Kjøpt en rase du aldri har møtt?

[Heidihj]

Nop. Golden er jo igrunn nesten umulig å ikke ha møtt, så der var jeg sikker. Malamute møtte jeg sjeldent før, men besøkte oppdretter 3 ganger før jeg bestemte meg i tillegg til at jeg besøkte en annen malamutekennel

[Gjest]

Jeg hadde aldri møtt en bedlington før jeg overtok Mozza fra Loke. Men jeg hadde undersøkt og lest alt jeg kom over om rasen generelt (og om Mozza spesielt ), så følte meg rimelig trygg på hva jeg fikk. Har ikke angra et sekund.

[Tonje]

Jeg hadde ikke møtt en eneste whippet da jeg kjøpte min første. Jeg hadde lest mye om de på nett og tenkte ut i fra det at rasen ville passe meg bra.

Jeg var ung og uerfaren og tok nok litt for lett på det. Hadde ikke gjort det samme i dag, jeg har jo funnet ut at whippet ikke er drømmerasen min og det blir ikke flere. Så man lærer så lenge man lever.

[Hermes]

Hadde så vidt sett en whippet før Hermes, men jo mer jeg leste om rasen før han kom til oss var jeg sikker på at det ville funke fett. Ble først kjent med flere mynder etter Hermes, da også noen salukier, så kjente noen salukier da Calle kom til oss.

[KristinR]

Jeg hadde vel knapt sett en saluki før jeg kjøpte Lady. Lest mye om de fra jeg var jentunge. Likevel var jeg nok ikke så forberedt som jeg ville vært om jeg hadde kjent noen fra før av.

[yurij]

Jeg kjøpte min første borzoi uten å ha hverken møtt live eller lest meg opp noe særlig om rasen. Tidlig på -90 tallet hadde vi ikke internet så all info kom fra en eldgammel hundebok med bilder av de peneste hundene i verden. Sånn skulle jeg ha,og hentet ei halvvoksen tispe,uten å vite noe særlig på forhånd. Fikk ett kjempesjokk da den lille tispa på 25 kg helt på egenhånd knertet et rådyr på jordet hjemme Lærte mye av henne og aldri angret det grann!

[Sombiejenta]

Den første hunden var en familiehund som kom i huset da jeg var 6 år. En voksen blandingshund som ikke hadde det bra hos tidligereieren sin. Alle i familien kjente til Border Collie, Labrador Retriever og fuglehund han var mikset av, om det betyr noe

Husker at min tante (som driver med Dvergschnauzer-oppdrett) skulle gi meg en av hennes valp i konfirmasjonsgave, og jammen er jeg glad for at jeg ikke var klar for ny hund og takket nei til gaven. For den rasen passer absolutt ikke til min bruk. Når jeg endelig var klar for ny hund noen år senere, tok det lang tid før jeg fant rasen min. Skal ærlig innrømme at jeg falt for puddelen når jeg tilfeldigvis møtte en på fjellet. Så rolig og stødig den var med en funksjonshemmet gutt som drev og dro ut pelsen hans. Etter det synet, var det rett til pcen når jeg kom hjem for å undersøke mer om rasen: leken, livlig, tilpasningsdyktig, god av-på knapp, pelsstell jeg liker (klipping, hurra!). Dermed var det ingen tvil, tross til at jeg aldri hadde hilst på en - kun sett en på avstand Angrer absolutt ikke på rasevalget, og det blir nesten garantert flere pudler på meg!

[Siri]

Næsj... skal man ha MØTTE hunder av den rasen man vil ha også nå??? .

Skal vi se:

- basenji født i 1971 - kun lest om i en hundebok, og siden de ikke kunne bjeffe måtte det jo være knallbra hunder. Pappa dro med fly til Oslo, hentet valp og returnerte. Ingen av oss hadde noen sinne truffet rasen før.

- chihuahua født i 1978 - kun lest om i hundebok, internett var ikke oppfunnet og hundeutstillinger florerte det ikke av i Trøndelag på den tida (ikke som vi visste om i allefall). Pappa dro med fly til Oslo, hentet valp og returnerte. Ingen av oss hadde noen sinne truffet rasen før (vel - pappa gjorde kanskje det da han hentet basenjien hos samme oppdretter noen år tidligere?).

- Bedlington født i 1983 - kun lest om i hundebok og sett bilder av. Valp bestilt og kom med fly fra oppdretter. Ingen av oss hadde noen sinne truffet en slik en før.

Kan vel ikke si at noen av disse kjøpene var mislykket, sånn sett. Hundene var fine familiehunder så lenge vi hadde dem .

- Min første briard i 1991. Jeg hadde vel sett to unge briarder som lekte i Holmenkollen en gang (på lang avstand), også så jeg en ung briard som måtte dyttes inn i bilen da jeg var på Lillehammer - også på lang avstand. Det var vel eneste "møte" med rasen før jeg var hos oppdretter da min hund var 5 uker gammel. Fikk da hilse på mor og oppdretters andre briarder - og det var jo stas - uten at jeg reflekterte mer over det liksom .

.... og historien har jo så langt endt med 5 briarder og et valpekull så langt . Det var match made in heaven, det, selv om researchen var temmelig overfladisk .

[Guest Belgerpia]

Nei, det tror jeg aldri at jeg kunne gjort faktisk.

Første hunden min var forøvrig av den ENESTE rasen jeg VISSTE jeg IKKE ville ha *ler* - Golden retriever, de lukta vondt og var bare teite ha ha ha ha så feil kan man ta, en bedre start på hundelivet kunne jeg ikke fått.

Nei - jeg tror faktisk ikke jeg kunne kjøpt en hund bare på bakgrunn av info jeg fant på nett, eller ett bilde - jeg kjenner på det i dag også, det er mange raser jeg tenker "hmm... en sånn kunne jeg godt hatt" - men det er ALLTID fordi jeg har møtt ett eller flere individer av en rase som jeg har likt. På samme måte så har jeg minst like mange (kanskje flere) raser jeg ikke ville hatt fordi de enten ikke tiltaler meg utseendemessig eller jeg har møtt hunder av rasen som jeg bare ikke liker.

Nå er jeg ikke så opptatt av å ha det andre ikke har heller jeg da, men jeg må like rasen både utseendemessig og temperament - og siden alle rasebeskrivelser sier det samme "ååååå de er fantastiske" - så tenker jeg at skal jeg ha en rase så skal jeg treffe rasen.

[Stine]

Nuffe og Bulldog hadde jeg aldri møtt før, Staffen møtte jeg en del ganger på arrangerte turer og vi dro på utstilling for å se samt meldte meg inn i raseforumet

[Malamuten]

Jepp, begge to. Jeg hadde ikke sett eller møtt en malamute irl før jeg tok kontakt med oppdretter og ønsket meg valp. Første gang jeg så en var hos oppdretter en uke før jeg skulle ha med meg valp hjem.

Malinois, første gang jeg møtte en var den jeg tok med meg hjem etter besøket var ferdig.

Har ikke noe behov for og møte rasen så lenge jeg føler jeg har et klart bilde av hvordan de er og hva de krever. Man vil uansett ha individforskjeller osv.

[bernertryne]

Hadde aldri møtt en berner før for et år siden, da en liten bernerbolle vagger inn i stua og setter seg ned og driter. Love at first sight

Hadde jeg møtt bernere fra før hadde jeg nok ikke ville hatt en fordi mange av dem sikler.

[shira]

Den første Wheaten terrieren jeg møtte var mammaen til min, og en uke etter på hadde jeg Sean hjemme.

[Snøfrost]

Jeg hadde vel møtt en Siberian som tilhørte en lokal narkis før jeg fikk min første.

Jeg skulle jo ha schäfer jeg, og schäfere hadde jeg erfaring med. Hadde blant annet passet en ung hannhund i opp til 2 uker av gangen.

Men når jeg leste mer om hunder i bøker fra biblioteket så fant jeg ut at en Siberian måtte da passe bedre til meg og mitt bruk. Så da ble det den rasen etter 1-2 år med bearbeiding av foreldre om å få lov til å ha egen hund. I mellomtiden passet jeg både den samme Schäferen, en wheaten terrier, en groendael, en annen schäfer og en Kelpie/BC miks over tid. I tillegg hadde jeg erfaring med å passe på dagtid Engelske settere, en pointer og en Grand Danois.

Jeg tok ikke feil ang rasevalget, nå har jeg hatt Siberians i snart 20 år og har pr idag 5 egne og har hatt 1 valpekull.

[Mumle Mu]

Hilst på både zoi og dalmis før jeg fikk de, men kjente ingen. Mislikte begge rasene ganske sterkt og hadde ingen planer om noensinne eie selv. Plutselig dumpa de her i fanget på meg, og jeg er helfrelst

[Grim]

Jeg møtte vel en terv før jeg fikk min. Eller, jeg sto ved bikkja og klappet litt på henne mens jeg pratet litt med eier, og bikkja ignorerte meg totalt. Hun vant meg verken over eller avskrekket meg - jeg hadde jo bestemt meg for flere år siden og var sikker på at det ville være midt i blinken.

Føler ikke jeg nødvendigvis må møte en eventuelt ny rase irl senere heller. Man får jo ganske godt inntrykk av de diverse av å se de i trening/utstilling/nabolaget og lese om de.

[NalaB]

Jeg gjorde det. Jeg hadde aldri møtt på noen japansk spisshund som jeg kan huske, nå i de siste årene hvor jeg hadde planlagt å ha en hund. Jeg fikk ikke lov hjemme å ha en stor hund, så da falt det for Nala

[Snorken]

ikke stolt over det, men ja. Familien kjøpte valp ca 5 dager etter at gamlebikkja måtte avlives... Men altså, det gikk jo over all forventning da, og pelsen er med oss fremdeles han:-)

[Huldra]

Min første hund var en blanding, og sånt kan man ikke forberede seg på, eller bli kjent med på forhånd. Så kom springer, og jeg hadde aldri møtt en, men sett de på gamle Hundesport og lest mye om de, jeg kjente heller ingen andre spaniel-raser godt. Jeg hadde utrolig flaks med hun jeg fikk, og det er ikke noe jeg angrer på akkurat. Deretter kom cairn, og jeg kjente rasen veldig godt og slekten enda bedre. Det gikk ikke fullt så bra, vi var ingen god match, og nå bor hun hos noen andre. Det var ingenting feil med min oppfattelse av hvordan rasen var, og hunden var det heller ikke noe galt med, men hun passet bare ikke til min livsstil. Min neste rase kjenner jeg litt til, har passet noen noen uker, og besøkt oppdretter og snakket mye med de, og lest mye om rasen. Får håpe det går bedre denne gangen enn med cairn terrier'n.

[Tabris]

De eneste japanerne jeg hadde møtt før jeg fikk min nåværende pels var de jeg hadde sett på utstilling, samt et par som en nabo hadde da jeg var liten (men som jeg vel aldri hadde hilst på). Så kan vel si at jeg ikke hadde truffet dem noe særlig før vi fikk Ozu.

[roxie88]

Kjøpte pumi uten å ha møtt noen før. Jeg bor i nord og her er det ingen pumier som jeg vet om, jeg reiser svært skjeldent så mulighetene for å møte noen var veldig liten. Leste om rasen i flere år og snakket med eiere, oppdrettere osv osv. Noen sjanser må man ta her i livet

Havanaisen kjøpte jeg etter å ha møtt en utenfor en matbutikk. Aldri hørt om rasen, hjem å reasearche og vips så ble det valp (etter en stund da selvfølgelig )