Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg husker lillesøsteren min sa at alderen i mellom 1-2 år var verst når A var ca 6-7 mnd.

Jeg begynte seriøst å grine :lol:

Her har alt bare blitt bedre og bedre fra 1 års alder egentlig, men noen ganger savner jeg lille bompaen min som lo så han hikstet bare jeg lagde en rar lyd.

Men veldig lite søvn, det at han var så fryktelig aktiv ( og rampete :P ) + at jeg kanskje hadde 2 timer i uka med alenetid ( 0 timer frem til han var 6 mnd, den eneste gangen jeg var "alene" de 6 mnd var på dødsleiet til bestemoren min og under begravelseseremonien ) gjorde at jeg ikke greide å nyte det like mye som jeg skulle ønske.

Når jeg tenker tilbake nå husker jeg ganske riktig bare de gode minnene da..

og de var det mange av :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Vi og koser oss masse nå, syns ting er mye enklere nå. Men jeg var jo veldig dårlig for og etter fødsel + ammeproblemer, kolikk og lite søvnbehov og min gallesteinstull. Nå er det gøy å ha barn, da var det fryktelig intenst og krevende med fine stunder innimellom. :ahappy:

Venter på at hun skal våkne, vi skal stå i bod på lokalmatdagen, skal hun være med og være blid så må hun få sove ferdig først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt synd at man til tider er så sliten at man ikke helt klarer å nyte det. Men jeg velger å tro at de fleste av oss klarer å kose oss mye i småbarnstiden også, selv om vi er slitne og  :ahappy:

 

 

Misunner dere som kan samsove, Tuva vil IKKE sove med oss på natten. Skulle ønske hun kunne det når hun var syk. Vi prøvde nå og da bare kaver hun rundt, skravler og styrer. Fikser håret mitt og utbryter høyt "FIIIIN MAMMA!" :lol: 

 

 

Når har dere droppa sprinkelsenga? Tuva sover jo godt hele natten så jeg ser egentlig ingen grunn til ikke å bytte, da kan hun jo komme inn til oss nå hun er våken. Eller vil hun våkne tidligere da tro?

Vår vil også sove alene. Synes det er greit jeg da :)

Han er 2 år og 3 mnd og sover i sprinkelseng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempegøy nå :) Selv om jeg til tider er veldig sliten. Rett etter fødsel, derimot, og noen måneder etter, synes jeg rett og slett det var forferdelig. Hadde absolutt ingen god barseltid. Men tar igjen nå! :)

Dette var utrolig koselig å høre :heart: Du har så mye annet å sliten med nå, så la nå disse fantastiske guttene være vitaminpillene dine :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives jo større de blir. Jeg er IKKE en babyperson, og selv om de er søte som babyer synes jeg mammarollen er mer meg jo større de blir. Faren deres er skikkelig babyperson da :lol: Jeg synes det er veldig slitsomt nå som Jaran ikke har språk men mener veldig masse og gleder meg til han har knekt den koden... Egentlig gleder jeg meg til han er på stadiet Sophia er nå eller når hun entret ca 6 mnd siden, da følge jeg ting ble veldig bra!

Er så morsomt synes jeg... På visse områder er S så moden, som når hun var med på fødselen på de to siste valpene, spurte om jeg trengte hjelp og sånt. Så 15 min senere når alt er over sier hun at hun går og finner på noe annet, for de er jo litt kjedelige og sånt nå, og ikke kan de engang få litt kjeks av henne :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives jo større de blir. Jeg er IKKE en babyperson, og selv om de er søte som babyer synes jeg mammarollen er mer meg jo større de blir. Faren deres er skikkelig babyperson da :lol: Jeg synes det er veldig slitsomt nå som Jaran ikke har språk men mener veldig masse og gleder meg til han har knekt den koden... Egentlig gleder jeg meg til han er på stadiet Sophia er nå eller når hun entret ca 6 mnd siden, da følge jeg ting ble veldig bra!

Er så morsomt synes jeg... På visse områder er S så moden, som når hun var med på fødselen på de to siste valpene, spurte om jeg trengte hjelp og sånt. Så 15 min senere når alt er over sier hun at hun går og finner på noe annet, for de er jo litt kjedelige og sånt nå, og ikke kan de engang få litt kjeks av henne :lol:

Jeg synes det er så flott at S får være med på valpefødsel! :D

Heldige jenta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det periode for unger der de ikke skal legge seg eller er det bare håpløse gener fra far? Tøtta nekter å gi etter for søvnen uansett hvor trøtt hun er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skyld på far.

Mine, med ett unntak, sov fra kl 1900 til kl 0700.

Han som overhodet ikke sov viste seg å ha en medfødt feil i reguleringen av blodsukkeret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det periode for unger der de ikke skal legge seg eller er det bare håpløse gener fra far? Tøtta nekter å gi etter for søvnen uansett hvor trøtt hun er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sliter med det samme her! Men om man skal legge skylda på en av foreldrene, må det vel bli meg sjøl i dette tilfellet :aww: Pluss det at de er TO og absolutt skal LEKE når det er sovetid :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det periode for unger der de ikke skal legge seg eller er det bare håpløse gener fra far? Tøtta nekter å gi etter for søvnen uansett hvor trøtt hun er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Om det er en periode så håper jeg den går over snart :fear: Lillegutt har vært håpløs med søvn siden dag 1, selv på sykehuset lå han og nektet å sove. Nesten sovnet, og så våken med et vræl.

Han er nå 4,5 uker, og vi har den siste uka logget søvntimene hans. I snitt 9 timer til sammen i løpet av et døgn. Tenger jeg å nevne at vi er litt firkantede i øynene av søvnmangel hele gjengen? :frantics:

Men han vokser som et uvær og er frisk og rask, så han er vel bare født med lite søvnehov.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøtta har nok mange nok timer, og jeg trodde vi hadde ok rutiner. Men i de siste dagene har det vært helt håpløst. Hun er trøtt, sovner nesten før hun er oppe og spretter igjen.

Men så var det noen som sa til meg at barn sover som regel urolig i de periodene de har et utviklingshopp.. Tøtta har jo i det siste både lært seg å sitte, reise seg litt opp, ake seg fremover og krabbe. Men vet ikke hvor sant det er..

Men garantert far sin skyld :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempegøy nå :) Selv om jeg til tider er veldig sliten. Rett etter fødsel, derimot, og noen måneder etter, synes jeg rett og slett det var forferdelig. Hadde absolutt ingen god barseltid. Men tar igjen nå! :)

Kanskje ikke samme tanken i bilen forrige helg :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare skryte litt av snart 2åringen min! Lille klumpen som elsker å bli bært (både i sele og arm) og elsker vognen gikk i dag 3km! uten å klage, og uten å mukke etter å bli bært. Helt overrasket over han i dag. Hadde han litt i bæresele, men han ville bare ned. Gikk opp til en topp her i området og ned igjen. Første gangen han går så langt, og i skogen i tillegg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt vanlig å ikke ville sove, her i huset hvertfall. :lol: Akkurat det hjalp faktisk Osteopattimene med, vi gikk jo dit pga kolikk, men han kunne ikke gjøre så mye med det. Men hun hadde spenninger i nakke og bekken som gjorde at hun aldri helt slappet av. Fikk løsnet litt på dem, så sov hun hvertfall litt bedre.

Lillemor har begynt å sovne på fanget på ettermiddagene, det er så innmari kos. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives jo større de blir. Jeg er IKKE en babyperson, og selv om de er søte som babyer synes jeg mammarollen er mer meg jo større de blir. Faren deres er skikkelig babyperson da :lol: Jeg synes det er veldig slitsomt nå som Jaran ikke har språk men mener veldig masse og gleder meg til han har knekt den koden... Egentlig gleder jeg meg til han er på stadiet Sophia er nå eller når hun entret ca 6 mnd siden, da følge jeg ting ble veldig bra!

Er så morsomt synes jeg... På visse områder er S så moden, som når hun var med på fødselen på de to siste valpene, spurte om jeg trengte hjelp og sånt. Så 15 min senere når alt er over sier hun at hun går og finner på noe annet, for de er jo litt kjedelige og sånt nå, og ikke kan de engang få litt kjeks av henne :lol:

Morsomt når de blir større og forstår mer og i tillegg gjør seg forstått. E ønsker seg baby til bursdagen sin da, sier hun stadig vekk. Til alle. Den er i november... Nå er vi i september... Under 2 mnd til, altså. Vi har dårlig tid :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er en periode så håper jeg den går over snart :fear: Lillegutt har vært håpløs med søvn siden dag 1, selv på sykehuset lå han og nektet å sove. Nesten sovnet, og så våken med et vræl.

Han er nå 4,5 uker, og vi har den siste uka logget søvntimene hans. I snitt 9 timer til sammen i løpet av et døgn. Tenger jeg å nevne at vi er litt firkantede i øynene av søvnmangel hele gjengen? :frantics:

Men han vokser som et uvær og er frisk og rask, så han er vel bare født med lite søvnehov.

Nå fikk jeg vondt av dere, selv om du ikke la det frem "sånn."

Men gjenkjennelsesfaktoren er stor.

Og det er helt lov å være utslitt og litt fortvilet over det, selv om han er et etterlengtet barn. :flowers:

Så en klem i tilfelle det trengs bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå fikk jeg vondt av dere, selv om du ikke la det frem "sånn."

Men gjenkjennelsesfaktoren er stor.

Og det er helt lov å være utslitt og litt fortvilet over det, selv om han er et etterlengtet barn. :flowers:

Så en klem i tilfelle det trengs bare.

Takk :hug:

Det har vært noen netter jeg har sittet på stua med våken gutt og grått litt av frustrasjon og utmattelse, men så ser han på meg med store blå øyne og smiler og plutselig er alt verdt det alikevel :wub:

Men alle sier "nyt denne tiden, du får den ikke igjen". Vel, takk og lov for det, sier jeg bare :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :hug:

Det har vært noen netter jeg har sittet på stua med våken gutt og grått litt av frustrasjon og utmattelse, men så ser han på meg med store blå øyne og smiler og plutselig er alt verdt det alikevel :wub:

Men alle sier "nyt denne tiden, du får den ikke igjen". Vel, takk og lov for det, sier jeg bare :P

Skjønner deg veldig godt!

Og til det siste, der er jeg heelt enig! Så mye mye bedre etterhvert. Like mye kos uten alt det vonde. :)

(Sånn det var for oss hvertfall.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Dette er noe av det som gjør at jeg fremdeles bremser mtp på barn (og at leiligheten er knøttliten :P ). Det virker som man må ofre "alt", konstant? Jeg er redd for at å få barn skal føles som en plage, og ikke noe hyggelig :| .

Jeg skjønner at man kan vel til en viss grad velge hva slags forelder man skal være, men det virker som hormonene skrur seg på og mange f. eks bare sitter hjemme med babyen mens den er liten og gjør ingenting fordi alt har blitt pes?

Litt negativt formulert her, men jeg er såå skeptisk. Tenker samtidig at jeg kommer til å angre når jeg blir eldre og "ensom" hvis jeg ikke har barn..

Edit; i tillegg forstår jeg meg ikke på barn og syns de er like uforutsigbare som valper, hehe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe av det som gjør at jeg fremdeles bremser mtp på barn (og at leiligheten er knøttliten :P ). Det virker som man må ofre "alt", konstant? Jeg er redd for at å få barn skal føles som en plage, og ikke noe hyggelig :| .

Jeg skjønner at man kan vel til en viss grad velge hva slags forelder man skal være, men det virker som hormonene skrur seg på og mange f. eks bare sitter hjemme med babyen mens den er liten og gjør ingenting fordi alt har blitt pes?

Litt negativt formulert her, men jeg er såå skeptisk. Tenker samtidig at jeg kommer til å angre når jeg blir eldre og "ensom" hvis jeg ikke har barn..

Edit; i tillegg forstår jeg meg ikke på barn og syns de er like uforutsigbare som valper, hehe.

Jeg er ikke overbegeistret for barn, jeg skjønner meg heller ikke på dem og vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dem. Dette ble litt bedre etter at jeg fikk mitt eget.

Jeg synes ting er litt pes, jeg føler at jo mer jeg planlegger jo mindre får jeg tid til for ungen er uforutsigbar i sovetid. Det er dyrt med barn, man må gjerne oppgradere både bil og bolig. Alle er forskjellige og man kan velge hva slags foreldre man vil være, men det er jo kalrt at tilværelsen endres når man går fra å være to voksne mennesker til en familie med barn. Jeg savner feks å gå kveldstur med kjæresten. På en annen side så har vi reist like mye som før, vi har bl.a vært i new york og valencia og valnlige sydenferier med baby. Gleden ved å se at ungen min trives og har det bra overskygger alle andre følelser jeg noen gang har hatt.

Morsinstinktet hos meg våknet umiddelbart etter fødselen og jeg føler ikke at jeg må ofre noe som helst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...