Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Zitka]

Høres kjent ut

Jeg syntes han ble så rolig når han rundet 1 at jeg var redd det var noe galt, men barnehage ga meg tilbakemelding på at han fortsatt var over gjennomsnittet aktiv. Det var bare ikke samme galskapen

jeg gleder meg til hun begynner å krabbe jeg, for at klarer hun å aktivisere seg selv litt bedre.. For nå er det kjedelig å ligge bare på magen, rygginga er heller ikke bra nok mener hun, og hun skal helst stå på beina og hoppe hele dagen ;p

I tillegg er hun så festlig at hun synes det er kjedelig å være i vogn, så trilleturer utgår. Bæresele går an hvis jeg holder på med noe spennende, hvis ikke skal hun uti derfra

Man blir bra sliten av å være "alenemor" innimellom ja

Ah, da er det bare å vise hvordan man koser istede. trodde du hadde ett lite trassetroll.

Hun har absolutt trass i seg også, men det blomstrer vel ikke opp før om et års tid ell no vi gleder oss til det

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Gjest]

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

[Tinkafu]

Jeg skulle egentlig ikke ta noe spes utdanning, så jeg var egentlig ferdig med skole før jeg fikk barn. Fikk første når jeg var 23.

Så fant jeg ut at jeg skulle ta mer skole allikvel, og brukte deler av permisjonen på skole, og skal ta mer neste år.

[SiriEveline]

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Jeg har ingen utdanning, planen var egentlig å starte neste høst. Men det får rett og slett bli senere.

Men egentlig tenker jeg at om dere ønsker det, har økonomien sånn någelunde stabil nok så kjør på!

[Puttiva]

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Jeg er midt i masteren min nå. Itt'no problem! 26 nå, 25 da lillemann ble født. Satt med mange av de følelsene du har, så kjenner meg igjen i de følelsene. Viktigst av alt er at dere begge er klare for det, og forberedt på at det vil ta lengre tid før du er ferdig utdannet og før økonomien blir sånn som man egentlig vil ha det. Lånekassen er kjekke å ha, men det er mye regler og lovverk å sette seg inn i. Nav har og mye særegne regler i forhold til om du har jobb i tillegg. Greit å være forberedt på hva som står der

Jeg har hvertfall ikke noe problem med å anbefale baby og studier samtidig - og det sier jeg før jeg er ferdig med permisjonstiden min Så egentlig burde jeg kanskje ikke snakke så høyt, men det ér mange fordeler tross alt.

[Martine]

Jeg ble gravid da jeg gikk 1. året på sykepleien. Tok permisjon 2. året (hun ble født i november), startet opp igjen på høsten og er nå ferdig.

[Zitka]

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Nope, absolutt ikke

Men viktig at den ene parten har stabil økonomi, for man får ikke mye hjelp av verken nav eller lånekassa..

Jeg er litt der at skola er jo der, så vil man ha barn, så prøver man så lenge resten rundt er greit men som sagt: den ene parten bør jo ha stabil inntekt

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Hanna]

Første gang ute av leilighet/sykehus på ordentlig tur i går, bare meg og hunden!

Ungen var tanket opp og koste seg med pappan sin Utrolig deilig å kjenne frisk luft og å kunne GÅ igjen (les=ikke vralte). Jeg er helt overrasket over hvor fort kroppen går tilbake til sitt normale! Igjen, all hail biologien

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg er 31 år, og var ferdig med doktorgrad og ett år i ny jobb før jeg ble gravid. For meg var valget helt bevist ettersom det ikke ville fungert for meg å være stipendiat med barn (lange dager, helge og kveldsjobbing, presetasjonspress + kurset i stressbiologi inkl prenatalt stress, altså effekten av mors stresshormoner på fosteret gjorde intrykk. Jeg hadde heller ingen aktuell pappa før siste halvdel av perioden hvor stresset øker gradvis mot innspurten). Men det er mange som får barn som doktorgradsstipendiat, ettersom man stort sett er i "riktig alder" (25-35) og tross er betalt ansatt og ikke student.

[soelvd]

Så, i lys av diskusjonen om personvern for ungene vil jeg herved fortelle dere om Tuvas do-vaner Eller, rettere sagt, i dag gikk hun på do for første gang! Hun har en stund sagt ifra at hun må på do (eller, "beie, beie!"). Og et øyeblikk senere må bleien skiftes. I dag sprang vi på do og hun skjønte greia med en gang og var såå fornøyd med å få trykke på knappen på do etterpå og ikke minst få vaske hendene.

Synes hun er flink jeg, hun er jo bare 18 mnd

[Martine]

Så, i lys av diskusjonen om personvern for ungene vil jeg herved fortelle dere om Tuvas do-vaner Eller, rettere sagt, i dag gikk hun på do for første gang! Hun har en stund sagt ifra at hun må på do (eller, "beie, beie!"). Og et øyeblikk senere må bleien skiftes. I dag sprang vi på do og hun skjønte greia med en gang og var såå fornøyd med å få trykke på knappen på do etterpå og ikke minst få vaske hendene.

Synes hun er flink jeg, hun er jo bare 18 mnd

Flinke Tuva! Her er ikke E klar for det enda, men det kommer nok snart

[soelvd]

Min lille prinsesse

[MonicaT]

Nydelig hun er Soelvd.

Vi er hjemme fra hytta og bilturen gikk like strålende som oppover. Sov hele veien.

Nettopp prøvd oss på en kvelds trilletur men det ville hun ikke. Skrek hele veien fra vi snudde. Ble helt svett jeg. Tror jeg skal pakke ned bæresjalet i stelleveske og ha som backup. Puh for en tur. Grusomt når man ikke får gjort så mye. Nå slapper vi av i sofaen.

[Raksha]

Min lille prinsesse

Åh det nederste bildet er hun lik på deg! Nydelig jente

[soelvd]

Åh det nederste bildet er hun lik på deg! Nydelig jente

Åh, takk. Det er ikke ofte jeg hører det

[Gjest]

Jeg skulle egentlig ikke ta noe spes utdanning, så jeg var egentlig ferdig med skole før jeg fikk barn. Fikk første når jeg var 23.

Så fant jeg ut at jeg skulle ta mer skole allikvel, og brukte deler av permisjonen på skole, og skal ta mer neste år.

Jeg er jo på 2. året og skulle jeg ha bestemt hadde jeg sett for meg å bli gravid slik at terminen ble i sommerferien/tidlig august kanskje Vi er jo to om det, og begge ønsker barn. Han er 23, men har akkurat begynt på forkurs ingeniør.

Jeg har ingen utdanning, planen var egentlig å starte neste høst. Men det får rett og slett bli senere.

Men egentlig tenker jeg at om dere ønsker det, har økonomien sånn någelunde stabil nok så kjør på!

Økonomien er grei. Begge jobber ved siden av studier, men alt går rundt og ingen lider noen nød igrunn Men jaa.. Når var det du hadde termin igjen @SiriEveline ?

Jeg er midt i masteren min nå. Itt'no problem! 26 nå, 25 da lillemann ble født. Satt med mange av de følelsene du har, så kjenner meg igjen i de følelsene. Viktigst av alt er at dere begge er klare for det, og forberedt på at det vil ta lengre tid før du er ferdig utdannet og før økonomien blir sånn som man egentlig vil ha det. Lånekassen er kjekke å ha, men det er mye regler og lovverk å sette seg inn i. Nav har og mye særegne regler i forhold til om du har jobb i tillegg. Greit å være forberedt på hva som står der

Jeg har hvertfall ikke noe problem med å anbefale baby og studier samtidig - og det sier jeg før jeg er ferdig med permisjonstiden min Så egentlig burde jeg kanskje ikke snakke så høyt, men det ér mange fordeler tross alt.

Det er godt du har god erfaring Jeg ser for meg å jobbe noen år etter bachelor før jeg tar masteren min. I teorien da etter at mannen er ferdig med sin utdanning og i jobb, for å gjøre alt med økonomi lettere Sett en del på NAV og Lånekassen, men det er jo ikke helt til å bli klok av Så om du har en fin link eller lignende til forklaring nærmere, taes det imot med stor takk

Jeg ble gravid da jeg gikk 1. året på sykepleien. Tok permisjon 2. året (hun ble født i november), startet opp igjen på høsten og er nå ferdig.

Da er det ikke en umulig drøm da

Nope, absolutt ikke

Men viktig at den ene parten har stabil økonomi, for man får ikke mye hjelp av verken nav eller lånekassa..

Jeg er litt der at skola er jo der, så vil man ha barn, så prøver man så lenge resten rundt er greit men som sagt: den ene parten bør jo ha stabil inntekt

Ingen av oss har fast inntekt, men vi har grei økonomi (får støtte fra Lånekassen + jobb) Men skal sette meg inn i både Lånekassen og NAV, men syns det er vanskelig Og tror forøvrig jeg ganske greit kunne ha jobbet meg opp til å få foreldrepenger (eller hva det heter), men spørs jo hvor mye jeg totalt ville fått da jeg tjente rett under 40.000 ifjor og lite året før..

Jeg er 31 år, og var ferdig med doktorgrad og ett år i ny jobb før jeg ble gravid. For meg var valget helt bevist ettersom det ikke ville fungert for meg å være stipendiat med barn (lange dager, helge og kveldsjobbing, presetasjonspress + kurset i stressbiologi inkl prenatalt stress, altså effekten av mors stresshormoner på fosteret gjorde intrykk. Jeg hadde heller ingen aktuell pappa før siste halvdel av perioden hvor stresset øker gradvis mot innspurten). Men det er mange som får barn som doktorgradsstipendiat, ettersom man stort sett er i "riktig alder" (25-35) og tross er betalt ansatt og ikke student.

Doktorgrad og stipendiat er ikke aktuelt for meg (blir nok maks en master i sped- og småbarnspedagogikk), men skjønner problemer Hadde det vært aktuelt eller et 'hardere' studie, så ville barn nå vært totalt uaktuelt.

[Gjest]

Jeg fikk tre barn mens jeg studerte medisin. Var steinsjuk hele første svangerskap, så hadde ikke barselpermisjon fordi jeg måtte "henge med" for å få fortsette studiene som planlagt. Det gikk greit med dagmamma rett ved sykehuset fra gutten var 3 mnd gammel, jeg løp bortom og ammet i pausene.

Ble alvorlig syk svangerskap nr 2, som endte med akutt innleggelse og prematurt barn, rett fra prematuravdeling til eksamen, deretter 2 mnd sommerferie før "på-an" igjen med to krevende barn. Drit sliten. Sov ikke en enda natt. Datteren min døde da hun var 9 mnd gammel. Gikk rett på skolen igjen etter begravelsen fordi jeg måtte….gikk siste kull av den "gamle" studieordningen" og hadde ingen mulighet til "Permisjon". Fikk barn nr 3 knapt et år senere,, samtidig som jeg fullførte studiene uten pause. Etter siste eksamen tok jeg 6 mnd pause for å trekke pusten før jeg gikk i gang med turnustjenesten. Har fått to barn til senere.

Min konklusjon: Det å studere og ha barn går greit. Forutsatt at alt går på skinner. Når ting skjærer seg, blir alt mye vanskeligere når man "bare" er student. Få rettigheter økonomisk om barna blir syke eller man selv blir syk. Det var mye enklere å slappe av med et spebarn da jeg hadde permisjon fra jobb. Men enklere å ha friske barn når jeg var student -fordi studenttilværelsen er mer fleksibel i det daglige enn det å ha medisinsk ansvar for en sykehusavdeling eller for pasienter i en almenpraksis.

Og i ettertid ser jeg forskjellen mellom min studietid og de andres som ikke fikk barn. Jeg var SLITEN….. de andre levde livets glade dager med sosiale treff, fester, student-aktiviteter osv. Jeg var mor. Som studerte.

[Lillekrapyl]

Jeg har et barn på 2 år, og begynte studier nå i august. Treårig.

Slik jeg ser det, må jeg få barn i løpet av studietiden hvis jeg skal ha flere. Vil helst ikke ha fem- seks år eller mer imellom dem.

[Gjest]

Jeg fikk tre barn mens jeg studerte medisin. Var steinsjuk hele første svangerskap, så hadde ikke barselpermisjon fordi jeg måtte "henge med" for å få fortsette studiene som planlagt. Det gikk greit med dagmamma rett ved sykehuset fra gutten var 3 mnd gammel, jeg løp bortom og ammet i pausene.

Ble alvorlig syk svangerskap nr 2, som endte med akutt innleggelse og prematurt barn, rett fra prematuravdeling til eksamen, deretter 2 mnd sommerferie før "på-an" igjen med to krevende barn. Drit sliten. Sov ikke en enda natt. Datteren min døde da hun var 9 mnd gammel. Gikk rett på skolen igjen etter begravelsen fordi jeg måtte….gikk siste kull av den "gamle" studieordningen" og hadde ingen mulighet til "Permisjon". Fikk barn nr 3 knapt et år senere,, samtidig som jeg fullførte studiene uten pause. Etter siste eksamen tok jeg 6 mnd pause for å trekke pusten før jeg gikk i gang med turnustjenesten. Har fått to barn til senere.

Min konklusjon: Det å studere og ha barn går greit. Forutsatt at alt går på skinner. Når ting skjærer seg, blir alt mye vanskeligere når man "bare" er student. Få rettigheter økonomisk om barna blir syke eller man selv blir syk. Det var mye enklere å slappe av med et spebarn da jeg hadde permisjon fra jobb. Men enklere å ha friske barn når jeg var student -fordi studenttilværelsen er mer fleksibel i det daglige enn det å ha medisinsk ansvar for en sykehusavdeling eller for pasienter i en almenpraksis.

Og i ettertid ser jeg forskjellen mellom min studietid og de andres som ikke fikk barn. Jeg var SLITEN….. de andre levde livets glade dager med sosiale treff, fester, student-aktiviteter osv. Jeg var mor. Som studerte.

Først trenger du en

Det var leit å høre om alle utfordringene dine, det unner man ingen foreldre Men det er godt å få et rått syn på hvordan hverdagen kan bli om barnet eller foreldre ikke er friske, uplanlagte hendelser oppstår og ikke minst babyen ikke er 100 % frisk

Tror vi bare må se det litt an de neste månedene, og ta en avgjørelse da Sjekke ut litt med tanke på økonomisk hjelp fra NAV og Lånekassen, situasjonen med jobb og hva vi vil prioritere. Når det kommer til det sosiale ved studiet har det utgått for min del da jeg bor på Østlandet, men fortsatt studerer i Bergen Jeg er forøvrig aldri på byen da jeg føler at Ludvig har fortjent mesteparten av den tiden jeg ikke er på jobb, trening eller andre nødvendiger

Skal vi kun se på det mentale er vi begge klare for barn. Vi vet hva vi går til, og det skremmer oss ikke

[Raksha]

Jeg studerte endel før, men begynner med skole igjen nå for å "bli noe", har en ettåring. Aner ikke hvordan det blir med skole, jobb og barn. Men veldig mange klarer det veldig bra, så er ikke spesielt bekymret.

[Lillekrapyl]

Foreløpig synes jeg det går veldig greit.

Vi har jo barnehage, og er på universitetet når han er der. Så leser vi om kveldene når han sover i tillegg.

Var ikke med på fadderuka og den slags, men har likevel blitt kjent med folk i klassen, så så ikke det som noe problem.

[soelvd]

Tuva sier til alle sonen-barna at de må prøve seg på å klatre opp sklia i stede for å skli ned - det er mye morsommere!

[Perfect Image]

Tuva sier til alle sonen-barna at de må prøve seg på å klatre opp sklia i stede for å skli ned - det er mye morsommere!

Sophia sier det innimellom kan være en vond affære det der, hun kom seg i samme alder nesten helt på toppen, glapp litt og ramlet så hun nesten brakk nesa

Herlighet så fin Tuva er

[Zitka]

Kan vel fortelle hvor mye hjelp jeg fikk av Nav og lånekassa:

Nav:

Jeg hadde ikke jobbet ofte nok til å få foreldrepenger, til tross for at jeg hadde tjent nok. Dette er ikke et krav de har skrevet på hjemmesiden sin, men vistnok så er det som står der bare en "forenkling" og omfatter ikke alle kravene. Jeg ringte de til og med i fjor for å høre hvordan jeg skulle gå frem, pg allikevel ble søknaden min om foreldrepenger avslått. Så jeg fikk en engngssum fra dem.

Siden jeg ikke hadde krav på foreldrepenger, får heller ikke gubben pappaperm. Han har heller krav på de 14 dagene som alle får, siden han er sjømann.

Lånekassa:

Det de som regel gjør er at man ved en fødsel varsler ifra, får stipend som vanlig og så regner de om til foreldrestipend etter de har fått dokumentasjonen. Jeg hadde termin i januar og gikk ut i permisjon da semesteret i januar startet. Jeg skulle da ikke betale studieavgift for det semesteret, noe som gjorde at lånekassa ikke fikk noen bekreftelse på at jeg var student ved en linje. De kunne heller ikke behandle søknaden min om foreldrestipend siden jeg ikke hadde dokumentasjon - de krevde fødselsattest. Når jeg endelig hadde født og kunne søke, hadde de 12 ukers behandlingstid.

Men det gjaldt jo selvfølgelig kun vårsesmesteret, så måtte søke på nytt for høsten. Dette trodde jeg gikk automatisk siden de fikk attest fra skolen om permisjonen osv, men nei. Så i starten av juni søkte jeg på nytt for høsten, i dag fikk jeg tilsendt at jeg kunne signere og har sikkert pengene i neste uke. Håper jeg.

Så økonomisk for meg fikk vi ca 35000kr i januar til å klare oss på til stipendet kom i starten av april. Deretter fikk jeg 7800kr i mnd, unntatt i juni da fikk jeg ca 11000kr. For høstsemesteret får jeg nå ca 27 000kr frem til jeg starter på skola igjen i januar.

Det hjelper jo selvfølgelig på, men koster også ha unge i tillegg man skal leve selv. Så vi hadde nok ikke klart det med mindre gubben hadde stabil inntekt. Særlig under behandlingstiden av søknadene.

I tillegg var jeg så dårlig under svangerskapet at jeg hadde blitt sjukmeldt på rappen hvis jeg hadde hatt jobb. Men kunne ikke pga jeg prøvde å tjene meg opp nok til foreldrepenger og i tillegg måtte ta høstsemesteret for å slippe å starte på skolen igjen etter 6mnd etter fødselen eller stå over enda et år. Med det presset på i tillegg til en hard graviditet, gikk jeg ned mange kg under hele svangerskapet og på slutten var legene reelt bekymret for både meg og babyn. Heldigvis hadde jeg nok å ta av

I tillegg har vi flyttet til en kommune med veldig dårlig barnehagedekning. Så det spøker litt for studiene mine fra januar siden gubbe må jobbe og jeg må på obligatoriske Lab-undervisninger..

Så min konklusjon: jeg hadde nok tatt den samme avgjørelsen igjen og beholdt arbeidsuhellet vårt. Men; jeg hadde nok ikke planlagt barn midt i studiet før en av oss hadde hatt en fast jobb med fast inntekt. Barn er dyr hobby det..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[SiriEveline]

Økonomien er grei. Begge jobber ved siden av studier, men alt går rundt og ingen lider noen nød igrunn Men jaa.. Når var det du hadde termin igjen @SiriEveline ? .

Slutten av april ish

[soelvd]

Sophia sier det innimellom kan være en vond affære det der, hun kom seg i samme alder nesten helt på toppen, glapp litt og ramlet så hun nesten brakk nesa

Herlighet så fin Tuva er

Tuva hilser til Sophia og sier at hun har prøvd det der et par ganger - men glemmer det igjen siden det er så gøy. Og kjedelig å gå rundt og stå i kø!