Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Jeg husker lillesøsteren min sa at alderen i mellom 1-2 år var verst når A var ca 6-7 mnd.

Jeg begynte seriøst å grine :lol:

Her har alt bare blitt bedre og bedre fra 1 års alder egentlig, men noen ganger savner jeg lille bompaen min som lo så han hikstet bare jeg lagde en rar lyd.

Men veldig lite søvn, det at han var så fryktelig aktiv ( og rampete :P ) + at jeg kanskje hadde 2 timer i uka med alenetid ( 0 timer frem til han var 6 mnd, den eneste gangen jeg var "alene" de 6 mnd var på dødsleiet til bestemoren min og under begravelseseremonien ) gjorde at jeg ikke greide å nyte det like mye som jeg skulle ønske.

Når jeg tenker tilbake nå husker jeg ganske riktig bare de gode minnene da..

og de var det mange av :wub:

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Vi og koser oss masse nå, syns ting er mye enklere nå. Men jeg var jo veldig dårlig for og etter fødsel + ammeproblemer, kolikk og lite søvnbehov og min gallesteinstull. Nå er det gøy å ha barn, da var det fryktelig intenst og krevende med fine stunder innimellom. :ahappy:

Venter på at hun skal våkne, vi skal stå i bod på lokalmatdagen, skal hun være med og være blid så må hun få sove ferdig først.

Skrevet

Det er litt synd at man til tider er så sliten at man ikke helt klarer å nyte det. Men jeg velger å tro at de fleste av oss klarer å kose oss mye i småbarnstiden også, selv om vi er slitne og  :ahappy:

 

 

Misunner dere som kan samsove, Tuva vil IKKE sove med oss på natten. Skulle ønske hun kunne det når hun var syk. Vi prøvde nå og da bare kaver hun rundt, skravler og styrer. Fikser håret mitt og utbryter høyt "FIIIIN MAMMA!" :lol: 

 

 

Når har dere droppa sprinkelsenga? Tuva sover jo godt hele natten så jeg ser egentlig ingen grunn til ikke å bytte, da kan hun jo komme inn til oss nå hun er våken. Eller vil hun våkne tidligere da tro?

Vår vil også sove alene. Synes det er greit jeg da :)

Han er 2 år og 3 mnd og sover i sprinkelseng.

Skrevet

Jeg synes det er kjempegøy nå :) Selv om jeg til tider er veldig sliten. Rett etter fødsel, derimot, og noen måneder etter, synes jeg rett og slett det var forferdelig. Hadde absolutt ingen god barseltid. Men tar igjen nå! :)

Dette var utrolig koselig å høre :heart: Du har så mye annet å sliten med nå, så la nå disse fantastiske guttene være vitaminpillene dine :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg trives jo større de blir. Jeg er IKKE en babyperson, og selv om de er søte som babyer synes jeg mammarollen er mer meg jo større de blir. Faren deres er skikkelig babyperson da :lol: Jeg synes det er veldig slitsomt nå som Jaran ikke har språk men mener veldig masse og gleder meg til han har knekt den koden... Egentlig gleder jeg meg til han er på stadiet Sophia er nå eller når hun entret ca 6 mnd siden, da følge jeg ting ble veldig bra!

Er så morsomt synes jeg... På visse områder er S så moden, som når hun var med på fødselen på de to siste valpene, spurte om jeg trengte hjelp og sånt. Så 15 min senere når alt er over sier hun at hun går og finner på noe annet, for de er jo litt kjedelige og sånt nå, og ikke kan de engang få litt kjeks av henne :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg trives jo større de blir. Jeg er IKKE en babyperson, og selv om de er søte som babyer synes jeg mammarollen er mer meg jo større de blir. Faren deres er skikkelig babyperson da :lol: Jeg synes det er veldig slitsomt nå som Jaran ikke har språk men mener veldig masse og gleder meg til han har knekt den koden... Egentlig gleder jeg meg til han er på stadiet Sophia er nå eller når hun entret ca 6 mnd siden, da følge jeg ting ble veldig bra!

Er så morsomt synes jeg... På visse områder er S så moden, som når hun var med på fødselen på de to siste valpene, spurte om jeg trengte hjelp og sånt. Så 15 min senere når alt er over sier hun at hun går og finner på noe annet, for de er jo litt kjedelige og sånt nå, og ikke kan de engang få litt kjeks av henne :lol:

Jeg synes det er så flott at S får være med på valpefødsel! :D

Heldige jenta!

Skrevet

Er det periode for unger der de ikke skal legge seg eller er det bare håpløse gener fra far? Tøtta nekter å gi etter for søvnen uansett hvor trøtt hun er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Er det periode for unger der de ikke skal legge seg eller er det bare håpløse gener fra far? Tøtta nekter å gi etter for søvnen uansett hvor trøtt hun er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skyld på far.

Mine, med ett unntak, sov fra kl 1900 til kl 0700.

Han som overhodet ikke sov viste seg å ha en medfødt feil i reguleringen av blodsukkeret.

Skrevet

Er det periode for unger der de ikke skal legge seg eller er det bare håpløse gener fra far? Tøtta nekter å gi etter for søvnen uansett hvor trøtt hun er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sliter med det samme her! Men om man skal legge skylda på en av foreldrene, må det vel bli meg sjøl i dette tilfellet :aww: Pluss det at de er TO og absolutt skal LEKE når det er sovetid :lol:

  • Like 1
Skrevet

Er det periode for unger der de ikke skal legge seg eller er det bare håpløse gener fra far? Tøtta nekter å gi etter for søvnen uansett hvor trøtt hun er..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Om det er en periode så håper jeg den går over snart :fear: Lillegutt har vært håpløs med søvn siden dag 1, selv på sykehuset lå han og nektet å sove. Nesten sovnet, og så våken med et vræl.

Han er nå 4,5 uker, og vi har den siste uka logget søvntimene hans. I snitt 9 timer til sammen i løpet av et døgn. Tenger jeg å nevne at vi er litt firkantede i øynene av søvnmangel hele gjengen? :frantics:

Men han vokser som et uvær og er frisk og rask, så han er vel bare født med lite søvnehov.

  • Like 2
Skrevet

Tøtta har nok mange nok timer, og jeg trodde vi hadde ok rutiner. Men i de siste dagene har det vært helt håpløst. Hun er trøtt, sovner nesten før hun er oppe og spretter igjen.

Men så var det noen som sa til meg at barn sover som regel urolig i de periodene de har et utviklingshopp.. Tøtta har jo i det siste både lært seg å sitte, reise seg litt opp, ake seg fremover og krabbe. Men vet ikke hvor sant det er..

Men garantert far sin skyld :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg synes det er kjempegøy nå :) Selv om jeg til tider er veldig sliten. Rett etter fødsel, derimot, og noen måneder etter, synes jeg rett og slett det var forferdelig. Hadde absolutt ingen god barseltid. Men tar igjen nå! :)

Kanskje ikke samme tanken i bilen forrige helg :-P

Skrevet

Må bare skryte litt av snart 2åringen min! Lille klumpen som elsker å bli bært (både i sele og arm) og elsker vognen gikk i dag 3km! uten å klage, og uten å mukke etter å bli bært. Helt overrasket over han i dag. Hadde han litt i bæresele, men han ville bare ned. Gikk opp til en topp her i området og ned igjen. Første gangen han går så langt, og i skogen i tillegg.

  • Like 4
Skrevet

Helt vanlig å ikke ville sove, her i huset hvertfall. :lol: Akkurat det hjalp faktisk Osteopattimene med, vi gikk jo dit pga kolikk, men han kunne ikke gjøre så mye med det. Men hun hadde spenninger i nakke og bekken som gjorde at hun aldri helt slappet av. Fikk løsnet litt på dem, så sov hun hvertfall litt bedre.

Lillemor har begynt å sovne på fanget på ettermiddagene, det er så innmari kos. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg trives jo større de blir. Jeg er IKKE en babyperson, og selv om de er søte som babyer synes jeg mammarollen er mer meg jo større de blir. Faren deres er skikkelig babyperson da :lol: Jeg synes det er veldig slitsomt nå som Jaran ikke har språk men mener veldig masse og gleder meg til han har knekt den koden... Egentlig gleder jeg meg til han er på stadiet Sophia er nå eller når hun entret ca 6 mnd siden, da følge jeg ting ble veldig bra!

Er så morsomt synes jeg... På visse områder er S så moden, som når hun var med på fødselen på de to siste valpene, spurte om jeg trengte hjelp og sånt. Så 15 min senere når alt er over sier hun at hun går og finner på noe annet, for de er jo litt kjedelige og sånt nå, og ikke kan de engang få litt kjeks av henne :lol:

Morsomt når de blir større og forstår mer og i tillegg gjør seg forstått. E ønsker seg baby til bursdagen sin da, sier hun stadig vekk. Til alle. Den er i november... Nå er vi i september... Under 2 mnd til, altså. Vi har dårlig tid :lol:

  • Like 1
Skrevet

Om det er en periode så håper jeg den går over snart :fear: Lillegutt har vært håpløs med søvn siden dag 1, selv på sykehuset lå han og nektet å sove. Nesten sovnet, og så våken med et vræl.

Han er nå 4,5 uker, og vi har den siste uka logget søvntimene hans. I snitt 9 timer til sammen i løpet av et døgn. Tenger jeg å nevne at vi er litt firkantede i øynene av søvnmangel hele gjengen? :frantics:

Men han vokser som et uvær og er frisk og rask, så han er vel bare født med lite søvnehov.

Nå fikk jeg vondt av dere, selv om du ikke la det frem "sånn."

Men gjenkjennelsesfaktoren er stor.

Og det er helt lov å være utslitt og litt fortvilet over det, selv om han er et etterlengtet barn. :flowers:

Så en klem i tilfelle det trengs bare.

Skrevet

Nå fikk jeg vondt av dere, selv om du ikke la det frem "sånn."

Men gjenkjennelsesfaktoren er stor.

Og det er helt lov å være utslitt og litt fortvilet over det, selv om han er et etterlengtet barn. :flowers:

Så en klem i tilfelle det trengs bare.

Takk :hug:

Det har vært noen netter jeg har sittet på stua med våken gutt og grått litt av frustrasjon og utmattelse, men så ser han på meg med store blå øyne og smiler og plutselig er alt verdt det alikevel :wub:

Men alle sier "nyt denne tiden, du får den ikke igjen". Vel, takk og lov for det, sier jeg bare :P

  • Like 4
Skrevet

Takk :hug:

Det har vært noen netter jeg har sittet på stua med våken gutt og grått litt av frustrasjon og utmattelse, men så ser han på meg med store blå øyne og smiler og plutselig er alt verdt det alikevel :wub:

Men alle sier "nyt denne tiden, du får den ikke igjen". Vel, takk og lov for det, sier jeg bare :P

Skjønner deg veldig godt!

Og til det siste, der er jeg heelt enig! Så mye mye bedre etterhvert. Like mye kos uten alt det vonde. :)

(Sånn det var for oss hvertfall.)

Skrevet

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Dette er noe av det som gjør at jeg fremdeles bremser mtp på barn (og at leiligheten er knøttliten :P ). Det virker som man må ofre "alt", konstant? Jeg er redd for at å få barn skal føles som en plage, og ikke noe hyggelig :| .

Jeg skjønner at man kan vel til en viss grad velge hva slags forelder man skal være, men det virker som hormonene skrur seg på og mange f. eks bare sitter hjemme med babyen mens den er liten og gjør ingenting fordi alt har blitt pes?

Litt negativt formulert her, men jeg er såå skeptisk. Tenker samtidig at jeg kommer til å angre når jeg blir eldre og "ensom" hvis jeg ikke har barn..

Edit; i tillegg forstår jeg meg ikke på barn og syns de er like uforutsigbare som valper, hehe.

  • Like 2
Skrevet

Dette er noe av det som gjør at jeg fremdeles bremser mtp på barn (og at leiligheten er knøttliten :P ). Det virker som man må ofre "alt", konstant? Jeg er redd for at å få barn skal føles som en plage, og ikke noe hyggelig :| .

Jeg skjønner at man kan vel til en viss grad velge hva slags forelder man skal være, men det virker som hormonene skrur seg på og mange f. eks bare sitter hjemme med babyen mens den er liten og gjør ingenting fordi alt har blitt pes?

Litt negativt formulert her, men jeg er såå skeptisk. Tenker samtidig at jeg kommer til å angre når jeg blir eldre og "ensom" hvis jeg ikke har barn..

Edit; i tillegg forstår jeg meg ikke på barn og syns de er like uforutsigbare som valper, hehe.

Jeg er ikke overbegeistret for barn, jeg skjønner meg heller ikke på dem og vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dem. Dette ble litt bedre etter at jeg fikk mitt eget.

Jeg synes ting er litt pes, jeg føler at jo mer jeg planlegger jo mindre får jeg tid til for ungen er uforutsigbar i sovetid. Det er dyrt med barn, man må gjerne oppgradere både bil og bolig. Alle er forskjellige og man kan velge hva slags foreldre man vil være, men det er jo kalrt at tilværelsen endres når man går fra å være to voksne mennesker til en familie med barn. Jeg savner feks å gå kveldstur med kjæresten. På en annen side så har vi reist like mye som før, vi har bl.a vært i new york og valencia og valnlige sydenferier med baby. Gleden ved å se at ungen min trives og har det bra overskygger alle andre følelser jeg noen gang har hatt.

Morsinstinktet hos meg våknet umiddelbart etter fødselen og jeg føler ikke at jeg må ofre noe som helst :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...