Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Til dere som sover i samme rom som hunden/hundene: Har dere åpent vindu om natta? Fryser hunden da? Nå er det jo sommer så nå går det vell bra men tenkte når gradestokken kryper under null eller enda værre, kanskje -15 grader? Bruker dere noe spesielle utstyr da som feks. teppe over hunden? -men den detter vell av antar jeg? Tenkte på når hunden sover i senga og at dyna bare rekker til eieren siden den er så liten. Bør hunden få egen dyne om vinteren? Skjønner det er forskjell på rase siden noen hunder har kort pels mens andre hunder har lang pels som da kanskje isolerer bedre. Hunden min er langhåret. Jeg digger å ha vinduet oppe året rundt men spørs jo hva som er best for bikkja? Vil ikke at den skal fryse heller stakkars. Hva gjør dere?

Skrevet

Jeg har åpent vindu med hunder i sengen. Vel, det står ikke på vidt gap i minusgrader da.Har ikke fått inntrykk av at de hutrer og fryser om vinteren. Ligger gjerne på ryggen med benene i luften, og da regner jeg med at de ikke har det så ille. Bortskjemt tror jeg er en mer passende betegnelse på dem. :aww: De sitter jo gjerne ute i timesvis i minusgrader rett på sneen om dagen, så en tykk madrass om natten går vel greit. :P

Skrevet

Mine hunder sier i allefall ifra om de fryser ;) Da sutrer de og roer seg ikke. Når de ligger i senga mi, har de dyne på. Men så er de helt korthåret også.

Skrevet

Jeg har ikke hunden på soverommet, men når vi har besøk så overnatter de på hunderommet så da har vi hunden på soverommet vårt på gulvet. Vi har det kaldt på soverommet, særlig på vinteren, så da har jeg på dekken på hunden. Om sommeren kan det være nok å ha et pledd over. (hvis det ikke er varme tempraturer)

Skrevet

Her sover min i senga med meg. Trenger ikke uroe meg for ham for det er jeg som ender opp med å fryse hvis det er kaldt - da stjeler han nemlig dyna fra meg :rofl: Han er liten da men tar utrolig stor plass i senga til å være 7-8 kg. Hvis han fryser kommer han krypende inn under dyna og prøver å dytte meg lengre ut mot veggen = mer teppe til Kongen :heart:

Skrevet

Vi har åpent på soverommet om natten, men hundene ligger ikke der. Det er ikke stort varmere enn 15 grader, maks, i stuen hvor de ligger, men de får ikke noe trekk på seg.

Skrevet

Hundene på soverommet og vinduet vidåpent uansett grader.Blir det -20 eller mer så ligger en av dem i senga litt i løpet av natta :D

Skrevet

Har vinduet oppe om sommeren. Jeg fryser lenge før bikkjene, så om det blir veldig kaldt, blir vinduet lukket igjen :)

Skrevet

Har vinduet oppe om sommeren. Jeg fryser lenge før bikkjene, så om det blir veldig kaldt, blir vinduet lukket igjen :)

Samme her :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Har vinduet oppe både sommer og vinter. Hundene sover på gulvet/hundeseng uten tepper. Har aldri sett dem fryse. Ikke valpen i vinter heller. Men de har god pels da :)

Skrevet

For at mine hunder skal ha en behagelig natt må jeg ha vinduet åpent. Om det blir kaldt på rommet for meg har jeg tykk dyne. Mine vil helst ha 13-15 grader de.

Skrevet

Her er vinduet åpent store deler av året, bare liten gløtt om vinteren da, og jeg lukker helt hvis det er skikkelig kaldt ute. Legger et ullteppe på Pippin, han ligger nemlig rolig og koser seg hvis han får et teppe på seg, mens Symra reiser seg og går, dumma.

Skrevet

Vinduet er åpent store deler av året, bortsett fra når det er 25-30 kalde her. Men Khela er jo så liten at hun kryper under dyna og legger seg inntil meg om hun blir kald. Senest i dag tidlig våkna jeg av at hun syns det blåste litt vel kaldt inn på rommet :)

Skrevet

Åpent vindu, alltid. Men når hundene er på soverommet så er de i senga og de forlanger plass under dyna. Ingen som fryser i stillhet her. Men det er helt korthåra og en med littebitt mer pels på.

Tror jeg opplevde et par ganger at riesendyret frøs. Hun krevde seg ikke under dyna, likte ikke å ligge under ting, men skalv så hele senga rista. Da fikk hun dyne over seg og ligge klin inntil meg uansett hva hun mente om den saken.

Skrevet

Har ikke vindeut oppe på vinteren men,det er veldig kaldt på soverommet for det. Ingen problem for fryse frøkena her ligger under dyna året rundt;)

Skrevet

Har aldri vinduet åpent, verken på sommer eller vinter. Jeg liker ikke tanken på at det skal stå åpent. Dessuten blir jeg ofte liggende å høre på lyder utenfor og da får jeg ikke sove skikkelig. Jeg sover lett og våkner lett av lyder.

Teo har seng på soverommet, men blir det for varmt/kaldt for han, så går han bare ut på stuen å legger seg i steden for.... :)

Skrevet

Me har vindauga ope (nesten) heile året. Dyret legg seg i senga (vår) når me legg oss, oppå dyne nede ved fotenden, og går derifrå når me har sovna. Han legg oss. :wub:

Trur han heller tykkjer det er for varmt å ligge i senga, for han søker gjerne kjøligare stader å ligge. Eller så er det berre ei vane, eg aner ikkje. :D

Skrevet

Vi har pelshund, så han ligger stort sett i trekken og på flisene forran ytterdøra enten vi har vinduet åpent eller ikke.. Han ville nok helst sovet ute han.. Kanskje vi skulle få bygd oss en liten veranda ut fra soverommet vårt som han kunne bodd på :lol:

Skrevet

Varga berger fint med åpent vindu når temperaturen ute kommer opp på en 6+ eller mer så lenge hun har noe isolerende og ligge oppå. Tåler litt mer om hun får ligge i senga. På vinteren har jeg ikke vinduet oppe, men kaldt blir det uansett siden det er dårlig isolert og det ikke er varme på på soverommet så da må hun enten ha dekken eller ligge i senga, evt under dyna om det er skikkelig kaldt. Jeg tror man må se an sin egen hund bare, det er jo ikke bare pels lengde og kvalitet som spiller inn heller, malamutene mine lå gjerne ute rett på bakken midt vinters(-7/-15 grader) helt nedrøyta og syntes det var toppers, mens andre hunder med mer pels enn en nedrøyta mutte hadde grøsset bare med tanken så det er nok noe mentalt også hva de trives med rett og slett..

Skrevet

Har sjeldent vinduet oppe på soverommet jeg, er så redd for edderkopper :o

Men om jeg skulle ha det så fryser jeg relativt mye fortere enn Ozzy. Jeg er frysepinn og Ozzy vil ha det som kaldt som mulig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...