Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Fikk "sove uten gråt" i dag. Der stod det mye fint. :ahappy: Ting har løsna litt av seg selv, og ser at vi tenker veldig likt allerede som står i boka, men det lille jeg har lest så var det endel nyttig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært :P

Jeg var også sånn som barn. Kombinert med ekstremt sta. En gang jeg var to år skulle vi på kafé med besteforeldrene mine, men så var jakka jeg ville ha på for kald å bruke i trøndersk vintervær. Det endte med at det ikke ble noen kafétur. En annen gang var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Oslo. Jeg var tre år. Jeg hadde på en grønn genser som jeg alltid brukte sammen med en bestemt dongeribukse, men den buksa lå igjen hjemme i Trøndelag. Det ble en del grining for å si det slik. Til slutt var mormor dum nok til å spørre "Vil du at jeg bare skal dra hjem til Stjørdal og hente den buksa da eller?!" - hvorpå hun fikk et høyt og tydelig "JA" som svar.

Kan trøste med at jeg ikke var sånn som tenåring, heldigvis. :lol: Så det går an å vokse det av seg. Jeg er fremdeles bestemt, sta og vil gjerne gjøre ting på min egen måte, men jeg har i det minste blitt litt fornuftig med alderen. Tar det ikke så tungt om ting ikke alltid går som jeg helst skulle ønske liksom.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også sånn som barn. Kombinert med ekstremt sta. En gang jeg var to år skulle vi på kafé med besteforeldrene mine, men så var jakka jeg ville ha på for kald å bruke i trøndersk vintervær. Det endte med at det ikke ble noen kafétur. En annen gang var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Oslo. Jeg var tre år. Jeg hadde på en grønn genser som jeg alltid brukte sammen med en bestemt dongeribukse, men den buksa lå igjen hjemme i Trøndelag. Det ble en del grining for å si det slik. Til slutt var mormor dum nok til å spørre "Vil du at jeg bare skal dra hjem til Stjørdal og hente den buksa da eller?!" - hvorpå hun fikk et høyt og tydelig "JA" som svar.

Kan trøste med at jeg ikke var sånn som tenåring, heldigvis. :lol: Så det går an å vokse det av seg. Jeg er fremdeles bestemt, sta og vil gjerne gjøre ting på min egen måte, men jeg har i det minste blitt litt fornuftig med alderen. Tar det ikke så tungt om ting ikke alltid går som jeg helst skulle ønske liksom.

Det høres veldig ut som A :lol:

Jeg har lært meg å lukke øra og bare la han grine må jeg innrømme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden hadde jeg nesten glemt.. Min lille skatt har blitt 1 1/2 år (i går), og siden dette er HUNDEsonen får jeg oppdatere med dette

10154113_10152271451010861_889666818_n.j

Å så koselig med oppdatering! :) Jeg husker det nydelige babybildet av han :wub:

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

:heart:

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Det må jo være litt upraktisk mitt i studiet? *prøve å trøste*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nei, det er en kjempe ide å få barn i studietida. Ikke har man krav på foreldrepenger, ikke bare bare å sykmelde seg og da tro man får støtte av lånekassa. I tillegg glemmer man mye av stoffet og må starte i ny klasse igjen..

Hilsen hun som har igjen et halvt år :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nei, det er en kjempe ide å få barn i studietida. Ikke har man krav på foreldrepenger, ikke bare bare å sykmelde seg og da tro man får støtte av lånekassa. I tillegg glemmer man mye av stoffet og må starte i ny klasse igjen..

Hilsen hun som har igjen et halvt år :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her har det ikke vært noe problem med Lånekassen :) jeg ble sykemeldt i september/oktober og fødte i november. Tok litt tid før jeg fikk pengene fra dem, men alt kom heldigvis. Studiet jeg går gir i hvert fall mye fleksibilitet utenom praksisperiodene, som har ført til at jeg har fått mye tid med E. Mye mer tid enn når man jobber vanlig arbeidsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk iallefall bekreftet at min søster kommer til å bli veldig glad den dagen jeg forteller at jeg er gravid.

Vi fikk en lite misforståelse i går når vi satt å snakket om brudekjoler, jeg sa at hun kunne bli med å se på brudekjoler i Drammen når jeg skulle på 3 mnd kontroll. Jeg syntes hun ble overraskende glad og tittet veldig på magen min, så da skjønte jeg at jeg måtte ha med detaljen om at det var 3 mnd kontroll etter operasjonen. Ingen annen type kontroll :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige :P

Jeg skjønner at det høres fristende ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Gratulerer :flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det ikke vært noe problem med Lånekassen :) jeg ble sykemeldt i september/oktober og fødte i november. Tok litt tid før jeg fikk pengene fra dem, men alt kom heldigvis. Studiet jeg går gir i hvert fall mye fleksibilitet utenom praksisperiodene, som har ført til at jeg har fått mye tid med E. Mye mer tid enn når man jobber vanlig arbeidsdag.

Jeg skulle vel egentlig vært sjukmeldt svangerskapet, men da hadde det bare blitt vanskelig å få begynt på igjen før barnet var 2 år. Lånekassa var grei nok de, men pga jeg hadde termin i januar, fikk jeg ingen utbetaling før søknaden min om fødselsstipend ble innvilget. Noe som gjorde at jeg ikke fikk penger før april.

Skolen har hovedsakelig bare obligatorisk undervisning, så blir ikke mye tilrettelagt her. Og til tross for at jeg hadde tjent nok, jobbet jeg ikke ofte nok for å få penger av NAV.

I tillegg blir det interessant hvordan vi skal få løst problemet når jeg begynner på skolen igjen siden barnehagen i området vistnok har over 80 unger på venteliste..

Så er jeg riktig heldig, blir jeg ikke ferdig med studiene før i 2016..

Så mitt tips er å bli ferdig med skolen i alle fall ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene gutten dominerer han andre så veldig :( Han får ikke ha NOEN leker i fred! Nå har vi nettopp gitt dem hver sin helt like bitering, men da skal han ene absolutt ha begge! Han som blir fratattt lekene sine virker som han bare har gitt helt opp :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32+2 i dag. Sprøtt hvor fort tiden har gått. Og at det er under 2 mnd igjen.

Oj, jeg synes du nettopp var halvveis jeg! Spennende tid fremover nå! :D

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Gratulerer! :D Jeg har termin like etter deg - 10. oktober forventes det at jenta i magen skal komme ut her :) Jeg kjenner ikke noe bevegelse. Eller, jeg vet ikke. Tror ikke det :P Men fikk se og høre at alt var i orden på ultralyd for en uke siden da, så da er det bare å vente :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Føler med deg!

På godt og vondt er derimot mindre og mindre i "veien". Det er en litt skummel tanke, men samtidig kribler det i eggstokkene.. Og jeg måtte smile når mamma snakker om nyhytta (ikke bygd enda) og hems til barnebarna :)

Men enn så lenge storkoser jeg meg på sidelinja med å lese om alle fine tobente her inne :) Nydelig alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene gutten dominerer han andre så veldig :( Han får ikke ha NOEN leker i fred! Nå har vi nettopp gitt dem hver sin helt like bitering, men da skal han ene absolutt ha begge! Han som blir fratattt lekene sine virker som han bare har gitt helt opp :/

A var faktisk sånn som lot andre barn bare ta fra han lekene til han rundet året. Da var det slutt. Spesielt kusinen som er eldre tok fra han absolutt alt.

Nå har maktbalansen endret seg drastisk :|

De har faser tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige :P

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker :icon_redface: Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril :blink: Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge :lol: Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn :P

Oj, jeg synes du nettopp var halvveis jeg! Spennende tid fremover nå! :D

Gratulerer! :D Jeg har termin like etter deg - 10. oktober forventes det at jenta i magen skal komme ut her :) Jeg kjenner ikke noe bevegelse. Eller, jeg vet ikke. Tror ikke det :P Men fikk se og høre at alt var i orden på ultralyd for en uke siden da, så da er det bare å vente :ahappy:

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann :D Du kjenner sikkert bevegelse snart du også :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker :icon_redface: Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril :blink: Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge :lol: Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn :P

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann :D Du kjenner sikkert bevegelse snart du også :ahappy:

Mamma var også sånn - og jeg er også sånn. Dvs. - jeg har alltid ønsket meg barn selv, men har aldri egentlig vært noen barneperson. Uinteressert i andres barn og slikt, aldri vært den som vil passe eller trille eller holde liksom. Men jeg tipper det er noe helt annet når man får sine egne - og som du sier, hormoner er en fin bil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker :icon_redface: Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril :blink: Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge :lol: Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn :P

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann :D Du kjenner sikkert bevegelse snart du også :ahappy:

Jeg klarte ikke å se for meg å være mamma. Ikke litt en gang. Jeg var faktisk halvveis nervøs for at jeg kom til å bli "baby-shaker" hvis ungen ikke sov.

Ask sov ikke. Han lever enda og har aldri noensinne blitt mishandlet.

Hormoner er magiske greier :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker :icon_redface: Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril :blink: Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge :lol: Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn :P

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann :D Du kjenner sikkert bevegelse snart du også :ahappy:

Her også gikk det på første forsøk, og jeg trodde med sikkerhet at det ville ta noen måneder før det gikk. Hadde nok lest for mye på Internett :P

Jeg hadde vært værpesjuk lenge, men samboer har ment at tidspunktet ikke har vært riktig osv. Men etter 7 år begynte han å vende seg til tanken, og nå gleder han seg skikkelig! :ahappy:

Førstemann ja, haha! :D Vet du kjønn forresten?

Jeg håper også på at hormonene skal gjøre litt av jobben etterhvert her, for jeg er IKKE babyvandt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...