Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Du får ta bilde av han under trappen og skrive "Helgen til bamsen var mørk."

:lol:

Herregud ja! Jeg hadde gått bananas med den der i hus. Bunny Suicide style. :D

bunny-suicide-21.jpg

bunny_example.jpg

bunny-suicides-dog1.jpg

Bare å nyt mens de er bittiser ja. Min da jeg sa at vi ikke rakk å lese en bok til; "Skal jeg banke deg i tissen, eller?" :blink: WTF?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud ja! Jeg hadde gått bananas med den der i hus. Bunny Suicide style. :D

bunny-suicide-21.jpg

bunny_example.jpg

bunny-suicides-dog1.jpg

Bare å nyt mens de er bittiser ja. Min da jeg sa at vi ikke rakk å lese en bok til; "Skal jeg banke deg i tissen, eller?" :blink: WTF?

:lol: :lol:

Og: :lol: :lol: :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er kult at du har gått ut med det så tidlig! Det er vel en "regel" at man ikke skal si det til andre enn de nærmeste før 12 uker, men det synes jeg er teit. Skjønner de som vil vente altdå, men de som vil dele med en gang liker jeg! Tror ikke jeg vil vente til 12 uker. Jeg tenker at om vi mister det, så er det lettere om folk vet, enn om alt er hemmelig. Vet om en del som har fått småsure kommentarer om de har gått ut med det før 12 uker, "for sånn er jo regelen".. Det gjør meg sinna :P

Vet alle om deg? :)

Syntes det passet meg best å gå ut med det tidlig. Jeg forklarte selvfølgelig først til nærmeste familie, men så syntes jeg det passet greit å fortelle på sonen :)

"Alle" vet det ja, men det er ikke noe jeg har postet på FB liksom da blir det så innmari mye ståhei rundt det.

Men de jeg tilbringer tid med i hverdagen som jobb og nærmeste venner er godt inni sirkelen.

Mye greiere og få støtte og kunne stille spørsmål osv. hvis man lurer på noe :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ventet ekstra lenge med å si noe, bare min sjef som viste noe. Ingen fikk vite noe før etter oul i uke 18. Men hadde jeg ikke opplevd de 2 sa'ene hadde vi nok fortalt det tidligere, i hvertfall til nærmeste familie etter første ul om alt sto bra til da.

Vi har jo fått en del kommentarer på at vi ikke har sagt noe om dette tidligere til noen :) tror man bare må finne ut av hva som føles riktig for en.

Edit. Begge gangene vi mistet var det deilig for meg at så mange ikke viste noe rundt meg, hadde ikke orket alt fokuset fra folk på det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det passet meg best å gå ut med det tidlig. Jeg forklarte selvfølgelig først til nærmeste familie, men så syntes jeg det passet greit å fortelle på sonen :)

"Alle" vet det ja, men det er ikke noe jeg har postet på FB liksom da blir det så innmari mye ståhei rundt det. 

Men de jeg tilbringer tid med i hverdagen som jobb og nærmeste venner er godt inni sirkelen.

 

Mye greiere og få støtte og kunne stille spørsmål osv. hvis man lurer på noe :)

Phew. Godt å høre. "Avslørte" det nemlig til vår felles NVH vennine i dag fordi jeg trodde alle visste, og fikk akutt dårlig samvittighet når hun ble sjokkert. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første svangerskap fortalte vi det tidlig til nærmeste familie, første barnebarn på begge sider og alle var over seg av begeistring. Nr 2 sa vi fra 10-12 uker. Nr 3 og 4 jeg var ca 4 mnd på veg. Da vi informerte om nr 4 var det en i familien som utbrøt:"Skal dere ha enda en unge? Noe så pinlig," Og det tok jeg meg ganske nær av, så da vi ble gravide m nr 5 sa vi ingenting til noen i familien før jeg var 6 mnd på veg, jeg greidde faktisk å skjule det så lenge.

Så forstår godt de som ønsker å si fra tidlig- i glede over svangerskapet. Og de som vil holde det skjult forde de ikke orker alskens reaksjoner. Mange tror gravide er "fritt villt" ift hva man kan tillate seg å ytre av personlige meninger. Om både det ene og det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa her er også første barnebarn på begge sider, så da vi skulle fortelle det til mine svigerforeldre, hadde svigerfar bursdag noen dager etter. Så jeg kjøpte inn krus det sto "verdens beste farfar" og lik til framor, pakka inn og la det i en pose. I kortet la jeg ved et ul-bilde, og så gav jeg dem posen og sa de måtte åpne når dem ble for nysgjerrig.

Det gikk nok en time, kanskje to, før svigermor tvang svigerfar åpne og grininga derfra tok jo aldri slutt :lol: hadde dog en liten pausen fra dagen etter til hun kom på besøk på føden.. Da starta det igjen :lol:

Det er litt merkelig når man som nybakt mor sitter der med baby i hendene, tar ting overraskende rolig og kuli, og så kommer svigermor gråtende inn. Hun hadde vist grått hele veien opp fra bilen :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Her ble svigermor sur da hun fikk vite det, men den som gråt på barselavdelinga da hun fikk lillemor i armene, det var svigermor. Min mor ble mest furt fordi jeg ikke kom oppover i nyttårshelga som planalgt. (Lå på sykehus med intravenøs væske istedenfor :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Her ble svigermor sur da hun fikk vite det, men den som gråt på barselavdelinga da hun fikk lillemor i armene, det var svigermor. Min mor ble mest furt fordi jeg ikke kom oppover i nyttårshelga som planalgt. (Lå på sykehus med intravenøs væske istedenfor :lol: ).

Det synes jeg var i grenseland til ego av deg da, rak.. Du lå jo bare på sykehuset :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal i 1 års dag til min nevø i morgen. Foreldrene sa de trengte klær, så klær er kjøpt. Men ungen syns jo ikke klær er så spennende, men hva syns egentlig en 1 åring er spennende? Tenker en liten ting jeg enten kan lage på en dag selv eller som ikke koster så mye. Han er glad i gule ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal i 1 års dag til min nevø i morgen. Foreldrene sa de trengte klær, så klær er kjøpt. Men ungen syns jo ikke klær er så spennende, men hva syns egentlig en 1 åring er spennende? Tenker en liten ting jeg enten kan lage på en dag selv eller som ikke koster så mye. Han er glad i gule ting!

En pose ballonger :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har besøk av klassebamsen i helgen. For tredje gang i løpet av 1. og 2. klasse har han ligget i gangen under trappa en hel helg. Det forventes en historie og bilder av alt det morsomme han har vært med på, men jeg har ingenting å skrive ... og jeg gidder ikke mase på datteren om å ta han med seg heller, for hun synes det er kjedelig  :hmm:  

Haha! Fant bamseboka vi hadde hatt på barneskolen, og en hadde skrevet:

"Stripa har bare liggi i posa hele helga"

:lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som er innpakket er spennende for en 1åring. Ofte er det nok med papiret. :P

Hva med en liten gul badeand eller lekebil? :)

Lekebil var lurt! :D Tenkte papiret kom til å være spennende, ja :)

@Krutsi Mamman er veldig flink til å pynte. Tipper hun har pyntet med masse ballonger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lekebil var lurt! :D Tenkte papiret kom til å være spennende, ja :)

@Krutsi Mamman er veldig flink til å pynte. Tipper hun har pyntet med masse ballonger :P

Da får du kjøpe en sånn pose med smellerter, sånne man drar i ei snor og så sier det "popp" og så flyr det ut sånn pynteting :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig hvordan det går an å savne henne sånn, hun er jo bare i barnehage. Spesielt når jeg venter på bussen hjem. Bonden sa han kunne hente etter jobb i dag, men jeg er i barnehagen før han, så det kunne han glemme :lol: 8,5 timer uten lille er nok for tenk. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...