en utenfra vurderer jo situasjonen helt ulikt ofte...

Jeg er så glad nå jeg! Ungen min storkoste seg på teater hun!

[Lillekrapyl]

Da vår yngste var 1,5 til 2 år hadde vi en periode hvor hun alltid avsluttet måltidet med å kaste vannglasset og/eller tallerkenen på gulvet. Vi brukte plast, så det gikk bra sånn sett, men det var utrolig irriterende med alt vannet som havnet på gulvet. Etterhvert ble vi flinke til å fjerne vannet før hun var ferdig, men det ble allikevel mye vannsøl. Jeg har ikke peiling på hvorfor hun gjorde det - eller hvordan vi kunne forhindret det ... kanskje vi brukte kopp med lokk, husker ikke, men det var iallfall ikke noe vits å true med at hun ikke kom til å få mat/vann neste måltid eller noe Istedet prøvde vi å gi atferden minst mulig oppmerksomhet. Det vi visste var at hun ikke kom til å fortsette helt til hun ble konfirmant ... og etter en stund sluttet hun helt av seg selv, og jeg hadde glemt det helt til i skrivende stund.

Hva kunne vi ha gjort annet enn å trøste oss med at hun kom til å vokse det av seg?

Vår er 2,5 år, og gjør det støtt og stadig.

Men jeg klarer ikke bare å overse det altså. Jeg løfter han opp, setter han ned på gulvet og sier nei, det er ikke lov å kaste ting, og forklarer hvorfor.

[Raksha]

Barn virker veldig sterkt på sine foreldre og det er det en grunn til.

Så en forelder og en utenfra vurderer jo situasjonen helt ulikt ofte...

Jeg er så glad nå jeg! Ungen min storkoste seg på teater hun!

Hurra!!

Vi har vært på julemarked og julebuffet i dag, så dagsovingen gikk skeis, og masse inntrykk. Hennes middag besbestod av druene i waldorfsalaten, mais, fetafetaost og kokt skinke

Nå Sitter jeg limt til senga, skjedd mye i dag, da trenger hun mamma ved senga. Sånn er det med den saken. Det spretter frem nye tenner i munnen, hun lærer stadig nye ting motorisk, og det er full fart og stormende jubel når hun har fått litt tid på å bli trygg.