Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny student i 2013 / 2014


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

A på hjemmeeksamen i meteorologi! Wohoo! Synd den avsluttende inneholder geofysikk, så jeg blir vel glad om jeg får karret til meg en C totalt. Men gøy likevel!

Vi hadde lesekurs her om dagen, og der fikk vi mange supre tips. Les/skriv i 15 minutter, og ta pause i 10. (Bruk stoppeklokke, og skriv opp effektiv/pause for å få oversikt over hvor effektiv du

Mitt liv for tiden: Meg: "Jeg burde virkelig sette meg ned og lese nå" : Hvorfor lese? : "Fordi du har eksamen om en uke og du har ikke begynt å lese enda!!" : Du har goood tid ... Du skul

Posted Images

Mulig jeg er litt treig nå (skylder på feber) men du tror vel ikke det er mulig å lære kjemi, anatomi osv, fra artikler? :P Tror ikke det er amerikanisering, mer en nødvendighet. :)

Nei, fagtradisjonen er nok litt annerledes, slik sett, særlig mellom realfagene og samfunnsfagene/humaniora. Samfunnsfagene kunne, tror jeg, fint hatt mer originalliteratur på pensum—jeg er i hvert fall en slik en som blir irritert når jeg leser en halv side om Max Weber i en lærebok i sosiologi, og det hele er så forenklet at det nesten er vranglære. Lærebøker som forsøker å fange over mye kan lide av dette. Selv den norske introduksjonsboken i biologi vi leste, syns jeg tildels led av dette. (Men igjen, jeg er muligens litt fagskadet, i og med at vi vektlegger kritisk lesning mye sterkere i humaniora—kritisk lesning av en lærebok i kjemi blir liksom litt for mye av det gode, særlig på grunnivå, hehe.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiaiai, så skal man plutselig begynne å studere igjen da.. Nå er det altså videreutdanning/sannsynligvis master som står for tur, men selv om det er knappe 2,5 år siden jeg ble ferdig med bachelor, så føler jeg meg helt lost! Kommer forhåpentligvis fort inn i det igjen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teoriprøve på mandag, prøver å lese meg ihjel på idretts- psykologi, historie, samfunn og sosiologi! Hjeeeelp!

En god trøst er at min gruppe fikk den beste mappeoppgaven av hele klassen på forrige innlevering :D . INGEN rettelser fra læreren. Hun sa vi hadde levert "en glitrende oppgave" men det må vi holde for oss selv, hvertfall til mandag :aww: .

Edit: Vi var de eneste som ikke fikk noe rettet :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er demotivert, veeeldig demotivert. Så vidt jeg fikk bestått på forrige matteinnlevering, og nå er det en ny innlevering til torsdag. I bedriftsøkonomi leverte jeg en oppgave i går, på utsatt frist fordi jeg ikke rakk å bli ferdig i tide. Er veldig redd for å ikke få bestått, fordi jeg ikke aner om noesomhelst er riktig på den.
Sliter med å sette meg ned og konsentrere meg om arbeidet, spesielt siden jeg forstår så lite av det. Også er det snart eksamen, under 4 uker til :/ Er så usikker og redd for å stryke!
I tillegg begynner jeg å lure på om det er dette jeg egentlig vil. Planen min var jo å bli regnskapsfører, men nå ser jeg ikke for meg en hverdag hvor jeg jobber med regnskapsføring. Men samtidig vil jeg gjerne fullføre det jeg har begynt på, og jeg ønsker hvertfall ikke å ha kastet bort et år og ha et stort studielån til ingen nytte. Og jeg aaaaner jo ikke hva annet jeg skulle gjort i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er demotivert, veeeldig demotivert. Så vidt jeg fikk bestått på forrige matteinnlevering, og nå er det en ny innlevering til torsdag. I bedriftsøkonomi leverte jeg en oppgave i går, på utsatt frist fordi jeg ikke rakk å bli ferdig i tide. Er veldig redd for å ikke få bestått, fordi jeg ikke aner om noesomhelst er riktig på den.

Sliter med å sette meg ned og konsentrere meg om arbeidet, spesielt siden jeg forstår så lite av det. Også er det snart eksamen, under 4 uker til :/ Er så usikker og redd for å stryke!

I tillegg begynner jeg å lure på om det er dette jeg egentlig vil. Planen min var jo å bli regnskapsfører, men nå ser jeg ikke for meg en hverdag hvor jeg jobber med regnskapsføring. Men samtidig vil jeg gjerne fullføre det jeg har begynt på, og jeg ønsker hvertfall ikke å ha kastet bort et år og ha et stort studielån til ingen nytte. Og jeg aaaaner jo ikke hva annet jeg skulle gjort i stedet.

Du sier det selv: du forstår ikke. Selvfølgelig blir man demotivert hvis man ikke forstår :) Finnes det ingen tilbud om å jobbe i gruppe om emnet? Ingen ekstralærere du kan spørre om hjelp? Foreleser? Contrary to popular belief er faktisk forelesere opptatte av å hjelpe og å få studentene sine i land ( :P ) og det er lov å si til en foreleser "vet du, nå sliter jeg så at jeg vurderer å gi opp. Jeg er demotivert og sliter med å forstå". Når jeg har vært hjelpelærer har jeg alltid vært sånn "åh, jeg håper at alle enten forstår, eller at de som ikke forstår kommer til meg for hjelp". Nesten så jeg gikk og håpet at folk skulle spørre meg, for jeg ville så gjerne hjelpe. Samme når jeg jobbet på museum (digresjon) - jeg håpet så gjerne at noen med barn eller barn selv skulle komme og spørre meg hvem/hva/hvorfor. For jeg ser jo at bare halvparten forstod den gamle utstillinga med sparsom tekst liksom. Men symptomatisk på den norske befolkninga så sukket de fleste, gav opp og bare lot det drifte avgårde. Det var ikke så nøye å forstå, og det er skummelt å spørre om hjelp :P Så der stod jeg oftest, proppfull av lyst til å hjelpe, mens folk er redd for å spørre om den hjelpa.

Jeg er sikker på at hvis du får noen som kan hjelpe deg på en god måte så snur alt seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg begynner jeg å lure på om det er dette jeg egentlig vil. Planen min var jo å bli regnskapsfører, men nå ser jeg ikke for meg en hverdag hvor jeg jobber med regnskapsføring. Men samtidig vil jeg gjerne fullføre det jeg har begynt på, og jeg ønsker hvertfall ikke å ha kastet bort et år og ha et stort studielån til ingen nytte. Og jeg aaaaner jo ikke hva annet jeg skulle gjort i stedet.

Jeg går også med planer om å bli regnskapsfører og har vært litt vinglete selv i det siste. Men jeg har gode dager og dårlige dager, en dag er jeg kjempemotivert og gleder meg til å begynne å søke praksis neste år og er sikker på at det er dette jeg vil, mens andre dager er jeg lei alt sammen og skjønner ikke hvorfor jeg ikke søkte veterinærhøyskolen istedet, hehe.

Hvilket år er du på? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier det selv: du forstår ikke. Selvfølgelig blir man demotivert hvis man ikke forstår :) Finnes det ingen tilbud om å jobbe i gruppe om emnet? Ingen ekstralærere du kan spørre om hjelp? Foreleser? Contrary to popular belief er faktisk forelesere opptatte av å hjelpe og å få studentene sine i land ( :P ) og det er lov å si til en foreleser "vet du, nå sliter jeg så at jeg vurderer å gi opp. Jeg er demotivert og sliter med å forstå". Når jeg har vært hjelpelærer har jeg alltid vært sånn "åh, jeg håper at alle enten forstår, eller at de som ikke forstår kommer til meg for hjelp". Nesten så jeg gikk og håpet at folk skulle spørre meg, for jeg ville så gjerne hjelpe. Samme når jeg jobbet på museum (digresjon) - jeg håpet så gjerne at noen med barn eller barn selv skulle komme og spørre meg hvem/hva/hvorfor. For jeg ser jo at bare halvparten forstod den gamle utstillinga med sparsom tekst liksom. Men symptomatisk på den norske befolkninga så sukket de fleste, gav opp og bare lot det drifte avgårde. Det var ikke så nøye å forstå, og det er skummelt å spørre om hjelp :P Så der stod jeg oftest, proppfull av lyst til å hjelpe, mens folk er redd for å spørre om den hjelpa.

Jeg er sikker på at hvis du får noen som kan hjelpe deg på en god måte så snur alt seg :)

Joda, men litt av grunnen også til jeg sliter er det sosiale på skolen. Jeg har ingen venner eller noen å samarbeide meg og sliter litt derfor også. Alt hjelper om man har noen å samarbeide med synes jeg. Har vært på mattehjelp, med studasser, men somregel der er det de som skriker høyest som får hjelp, og mesteparten av tiden går med til å sitte å vente på hjelp. Da får jeg faktisk mer ut av å jobbe på egenhånd.

Må jobbe veldig mye nå fram mot eksamen, har havnet ganske langt bakpå, så for å kunne bestå må jeg jobbe mye!

Jeg går også med planer om å bli regnskapsfører og har vært litt vinglete selv i det siste. Men jeg har gode dager og dårlige dager, en dag er jeg kjempemotivert og gleder meg til å begynne å søke praksis neste år og er sikker på at det er dette jeg vil, mens andre dager er jeg lei alt sammen og skjønner ikke hvorfor jeg ikke søkte veterinærhøyskolen istedet, hehe.

Hvilket år er du på? :)

Jeg er på 1.året... Veterinærhøyskolen var i mine tanker også, men er glad nå for jeg ikke søkte der, er vel bare enda vanskeligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er demotivert, veeeldig demotivert. Så vidt jeg fikk bestått på forrige matteinnlevering, og nå er det en ny innlevering til torsdag. I bedriftsøkonomi leverte jeg en oppgave i går, på utsatt frist fordi jeg ikke rakk å bli ferdig i tide. Er veldig redd for å ikke få bestått, fordi jeg ikke aner om noesomhelst er riktig på den.

Sliter med å sette meg ned og konsentrere meg om arbeidet, spesielt siden jeg forstår så lite av det. Også er det snart eksamen, under 4 uker til :/ Er så usikker og redd for å stryke!

I tillegg begynner jeg å lure på om det er dette jeg egentlig vil. Planen min var jo å bli regnskapsfører, men nå ser jeg ikke for meg en hverdag hvor jeg jobber med regnskapsføring. Men samtidig vil jeg gjerne fullføre det jeg har begynt på, og jeg ønsker hvertfall ikke å ha kastet bort et år og ha et stort studielån til ingen nytte. Og jeg aaaaner jo ikke hva annet jeg skulle gjort i stedet.

:hug: Det er bare å sende en PM hvis du lurer på noe innenfor finansregnskap, bedøk e.l, skatt/avgiftsfag e.l., så kan jeg prøve å hjelpe deg :) Jeg har tatt utdannelse innenfor økonomi, jobber i dag som aut. regnskapsfører og eierskifterådgiver, og stortrives!

Edit: dette er faktisk første gangen jeg har kalt meg selv eierskifterådgiver innså jeg plutselig - så gøy :D

Endret av Bikipile
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men litt av grunnen også til jeg sliter er det sosiale på skolen. Jeg har ingen venner eller noen å samarbeide meg og sliter litt derfor også. Alt hjelper om man har noen å samarbeide med synes jeg. Har vært på mattehjelp, med studasser, men somregel der er det de som skriker høyest som får hjelp, og mesteparten av tiden går med til å sitte å vente på hjelp. Da får jeg faktisk mer ut av å jobbe på egenhånd.

Må jobbe veldig mye nå fram mot eksamen, har havnet ganske langt bakpå, så for å kunne bestå må jeg jobbe mye!

Det hørtes ikke veldig trivelig ut :( Det var en av de mest fantastiske tingene med å slutte på VGS og begynne på universitetet synes jeg; jeg ble for første gang i mitt liv inkludert i ting. Har alltid tenkt det er fordi jeg går ett mannsdominert studie og at folk ble mer voksen, samt at det ikke er stor konkurranse (f.eks ser jeg for meg meglerutdanning er skikkelig ubehagelig siden meglere er sånne forbarska "jeg-skal-være-best-i-alt"-type folk :P ).

Håper du finner ut av det og finner noen som kan hjelpe deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@laikamor Det du tar opp nå er viktige ting som jeg synes man skal sette seg ned å tenke godt igjennom. 1- er det dette du vil? Tenker du at du ikke vil det fordi det ble for vanskelig? Eller er det rett og slett ikke noe som engasjerer deg)

2- Å ha et halvår studielån som ble "bortkastet" er ikke så mye, jeg har 2,5år som jeg per i dag ikke bruker til noenting, mye gjeld, men det får så være. Bare pass på å ta mest mulig studiepoeng når du har lån, om du ligger over 60p bak mister du retten til å få studielån.

Jeg ble 25 år før jeg fant mitt rette studie, tiden imellom brukte jeg på prøving og feiling samt å ta småfag her og der for å kjenne på hva jeg ville. Ikke tenk på studielån, tenk på HVA DU VIL!

Ps, du kan også søke om permisjon fra studiet. Greit å gjøre om du vil tenke litt.

Har du lyst å gi opp fordi det er vanskelig, så ikke gjør det om det er det du vil. Da må du heller se på studieteknikk, og legge bedre studieplaner for deg selv.

Her inne er det masse god kunnskap, bruk det for det det er verdt :) Alt er bedre om du finner en "lesevenn", jeg fant min lesevenn en gang ved å sende facebook melding til folk i klassen, det er alltid noen andre som er alene også ;)

--

EN ENESTE innlevering igjen så er jeg spenn klar for min første eksamensperiode i nytt studie. Vi har tre fag: matte, kjemi og ingeniørinnføringsfag. Ligger bra an til alle :) Ferdig 12.desember, gleder meg!!

Edit: Vil også ønske alle soniser lykke til med eksamen til jul :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@laikamor:

Jeg går nå andre året på veterinærhøgskolen, og hadde stort studielån før jeg i det hele tatt begynte, fordi jeg har prøvd meg på litt andre studier. Så jeg ville ikke latt det være noen hindring. Ett år er lite, når du skal jobbe med noe resten av livet. For min del var det sunt å jobbe ett år og få ting litt i perspektiv, og finne ut av hva jeg ville.

Men nå skal det sies at første året på ett studie alltid er det verste. Veterinærhøgskolen er råtøft, og det er ett umenneskelig arbeidspress til tider. Det tar tid å føle at man mestrer noe, har jeg kommet frem til. Selv om det er ett slit og jeg til tider er ganske umotivert i år, så er det bedre i år enn i fjor, fordi jeg begynner å bli vant til det. Og så er det ofte litt hva man gjør det til selv også. :) Jeg er ikke supersosial selv, og ikke den som er mest involvert i det sosiale på skolen, men å være med på litt, og føle seg litt mer som en del av gjengen kan ha veldig mye å si. :) Å slenge seg med i en kollokviegruppe kan ha mye å si for både faglig og sosial trivsel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Det er bare å sende en PM hvis du lurer på noe innenfor finansregnskap, bedøk e.l, skatt/avgiftsfag e.l., så kan jeg prøve å hjelpe deg :) Jeg har tatt utdannelse innenfor økonomi, jobber i dag som aut. regnskapsfører og eierskifterådgiver, og stortrives!

Edit: dette er faktisk første gangen jeg har kalt meg selv eierskifterådgiver innså jeg plutselig - så gøy :D

Da skal du ikke se bort ifra jeg tar kontakt om det er noe jeg lurer på en eller annen gang! :)

Kanskje du har lyst å si litt hva din arbeidsdag går ut på, hvordan du jobber osv? Evt på PM om du ikke vil skrive det her? Kanskje det kan hjelpe meg til å avgjøre om det er regnskapsfører jeg vil eller ikke...

Det hørtes ikke veldig trivelig ut :( Det var en av de mest fantastiske tingene med å slutte på VGS og begynne på universitetet synes jeg; jeg ble for første gang i mitt liv inkludert i ting. Har alltid tenkt det er fordi jeg går ett mannsdominert studie og at folk ble mer voksen, samt at det ikke er stor konkurranse (f.eks ser jeg for meg meglerutdanning er skikkelig ubehagelig siden meglere er sånne forbarska "jeg-skal-være-best-i-alt"-type folk :P ).

Håper du finner ut av det og finner noen som kan hjelpe deg!

Jeg har vel egentlig alltid vært "venneløs". Dvs. jeg har hatt venner, men kun dårlige som baksnakker og blir pottesur om jeg har vært med andre enn dem (les: henne). Helt til jeg flyttet til Bergen for å gå på Stend vgs. Der følte jeg meg endelig inkludert, kanskje pga felles interesser og små klasser? Følte hvertfall jeg passet inn der, og jeg var ikke redd for å snakke eller noe. Hadde håpt å treffe noen her også som jeg kunne samarbeide med, og kanskje være sosial med ved siden av skolen også. Men den gang ei. Begynner egentlig å bli ganske lei av at hver gang noen først snakker til meg så er det fordi de lurer på om jeg kan flytte meg ett hakk lenger bort eller noe, fordi de skal ha plass til vennene sine ved siden av.

@laikamor Det du tar opp nå er viktige ting som jeg synes man skal sette seg ned å tenke godt igjennom. 1- er det dette du vil? Tenker du at du ikke vil det fordi det ble for vanskelig? Eller er det rett og slett ikke noe som engasjerer deg)

2- Å ha et halvår studielån som ble "bortkastet" er ikke så mye, jeg har 2,5år som jeg per i dag ikke bruker til noenting, mye gjeld, men det får så være. Bare pass på å ta mest mulig studiepoeng når du har lån, om du ligger over 60p bak mister du retten til å få studielån.

Jeg ble 25 år før jeg fant mitt rette studie, tiden imellom brukte jeg på prøving og feiling samt å ta småfag her og der for å kjenne på hva jeg ville. Ikke tenk på studielån, tenk på HVA DU VIL!

Ps, du kan også søke om permisjon fra studiet. Greit å gjøre om du vil tenke litt.

Har du lyst å gi opp fordi det er vanskelig, så ikke gjør det om det er det du vil. Da må du heller se på studieteknikk, og legge bedre studieplaner for deg selv.

Her inne er det masse god kunnskap, bruk det for det det er verdt :) Alt er bedre om du finner en "lesevenn", jeg fant min lesevenn en gang ved å sende facebook melding til folk i klassen, det er alltid noen andre som er alene også ;)

--

EN ENESTE innlevering igjen så er jeg spenn klar for min første eksamensperiode i nytt studie. Vi har tre fag: matte, kjemi og ingeniørinnføringsfag. Ligger bra an til alle :) Ferdig 12.desember, gleder meg!!

Altså det er vanskelig, og derfor demotiverende. Vanskelig har det spesielt blitt fordi jeg har jobbet for lite med skolearbeid, fordi jeg var demotivert. En ond sirkel.

Men grunnen til jeg har begynt å tvile er ikke fordi det er vanskelig, men heller fordi jeg er veldig usikker på om det er dette jeg vil.

Før så jeg før meg en jobb hvor jeg jobbet praktisk, helst dyrlege. Ville ikke sitte på et kontor. Så fikk jeg lyst å bli regnskapsfører og følte egentlig kontorarbeid var greit likevel, men nå er jeg veldig usikker igjen. Men så aner jeg virkelig ikke hva annet jeg i så fall skal jobbe med. Har ikke noen ideer, og av interesser er det egentlig dyr og hund jeg har, men vanskelig å leve av noe "dyrearbeid".

Skal selvfølgelig ikke la studiegjeld stoppe meg fra å gjøre noe annet heller, om jeg finner ut av det. Men, jeg føler også litt på det å droppe ut, å "mislykkes". Følger liksom jeg må fullføre når jeg først har begynt, selv om det er en stooor andel på økadm som dropper ut.

@laikamor:

Jeg går nå andre året på veterinærhøgskolen, og hadde stort studielån før jeg i det hele tatt begynte, fordi jeg har prøvd meg på litt andre studier. Så jeg ville ikke latt det være noen hindring. Ett år er lite, når du skal jobbe med noe resten av livet. For min del var det sunt å jobbe ett år og få ting litt i perspektiv, og finne ut av hva jeg ville.

Men nå skal det sies at første året på ett studie alltid er det verste. Veterinærhøgskolen er råtøft, og det er ett umenneskelig arbeidspress til tider. Det tar tid å føle at man mestrer noe, har jeg kommet frem til. Selv om det er ett slit og jeg til tider er ganske umotivert i år, så er det bedre i år enn i fjor, fordi jeg begynner å bli vant til det. Og så er det ofte litt hva man gjør det til selv også. :) Jeg er ikke supersosial selv, og ikke den som er mest involvert i det sosiale på skolen, men å være med på litt, og føle seg litt mer som en del av gjengen kan ha veldig mye å si. :) Å slenge seg med i en kollokviegruppe kan ha mye å si for både faglig og sosial trivsel. :)

Har tenkt litt på det nå i det siste, at jeg angrer på jeg ikke tok meg et år fri fra skole eller videregående. Et år med jobb, for å tenke litt mer på hva jeg egentlig vil, og for å få litt pause fra skole generelt. Hadde jo også vært positivt om jeg hadde fått spart opp litt penger før jeg begynte å studere.

Men, tenker også at det kanskje er vanskelig å få somlet seg til å studere igjen om man først har en fast jobb? Er vel lett for å bli til at man blir værende der, helt til man en dag ikke har denne jobben lenger, og sitter der uten utdanning. Er vel ikke så lett å få jobb i dag uten utdanning.

Mye klaging på meg her nå, men greit å få dele litt tanker med andre. Jeg skal hvertfall fullføre 1. året, så får vi se hvordan motivasjonen er da, og om jeg har bestemt meg for hva jeg vil bli. Er litt redd for å stryke på noen eksamen da, redd jeg går rett i kjelleren da. Ekstra demotiverende er det jo selvfølgelig også siden jeg alltid har hatt god forståelse for fagene på skolen og alltid tidligere fått gode karakterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Jeg ble ihvertfall mer motivert til å studere av å jobbe, fordi jobben min var kjip og jeg fant ut at man måtte ha utdannelse for å få en jobb man kan trives med og som gir de godene jeg vil ha.

Det er vanskeligere å gå tilbake til å være student, men bare ikke sett deg i en situasjon der du blir avhengig av mye penger så går det faktisk veldig bra :)

Ps, det er lov å klage litt, noen dager har vi det alle sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp, trenger litt motivasjon! :P Jeg har ingen eksamener nå til jul (fagene går over to semestere) og har detti helt ut av lesninga. Drar hjem etter forelesninger for å trene, gå tur med bikkja, se på Netflix etc Det er så kort lyst nå og føler jeg bare må løpe ut for å nye det! Jeg har jo ikke noe press på meg! Ingen forelesninger i Desember har jeg heller. Lesedager blir tilbragt på langtur i skogen.

Hvordan få snudd det? Bare ta et tak? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp, trenger litt motivasjon! :P Jeg har ingen eksamener nå til jul (fagene går over to semestere) og har detti helt ut av lesninga. Drar hjem etter forelesninger for å trene, gå tur med bikkja, se på Netflix etc Det er så kort lyst nå og føler jeg bare må løpe ut for å nye det! Jeg har jo ikke noe press på meg! Ingen forelesninger i Desember har jeg heller. Lesedager blir tilbragt på langtur i skogen.

Hvordan få snudd det? Bare ta et tak? :P

Ja, et skippertak til nyttår! :D

Har det litt sånn jeg og. Vi har noen få forelesnnger da, samt to gruppeoppgaver. Men etter helveteseksamen var bestått er ingenting stress lenger, vurderer ikke engang å lese når jeg kommer hjem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wave:

Fikk endelig levert øvingsoppgaven min sist torsdag (leenge før fristen, hehe :lol: ) og fikk for et par dager siden, dog jeg ikke så det før idag, tilbakemelding på alfa delen "Ryddig og klart forklart om Descartes' og Aristoteles' syn på sjelen" og på beta "Her har du gjort grundig bruk av beta-pensum,og det særlig i presiseringsdelen" :D

Vet jo ikke om jeg har bestått ennå, men tror da det? :innocent:

Ellers er det første eksamen på fredag.. Har jeg lest mye? Neh, tar det imorgen sier vi hver dag. Men imorgen setter vi inn jernet og svarer godt på de oppgaven jeg føler jeg trenger for å ha litt kontroll, så skal torsdagen brukes på pugging. :icon_redface: Flytter også til helgen, så er litt stress og et vakkert puslespill som skal gå opp med 2 hunder, 2 leiligheter, 2 eksamener (etter den på fredag), handletur på IKEA.. Ja, mye som skal fikses på kort tid :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg et par spm til deg når jeg kommer hjem fra jobb :D

Ikke faglig altså, men ang praksis og autorisasjon. Er det lenge siden du ble ferdigutdannet? :)

Bare å spørre i vei :D Fikk autorisasjonen i fjor etter noen år med praksis.

Da skal du ikke se bort ifra jeg tar kontakt om det er noe jeg lurer på en eller annen gang! :)

Kanskje du har lyst å si litt hva din arbeidsdag går ut på, hvordan du jobber osv? Evt på PM om du ikke vil skrive det her? Kanskje det kan hjelpe meg til å avgjøre om det er regnskapsfører jeg vil eller ikke...

Tja, min arbeidsdag er ganske så variert :) Det er naturligvis den vanlige bilagspunchingen, i tillegg til lønnskjøringer, krangle litt med skatteetaten for kundene mine til tider (det er gøy :) ), rådgivning innenfor økonomi, avstemme og passe på at alt blir riktig, mase på treige og rotete kunder (og du verden hvor gøy det er når ting faktisk går inn) og kontrollere føringer og avstemminger hos mine kollegaer som ikke er autoriserte. I tillegg er det støtt og stadig skatt- og avgiftsproblematikk som vi må drøfte med hverandre, med revisor og evt. advokater. Jeg er litt nerd, så jeg liker godt den biten hvor vi må sette oss ned og lese og tolke/forstå lover og dommer ;)

Fra januar til mai/juni jobber jeg MYE, og det er mye fart og stress i jobben - det trives jeg veldig godt med. Og ellers har jeg flexitid (noe jeg opplever mange regnskapsførere har), og kan stort sett komme og gå når jeg vil så lenge jeg fyller timene mine.

Høsten går mye med til kurs og oppdateringer, da nye satser og endringer kommer stadig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp, trenger litt motivasjon! :P Jeg har ingen eksamener nå til jul (fagene går over to semestere) og har detti helt ut av lesninga. Drar hjem etter forelesninger for å trene, gå tur med bikkja, se på Netflix etc Det er så kort lyst nå og føler jeg bare må løpe ut for å nye det! Jeg har jo ikke noe press på meg! Ingen forelesninger i Desember har jeg heller. Lesedager blir tilbragt på langtur i skogen.

Hvordan få snudd det? Bare ta et tak? :P

Bruk lesesalen og/eller bibliotek til å lese. Ikke dra hjem til alle forstyrrelsene :P

Jeg var ikke flink til å bruke lesesalen de første årene jeg studerte, men den siste tiden kunne jeg fint sitte fra 9 på morgenen til 8-9 på kvelden, med kun korte pauser (kaffe og mat, samt noe diskusjon med medstudenter). Grunnen er enkel: Jeg studerte faget fordi faget interesserte meg, og brukte jeg tid på litteraturen ble jeg raskt slukt av den. Av og til "glemmer" man hvor interessant det man studerer faktisk er, og man kommer aldri skikkelig inn i litteraturen. I stedet blir det veldig mye lesing siste par ukene før en eksamen (hvor man får en slags a-ha-opplevelse, fordi stoffet jo er kjempeinteressant, og man irriterer seg over å ikke ha brukt mer av semesteret til å lese).

Men altså: Bruk lesesalen, sett av en viss tid. Akkurat som du bruker et treningsstudio eller lignende. Når du først er der, så leser du, trener du, osv. Hjemme er det for mange forstyrrelser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...