Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Meh.. Angus stilles en gang hvert skuddår så og si. Det er ikke noe jeg prioriterer, men helt greit å være med på i ny og ne om det er i området. Moro er det jo om han får noe sløyfeverdig med en god kritikk, men det er liksom det eneste. Kommer nok ikke til å melde på så mye i fremtiden. Vil heller satse på andre typer premier :)

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Guest Belgerpia
Skrevet

Økonomien setter stopper for det rett og slett. Bikkjedyret er champion, og har gjort det gjengs over veldig bra på utstilling - men skal det ha noen mening nå så må vi utaskjærs og det har jeg ikke økonomi til så da blir det lite stilling. Han får vel en utstilling i år også - Lillestrøm, men det er bare fordi det er Lillestrøm.

Frallen stilles jo med jevne mellomrom men det er det oppdretteren som styrer.

Skrevet

Fordi utstilling er totalt meningsløst/verdiløst

EDIT: ...FOR MEG, FOR HUNDEN, FOR AVL, FOR ØKONOMIEN

Mente ikke å provosere, men utstilling provoserer meg litt noen ganger...

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl. Men først og fremst er valpeshow en god måte å miljøtrene kommende stjerner på, både for valpens del som får oppleve livet i ringen uten at den trenger å gjøre stort mer enn å være med inn, og for handlerens del som får trene på å være "i fokus" på noe lavterskelgreier som ikke krever timevis med trening først, i motsetning til det å starte en Lp konkurranse etc. Så rett og slett for rekrutteringen til hundesport generelt ser jeg at utstilling kan være en lavterskelport inn. Titteljakta og alle slufser etter BIR derimot er for meg fullstendig meningsløst. Hvordan min dobermann ser ut i forhold til en berner er liksom ikke spes interessant for å si det sånn... Men både handler og hund får jo mer ringtrening da, om ikke annet...

Skrevet

Amigo: Fordi han ikke er jaktpremiert. Men når han blir det skal vi stille og jakte på cert

Dirk: Er fullcertet. Vil bli stilt i Sverige/Danmark når/om han får 1 AK på jakt og dermed kan bli NUCH og da prøve oss på Cacib og INT UCH

Lio: For ung. Men mye mulig vi skal stille på vinnerutstillingene i Norge og Sverige i slutten av dette året. Deretter må han også vente til han er jaktpremiert.

Skrevet

Jeg stiller ikke ut pga interesse og økonomi. Jeg bor så utilgjengelig at å dra på utstilling blir en hel affære med reising, opphold og diverse. Ikke bare bare å skal gjøre det. Har noen få ustillinger innen ok avstand i løpet av året, men jeg stiller alene med rasen, og det er ikke så moro. Det er også få mynder generellt, kanskje bare 1-2 andre mynderaser, så det blir ikke helt det samme syns jeg.

Han er N og S uch, fordi jeg syns det var greit å få det på han med tanke på evnt avel. Prøvde han for skøy skyld nå i sommer, men som sagt, å være alene er ikke så moro, og det er driiiit kjedelig å sitte å vente i timesvis, særlig når man er gruppe 10 og sist! Pga mitt manglende engasjemang/lite trening og hunden er heller ikke like entusiastisk (samt med sine mangler), vises det også i ringen, så vi kommer oss aldri noe høyt opp på resultats lista (de gangene jeg har prøvd i gruppa), så da er det like greit å spare de pengene. Men har i hvert fall prøvd. :)

Skrevet

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl.

Joda, i teorien er jeg helt enig. I praksis not so much. På de 10-15 utstillingene vi har dratt ene kreket på, så er det bare en ting dommerene er enige i - at hun har for lite pels (noe hun etter standarden faktisk ikke har). De tingene hun etter standard faktisk bør trekkes for, blir hun ikke trekt for. Så for min del, betyr ikke den bedømmelsene en pøkk ifht. avl.

Når en dommer også presterte å kjippe ut en greyhound av ringen fordi den ikke var grå og diskvalifiserende feil tilstadighet får cert, så merker jeg at utstillingsjippoet ikke gir meg så mye lengre, ihvertfall. Sånn i tilegg til at det er like morsomt som å se på maling tørke.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har 2 hunder som ikke trives i ringen, så de slipper. Ei som ikke er så veldig pen, men stilles ut av og til fordi hun synes det er litt gøy :P Og så har jeg ei NEG som ikke er innenfor standarden, og en pen NEG som ikke er jaktpremiert, så de stilles ikke heller (bortsett fra at de måtte innom ringen for å kunne stille på jaktprøver).

Skrevet

orker ikke, men det betyr ikke at jeg ALDRI blir å orke.

Har stilt to ganger...

Er ikke selve utstillingen som er et ork, men at man må øve på å gå pent i en utstillingsring i forkant :D :D :D

Skrevet

Stiller ikke min fordi han er blandingsbikkje.

Har stilt hunden til mamma, men jeg syns ikke det er noe gøy. Jeg har så nerver at om dommeren uheldigvis kan se sur/konsentrert så er jeg sikker på at han vil spise bikkja til kveldsmat med nypoteter til. Men! Jeg elsker utstilling. Jeg elsker å trene til utstilling, dille og pakke, sjekke opp papirer, ordne, fikse. Jeg vil bare ikke stille selv.

Skrevet

Jeg har stiller ikke mer fordi jeg har fått deg jeg vil få på henne (championatet), og fordi jeg ikke kan få noe mer pga alderen hennes (veteran nå), dvs at jeg skulle gjerne stilt henne i utlandet men hun er for gammel. Jeg ser ikke noe poeng i å bruke massevis av studentpenger på å reise med en helt ok hund for ingen premiesjans, sånn omtrent i alle fall.

Edit: Det var grusomt skummelt å stille i begynnelsen pga nerver, men da certene begynte å komme var det gøy. Da hun ble champion ble det bare kjedelig.

Skrevet

Papirløs.

Neste vil jeg prøve å stille, eller få stilt for meg. :aww: Ser ikke helt for meg at det er min greie, men må jo prøve. Slitsomt miljø synes jeg, men samtidig fin miljøtrening mtp lp konk.

Skrevet

Jeg stiller hunder fordi jeg skal bruke de i avl, og stiller dermed IKKE hunder som har utstillingsfeil eller helsemessige svakheter og dermed uansett ikke skal i avl.

Skrevet

Papirløs, for øyeblikket utrent samt litt skjeve tenner framme og en mye mulig diskvalifiserende fargefeil, eller i hvertfall såpass at det vil dra ned endel. (Relativt stor svart flekk i den hvite haletuppen)

Neste hund skal jeg stille, om det bare blir med en gang eller om jeg blir bitt av basillen får tiden vise. Pr nå vet jeg ikke hvilken type hund neste blir en gang, så det ligger nok en god stund frem i tid :P

Skrevet

Min BC stilles ikke ut selv om det nå er tillatt på noen utstillinger da han egentlig ikke ser så mye ut som en BC :lol:

Dessuten blir han altfor hyper og stressa i slike situasjoner, han tar helt av og blir temmelig ubrukelig å ha med å gjøre.

Min Sibirske Husky stilles ut av og til, men jeg tør ikke stille henne ut selv ennå, en venninne fikser dette for meg, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre i ringen :icon_redface:

Jeg har ikke superstor generell interesse for utstillinger og begge hundene er av rene brukslinjer der utseendet ikke har spilt noen rolle, så det er nok uhyre tvilsomt om noen av de vil gjøre det spesielt bra på utstilling noen gang. Men jeg syns det kan være spennende og morsomt å være med av og til. Veldig trivlig med det sosiale, det er kjempestas å lese kritikker uansett hvor bra eller dårlige de er og moro med litt shopping.

Mitt labre konkurranseinstinkt er nok også litt hinder, så jeg blir nok aldri noen utstillingsfantast :P

Skrevet

Min BC stilles ikke ut selv om det nå er tillatt på noen utstillinger da han egentlig ikke ser så mye ut som en BC :lol:

Dessuten blir han altfor hyper og stressa i slike situasjoner, han tar helt av og blir temmelig ubrukelig å ha med å gjøre.

Min Sibirske Husky stilles ut av og til, men jeg tør ikke stille henne ut selv ennå, en venninne fikser dette for meg, jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre i ringen :icon_redface:

Jeg har ikke superstor generell interesse for utstillinger og begge hundene er av rene brukslinjer der utseendet ikke har spilt noen rolle, så det er nok uhyre tvilsomt om noen av de vil gjøre det spesielt bra på utstilling noen gang. Men jeg syns det kan være spennende og morsomt å være med av og til. Veldig trivlig med det sosiale, det er kjempestas å lese kritikker uansett hvor bra eller dårlige de er og moro med litt shopping.

Mitt labre konkurranseinstinkt er nok også litt hinder, så jeg blir nok aldri noen utstillingsfantast :P

prøv å still SHen på spesialutstillinga til Norsk siberian husky klubb, eller utstilling i Norsk polarhundklubbs regi.

Skrevet

Jeg stiller ikke ut fordi det som premieres i utstillings ringen ikke er det jeg ønsker å ha gående i hagen. Mine hunder har i følge dommerne de siste årene aldri nok av hverken det ene eller det andre (benstamme, pels osv). Så siden pengetreet mitt ikke produserer veldig mye, så stiller jeg kun valper for treningen sin del og evnt for å få den premieringen jeg trenger til andre ting.

Skrevet

Da den siste hunden som jeg kunne stille ble Nuch gadd jeg ikke mer.

Jeg gidder ikke å betale penger for å stille en hund som allerede hadde tittelen. Han hadde aldri blitt NV eller int. uch. Det første fordi han ikke var såååå pen, det siste fordi han var skuddredd og derfor ikke hadde brukspremiering. Han fikk en kort karriere siden han ble Nuch raskt, så jeg vurderte faktisk å stille han i senior. Men det rakk vi aldri.

Skrevet

Fordi Linux har fått det han kan få (NUCH og SUCH og NV 11) i rimelig nærhet (økonomisk og geografisk;p) til der vi bor, og det nå ikke er aktuelt å stille han i utlandet pga en ettåring tobeint og en voksen tobeint samboer med svært laber interesse. Men jeg stiller på den årlige spesialutstillingen når det passer og vil prøve å få stilt på et par vinnerutstillinger og når han blir veteran :)

Skrevet

Papillonen fordi hun har en diskvalifiserende feil :P Har lurt litt på å bare stille for å få kritikk på det andre ved henne, men det er jo bare bortkasta penger, hun er verdens nydeligste i mine øyne :wub:

Jämthunden har vært stilt et par ganger, foreløpig vil brodern gå en jaktprøve til med henne først (den forrige ble avbrutt grunnet siiiinnssykt dårlig vær) før vi stiller særlig mer. Håper vi ender opp med en JCH slik som flere av søskenene og tidligere generasjoner, men pr nå er hun trekkhund sammen med huskyene og bygger store muskler :punk:

Per nå har ikke jeg stilt selv, men håper å kunne få stille jämten. Spørst om jeg har nerver til det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...