Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Du får ta bilde av han under trappen og skrive "Helgen til bamsen var mørk."

:lol:

Herregud ja! Jeg hadde gått bananas med den der i hus. Bunny Suicide style. :D

bunny-suicide-21.jpg

bunny_example.jpg

bunny-suicides-dog1.jpg

Bare å nyt mens de er bittiser ja. Min da jeg sa at vi ikke rakk å lese en bok til; "Skal jeg banke deg i tissen, eller?" :blink: WTF?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud ja! Jeg hadde gått bananas med den der i hus. Bunny Suicide style. :D

bunny-suicide-21.jpg

bunny_example.jpg

bunny-suicides-dog1.jpg

Bare å nyt mens de er bittiser ja. Min da jeg sa at vi ikke rakk å lese en bok til; "Skal jeg banke deg i tissen, eller?" :blink: WTF?

:lol: :lol:

Og: :lol: :lol: :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er kult at du har gått ut med det så tidlig! Det er vel en "regel" at man ikke skal si det til andre enn de nærmeste før 12 uker, men det synes jeg er teit. Skjønner de som vil vente altdå, men de som vil dele med en gang liker jeg! Tror ikke jeg vil vente til 12 uker. Jeg tenker at om vi mister det, så er det lettere om folk vet, enn om alt er hemmelig. Vet om en del som har fått småsure kommentarer om de har gått ut med det før 12 uker, "for sånn er jo regelen".. Det gjør meg sinna :P

Vet alle om deg? :)

Syntes det passet meg best å gå ut med det tidlig. Jeg forklarte selvfølgelig først til nærmeste familie, men så syntes jeg det passet greit å fortelle på sonen :)

"Alle" vet det ja, men det er ikke noe jeg har postet på FB liksom da blir det så innmari mye ståhei rundt det.

Men de jeg tilbringer tid med i hverdagen som jobb og nærmeste venner er godt inni sirkelen.

Mye greiere og få støtte og kunne stille spørsmål osv. hvis man lurer på noe :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ventet ekstra lenge med å si noe, bare min sjef som viste noe. Ingen fikk vite noe før etter oul i uke 18. Men hadde jeg ikke opplevd de 2 sa'ene hadde vi nok fortalt det tidligere, i hvertfall til nærmeste familie etter første ul om alt sto bra til da.

Vi har jo fått en del kommentarer på at vi ikke har sagt noe om dette tidligere til noen :) tror man bare må finne ut av hva som føles riktig for en.

Edit. Begge gangene vi mistet var det deilig for meg at så mange ikke viste noe rundt meg, hadde ikke orket alt fokuset fra folk på det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det passet meg best å gå ut med det tidlig. Jeg forklarte selvfølgelig først til nærmeste familie, men så syntes jeg det passet greit å fortelle på sonen :)

"Alle" vet det ja, men det er ikke noe jeg har postet på FB liksom da blir det så innmari mye ståhei rundt det. 

Men de jeg tilbringer tid med i hverdagen som jobb og nærmeste venner er godt inni sirkelen.

 

Mye greiere og få støtte og kunne stille spørsmål osv. hvis man lurer på noe :)

Phew. Godt å høre. "Avslørte" det nemlig til vår felles NVH vennine i dag fordi jeg trodde alle visste, og fikk akutt dårlig samvittighet når hun ble sjokkert. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første svangerskap fortalte vi det tidlig til nærmeste familie, første barnebarn på begge sider og alle var over seg av begeistring. Nr 2 sa vi fra 10-12 uker. Nr 3 og 4 jeg var ca 4 mnd på veg. Da vi informerte om nr 4 var det en i familien som utbrøt:"Skal dere ha enda en unge? Noe så pinlig," Og det tok jeg meg ganske nær av, så da vi ble gravide m nr 5 sa vi ingenting til noen i familien før jeg var 6 mnd på veg, jeg greidde faktisk å skjule det så lenge.

Så forstår godt de som ønsker å si fra tidlig- i glede over svangerskapet. Og de som vil holde det skjult forde de ikke orker alskens reaksjoner. Mange tror gravide er "fritt villt" ift hva man kan tillate seg å ytre av personlige meninger. Om både det ene og det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa her er også første barnebarn på begge sider, så da vi skulle fortelle det til mine svigerforeldre, hadde svigerfar bursdag noen dager etter. Så jeg kjøpte inn krus det sto "verdens beste farfar" og lik til framor, pakka inn og la det i en pose. I kortet la jeg ved et ul-bilde, og så gav jeg dem posen og sa de måtte åpne når dem ble for nysgjerrig.

Det gikk nok en time, kanskje to, før svigermor tvang svigerfar åpne og grininga derfra tok jo aldri slutt :lol: hadde dog en liten pausen fra dagen etter til hun kom på besøk på føden.. Da starta det igjen :lol:

Det er litt merkelig når man som nybakt mor sitter der med baby i hendene, tar ting overraskende rolig og kuli, og så kommer svigermor gråtende inn. Hun hadde vist grått hele veien opp fra bilen :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Her ble svigermor sur da hun fikk vite det, men den som gråt på barselavdelinga da hun fikk lillemor i armene, det var svigermor. Min mor ble mest furt fordi jeg ikke kom oppover i nyttårshelga som planalgt. (Lå på sykehus med intravenøs væske istedenfor :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Her ble svigermor sur da hun fikk vite det, men den som gråt på barselavdelinga da hun fikk lillemor i armene, det var svigermor. Min mor ble mest furt fordi jeg ikke kom oppover i nyttårshelga som planalgt. (Lå på sykehus med intravenøs væske istedenfor :lol: ).

Det synes jeg var i grenseland til ego av deg da, rak.. Du lå jo bare på sykehuset :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal i 1 års dag til min nevø i morgen. Foreldrene sa de trengte klær, så klær er kjøpt. Men ungen syns jo ikke klær er så spennende, men hva syns egentlig en 1 åring er spennende? Tenker en liten ting jeg enten kan lage på en dag selv eller som ikke koster så mye. Han er glad i gule ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal i 1 års dag til min nevø i morgen. Foreldrene sa de trengte klær, så klær er kjøpt. Men ungen syns jo ikke klær er så spennende, men hva syns egentlig en 1 åring er spennende? Tenker en liten ting jeg enten kan lage på en dag selv eller som ikke koster så mye. Han er glad i gule ting!

En pose ballonger :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har besøk av klassebamsen i helgen. For tredje gang i løpet av 1. og 2. klasse har han ligget i gangen under trappa en hel helg. Det forventes en historie og bilder av alt det morsomme han har vært med på, men jeg har ingenting å skrive ... og jeg gidder ikke mase på datteren om å ta han med seg heller, for hun synes det er kjedelig  :hmm:  

Haha! Fant bamseboka vi hadde hatt på barneskolen, og en hadde skrevet:

"Stripa har bare liggi i posa hele helga"

:lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som er innpakket er spennende for en 1åring. Ofte er det nok med papiret. :P

Hva med en liten gul badeand eller lekebil? :)

Lekebil var lurt! :D Tenkte papiret kom til å være spennende, ja :)

@Krutsi Mamman er veldig flink til å pynte. Tipper hun har pyntet med masse ballonger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lekebil var lurt! :D Tenkte papiret kom til å være spennende, ja :)

@Krutsi Mamman er veldig flink til å pynte. Tipper hun har pyntet med masse ballonger :P

Da får du kjøpe en sånn pose med smellerter, sånne man drar i ei snor og så sier det "popp" og så flyr det ut sånn pynteting :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig hvordan det går an å savne henne sånn, hun er jo bare i barnehage. Spesielt når jeg venter på bussen hjem. Bonden sa han kunne hente etter jobb i dag, men jeg er i barnehagen før han, så det kunne han glemme :lol: 8,5 timer uten lille er nok for tenk. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...