Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Hmm nå er jeg både litt usikker og føler meg litt teit. Hentet Lillemor på fredag, og da ringte de i det jeg gikk ut døra for å høre om vi kom snart, for hun hadde diarebleie nr 3. Hentet henne og snakket litt med dem og sånt. Hadde en til blaut ekkel bleie samme kveld, men etter det har bleiene vært som de skal. Så kommer jeg i dag da. Da hadde hun starta dagen med skikkelig sprutbleie så de hadde måttet dusje hele ungen. :o Hun hadde spist og sovnet etterpå, så de hadde ikke ringt. Og etter det så hadde hun en til slik, men mindre skala. hun hadde vært i fin form, gått rundt med gåvogna og kosa seg masse, men sovet leenge (utypisk ) hun hadde akkurat våknet da jeg kom nå. Og ble sutrete og lei da jeg kom, sutra seg ut i sykkelvogna og har sutret og klenget siden. Skal sjekke om hun har feber straks, for hun er helt klart ikke i form nå.

Holde henne hjemme i morgen uansett? Vente til hun har hatt en bæsjebleie så jeg får sett konsistens eller sende henne om hun ikke har feber og formen virker bra og ingen flere sprutnbleier? Føler meg litt teit som sier "jammen hun var fin i helga!" Eh... Hun var det! Lover. :o De vet at jeg er hjemme hele denne uka, så er jo ingen grunn til å sende halvsjuk unge fordi jeg må på jobb eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Ehm, hvordan løser dere hundebur, barnevogn, barn og bagasje?

Vi har nå en nissan primera stasjonsvogn, og et bur til Leo som han har ekstremt god plass i, så det kan byttes i et mindre. Men om vogna skal inn i bredden må buret ut uansett, skal det inn i lengden må et sete ned. Bagasje ender vel opp i ski/takboks tenker jeg.

Vi er også litt på titt etter ny bruktbil, så tips til biler som egner seg til hund og barn tar vi gjerne i mot også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går man fram om man skal legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet?

Enten kan du ringe eller sende/levere brev til den lokale barneverntjenesten, så det er opp til deg hva du føler er er best. Ofte kan det være greit å ringe, da den som mottar meldingen gjerne kan spørre utdypende spørsmål slik at alt som bør være med i en melding, kommer med.

Som du sikkert vet så kan du velge å være helt eller delvis anonym. Delvis anonym vil si at barnevernet vet hvem du som melder er ved navn, men at familien ikke får vite det. Forskjellen er at ved sistnevnte så vil anonymiteten kunne bli opphevet dersom det skulle bli snakk om rettsak, mens den ikke vil gjøre det ved førstnevnte. Barnevernet vil jo ikke ha fått navnet ditt heller, og dermed ikke vite hvem som har vært melder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten kan du ringe eller sende/levere brev til den lokale barneverntjenesten, så det er opp til deg hva du føler er er best. Ofte kan det være greit å ringe, da den som mottar meldingen gjerne kan spørre utdypende spørsmål slik at alt som bør være med i en melding, kommer med.

Som du sikkert vet så kan du velge å være helt eller delvis anonym. Delvis anonym vil si at barnevernet vet hvem du som melder er ved navn, men at familien ikke får vite det. Forskjellen er at ved sistnevnte så vil anonymiteten kunne bli opphevet dersom det skulle bli snakk om rettsak, mens den ikke vil gjøre det ved førstnevnte. Barnevernet vil jo ikke ha fått navnet ditt heller, og dermed ikke vite hvem som har vært melder.

Er det en fordel for barnet om man er delvis anonym? Jeg ønsker ikke at familien skal vite at det er meg, men om det hjelper barnet så har jeg ikke noen problem med å oppgi navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, så fine sonenbarn! Blir helt varm om hjertet jeg, det er så koselig å få lov til å følge de selv om det er på avstand. :)

@raksha , hun kan i barnehagen 48 timer etter siste diarebleie. Altså tidligst utpå dagen på onsdag. :)

Men de (og vi) lurer litt på om det er noe hun spiser eller noe, da er det jo ikke smittsomt. Men fryktelig merkelig at det starta igjen 45 min etter at hun ble levert i barnehage i dag, men det er kanskje normalt. Men da holder jeg henne hjemme i morgen uansett :) Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de (og vi) lurer litt på om det er noe hun spiser eller noe, da er det jo ikke smittsomt. Men fryktelig merkelig at det starta igjen 45 min etter at hun ble levert i barnehage i dag, men det er kanskje normalt. Men da holder jeg henne hjemme i morgen uansett :) Takk!

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en fordel for barnet om man er delvis anonym? Jeg ønsker ikke at familien skal vite at det er meg, men om det hjelper barnet så har jeg ikke noen problem med å oppgi navn.

Det tør jeg ikke si noe sikkert om, men jeg tror ikke det har noe å si for barnet. Det viktigste er å få inn en melding i tidlig fase, sånn at tiltak kan settes inn for å bedre situasjonen til barnet. Hvem som er melder er uinteressant sånn sett, men det syns jo selvsagt ikke foreldrene/familien. Jeg vet selv at skulle jeg levert inn bekymringsmelding ville jeg bedt om at det i første omgang ikke kommer ut at jeg er melder, ikke for at jeg tror det hjelper barnet mer eller mindre, men fordi det ville være lettere for meg. Jeg ville dog ikke vært 100 % anonym, da jeg ser på det som en fordel at barnevernet vet hvem melder er.

Hvis jeg ikke husker feil, så kommer familien til å få vite det uansett dersom bekymringsmeldingen faktisk har rot i virkeligheten. Flott at du ønsker å melde i fra, heller en gang for mye enn en gang for lite!

Som Raksha skrev nettopp kan man være 100 % anonym og det vil ikke komme ut hvem som er melder, med mindre man har gitt navnet sitt til barneverntjenesten - da kan anonymiteten oppheves dersom det blir rettsak. Det ville vært endel færre meldinger, dessverre, dersom man ikke hadde hatt muligheten til å være helt eller delvis anonym.

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Merkelig, da det er fullt ut tillatt å melde inn anonymt. At barnevernet helst ønsker at man stiller med navn er en ting, men som melder har man rett til å gjøre det anonymt. Dersom man er privatperson selvsagt, offentlig ansatt har ikke samme rettighet dersom bekymringen oppstår i forbindelse med jobb.

Endret av Betty
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Noe hun spiser er enten arvelig eller matintollernse eller allergi og kan opptre på rare måter. Og disse har da aldri smittet noen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Men dere er vel en institusjon av noe slag som melder - da gjelder ikke anonymitet på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet.

Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er.

@raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen.

Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme?

Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Men dere er vel en institusjon av noe slag som melder - da gjelder ikke anonymitet på samme måte.

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Ja, jeg så du skrev det. Men jeg ser ikke helt hvorfor det skulle ha noe å si. Kanskje det kom klart fram av meldingen at det var deg/dere? Familien får se meldingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet.

Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er.

Dersom man er kommet dithen at man tenker tanken om å kanskje levere inn en bekymringsmelding, så syns jeg man burde det. Det er bedre å melde en gang for mye, enn en gang for lite. Saker som i utgangspunktet ikke er alvorlige kan utvikle seg til å bli verre, og jo tidligere barnevernet får kommet inn jo bedre utfall er det oftest for familien. Forebyggende tiltak skal jo være en stor del av arbeidet til barnevernet, og det finnes flere ulike tilbud for å hjelpe foreldre som sliter med å yte god nok omsorg for barna sine, eller som bare har kommet inn i en ond sirkel de ikke klarer å komme ut av selv.

Barnevernvakten har mye bra informasjon, og det ligger også ute et meldingsskjema man kan bruke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går man fram om man skal legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet?

Det som i alle tilfeller kan være lurt, er å ringe barnevernet før du sender melding og diskutere saken med dem anonymt. Det er en mulighet både du som privatperson og institusjoner har. Fordelen med det, er at du kan forhøre deg litt om hva en saksbehandler i barnevernet mener om de observasjonene du har og få litt tilbakemelding før du sender meldingen. I en ideell verden burde det være sånn at barnevernet undersøkte alle saker, men det er desverre slik at endel saker blir henlagt fordi de er litt "tynne" i meldingen. Særlig gjelder det saker som blir sendt inn anonymt. Da kan du jo også få hjelp med hvordan du skal løse det at du ikke kjenner barnets (etter)navn.

Ellers er det et tips at du skriver mest mulig av det du finner bekymringsfullt i meldingen, og helst med datoer for observasjoner osv. Når (hvis) barnevernet åpner en undersøkelsessak har de bare anledning til å innhente opplysninger som angår det som er nevnt i meldingen. Det vil si at det er viktig at meldingen er mest mulig konkret og gir mest mulig informasjon, slik at bv får mest mulig å arbeide ut ifra.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen.

Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme?

Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet. :)

Hun satt en halvtime på fanget mitt og virket "syk" så kviknet hun skikkelig til, og har vært høyt og lavt siden, så jeg aner ikke. Ikke feber. Men er nok lurt å behandle det som smittsomt. Er jo ingen grunn til å mure oss inne om formen er bra, selv om vi dropper barnehage i morgen og eventuelt onsdag. :ahappy:

Hun får endel annet pålegg i barnehagen, kanskje vi skulle bedt dem holde seg til det hun får hjemme, hun får jo mest grøt hjemme siden det er det hun helst vil ha her. Hmm. Nei vi tar en kosedag eller to, og ser hva som skjer nestegang hun er i barnehagen, er det samme da, så får vi begynne å nøste opp. Jeg har høstferie denne uka, så egentlig utmerket timing. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er akkurat det jeg tenker også, @Betty . Jeg ønsker at barnevernet skal være et lavterskeltilbud som ikke er så stigmabelagt som det er nå, og da må jeg behandle det som den institusjonen jeg ønsker at det skal være.

Dessuten har jeg observert barnet i atferd som kan være direkte farlig for det, gjennom atferdsmønster et barn ikke burde ha.

@ Tusen takk for konkrete tips fra deg også! Setter stor pris på det. Datoer har jeg ikke dessverre, annet enn i morges faktisk. Ute alene klokken sju om morgenen, i striregn og ca 10 grader, med en tynn bomullsgenser, joggesko og ei tynn lue. Ikke var h*n på vei til skolen heller. :(

@raksha , det var lurt tenkt tror jeg. :) Og også lurt å tenke i de banene med å kutte ut bhg-mat i barnehagen. Men det er kanskje lurt å se det an litt enda og se om det gjentar seg først.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha : Vi hadde en sånn periode i vinter, og endte med å dra til legen for å sjekke, både for å kunne si til barnehagen at det er sjekket ut og det er ikke diare, og for å sjekke ut om det kunne være noe allergi eller liknende. L hadde også noe nedsatt allmenntilstand, men ikke veldig (ikke nok til at det var sannsynlig at det var diare, eller at jeg ellers ville holdt henne hjemme) og det var typisk hele uka, frisk i helgen, og så løs mage i barnehagen igjen på mandag. Så det spiste voldsomt av våre sykt-barn-dager også..... Vi testet ut å kutte ut melk i en periode, og var på nippet til å gå over til bare matpakke, for å sjekke om det kunne være noe med barnehagematen (selv om hun fikk det samme der som hjemme), men så gikk det over av seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...