Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Jeg fortalte A i forrige uke at det var strengt forbudt å leke og ha det gøy i barnehagen.

Etter det har alt gått veldig bra. Han har funnet tilbake til kompisene sine og kommer hjem med mye sår og blåmerker hver dag :lol:

Håper egentlig ikke at det er den nye Farvel- rutinen vår som gjorde utslaget ( 'nå må du love Mamma å IKKE leke og du får IKKE ga det noe gøy!' ) for da har jeg faktisk den mest ulydige ungen i universet :lol;

Omvendt psykologi :D:D:D Jeg brukte samme metoden når mine ikke spiste: Den brødskiven er bare til pynt, du får ikke lov å spise den opp! Vips, var maten borte.

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Blir ikke lite babysyk av å passe en liten blid sjarmør på sju måneder da :wub: Blir ikke noe bedre av at søstra på tre er bare blid og grei hun også! Herlige er de :wub: Satt i sofaen med eldste mens lille sov. Så kikker hun på meg, og sier: Kristine, jeg liker deg, jeg.

Nevnte jeg at det er første gang jeg passer dem? <3

  • Like 5
Skrevet

@raksha Barnehagen går bra. Hun har begynt å gråte ved avlevering, men de sier det er normalt. Hun slutter visst når hun går inn til de andre barna igjen. Men det er litt vondt å gå i fra henne når jeg ser hun står ved ytterdøra med glassvindu og gråter når jeg drar :(

Hun elsker sang og musikk og de ansatte forteller at hun reiser seg og danser alene i midten når de har samlingsstund - selv når de på storebarn er med :lol: De sier hun har god rytme og har veldig god kroppsbeherskelse i forhold til alder. Jeg skulle ha begynt på musikkhøyskolen med henne da jeg var i permisjon, men visste ikke at tilbudet fantes...

  • Like 2
Skrevet

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

  • Like 16
Skrevet

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer så mye :D :D

Skrevet

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer :D Må slenge ut bilde av vidunderet :wub:

Sånn er dagene her også, amming, amming, raping, byssing og enda mer amming :P

Skrevet

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer så mye med den perfekte :D

Skrevet

Gleder meg ikke til de bekymringene...

Men en ting, syntes også hun klager på manglende samhold mellom storbarnsforeldre i forhold til småbarnsforeldre på nettet.
Men det har kanskje litt med "tiden" og gjøre også? Var det småbarnsforum og blogger da de store barna var små?

Man kan vel søke råd og støtte via nettet som storebarnsforeldre også, det er bare ikke samme kultur for det, eller?


Gratulerer masse Hanna!! :heart:

Skrevet

Vår perfekte lille gutt kom til verden 19. august, to dager over termin med sine 3,5 kg :wub:

Alt gikk fint, kort oppsummert: 1) Kroppen med sine instinkter og hormoner er awesome! 2) De som som ikke egentlig syns det var så vondt kan ta seg en bolle 3) Lystgass er supert! Siden har tiden flydd forbi, fylt med amming (født matvrak), vugging, raping og endeløs beundring av den lille skjønnasen.

Gratulerer :)

Vedr nr 2 der - min femte gjorde ikke særlig vondt :D:sleep: (men de 4 før gjorde….) og 3 - ja lystgass er fantastisk!!

@SiriEveline - gratulerer :)

Skrevet

Gleder meg ikke til de bekymringene...

Men en ting, syntes også hun klager på manglende samhold mellom storbarnsforeldre i forhold til småbarnsforeldre på nettet.

Men det har kanskje litt med "tiden" og gjøre også? Var det småbarnsforum og blogger da de store barna var små?

Man kan vel søke råd og støtte via nettet som storebarnsforeldre også, det er bare ikke samme kultur for det, eller?

Nei, det var ikke nettforum da mine var små, ADSL-linje f.eks fikk ikke vi før i 2001, da var mine 7 og 4 år gamle :P

Men en annen ting er at f.eks mine barn kan lese og forstå hva jeg skriver om dem, og de er såpass mye på nett at de kan snuble over det sjøl, i tillegg til at problemene blir mer personlige for dem, da er det begrensa hvor mye man kan dele om storebarnsproblemer på nettet.

Jeg er opptatt av det sjøl, at det er mitt valg hvor mye jeg vil dele om meg selv på internett. Selv om vi ikke har diskutert det konkret, er det noe jeg respekterer at mine barn vil også, det er en grunn til at jeg konsekvent omtaler de som datterbarnet og guttebarnet fremfor navnet deres f.eks. Ikke det at det er kjempevanskelig å finne ut hvem mine barn er om man veit hvem jeg er, men da må man gå inn for det, og det dukker ikke opp om man googler de eller meg, f.eks.

Det er mye jeg gjerne skulle ha diskutert med tenåringsforeldre i samme situasjon som mine, men det hadde ikke blitt på åpne forum eller blogger. Ikke på nett i det hele tatt, tror jeg. Fordi det blir for privat og for sårt og nært for andre enn bare meg som forelder.

Skrevet

@2ne

Er veldig enig i det du skriver, og det er litt tankevekkende også. Fordi vi er blandt de første småbarnsforeldrene på nettet så er det ikke lett å vite hva konsekvensene kan bli. Fordelene og tilbakemeldingene vi oppnår med å dele kommer med en gang, men konsekvensene er "langt fram" om det i det hele tatt blir noen.

Det sagt så tror jeg at alle foreldre tar et bevisst valg og er forsiktige med hva de deler utifra sine premisser.

Jeg står for det jeg deler her og nå, og at det er viktig for meg / har hjulpet meg gjennom tøffe tak. Men J får ikke sagt sin mening.

(Nå skulle ikke dette bli en forsvarstale fordi jeg deler, men ble visst det likevel.)

En annen ting som du er inne på er at det jeg skriver nå er vel ikke noe J kommer til å relatere seg til når hun blir eldre, hun husker jo ikke noe av det. Men hvis du hadde delt noe om dine nå, så hadde det vært dagsaktuelt og mye mer personlig. Alle spebarn kan ha vondt i magen eller sove dårlig liksom. Det blir mye mer individuelle problemer etterhvert.

Så jeg ser den!

Måtte vært på veldig anonyme og store nettverk da kanskje, men de kan likevel kjenne igjen saken.

En ting som en annen sa, så har det også med hvordan man ønsker å leve, å hva man skal bruke energi på å gå rundt å være redd for. (I forhold til det man mener er positivt som kommer ut av å dele.)

Fjernet det jeg skrev ang. bilder på FB da jeg føler det bare ble rot, pga trøtthet...

Skrevet

Det hadde garantert vært godt for foreldre til større barn å kunne dele og snakke om bekymringene sine friere. For det er helt andre problemer, de er i en hel annen skala. Men hvordan få til det uten å støte ungdommen det gjelder? Kanskje det blir mulig når våre små vokser opp, kanskje vi blir heldige å ha et nettverk rundt oss i større grad?

Når det er sagt, så ble jeg og min omgangskrets diskutert opp og ned og i mente i diverse syklubber, malerklubber ol. gjennom oppveksten, og blir forsåvidt det enda. Så jeg tror forskjellen ligger i at nå skjer det på nett, "åpent for alle", mens før var det mer face to face i begrensede grupper.

Skrevet

Det er jammen godt å ha en @Margrete i livet sitt :heart: Tror noe blir litt feil hvis man gjør seg avhengig av blogger og nettet generelt for å være trygg i mammarollen sin, uansett alder på barna. Men venner er det jammen godt å ha :P

  • Like 2
Skrevet

Det er jammen godt å ha en @Margrete i livet sitt :heart: Tror noe blir litt feil hvis man gjør seg avhengig av blogger og nettet generelt for å være trygg i mammarollen sin, uansett alder på barna. Men venner er det jammen godt å ha :P

Og det er godt for meg å ha en som har større barn å rådføre meg med, eller rett og slett å bare sukke til.

  • Like 1
Skrevet

Litt av greia er jo at om det står at "Frida får ikke sove, vi sliter med leggerutiner" så er ikke det noe spesielt for et småbarn. Det har ikke noe med personligheten til Frida å gjøre. Det er mye mer generelt enn at "hjelp, Per har begynt å kalle meg hore, han spiller dataspill hele natta og vil ikke prate med oss om noenting". Jeg syns hvertfall at i Per sitt tilfelle er det over streken utleverende, både ham selv og venner kan finne det, fører til større konflikter enn om et barn 15 år senere finner ut at de sleit med å sove på natta som 1,5 år gammel.

MEN; små barn går jo innunder personvern de også, det er jo alltids verdt å tenke på :) .

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...