Hvor ærlig er du, når det kommer til din rases sterke og ikke minst svake sider?

[Grim]

Jeg er ærlig utifra min egne snevre erfaring. Jeg anbefaler kun min rase til folk jeg tror kunne trives med en. Det er liksom ikke trim det står på, heller hva slags type hund det er. Ikke alle liker kvikke, oppfinnsomme bikkjer som helst sitter i bukselomma de hele tia.

[Guest 2ne]

Siden jeg skreiv at puddelen og belgeren var for spesielt interesserte, får jeg vel forklare hvorfor da. Puddelen først og fremst pga pelsstellet, og selv om man kan skrelle de ned, så er det fortsatt mer pelsstell med puddel enn ikke-pelsstell-raser. Så jeg syns man bør være spesielt interessert i puddel eller pelsstell for å kunne ha en, da min erfaring med folk som kjøper seg pelsstellrase for å skrelle den ned, tror at det holder, noe som resulterer i hunder fulle av tugger og tover og møkk og skit.

Belgeren er en elsk eller hat-rase. Enten så elsker du at de er kjappe, alltid klare for action, følsomme for fører, lettlærte (det er både positivt og negativt at de lærer etter to repetisjoner, de lærer jo ting man ikke vil lære de etter to repetisjoner også), eller så hater du at du alltid ligger litt bakpå, at de er masete og spretter opp bare du skal på do, at de engasjerer seg i alt og at de reagerer på alt kroppsspråk, selv når du ikke mener det.

Det er ikke det at de er så veldig krevende, det syns jeg hverken pelsstellet på puddelen er selv om det er mye av det, eller at belgeren er selv om de engasjerer seg i alt hele tiden. Men man må like de tingene ved en hund. Man må være interessert i å ha sånn type hund.

[Justisia]

Jeg kan godt foreslå rasen dersom jeg tror at den vil passe til en person. Men, jeg er også ærlig om svake og sterke sider. Men hvor vidt mottager velger lytte og gjøre godt forarbeide før denne eventuellt anskaffer seg et eksemplar av rasen, det gjør at jeg ikke anbefaler den så mye lenger. Kommer helt an på planene til vedkommende. Slik jeg ser rasen nå, liker jeg ikke utviklingen, og jeg har ingen problemer med å informere interessante om det. Bakdelen er at det blir mye sure miner blandt oppdrettere og andre eiere, for de liker ikke at man snakker negativt og trekker frem f.eks at genpolen til stadighet innsnevres.

Allikevel skal jeg ha et nytt eksemplar av rasen, men har da i mitt valg bestillt meg valp etter mentalt og helsemessige sunne foreldredyr, i tillegg til at de er rasetypiske og ikke er fra linjer som man finner på nesten annen hver hund her i landet.

[bea]

Jeg er også veldig ærlig på rasene jeg har

TIng jeg kommer på i farta

Papillon er gjerne "høyt og lavt" og hjertelig tildstede og den har lyd, Passer ikke for folk som blir stresset av livlig hund,

I familier bør barna være over 12 år

Har ikke underull og blir fort våt. Små intelligente arbeidsjern og langt tøffere enn mange tror

Vet om papilloner som er ag champ lydighets champ vilt champ jakter skadessyr-ettersøkshund

Helseproblem: PRA og Patella

Samojed.. sier bare.. pels over alt i huset 2 ganger i året.. prater mye..Blir fort varm på sommeren..

Smart, men ikke glad i repetisjoner i lydoghetsøvelser o.l.

Katarakt og 20% hd (tyngden da på c-hofter)

Kleinspitz.. Nydelige småhunder, Ikke fult så samarbeidsvillig og lett trent som papillon. Har lyd. God pels.. men kan "gå varm-"

bildet fra en svensk oppdretter som jakter

[Shlush]

Når det kommer til dalmatineren så er det sjeldent jeg anbefaler den jeg er kresen på hvem jeg synes burde ha en eller noe. det blir nok det samme med kelpien tenker jeg Rottweileren er det samme, sjeldent jeg anbefaler.

Jeg ser virkelig an kriteriene til TS før jeg eventuelt kan anbeler "min" rase

[Guest Snusmumrikk]

Nå er det sikkert flere som kunne trivdes med en belger enn jeg syns fortjener en belger Jeg mener det er en rase som bør avles som en brukshund, derfor anbefaller jeg sjelden rasen til folk som bare vil ha en aktiv turhund. Om noen som vil ha en aktiv turhund spør spesifikt om rasen forteller jeg som det er at den sikkert kan passe dem (og at jeg syns de bør få trene noe aktivt, selv om de ikke trenger det for å trives). Jeg er ærlig på hvordan jeg oppfatter rasen, hva jeg oppfatter som sterke og svake sider, helseproblemer og gemytt (jeg mener f.eks. at rasen har utfordringer ifht mentalitet, men jeg har inntrykk av at rasens rykte dreier seg om andre gemyttutfordringer enn de jeg opplever som reelle). Så ja, jeg er ærlig, men det betyr ikke at alle andre er enig med meg forde.

Belgeren er en elsk eller hat-rase. Enten så elsker du at de er kjappe, alltid klare for action, følsomme for fører, lettlærte (det er både positivt og negativt at de lærer etter to repetisjoner, de lærer jo ting man ikke vil lære de etter to repetisjoner også), eller så hater du at du alltid ligger litt bakpå, at de er masete og spretter opp bare du skal på do, at de engasjerer seg i alt og at de reagerer på alt kroppsspråk, selv når du ikke mener det.

Det er ikke det at de er så veldig krevende, det syns jeg hverken pelsstellet på puddelen er selv om det er mye av det, eller at belgeren er selv om de engasjerer seg i alt hele tiden. Men man må like de tingene ved en hund. Man må være interessert i å ha sånn type hund.

Hehe jeg skulle akkurat til å skrive at belgern er en elsk eller hat-rase på akkurat det grunnlaget Så da nøyer jeg meg med å si enig. Det går ikke på timer med aktivitet eller type aktivitet. Det går på om man som person trives med at ting går i belgertempo og belgerlogikk. Derfor er det ikke en rase for alle. De er enkle om du som person passer med dem, de er en fryktelig utfordrende rase om du ikke henger med i svingen (og det har ikke bare med flink/ikke flink hundetrener å gjøre).

[Irenen]

Jeg vil påstå jeg er ganske ærlig når det kommer til mine raser.

Står oppført som besøkshjem for kooikerinteresserte i Oslo, og når folk kommer på besøk for å møte rasen "live" er jeg ærlig om både de negative og de positive sidene. Kanskje ender folk opp med en annen rase, men det er helt greit. Bedre det enn å eventuelt risikere å ende opp med en problemhund fordi man kun får høre om de gode sidene ved rasen

Angående springeren har jeg ikke så fryktelig mye negativt å si, annet enn at den krever mye pelsstell og at det dessverre forekommer endel allergi. Drentefrøkna er såpass ung enda, men også der er jeg ærlig om hvilke sider jeg selv erfarer ved å være eier av rasen.

Å skjule negative (eller hva som kan oppfattes som negative) sider ved en rase - det gagner ingen.

[Guest 2ne]

Hehe jeg skulle akkurat til å skrive at belgern er en elsk eller hat-rase på akkurat det grunnlaget Så da nøyer jeg meg med å si enig. Det går ikke på timer med aktivitet eller type aktivitet. Det går på om man som person trives med at ting går i belgertempo og belgerlogikk. Derfor er det ikke en rase for alle. De er enkle om du som person passer med dem, de er en fryktelig utfordrende rase om du ikke henger med i svingen (og det har ikke bare med flink/ikke flink hundetrener å gjøre).

Belgerlogikk ja.. Det er ikke engang alltid man syns det er moro som belgereier heller, egentlig Men nei, det har ikke så mye med at de er krevende å gjøre for min de, selv om jeg er enig med deg i at de fortjener å brukes (kikker litt skamfullt på terven min, og "trøster" meg med at vi er sjuklinger og derfor unnskyldt *kremt*), så er stort sett belgere fornøyd med å få være med på det som skjer.. I veldig stor grad er de med på det som skjer. Det er visst ikke alle som liker det

Oppdretteren til Leah snakket faktisk om det når vi var der i forrige uke *flir* Hun likte ikke sånn type oppmerksomhet, hun syns det var stress sa hun.. Så ble hun stille i 2 sekunder mens hun kom på at jeg hadde med meg en sånn hund *ler* Jeg tar meg ikke så nær av det, som nevnt.. Det er ikke en rase for alle. Jeg syns det er greit jeg

[Annik]

Jeg anbefaler sjeldent rasen min. Diskuterer faktisk ofte i mot folk som sier "En slik kunne jeg tenkt meg!"
En Dvergpinscher er absolutt ikke en rase for "alle", og jeg liker derfor heller ikke å anbefale den til "alle"

______________________________

Edit; Ser jeg kanskje burde forklart litt bedre og utdypet bittelitt mer

En dvergpinscher er en hund som mange tror at fungerer som veskehund, og det jeg stadig hører er "Den er jo så liten, så den er det nok ikke mye jobb med! En slik kunne jeg tenkt meg!". Så jeg har hatt mange diskusjoner med folk jeg har møtt ute på tur om at en DP er alt annet enn en veskehund.

Jeg blir ofte stående for å diskutere hvor mye mosjon, sosialisering og tid de krever. Og forteller da ofte historien om hvordan Milo var da han kom til meg som 9 måneder gammel, og fra eiere som trolig ikke visste helt hva de gikk til. Han var rett og slett et ihjel stresset nervevrak som kunne irritert en gråstein med måten han var på.

Nå er DP en forholdsvis frisk rase, så jeg har ikke allverdens med sykdommer og skavanker å legge ut om, men jeg forteller det som er. Samtidig er det en veldig fin rase, om man lærer å kjenne den og klarer å gi hunden det den trenger.

DP er en stor hund i liten kropp, på mange måter. Og det er nok mangel på forståelsen av dette som gjør at mange kanskje ikke burde skaffe seg en DP

[Emilie]

Hmm... Liker å tro at jeg er ærlig i hvert fall. Og i grunnen liker jeg ikke å anbefale folk raser, med mindre jeg kjenner til rasen jeg anbefaler og ikke minst at jeg også kjenner den vordende hundeeier ganske godt. Men om noen stiller spørsmål angående mine raser? Ja, jeg vil påstå at jeg ikke rosemaler hverken schæferen eller sankten. Schæferen har da masse å pirke på, teit mentalitet på mange, rekekropp og en håndfull med leddplager, autoimmunitet, øyensykdommer osv. Pleier også å ha mer energi enn hvermansen trenger i en hund, og bør også ha en bestemt eier som ikke er redd for å si "nei!", spør du meg. Når det er sagt, så er det verdens beste rase, fordi den er intelligent, brukandes til det meste (får man en hund som er som en schæfer skal og bør være) og har en lojalitet få kan matche.

Når det kommer til sankten, hvor skal jeg begynne? Det er en gigant. Gigantene lever stort sett ganske kort. De også kan feile det meste, særlig når det kommer til skjelett, hjerte og hud. De blir seeeent voksne og fort gamle. Også blir det en del sikkel og søl og HÅR. På den annen side, vil man ha en stor og vennlig hund, og vil man ha HUND, så funker sankten veldig bra. Den er ikke spesielt lat (jeg har ikke møtt noen enda) og kan fungere helt greit til masse av hundesport, både lydighet og bruks, for det er ingen DUM hund. Du kommer deg neppe til elite med en sankt, men du kommer nok lenger enn en god del andre "hobbylydighetshunder".

Men for å si det litt kortere, schæfer og sankt er stort sett for dem som vet hva de vil ha i utgangspunktet - og ikke raser jeg anbefaler utifra noen ganske diffuse kriterier.

[Eloise]

Det er egentlig et litt vanskelig spørsmål. Jeg anbefaler aldri raser til noen, men personlig skiller jeg mellom å snakke om mine raser og det å snakke om mine hunder. Jeg har hatt raser som er mye plaget med allergi, men jeg har ikke opplevd det på mine. Så hvis jeg snakker om mine hunder (ikke rasene), så høres det nok sikkert ut som jeg pynter på sannheten da jeg har vært heldig på veldig mange punkter.

Det største problemet jeg har hatt med noen av mine hunder var faktisk atypisk for rasen, så det hørtes sikkert ut som jeg bortforklarte det også.

[PrimaDonna]

Alle bør advares mot å skaffe hund!

[Ozzy]

Eneste rasen jeg har reagert på som alltid blir anbefalt er korthåra Collie. Nå har jeg bare møtt ett individ, som nå er 10 uker gammel, men jeg blir litt nysgjerrig på hvor fantastisk den rasen er!

Jeg liker ikke min egen rase så godt en gang (bortsett fra min egen hund såklart) så er ikke alltid jeg anbefaler JS nei. Men er jo en ålreit liten selskaps-hund med brukbar størrelse som kan være med på det meste. Men de har jo sitt de som alle andre raser, og det er viktig å nevne uansett rase.

Men jeg tror det er en del av de som er så forelska i egen rase, at de kanskje ikke alltid ser helt klart

[MonicaT]

Nå har jeg jakthund så anbefaler den aldri til folk som ikke jakter/jakttrener.

Men av de som vil ha en jakthund så kan jeg gjerne anbefale min rase. Jeg er strålende fornøyd med min rase og synes ikke det finnes noen bedre. Men tror likevel at jeg klarer å være ganske objektiv når folk spør. Ikke noen problemer med å fortelle negative og positive sider ved rasen. Og erkjenner selvsagt at de andre fuglehundene også er ok. Det kommer rett og slett an på hva folk ønsker.

Så ja, jeg tror og mener at jeg er ærlig om rasen min.

[Meg]

jeg er ærlig og forteller om rasens negative sider med store bokstaver. Samtidig er det veldig mange som tror at en ikke kan ha siberian med mindre en kjører 5-10 mil med slede hver dag. Det kan man, så lenge hunden får mosjon på annet vis. Sykkel, kløv, ski/spark- og lange fotturer: lykkelig siberian. De kan også brukes til andre ting, men er ikke rasen for den som vil satse i LP/AG.

Det største problemet, så jeg ser det, er folk som kjøper husky fordi den er så pen, og som ikke kan tilby den et aktivt liv i det hele tatt (10 min luftetur holder ikke i lengden, selv om det holder en dag i ny og ne). Så har du de som tror at siden de er så flinke med hund, så kan deres Siberian gå løs. Ofte går det bra. Noen ganger går det bra helt til....(den ene dagen det ikke gikk bra). Kjøper du siberian må du være forberedt på å ha en hund som ikke kan gå løs overalt.

[AussieAllTheWay]

Jeg har vært ekstremt lite villig til å anbefale Aussien.

I mine øyne er og skal være det en brukshund, som skal jobbes med. Den kan ha utfordrende temperament og en jævel i puberteten. Og får de for lite stimuli blir de hæslige å bo sammen med. Så jeg har heller skremt vekk 1 for mye, eller 1 for lite.

Men slik om avlen er i dag, så tror jeg nesten det finnes en Aussie for alle.. (bortsett fra om du vil ha HELT korthår) Her finner man hunder i hele skalaen- fra hardcore brukshund til goofy familiehund som knapt nok gidder en tur rundt nabolaget.

Aussien er ett offer for økt popularitet, og det kommer til nye oppdrettere hele tiden.

Så egentlig tror jeg- om man leter godt nok, så finnes det en Aussie for alle... DESSVERRE

[Anette]

Jeg tror som flere er innom på er at en ting som tiltaler meg får andre til å vri seg i søvne. Jeg storkoste meg igår med 4 kelpier som alle skulle dele sin løøøøøve samtidig jeg

[Gjest]

Jeg føler jeg ikke alltid er ærlig om kelpien på det grunnlaget Gråtass er inne på. Jeg vil ikke at det skal oppfattes som at jeg mener man må være et overmenneske for å ha en, derfor lar jeg heller være å si noe. Det gjelder i de tilfellene der rasen blir anbefalt og jeg tenker at de kanskje blir litt "mye." Men det går jo egentlig på ting som 2ne og Therese nevner, at man må trives med deres væremåte.

Welshen anbefaler jeg som en veldig fin førstegangshund og allrounder - med pelsstell / lange ører, litt jaktinstinkt og seperasjonsangst som mulige negative faktorer.

[Shlush]

Raser som går igjen på "denne foreslås for alle" er whippet, golden, collie korthår og tidligere cavalier føler jeg...

[Anilex]

Jeg er jo over middels engasjert i min rase, men anbefaler heller aldri dvergpinscher til andre enn de som er spesielt interesserte.

[Gjest]

Nå er det sikkert flere som kunne trivdes med en belger enn jeg syns fortjener en belger Jeg mener det er en rase som bør avles som en brukshund, derfor anbefaller jeg sjelden rasen til folk som bare vil ha en aktiv turhund. Om noen som vil ha en aktiv turhund spør spesifikt om rasen forteller jeg som det er at den sikkert kan passe dem (og at jeg syns de bør få trene noe aktivt, selv om de ikke trenger det for å trives). Jeg er ærlig på hvordan jeg oppfatter rasen, hva jeg oppfatter som sterke og svake sider, helseproblemer og gemytt (jeg mener f.eks. at rasen har utfordringer ifht mentalitet, men jeg har inntrykk av at rasens rykte dreier seg om andre gemyttutfordringer enn de jeg opplever som reelle). Så ja, jeg er ærlig, men det betyr ikke at alle andre er enig med meg forde.

Det der er en tankegang jeg aldri helt klarer å henge med på. Mulig det er fordi jeg selv er ett aktivt turmenneske, med liten interesse av å drive med noen form for organisert hundetrening på høyt nivå. Det er jo greit at man vil avle frem gode brukshunder, men om folk ønsker å kjøpe en typisk bruksrase og ha som turhund ser jeg ikke helt hvorfor de da ikke fortjener å ha en belger? Hunden kan vel ha det like godt med lange turer i skog og mark (og litt mentalt stimuli) som en hund som driver aktivt med bruks? Synes tankegangen om at man ikke fortjener å ha en belger fordi man ikke trener bruks er litt snodig. Jeg synes selv groendal er en flott rase, og som jeg vet at jeg fint kunne aktivisert på det nivået den trenger. Klart man må vite at en belger er litt hund å håndtere, men her inne virker det jo til tider som at man må vie all sid tid og energi til hundetrening om man ønsker noe mer krevende enn en daff golden.

[Emilie]

Det der er en tankegang jeg aldri helt klarer å henge med på. Mulig det er fordi jeg selv er ett aktivt turmenneske, med liten interesse av å drive med noen form for organisert hundetrening på høyt nivå. Det er jo greit at man vil avle frem gode brukshunder, men om folk ønsker å kjøpe en typisk bruksrase og ha som turhund ser jeg ikke helt hvorfor de da ikke fortjener å ha en belger? Hunden kan vel ha det like godt med lange turer i skog og mark (og litt mentalt stimuli) som en hund som driver aktivt med bruks? Synes tankegangen om at man ikke fortjener å ha en belger fordi man ikke trener bruks er litt snodig. Jeg synes selv groendal er en flott rase, og som jeg vet at jeg fint kunne aktivisert på det nivået den trenger. Klart man må vite at en belger er litt hund å håndtere, men her inne virker det jo til tider som at man må vie all sid tid og energi til hundetrening om man ønsker noe mer krevende enn en daff golden.

På samme måte som en malamute trives best med masse fysisk stimuli og moderat med mental stimuli, så trives ofte belgeren med masse mental stimuli og moderat med fysisk stimuli. Ikke det at det finnes noen fasit, og ikke det at en belger kan trives godt som turhund, men jeg er med på tankegangen om at en belger ikke trenger å anbefales til noen som "bare" har tenkt å bruke den som turhund.

[Guest Snusmumrikk]

Det der er en tankegang jeg aldri helt klarer å henge med på. Mulig det er fordi jeg selv er ett aktivt turmenneske, med liten interesse av å drive med noen form for organisert hundetrening på høyt nivå. Det er jo greit at man vil avle frem gode brukshunder, men om folk ønsker å kjøpe en typisk bruksrase og ha som turhund ser jeg ikke helt hvorfor de da ikke fortjener å ha en belger? Hunden kan vel ha det like godt med lange turer i skog og mark (og litt mentalt stimuli) som en hund som driver aktivt med bruks? Synes tankegangen om at man ikke fortjener å ha en belger fordi man ikke trener bruks er litt snodig. Jeg synes selv groendal er en flott rase, og som jeg vet at jeg fint kunne aktivisert på det nivået den trenger. Klart man må vite at en belger er litt hund å håndtere, men her inne virker det jo til tider som at man må vie all sid tid og energi til hundetrening om man ønsker noe mer krevende enn en daff golden.

Fordi det ikke bare handler om hva hunden vil trives med, men hva jeg ønsker at belgern skal være. Om alle som kjøper belger ønsker seg en kul hund som kan være med på tur, så vil man slutte å avle på bruksegenskapene. Dette er en trend jeg ønsker å snu. Som jeg skrev rett under det du har utheva, så svarer jeg ærlig om noen som ønsker seg en aktiv turkomis og allerede har falt for belgern og spør spesielt om den. Da svarer jeg (litt avhengig av hva personen som spør sier) at den fint kan passe bare som turhund også. Men det finnes så vanvittig mange raser som er artige hunder som liker å gå på tur. Hvorfor avle enda en bare for det? Det er allerede mange oppdrettere som gjør det, men det er ikke det jeg ønsker meg i rasen, så da prøver jeg heller å promotere min rase til folk som vil trene med hunden og ønsker egenskaper som passer til det.

[Cavalierflat]

Jeg føler jeg ikke alltid er ærlig om kelpien på det grunnlaget Gråtass er inne på. Jeg vil ikke at det skal oppfattes som at jeg mener man må være et overmenneske for å ha en, derfor lar jeg heller være å si noe. Det gjelder i de tilfellene der rasen blir anbefalt og jeg tenker at de kanskje blir litt "mye." Men det går jo egentlig på ting som 2ne og Therese nevner, at man må trives med deres væremåte.

Tenker det samme som deg når det gjelder Flat'en. Jeg vil ikke at det skal virke som om at man må være en superperson for å ha den, men samtidig må man jo like måten den er på. Det er MYE Flat og det er det veldig mange som ikke liker.

Cavalieren blir litt lettere å anbefale selv om jeg ikke går rundt å anbefaler den til alle..

[Gjest]

Fordi det ikke bare handler om hva hunden vil trives med, men hva jeg ønsker at belgern skal være. Om alle som kjøper belger ønsker seg en kul hund som kan være med på tur, så vil man slutte å avle på bruksegenskapene. Dette er en trend jeg ønsker å snu. Som jeg skrev rett under det du har utheva, så svarer jeg ærlig om noen som ønsker seg en aktiv turkomis og allerede har falt for belgern og spør spesielt om den. Da svarer jeg (litt avhengig av hva personen som spør sier) at den fint kan passe bare som turhund også. Men det finnes så vanvittig mange raser som er artige hunder som liker å gå på tur. Hvorfor avle enda en bare for det? Det er allerede mange oppdrettere som gjør det, men det er ikke det jeg ønsker meg i rasen, så da prøver jeg heller å promotere min rase til folk som vil trene med hunden og ønsker egenskaper som passer til det.

Men hva gjør belgeren til en hellig rase som du mener må avles til bruks? Greit at enkelte oppdrettere ønsker å avle på bruksegenskaper, det er jo flott. Men hvorfor snu trenden med at andre oppdrettere avler gode familiehunder? De aller, aller fleste hunder i Norge i dag er jo familiehunder, og jeg antar dette også gjelder for flesteparten av belgere. Alle raser er jo i utgangspunktet avlet for ett spesielt bruk, men det er vel ingen som hever øynebrynene om man kjøper en retriever uten å ville drive med retrieverjakt. At du ønsker å kjøpe en belger fra en oppdretter som driver med bruks er jo helt i skjønneste orden, men jeg skjønner ikke dette med å føle at man skal diktere avlen på en rase, og fordømme valpekjøpere og oppdrettere som avler hunder som har det helt supert selv om de ikke aktivt driver med bruks.