Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Hmm nå er jeg både litt usikker og føler meg litt teit. Hentet Lillemor på fredag, og da ringte de i det jeg gikk ut døra for å høre om vi kom snart, for hun hadde diarebleie nr 3. Hentet henne og snakket litt med dem og sånt. Hadde en til blaut ekkel bleie samme kveld, men etter det har bleiene vært som de skal. Så kommer jeg i dag da. Da hadde hun starta dagen med skikkelig sprutbleie så de hadde måttet dusje hele ungen. :o Hun hadde spist og sovnet etterpå, så de hadde ikke ringt. Og etter det så hadde hun en til slik, men mindre skala. hun hadde vært i fin form, gått rundt med gåvogna og kosa seg masse, men sovet leenge (utypisk ) hun hadde akkurat våknet da jeg kom nå. Og ble sutrete og lei da jeg kom, sutra seg ut i sykkelvogna og har sutret og klenget siden. Skal sjekke om hun har feber straks, for hun er helt klart ikke i form nå.

Holde henne hjemme i morgen uansett? Vente til hun har hatt en bæsjebleie så jeg får sett konsistens eller sende henne om hun ikke har feber og formen virker bra og ingen flere sprutnbleier? Føler meg litt teit som sier "jammen hun var fin i helga!" Eh... Hun var det! Lover. :o De vet at jeg er hjemme hele denne uka, så er jo ingen grunn til å sende halvsjuk unge fordi jeg må på jobb eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Ehm, hvordan løser dere hundebur, barnevogn, barn og bagasje?

Vi har nå en nissan primera stasjonsvogn, og et bur til Leo som han har ekstremt god plass i, så det kan byttes i et mindre. Men om vogna skal inn i bredden må buret ut uansett, skal det inn i lengden må et sete ned. Bagasje ender vel opp i ski/takboks tenker jeg.

Vi er også litt på titt etter ny bruktbil, så tips til biler som egner seg til hund og barn tar vi gjerne i mot også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går man fram om man skal legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet?

Enten kan du ringe eller sende/levere brev til den lokale barneverntjenesten, så det er opp til deg hva du føler er er best. Ofte kan det være greit å ringe, da den som mottar meldingen gjerne kan spørre utdypende spørsmål slik at alt som bør være med i en melding, kommer med.

Som du sikkert vet så kan du velge å være helt eller delvis anonym. Delvis anonym vil si at barnevernet vet hvem du som melder er ved navn, men at familien ikke får vite det. Forskjellen er at ved sistnevnte så vil anonymiteten kunne bli opphevet dersom det skulle bli snakk om rettsak, mens den ikke vil gjøre det ved førstnevnte. Barnevernet vil jo ikke ha fått navnet ditt heller, og dermed ikke vite hvem som har vært melder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten kan du ringe eller sende/levere brev til den lokale barneverntjenesten, så det er opp til deg hva du føler er er best. Ofte kan det være greit å ringe, da den som mottar meldingen gjerne kan spørre utdypende spørsmål slik at alt som bør være med i en melding, kommer med.

Som du sikkert vet så kan du velge å være helt eller delvis anonym. Delvis anonym vil si at barnevernet vet hvem du som melder er ved navn, men at familien ikke får vite det. Forskjellen er at ved sistnevnte så vil anonymiteten kunne bli opphevet dersom det skulle bli snakk om rettsak, mens den ikke vil gjøre det ved førstnevnte. Barnevernet vil jo ikke ha fått navnet ditt heller, og dermed ikke vite hvem som har vært melder.

Er det en fordel for barnet om man er delvis anonym? Jeg ønsker ikke at familien skal vite at det er meg, men om det hjelper barnet så har jeg ikke noen problem med å oppgi navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, så fine sonenbarn! Blir helt varm om hjertet jeg, det er så koselig å få lov til å følge de selv om det er på avstand. :)

@raksha , hun kan i barnehagen 48 timer etter siste diarebleie. Altså tidligst utpå dagen på onsdag. :)

Men de (og vi) lurer litt på om det er noe hun spiser eller noe, da er det jo ikke smittsomt. Men fryktelig merkelig at det starta igjen 45 min etter at hun ble levert i barnehage i dag, men det er kanskje normalt. Men da holder jeg henne hjemme i morgen uansett :) Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de (og vi) lurer litt på om det er noe hun spiser eller noe, da er det jo ikke smittsomt. Men fryktelig merkelig at det starta igjen 45 min etter at hun ble levert i barnehage i dag, men det er kanskje normalt. Men da holder jeg henne hjemme i morgen uansett :) Takk!

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en fordel for barnet om man er delvis anonym? Jeg ønsker ikke at familien skal vite at det er meg, men om det hjelper barnet så har jeg ikke noen problem med å oppgi navn.

Det tør jeg ikke si noe sikkert om, men jeg tror ikke det har noe å si for barnet. Det viktigste er å få inn en melding i tidlig fase, sånn at tiltak kan settes inn for å bedre situasjonen til barnet. Hvem som er melder er uinteressant sånn sett, men det syns jo selvsagt ikke foreldrene/familien. Jeg vet selv at skulle jeg levert inn bekymringsmelding ville jeg bedt om at det i første omgang ikke kommer ut at jeg er melder, ikke for at jeg tror det hjelper barnet mer eller mindre, men fordi det ville være lettere for meg. Jeg ville dog ikke vært 100 % anonym, da jeg ser på det som en fordel at barnevernet vet hvem melder er.

Hvis jeg ikke husker feil, så kommer familien til å få vite det uansett dersom bekymringsmeldingen faktisk har rot i virkeligheten. Flott at du ønsker å melde i fra, heller en gang for mye enn en gang for lite!

Som Raksha skrev nettopp kan man være 100 % anonym og det vil ikke komme ut hvem som er melder, med mindre man har gitt navnet sitt til barneverntjenesten - da kan anonymiteten oppheves dersom det blir rettsak. Det ville vært endel færre meldinger, dessverre, dersom man ikke hadde hatt muligheten til å være helt eller delvis anonym.

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Merkelig, da det er fullt ut tillatt å melde inn anonymt. At barnevernet helst ønsker at man stiller med navn er en ting, men som melder har man rett til å gjøre det anonymt. Dersom man er privatperson selvsagt, offentlig ansatt har ikke samme rettighet dersom bekymringen oppstår i forbindelse med jobb.

Endret av Betty
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Noe hun spiser er enten arvelig eller matintollernse eller allergi og kan opptre på rare måter. Og disse har da aldri smittet noen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Men dere er vel en institusjon av noe slag som melder - da gjelder ikke anonymitet på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet.

Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er.

@raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen.

Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme?

Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Men dere er vel en institusjon av noe slag som melder - da gjelder ikke anonymitet på samme måte.

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Ja, jeg så du skrev det. Men jeg ser ikke helt hvorfor det skulle ha noe å si. Kanskje det kom klart fram av meldingen at det var deg/dere? Familien får se meldingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet.

Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er.

Dersom man er kommet dithen at man tenker tanken om å kanskje levere inn en bekymringsmelding, så syns jeg man burde det. Det er bedre å melde en gang for mye, enn en gang for lite. Saker som i utgangspunktet ikke er alvorlige kan utvikle seg til å bli verre, og jo tidligere barnevernet får kommet inn jo bedre utfall er det oftest for familien. Forebyggende tiltak skal jo være en stor del av arbeidet til barnevernet, og det finnes flere ulike tilbud for å hjelpe foreldre som sliter med å yte god nok omsorg for barna sine, eller som bare har kommet inn i en ond sirkel de ikke klarer å komme ut av selv.

Barnevernvakten har mye bra informasjon, og det ligger også ute et meldingsskjema man kan bruke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går man fram om man skal legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet?

Det som i alle tilfeller kan være lurt, er å ringe barnevernet før du sender melding og diskutere saken med dem anonymt. Det er en mulighet både du som privatperson og institusjoner har. Fordelen med det, er at du kan forhøre deg litt om hva en saksbehandler i barnevernet mener om de observasjonene du har og få litt tilbakemelding før du sender meldingen. I en ideell verden burde det være sånn at barnevernet undersøkte alle saker, men det er desverre slik at endel saker blir henlagt fordi de er litt "tynne" i meldingen. Særlig gjelder det saker som blir sendt inn anonymt. Da kan du jo også få hjelp med hvordan du skal løse det at du ikke kjenner barnets (etter)navn.

Ellers er det et tips at du skriver mest mulig av det du finner bekymringsfullt i meldingen, og helst med datoer for observasjoner osv. Når (hvis) barnevernet åpner en undersøkelsessak har de bare anledning til å innhente opplysninger som angår det som er nevnt i meldingen. Det vil si at det er viktig at meldingen er mest mulig konkret og gir mest mulig informasjon, slik at bv får mest mulig å arbeide ut ifra.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen.

Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme?

Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet. :)

Hun satt en halvtime på fanget mitt og virket "syk" så kviknet hun skikkelig til, og har vært høyt og lavt siden, så jeg aner ikke. Ikke feber. Men er nok lurt å behandle det som smittsomt. Er jo ingen grunn til å mure oss inne om formen er bra, selv om vi dropper barnehage i morgen og eventuelt onsdag. :ahappy:

Hun får endel annet pålegg i barnehagen, kanskje vi skulle bedt dem holde seg til det hun får hjemme, hun får jo mest grøt hjemme siden det er det hun helst vil ha her. Hmm. Nei vi tar en kosedag eller to, og ser hva som skjer nestegang hun er i barnehagen, er det samme da, så får vi begynne å nøste opp. Jeg har høstferie denne uka, så egentlig utmerket timing. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er akkurat det jeg tenker også, @Betty . Jeg ønsker at barnevernet skal være et lavterskeltilbud som ikke er så stigmabelagt som det er nå, og da må jeg behandle det som den institusjonen jeg ønsker at det skal være.

Dessuten har jeg observert barnet i atferd som kan være direkte farlig for det, gjennom atferdsmønster et barn ikke burde ha.

@ Tusen takk for konkrete tips fra deg også! Setter stor pris på det. Datoer har jeg ikke dessverre, annet enn i morges faktisk. Ute alene klokken sju om morgenen, i striregn og ca 10 grader, med en tynn bomullsgenser, joggesko og ei tynn lue. Ikke var h*n på vei til skolen heller. :(

@raksha , det var lurt tenkt tror jeg. :) Og også lurt å tenke i de banene med å kutte ut bhg-mat i barnehagen. Men det er kanskje lurt å se det an litt enda og se om det gjentar seg først.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha : Vi hadde en sånn periode i vinter, og endte med å dra til legen for å sjekke, både for å kunne si til barnehagen at det er sjekket ut og det er ikke diare, og for å sjekke ut om det kunne være noe allergi eller liknende. L hadde også noe nedsatt allmenntilstand, men ikke veldig (ikke nok til at det var sannsynlig at det var diare, eller at jeg ellers ville holdt henne hjemme) og det var typisk hele uka, frisk i helgen, og så løs mage i barnehagen igjen på mandag. Så det spiste voldsomt av våre sykt-barn-dager også..... Vi testet ut å kutte ut melk i en periode, og var på nippet til å gå over til bare matpakke, for å sjekke om det kunne være noe med barnehagematen (selv om hun fikk det samme der som hjemme), men så gikk det over av seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...